Eydehavn

---

Eydehavn som industristed

---

Eydehavn ligger nordøst for Arendal sentrum i Arendal kommune i Agder og vokste fram som et planlagt industristed tidlig på 1900-tallet. Beliggenheten ved Tromøysundet ga gode vilkår for kombinasjonen av industri sjøtransport og bosetting, og stedet fikk tidlig en tydelig funksjon innenfor regionen.

Etableringen av Eydehavn hang tett sammen med utbyggingen av vannkraft i Arendalsvassdraget. Tilgangen på elektrisk kraft gjorde det mulig å legge kraftkrevende industri til kysten med direkte adkomst til sjøen. Dette var avgjørende for plasseringen av industrien og for utviklingen av stedet.

Eydehavn ble offisielt gitt sitt navn i 1913. I løpet av få år vokste det fram et sammenhengende industrisamfunn der arbeidsplasser og bosted var nært knyttet sammen. Stedet fikk en klar struktur som la grunnlaget for den videre utviklingen gjennom hele 1900-tallet.
Foto header-Eydehavn 1913: Nasjonalbiblioteket, Public domain

---

---

---

---

Nes og Staksnes

---

Nes og Staksnes er områdene der Eydehavn senere ble etablert. Før industrien kom besto dette av et kystpreget landskap med gårdsdrift og sjøbruk, og bosettingen var spredt langs strandlinjen og innover i terrenget. Beliggenheten ved Tromøysundet ga gode vilkår for ferdsel og kontakt langs kysten.

Gårdene hadde både sjø- og landtilknytning. Små brygger og naust lå langs vannet, mens innmark og beitemark strakte seg opp fra kysten. Denne strukturen var typisk for kystbygdene i området og preget Nes og Staksnes fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Med etableringen av industrien ble områdene raskt omformet. Jordbruksarealer og strandsoner ble tatt i bruk til fabrikker, kaier og ny bebyggelse, og det tidligere gårdslandskapet fikk en annen funksjon. Endringene var omfattende, men enkelte trekk fra den eldre bruken er fortsatt synlige i terrenget og i stedsnavnene.

Nes og Staksnes viser dermed overgangen fra et eldre kystsamfunn til et planlagt industristed. Områdene forklarer bakgrunnen for Eydehavns plassering og gir sammenheng mellom landskapet før og etter industrialiseringen.

---

---

---

Industriområdet og havna

---

Industriområdet og havna utgjør kjernen i Eydehavns framvekst. Det var her industrien ble etablert, og her stedet fikk sin funksjon og fysiske form. Beliggenheten ved sjøen gjorde det mulig å kombinere kraftkrevvende produksjon med direkte tilgang til sjøtransport.

Arendal Smelteverk ble etablert i 1912 og ble raskt den dominerende virksomheten på stedet. Produksjonen var basert på elektrisk kraft og krevde store tekniske anlegg med kaier, lagerområder og infrastruktur tett knyttet til sjøen. Kort tid etter ble også Nitriden etablert, og industriområdet utviklet seg til et sammenhengende anlegg langs strandlinjen.

Havna var en integrert del av industrivirksomheten. Kaiene ble brukt til mottak av råstoff og utskiping av ferdige produkter, og sjøveien knyttet Eydehavn direkte til nasjonale og internasjonale markeder. Skipstrafikken var en synlig del av hverdagen og preget området gjennom store deler av 1900-tallet.

Industrien satte også tydelige spor i landskapet. Strandsoner ble fylt ut, terrenget ble planert og nye strukturer erstattet det tidligere gårdslandskapet. Denne omformingen var omfattende og gjorde Eydehavn til et tydelig industristed både i bruk og uttrykk.

Selv etter at den tunge industrien ble avviklet, er området fortsatt lett å lese. Kaier, bygningsvolumer og linjene langs sjøen viser hvordan industri og havn var selve grunnlaget for Eydehavns utvikling.

---

---

---

Boligområdene på Eydehavn

---

Boligområdene på Eydehavn vokste fram i direkte sammenheng med industrien. Bebyggelsen ble lagt slik at avstanden mellom hjem og arbeidsplass var kort, og tettstedet fikk tidlig preg av et planlagt industrisamfunn med klare rammer for hverdagslivet.

