Askim Gummivarefabrikk

---

---

🏭 Askim gummivarefabrikk

---

Askim gummivarefabrikk i Askim kommune (Indre Østfold kommune) i Østfold var en av hjørnestensbedriftene i byen. I generasjoner ga den puls til byen, med lukten av varm gummi som drev gjennom gatene og maskinene som durte fra morgen til kveld. Fabrikkpipenes røyk la et slør over himmelen, og folk sa spøkefullt at om Askim hadde en egen lukt, så var det lukten av gummi. Midt på 1900-tallet var dette stedet selve hjertet i Askim – en liten verden av arbeid, fellesskap og innovasjon samlet bak fabrikkportene.
Foto header: Jac Brun / Mittet & Co. AS, – Public Domain

---

---

Del dine bilder fra Indre Østfold kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen IndreØstfold.huskerdu.no La flere oppdage alt Indre Østfold kommune i Østfold fylke har å by på.

---

---

🍃 Et industrieventyr begynner

---

Historien om Askim gummivarefabrikk startet med sunnmøringen Peter Mathias Røwde, en mann med store visjoner og et brennende ønske om å bygge opp norsk industri. På begynnelsen av 1900-tallet importerte han kalosjer fra Sverige, men han ville mer enn å selge andres varer. Han ønsket å gjøre Norge selvforsynt med gummiprodukter i en tid der utenlandske leveranser ofte var både dyre og usikre.

---

---

---

🏭 Viking blir til

---

I 1906 grunnla han Viking Gummivarefabrikk i Heggedal i Asker. Fabrikken vokste raskt og ble kjent for solide gummistøvler og kalosjer. Men i 1913 ble alt snudd på hodet da bygningen brant til grunnen. Røwde hadde planer om å bygge opp igjen, men utbruddet av første verdenskrig satte en stopper for både materialtilgang og investeringer.

---

---

---

🚂 Blikket mot Askim

---

Da freden kom, begynte han å lete etter et nytt sted å starte på nytt. Valget falt på Askim i Østfold. Byen hadde vannkraft fra Glomma, gode jernbaneforbindelser og lavere skatter enn mange andre industristeder. Dessuten ønsket Askim kommune å tiltrekke seg industri og tilbød gunstige vilkår for etablering.

---

---

---

🔧 Oppstart i 1920

---

Etter flere års planlegging og oppbygging kunne portene endelig åpnes 17. januar 1920. Askim gummivarefabrikk startet beskjedent med produksjon av kalosjer, støvler og enkle gummivarer. Men Røwde tenkte stort. Han hentet inn utenlandsk ekspertise og ansatte blant annet dr. Ernst Koch fra Riga som teknisk leder i 1922. Kochs erfaring fra europeisk industri ble avgjørende for fabrikkens videre utvikling.

---

---

---

🏭 Et levende fabrikkmiljø

---

Morgenen startet med sykler ved gjerdet og sirenen fra pipen. Inne var lufta tung av rågummi og olje. Maskinene gikk i stødig takt. Arbeidere sto ved pressene og formene. Lyden ble byens puls.

Det var sjelden stille. Skift gikk over i hverandre og noen holdt linjene i gang nesten hele døgnet. I pausene møttes folk i kantina. Prat om familien, været og dagens produksjon bandt miljøet sammen.

Fabrikken satte preg på hverdagen. Idrettslag og 17. mai-tog bar fabrikkens navn. Mange bodde i gatene rundt fabrikken. Midt på dagen hørtes fløyta over torget. For mange er den lyden fortsatt et klart minne.

---

---

---

🌟 Kvalitet og vekst

---

Med nye maskiner og flere hender i arbeid økte både tempo og presisjon. Askim gummivarefabrikk fikk tidlig et rykte for solid håndverk og pålitelighet.

Produksjonen vokste raskt. Fra enkle kalosjer og arbeidsstøvler kom etter hvert sandaler, støvletter og fotballsko på samlebåndet. For mange var jobben på «Gummis» et sikkert levebrød og et symbol på stolthet i egen by. Nesten hver familie i Askim hadde noen som jobbet der.

