Tromøy ved Arendal by
Tromøy ligger øst for Arendal sentrum i Arendal kommune i Agder og er den største øya i kommunen. Øya har et areal på rundt 22 kvadratkilometer og danner sammen med Hisøy en naturlig ramme rundt innseilingen til Arendal. Denne plasseringen har gjort Tromøy viktig for byens utvikling helt siden Arendal vokste fram som ladested og senere kjøpstad på 1600- og 1700-tallet.
Tromøysund og Galtesund skiller øya fra fastlandet og sentrum, mens Skagerrak åpner landskapet mot sør. Sundene har gjennom århundrer fungert som ferdselsårer for båttrafikk, handel og daglig transport. Før faste veiforbindelser ble etablert, var sjøveien den viktigste kontakten mellom Tromøy og byen.
Galtesund er det smale sundet som skiller Tromøy fra fastlandet og Arendal sentrum. Småbåter og rutetrafikk følger leia gjennom sundet, mens boligområder og brygger ligger tett langs begge sider. Bildet er tatt i rolig vær med regnbue over sundet og viser tydelig hvordan sjøveien fortsatt binder øya sammen med byen.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen – CC BY-SA 2.5
Tromøy var egen kommune fram til kommunesammenslåingen i 1992, da Arendal, Tromøy, Hisøy, Moland og Øyestad ble samlet til dagens Arendal kommune. I dag er Tromøy en integrert del av Arendal byområde, med fast veiforbindelse til sentrum og gode bussforbindelser. Øya har flere tusen innbyggere og fungerer som et etablert boligområde med skole, barnehager og lokale tjenester.
Avstanden til Arendal sentrum er kort, og mange har daglig arbeid og hverdagsliv på begge sider av sundene. Tromøy framstår derfor i praksis som en forlengelse av byen, samtidig som øya har bevart et tydelig preg av kystlandskap og lokalsamfunn.
Foto header Revesand: Kimsaka, CC BY-SA 3.0
Utsyn over den vestre delen av Tromøy med boligområder langs Tromøysund. Bildet er tatt fra kirketårnet i Trefoldighetskirken i Arendal og gir et godt overblikk over sundet, bebyggelsen på øya og sjøveien mellom Tromøy og sentrum. Langbryggen ses nede til venstre.
Foto: Anita A. Mechlenborg – CC BY-SA 3.0
Geografi og landskap
Tromøy har et variert landskap som er lett å lese for besøkende. Øya har en tydelig overgang mellom indre boligområder og en åpen ytre kyst mot Skagerrak. Langs sør- og østkysten preger Raet landskapet med rullestein, lave rygger og lune viker.
Høydene på øya gir utsyn mot sjøen og innseilingen til Arendal, mens bukter og sund skaper naturlige havner og ferdselsårer. Denne kombinasjonen av åpent kystlandskap og skjermede områder har gjort Tromøy attraktiv både for bosetting og friluftsliv gjennom lang tid.
Ytterkysten ved Bjellandstrand viser Raets karakteristiske landskap med rullestein, store flyttblokker og lavt svaberg mot Skagerrak. Området gir et tydelig bilde av hvordan istidens avsetninger former kystlinjen på Tromøy, med åpne flater, rolige viker og direkte kontakt med havet.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen – CC BY-SA 4.0
Bosetting og historie i korte trekk
Det har vært bosetting på Tromøy siden forhistorisk tid. Gravminner og spor i landskapet viser at øya var tidlig tatt i bruk, både som bosted og som del av ferdselen langs kysten. I middelalderen var Tromøy et viktig jordbruks- og kystsamfunn med tilknytning til sjøfart og fiske.
Tromøy var egen kommune fram til 1992, da den sammen med Arendal, Hisøy, Moland og Øyestad ble slått sammen til dagens Arendal kommune. Denne historien er fortsatt synlig i lokale stedsnavn, kirkestruktur og bosettingsmønster.