De første boligene var enkle og funksjonelle og tilpasset arbeid ved smelteverkene. Etter hvert ble boligtilbudet utvidet, og området utviklet seg til et sammenhengende tettsted med skole og fellesfunksjoner innenfor korte avstander. Dette bidro til å gjøre Eydehavn til et stabilt bosted for arbeidere og familier.

Boligområdene følger terrenget rundt industriområdet og kystlinjen. Svake høyder og åpne flater gir variasjon i bebyggelsen og gjør området lett å orientere seg i. Mange boliger har utsyn mot sjøen eller mot landskapet rundt tettstedet.

I dag framstår boligområdene på Eydehavn som etablerte og rolige. Selv om industrien ikke lenger preger hverdagen direkte, er strukturen fra industriperioden fortsatt tydelig. Bebyggelsen viser hvordan Eydehavn fungerte som bosted gjennom store deler av 1900-tallet og hvordan arbeid og hverdagsliv var tett knyttet sammen.

---

---

---

Torget og sentrum i Eydehavn

---

Torget og sentrum i Eydehavn vokste fram som en direkte følge av industrien og bosettingen rundt arbeidsplassene. Behovet for handel tjenester og fellesfunksjoner oppsto tidlig, og sentrum ble lagt slik at det var lett tilgjengelig fra både boligområdene og industriområdet.

Området fungerte som et naturlig samlingspunkt i hverdagen. Her fantes butikker kontorer og møteplasser som bandt tettstedet sammen. Torget ble brukt både til handel og som sosial møteplass, og sentrum fikk en enkel og oversiktlig form tilpasset et lite industrisamfunn.

Eydehavn sentrum vokste fram uten lange historiske lag. Utformingen var preget av praktiske behov og god tilgjengelighet, ikke av representasjon eller bymessig preg. Dette ga sentrum et nøkternt uttrykk der arbeid hverdagsliv og fellesskap var tett knyttet sammen.

Selv om funksjonene har endret seg over tid, er sentrum fortsatt lett å lese i landskapet. Plasseringen i forhold til industriområdet boligområdene og hovedferdselsårene viser hvordan Eydehavn var organisert som et samlet sted. Torget og sentrum gir dermed et tydelig bilde av hvordan hverdagslivet var strukturert i industriperioden.

---

---

---

Buøya

---

Buøya ligger rett utenfor Eydehavn og er en del av kystlandskapet ved industristedet. Øya er liten og oversiktlig og har hatt nær tilknytning til tettstedet gjennom sin beliggenhet tett på sundet og sjøveien.

Landskapet på Buøya er lavt og åpent med svaberg og korte strandstrekninger. Øya har ikke hatt fast bosetting i nyere tid, men har vært brukt til ferdsel og opphold i tilknytning til Eydehavn. Den korte avstanden til fastlandet har gjort øya lett tilgjengelig og enkel å ta i bruk.

Buøya danner en tydelig kontrast til industriområdet på fastlandet. Sett fra Eydehavn gir øya et klart bilde av hvordan tettstedet ligger vendt mot sjøen og hvordan kystrommet har vært en del av hverdagslandskapet. Sammen med sundet og kystlinjen bidrar Buøya til å ramme inn Eydehavn og gi stedet en klar orientering mot havet.

---

---

---

Garta

---

Garta ligger nord for Eydehavn og markerer overgangen mellom industristedet ved kysten og det eldre bygdelandskapet innover i landet. Området har hatt preg av gårdsdrift og spredt bosetting og viser hvordan landskapet ble brukt før utbyggingen langs sjøen.

Terrenget i Garta er mer åpent enn nede ved havna og følger svake høyder og flater innover i området. Dette gir et tydelig skille mellom det planlagte tettstedet ved kysten og de eldre bruksområdene rundt. Veier og tun er lagt etter terrenget og gir området et roligere og mer landlig preg.

Garta fungerer som et bakteppe til Eydehavn og bidrar til å forklare hvordan industristedet ble plassert i landskapet. Området gir sammenheng mellom kysten og innlandet og viser hvordan Eydehavn ble etablert innenfor en allerede eksisterende struktur.