Dette historiske oversiktsbildet viser Tromøy i perioden fra 1900 til 1950. Spredt bebyggelse følger åsene og strandlinjen, med gårder og bolighus plassert i et landskap der ferdsel til sjøs var like viktig som veiene på land. Bildet gir et godt inntrykk av Tromøy før biltrafikk og moderne utbygging satte sitt preg på øya.
Foto: Mittet & Co. AS – Public domain
Hove og ytre kyst
Hove ligger på den sørlige delen av Tromøy og er et av de mest brukte friluftsområdene i Arendal. Området inngår i Raet nasjonalpark og gir god tilgang til åpent kystlandskap, strender og stier langs sjøen. Her er det lett å ta seg fram, og terrenget er oversiktlig også for førstegangsbesøkende.
Den ytre kysten av Tromøy viser tydelig hvordan øya møter Skagerrak. Landskapet er formet av svaberg, lave høyder og lange strandflater, med tydelige spor etter istiden i form av rullestein og strandvoller. Raetryggen følger kystlinjen og gir området en sammenhengende struktur som er lett å lese når man beveger seg til fots.
Dette historiske bildet viser Hove Camping på Tromøya sommeren 1965. Campingvogner, telt og parkerte biler ligger spredt i landskapet nær stranden, mens mennesker samles til bading, soling og sosialt samvær. Småbåter ligger ved brygge og i strandkanten, og området framstår som et tidlig og populært feriemål langs kysten utenfor Arendal. Bildet gir et tydelig tidsbilde av friluftsliv og feriebruk på Tromøy i etterkrigstiden.
Foto: Brun, Jac / Mittet & Co. AS – Public domain
Hove har lange tradisjoner som bruksområde for både lokalbefolkning og besøkende. Området har vært brukt til beite, ferdsel og opphold gjennom generasjoner, og fungerer i dag som et åpent og tilgjengelig uteområde for bading, turer og korte opphold ved sjøen. Samspillet mellom natur, kyst og åpne flater gjør Hove til et naturlig startpunkt for å forstå Tromøys ytre kyst.
Langs resten av sør- og sørøstkysten av Tromøy fortsetter dette preget, med små viker, svaberg og åpne sjøstrekninger. Den ytre kysten står i kontrast til de mer skjermede sundene mot Arendal sentrum og gir et tydelig bilde av hvordan Tromøy både er vendt mot byen og mot havet.
Dette historiske bildet viser Gjervoll på Tromøy i første halvdel av 1900-tallet. En enkel vei slynger seg gjennom et åpent landskap med spredt bebyggelse og lave hus plassert i terrenget. Området framstår landlig og oversiktlig, og gir et tydelig bilde av Tromøy før moderne utbygging, asfaltveier og tett boligstruktur ble en del av hverdagen.
Foto: Mittet & Co. AS – Public domain
Tettsteder og hverdagsliv
Færvik fungerer som et lokalt sentrum på Tromøy og har hatt denne rollen i lang tid. Her finnes skole, handel og kirke, og stedet binder sammen flere boligområder på øya. Færvik har også vært et naturlig knutepunkt for ferdsel mellom ytre deler av Tromøy og forbindelsen videre mot Arendal sentrum.
Skilsø og Kongshavn har vokst fram som kystnære tettsteder med tydelig maritim tilknytning. Begge stedene har småbåthavner, eldre bebyggelse og boligområder som ligger tett på sjøen. Skilsø har i tillegg hatt en sentral rolle innen båtbygging og maritim virksomhet, noe som fortsatt preger området i dag. Kongshavn framstår mer som et rolig boligområde, men med klar orientering mot kysten og sundene rundt.
Båtforbindelser har alltid vært viktige for Tromøy. Sjøveien til Arendal sentrum har knyttet øya tett til byen og gjort ferdselen enkel lenge før faste veiforbindelser ble etablert. Rutebåter og ferger har vært en del av hverdagen for mange, både til arbeid, skole og handel, og sjøtransporten har bidratt til å holde kontakten mellom øya og byen levende.