---

---

---

Flosta

---

Flosta ligger nordøst for Eydehavn og omfatter et større kystområde med lang brukshistorie. Området var etablert som kystsamfunn lenge før industrien kom til Eydehavn, med bosetting knyttet til sjøfart jordbruk og ferdsel langs kysten.

Landskapet i Flosta er variert og lett å lese. Lave kyststrekninger veksler med åpne marker og skogkledde partier innover i terrenget. Kystlinjen har gitt gode vilkår for sjøbruk og kontakt mellom gårder og havn, og denne strukturen preget området i lang tid.

Flosta gir en viktig sammenheng rundt Eydehavn ved å vise landskapet som lå der før industristedet ble etablert. Området forklarer den historiske rammen rundt Eydehavn og viser hvordan et nytt tettsted ble lagt inn i et eldre kystlandskap.

---

---

---

Flosta kirke

---

Flosta kirke ligger på Flosterøya i Arendal kommune i Agder og har røtter tilbake til middelalderen. Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1467. En av kirkeklokkene bærer årstallet 1506. Dette viser at kirkestedet var etablert lenge før Eydehavn vokste fram som industristed tidlig på 1900-tallet.

Den eldste kirken på stedet var en liten trekirke. I et dokument fra 1628 omtales bygningen som brøstfeldig, og det ble vurdert om kirken burde rives. I 1632 ble det gjennomført omfattende arbeider, enten som en større reparasjon eller som et nybygg. Rundt år 1700 ble kirken forlenget og fikk nytt kor mot øst. Vesttårnet ble oppført i 1736.

I 1747 ble Flosta kirke bygget om til korskirke. Arbeidet ble ledet av byggmester Ole Nielsen Weierholt fra Austre Moland. Under ombyggingen ble kirkens orientering endret, og alteret ble plassert mot nord. Samtidig fikk kirkerommet sitt særpregede interiør, dekorert av maleren Jørgen Schultz i perioden fra 1749 til 1759. Denne utsmykningen preger fortsatt kirkerommet.

Flosta kirke har gjennom tidene vært kjent som en votivkirke. Drift og vedlikehold ble i stor grad finansiert gjennom gaver, særlig fra sjøfolk som ferdedes langs kysten utenfor Flosterøya. Dette knytter kirkens historie tett til sjøfart og kystbruk i området.

I 1864 ble kirken på nytt ombygd og utvidet, denne gangen i nygotisk stil. Bygningen ble både høyere og lengre, og mye av det eldre inventaret ble overmalt eller skiftet ut. På 1970-tallet ble kirken restaurert i samarbeid med Riksantikvaren. Under denne restaureringen ble eldre farger og inventar hentet fram igjen. Kirken ble gjeninnviet 19. august 1977.

Kirken har vært rammet av flere branner gjennom historien, blant annet i 1739, 1824, 1980 og 1988. Etter hver hendelse har bygningen blitt satt i stand og videreført i bruk. Kirkegården rundt kirken inneholder gravminner fra flere hundre år og viser lang kontinuitet i bosettingen i området.

I dag står Flosta kirke som et tydelig historisk holdepunkt i landskapet nordøst for Eydehavn. Sammen med gårdsområder og kystlinje gir kirken et klart bilde av strukturen som fantes før industrialiseringen, og forklarer den historiske rammen rundt Eydehavn som tettsted.

---

---

---

Eydehavn i dagens Arendal

---

Eydehavn er i dag en del av Arendal kommune i Agder og framstår som et etablert boligområde med tydelige spor etter industriperioden. Den tunge industrien som la grunnlaget for stedet ble etablert rundt 1912 og var virksom gjennom store deler av 1900-tallet. Da industrien gradvis ble avviklet fra 1970- og 1980-årene, endret Eydehavn rolle og funksjon innenfor kommunen.

Strukturen fra industrisamfunnet er fortsatt lett å lese. Tidligere industriområder, havneanlegg og boligfelter ligger tett og viser hvordan stedet ble planlagt som en helhet der arbeid og bosted var nært knyttet sammen. Samtidig har områdene blitt tilpasset nye bruksformer og behov over tid.