I dag er Tromøy godt knyttet til resten av Arendal gjennom broer, bussforbindelser og veinett, men sjøen spiller fortsatt en aktiv rolle i hverdagslivet. Småbåthavner, brygger og korte avstander til vannet gjør at mange bruker kysten aktivt, enten til transport eller fritid. Tettstedene på Tromøy gir et godt bilde av hvordan øya fungerer som et sammenhengende bosted med tydelig lokal identitet, samtidig som den er tett integrert i Arendal by.
Sandstø ligger i Kongshavn på Tromøy og viser et etablert boligmiljø tett på sjøen i Arendal. Langs strandkanten ligger eldre trehus med hager og små brygger, mens terrenget stiger bratt opp bak bebyggelsen med nyere boliger blant furutrær og løvskog. Området framstår som rolig og oversiktlig, med tydelig samspill mellom bolig, kystlinje og hverdagsliv nær sjøen.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen – CC BY-SA 3.0
Tromøy kirke
Tromøy kirke ligger på yttersiden av Tromøy i Arendal kommune i Agder og er en av de eldste kirkene i regionen. Den ble oppført som steinkirke i perioden 1100–1150 og har siden hatt en sentral rolle både religiøst og geografisk. Kirken ligger mellom gårdene Hove og Brekka, med åpent landskap rundt seg, og var i århundrer godt synlig fra sjøen.
Den opprinnelige kirken var en romansk langkirke i stein med tykke murvegger og apside mot øst. I løpet av middelalderen ble bygningen utvidet, trolig mellom 1300 og 1400, da koret ble forlenget. Kirken fikk tidlig betydning langt utover Tromøy, og en prest ved navn Ifvar er nevnt i et dokument allerede i 1320.
I 1748 ble Tromøy kirke bygget om til korskirke. Den gamle steinkirken ble da brukt som tverrskip, mens nye deler i tre ble reist som skip og kor. Ombyggingen ble ledet av byggmester Ole Nielsen Weierholt, som også sto bak flere av treskjæringene i kirkerommet. Samtidig fikk kirken sitt karakteristiske interiør, dekorert i rokokkostil av maleren Jørgen Schultz på 1750-tallet.
Tromøy kirke ligger åpent og synlig på sørsiden av Tromøy og har vært et fast landemerke for sjøfarende i århundrer. Bygningen står omgitt av kirkegård med steingjerder og gamle gravminner, og plasseringen gir et godt inntrykk av hvordan kirken har hatt kontakt med kysten og ferdselen forbi. Den hvitmalte kirken med rødt tak framstår enkel og robust, tilpasset et værhardt kystmiljø og med lange historiske linjer tilbake til middelalderen.
Foto: Ann-Kristin R Jørgensen – CC BY-SA 3.0 NO
Interiøret i Tromøy kirke rommer inventar fra flere tidsperioder. Døpefonten i kleberstein er datert til rundt 1250, mens altertavle og prekestol ble laget i 1725 av Mogens Chr. Trane. Under taket henger et kirkeskip fra 1751, en modell av en fregatt knyttet til samtidens sjøfart og presteskap. Kirken har også bevart steinmasker fra middelalderen i en gjenmurt portal, som i lang tid har vært knyttet til lokale fortellinger og tolkninger.
Tromøy kirke ble brukt som sjømerke for ferdsel i Skagerrak og var avmerket på sjøkart. Fram til 1940 hadde Statens fyr- og merkevesen ansvar for å holde kirkens sørvendte vegger synlige for sjøfarende. Beliggenheten uten tårn, eksponert mot vær og vind, understreker kirkens nære forhold til kysten og sjøtrafikken.
Kirken gjennomgikk en omfattende restaurering mellom 1926 og 1939, der det opprinnelige uttrykket fra 1700-tallet ble hentet fram igjen etter senere endringer. Tromøy kirke ble vernet i år 2000 etter kulturminneloven og har i dag rundt 290 sitteplasser. Kirkegården rundt bygget inneholder gravminner fra flere hundre år og gir et tydelig bilde av øyas lange bosetningshistorie.
Interiøret i Tromøy kirke viser et rikt og særpreget kirkerom med dekorert himling, galleri og et markert alterparti. Fargene og detaljene gir et tydelig inntrykk av håndverk og stil fra ombyggingen på 1700-tallet, samtidig som rommet oppleves intimt og oversiktlig. Utsmykningen og romløsningen forteller om kirkens lange brukshistorie og dens rolle som samlingspunkt på Tromøy.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen – CC BY-SA 3.0
Færvik kirke
Færvik kirke ligger ved Revesandveien på vestre del av Tromøy i Arendal kommune i Agder. Kirken ble innviet i 1884 og kom som et direkte resultat av befolkningsveksten på Tromøy i løpet av 1800-tallet. Avstanden til Tromøy kirke var for mange blitt lang, og behovet for en ny kirke nærmere de vestlige bosetningene gjorde seg stadig mer gjeldende.
Initiativet til kirken kom fra skipsreder og ordfører O.B. Sørensen på Bratteklev ved Galtesund. Sammen med sin hustru ga han både tomt, kirkegård og selve kirkebygget som gave til menigheten. Allerede i 1878 ble kirkegården anlagt, og byggingen av kirken startet kort tid etter. Færvik kirke ble høytidelig innviet 28. mai 1884, selv om årstallet 1883 står på vindfløyen i spiret.
Kirken er oppført som langkirke i tre i nygotisk stil, med bindingsverk som konstruksjon. Tegningene bygger på arkitekt J.C. Reuters arbeid med Stokken kirke, og samme utgangspunkt ble også brukt ved oppføringen av Bjorbekk kirke. Byggmester var Carl D. Svendsen, med sønnen Ludvig Karlsen som utførende under farens overoppsyn. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor, to sakristier og vesttårn med inngang i tårnfoten.
Færvik kirke ligger ved fylkesvei 3564 på Tromøy i Arendal og framstår som et markant og lett gjenkjennelig landemerke i det åpne kulturlandskapet. Den hvitmalte trekirken med slankt tårn og gule detaljer vender mot veien og viser tydelig hvordan kirken har vært plassert nær ferdselsårene på øya.
Foto: Jan-Tore Egge – CC BY-SA 4.0
Interiøret er romslig og lyst, med galleri både i vest og langs langveggene i nord og sør. Koret åpner seg bredt mot skipet, og gulvet er hevet ett trinn. Altertavlen ble snekret av Helmer Fredriksen, med et alterbilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands «Oppstandelsen». Prekestolen er fra byggeåret 1884, og døpefonten er laget av Søren Lexow Hansen samme år, utformet som en engel som bærer døpefatet.
Kirken har også glassmalerier utført av Per Vigeland. De første kom i korvinduene i 1963 og viser motivene Såmannen og Den gode hyrde. Ytterligere glassmalerier ble satt inn i 1965. Disse gir kirkerommet et særpreget lys og et tydelig uttrykk fra etterkrigstidens kirkekunst.
Færvik kirke har i dag rundt 500 sitteplasser og er listeført som verneverdig kirkebygg. Kirkegården rundt kirken er terrassert og delt inn i flere felt, og foran kirken står en minnebauta over O.B. Sørensen og hans hustru som gav både kirkegård og kirke til lokalsamfunnet.
Som helhet framstår Færvik kirke som et tydelig uttrykk for Tromøys vekst på slutten av 1800-tallet. Den markerer overgangen fra et spredt øysamfunn til mer sammenhengende tettbebyggelse, og har siden oppføringen vært et fast og synlig samlingspunkt i hverdagslandskapet på Tromøy.
Færvik kirke ligger i Færvik på Tromøy i Arendal kommune og framstår som et lyst og velholdt kirkebygg omgitt av grøntarealer og eldre trær. Den hvitmalte trekirken med smalt tårn er lett synlig i landskapet og markerer stedet som et lokalt samlingspunkt. Kirken ligger rolig til i et boligområde og er lett tilgjengelig for både fastboende og besøkende som beveger seg rundt på øya.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen – CC BY-SA 3.0
Tromøy i dagens Arendal
Tromøy framstår i dag som et sammensatt og levende område i Arendal by. Øya kombinerer boligområder, kystlandskap og friluftsområder innenfor korte avstander. Nærheten til sjøen er alltid til stede, enten man beveger seg i boligstrøk, langs kysten eller mellom tettstedene.