I dag pendler mange av innbyggerne til arbeid andre steder i kommunen og regionen. Veiforbindelser og kollektivtransport knytter Eydehavn til Arendal sentrum og til nærliggende områder som Saltrød, Strømmen og Tromøy. Dette gjør stedet funksjonelt som bosted samtidig som det har beholdt et tydelig lokalt preg.

Eydehavn gir et klart bilde av hvordan et planlagt industristed har blitt en integrert del av en større bykommune. Fortid og nåtid eksisterer side om side i landskapet, og stedet fungerer i dag som et rolig lokalsamfunn med synlige historiske linjer tilbake til etableringen tidlig på 1900-tallet.

---

---

---

---

Gå til Saltrød

---

---

---

---

---

---

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.

---

---

• 
  Driv IL12. januar 2026

  🏟️Driv IL – Idrett i Ytre Enebakk

  Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk, Enebakk kommune i Akershus. Rundt Driv-plassen og Mjær stadion ligger et aktivt anlegg med baner, garderober og møteplasser som brukes av både barn og voksne. Klubben ble stiftet i 1937 og har siden vært en ramme for trening, kamper og fellesskap i bygda. Når du besøker området får du et nært møte med lokal idrettskultur, og skogstiene like ved gjør det enkelt å kombinere aktivitet og en rolig tur året rundt.
  Les mer om Driv IL her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  Bråtan Markastue11. januar 2026

  Historien om Bråtan markastue

  Bråtan markastue ligger i Ytre Enebakk i Akershus og er et kjent samlingspunkt for turfolk i marka. Stua har røtter som husmannsplass fra slutten av 1700-tallet og er i dag et viktig stoppested i løypenettet i Gaupesteinmarka og Sørmarka. Bråtan holdes i drift gjennom frivillig innsats og dugnad, og brukes året rundt av både lokale og besøkende som går på ski eller til fots i skogsområdene rundt Enebakk.
  Les mer om Bråtan markastue her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  Lillestrøm kirke11. januar 2026

  ⛪ Lillestrøm kirke – sentral i bybildet

  Lillestrøm kirke ligger i Storgata i Lillestrøm i Akershus og er et markant bygg i sentrum. Kirken ble innviet i 1935 og er lett gjenkjennelig med sitt frittstående klokketårn og åpne parkområde rundt. Beliggenheten nær Lillestrøm Station gjør stedet lett tilgjengelig for besøkende. Området rundt brukes i dag som gjennomgang mellom gater boligområder og sentrum og gir et tydelig inntrykk av hvordan byen har utviklet seg over tid.
  Les mer om Lillestrøm kirke her
  
  

  ---

  
  
  

---

---

📌 Nøkkelord – Eydehavn
🔹 Stedsnavn & lokale steder

Eydehavn, Arendal, Arendal kommune, Agder, Tromøysundet, Flosterøya, Buøya, Garta, Nes, Staksnes, Eydehavn havn, Eydehavn industriområde

🔹 Vanlige skrivefeil på navn

Eidehavn, Eidehavn Arendal, Eyde havn, Eidehavn Agder

🔹 Historie & bygninger

Eydehavn industristed, Arendal Smelteverk, Nitriden, industrihistorie Eydehavn, vannkraftutbygging Arendalsvassdraget, industribygg Eydehavn, arbeiderboliger Eydehavn, Flosta kirke, Flosterøya kirkehistorie, votivkirke, industrisamfunn 1900-tallet

🔹 Opplevelser & severdigheter

Eydehavn kyst, Buøya, Tromøysundet ferdsel, Eydehavn havneområde, kystlandskap Eydehavn, historiske industrispor Eydehavn, lokal ferdsel langs sjøen

🔹 Huskerdu-relaterte søkeord

Eydehavn Huskerdu, Huskerdu Eydehavn, Huskerdu Arendal, Huskerdu Agder, lokalhistorie Eydehavn, historie fra Eydehavn, Eydehavn før og nå, Huskerdu Norge

🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,

🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer

✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu

Huskerdu.no – Kallikratis.no

---

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.