Som del av Arendal gir Tromøy et tydelig bilde av hvordan byen har vokst utover sitt opprinnelige sentrum. Øya er både et sted å bo og et område for rekreasjon, og viser hvordan kyst og by kan fungere side om side i hverdagen.
Tromøybrua spenner over Tromøysund og knytter Tromøy til fastlandet ved Arendal. Bildet er tatt før 1964 og viser den karakteristiske hengebrua med høye pilarer og åpent spenn over sundet. Brua fikk stor betydning for daglig ferdsel og gjorde Tromøy tettere knyttet til byen. Omgivelsene med skogkledde åser og smalt sund gir et tydelig bilde av landskapet rundt innseilingen til Arendal.
Foto: Nasjonalbiblioteket – Public domain
Gå til Eydehavn
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Driv IL
🏟️Driv IL – Idrett i Ytre Enebakk
Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk, Enebakk kommune i Akershus. Rundt Driv-plassen og Mjær stadion ligger et aktivt anlegg med baner, garderober og møteplasser som brukes av både barn og voksne. Klubben ble stiftet i 1937 og har siden vært en ramme for trening, kamper og fellesskap i bygda. Når du besøker området får du et nært møte med lokal idrettskultur, og skogstiene like ved gjør det enkelt å kombinere aktivitet og en rolig tur året rundt.
Les mer om Driv IL her
- Bråtan Markastue
Historien om Bråtan markastue
Bråtan markastue ligger i Ytre Enebakk i Akershus og er et kjent samlingspunkt for turfolk i marka. Stua har røtter som husmannsplass fra slutten av 1700-tallet og er i dag et viktig stoppested i løypenettet i Gaupesteinmarka og Sørmarka. Bråtan holdes i drift gjennom frivillig innsats og dugnad, og brukes året rundt av både lokale og besøkende som går på ski eller til fots i skogsområdene rundt Enebakk.
Les mer om Bråtan markastue her
- Lillestrøm kirke
⛪ Lillestrøm kirke – sentral i bybildet
Lillestrøm kirke ligger i Storgata i Lillestrøm i Akershus og er et markant bygg i sentrum. Kirken ble innviet i 1935 og er lett gjenkjennelig med sitt frittstående klokketårn og åpne parkområde rundt. Beliggenheten nær Lillestrøm Station gjør stedet lett tilgjengelig for besøkende. Området rundt brukes i dag som gjennomgang mellom gater boligområder og sentrum og gir et tydelig inntrykk av hvordan byen har utviklet seg over tid.
Les mer om Lillestrøm kirke her
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Tromøy, Tromøya, Arendal, Arendal kommune, Agder, Færvik, Skilsø, Kongshavn, Hove, Tromøysund, Galtesund, Skagerrak, Raet, Hoveodden
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Tromøyen, Tromoya, Tromøyaa, Tromöy, Tromoy, Tromøyen Arendal
🔹 Historie & bygninger
Tromøy kirke, Færvik kirke, middelalderkirke Tromøy, Tromøy kommune, kommunesammenslåing 1992, kystbosetting Tromøy, sjøfart Tromøy, steinkirke 1100-tallet
🔹 Natur, opplevelser & friluftsliv
Hove friluftsområde, Raet nasjonalpark, kyststi Tromøy, bading Tromøy, strender Tromøy, småbåthavner Tromøy, tur langs kysten, friluftsliv Tromøy
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Tromøy Huskerdu, Tromøya Huskerdu, Huskerdu Arendal, Lokalhistorie Tromøy, Historie fra Tromøy, Huskerdu Agder, Tromøy 2025
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
Lang-German, Språk-Tysk,
Lang-English, Språk-Engelsk,
Lang-Swedish, Språk-Svensk,
Lang-Danish, Språk-Dansk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.