---

---

---

🚗 Overgangen til bildekk

---

I 1931 tok fabrikken et dristig og banebrytende steg da de begynte å produsere bildekk og sykkeldekk under merkenavnet Viking. Dette krevde både ny teknologi og høy presisjon. Investeringen var risikabel, men lønnsom. Viking-dekk ble raskt kjent for sin kvalitet og ble et symbol på norsk industriell styrke. Kombinasjonen av fottøy, dekk og tekniske gummivarer gjorde Askim-fabrikken unik i Norden.

---

---

---

🏭 Utvidelse og nye avdelinger

---

Røwde og ledelsen ønsket ikke å stoppe der. I 1932 overtok selskapet en gummivarefabrikk i Mjøndalen, som produserte tekniske gummiprodukter som slanger, pakninger og industrideler. Seks år senere, i 1938, fulgte en ny utvidelse med kjøpet av en fabrikk i Stavanger, som produserte regntøy og gummibelagte tekstiler.

,Etter Røwdes død i 1955 fortsatte konsernet å vokse under ny ledelse. I 1952 byttet fabrikken i Mjøndalen navn til Mjøndalen Gummivarefabrikk, og ble i 1971 innlemmet i Viking-konsernet under navnet Viking Mjøndalen. Fabrikken ble kjent for sin materialekspertise og produksjon av tekniske gummivarer.

På 1970-tallet utvidet konsernet virksomheten ytterligere, blant annet ved å overta Polly Fabrikker i Skien, som produserte snacks. Dermed ble Viking et landsdekkende konsern med røtter i Askim, Stavanger, Mjøndalen og Skien.

---

---

---

👨‍🏭 Et samfunn i arbeid

---

På det meste sysselsatte Viking Askim over 3000 mennesker. Det var en enorm arbeidsplass for en by på under ti tusen innbyggere. Hver dag strømmet arbeidere gjennom portene – kvinner og menn, faglærte og ufaglærte, unge lærlinger og erfarne formenn. Arbeidet var fysisk krevende, men mange beskrev det som meningsfullt. Det var et sted med yrkesstolthet, samhold og trygghet i en urolig tid.

Fabrikken ble ikke bare et symbol på industriell suksess, men også et sosialt midtpunkt. Den bidro til å bygge boliger, idrettslag og kulturtiltak, og satte dype spor i hele lokalsamfunnet. Da Viking-navnet ble kjent i hele landet, var det ikke bare et merke – det var et stykke Askim som hadde nådd ut over byens grenser.

---

---

---

⚔️ Krig og konflikter

---

Da andre verdenskrig brøt ut, ble Askim gummivarefabrikk brått en del av en større virkelighet. Gummi var blitt en strategisk vare, og fabrikken – som produserte alt fra støvler til dekk – fikk stor betydning for både sivile og militære behov. Den tyske okkupasjonsmakten ønsket å sikre seg full kontroll over produksjonen og fryktet samtidig sabotasje fra motstandsbevegelsen.

---

---

---

🏰 Vakttårnet ved torget

---

For å beskytte anlegget bygde tyskerne et fem meter høyt vakttårn rett foran hovedporten ved Askim torg. Der sto bevæpnede vakter døgnet rundt, og om natten ble området opplyst av lyskastere som feide over fabrikkens tak. Folk i sentrum kunne høre tyske rop og støvletrinn langs gjerdet. Fabrikken, som tidligere hadde symbolisert arbeid og trygghet, ble plutselig et bevoktet mål.

Råvarene ble etter hvert vanskelig å skaffe, og produksjonen gikk ned. Likevel klarte fabrikken å holde driften i gang gjennom hele krigen. Mange arbeidere viste stor oppfinnsomhet og reparerte utstyr med det de hadde tilgjengelig. Noen små handlinger av motstand forekom også, men alltid i det stille. Etter frigjøringen i 1945 ble vakttårnets øvre del demontert og senere satt opp på Askim Museum – som et synlig minne om alvorstiden da byen var under okkupasjon.

---

---

---

⚙️ Gjenreisning og nye utfordringer

---

Etter krigen begynte gjenreisningen raskt. Optimismen var tilbake, men det tok tid å få produksjonen opp på samme nivå som før. Nye maskiner ble kjøpt inn, og det ble satset tungt på både fottøy og dekkproduksjon. For mange var det en lettelse å være tilbake i en mer normal arbeidshverdag, selv om sporene etter krigen fortsatt var synlige i bybildet.

---

---

---

✊ Askimkonflikten i 1951

---

Det gikk noen år før neste store utfordring rammet bedriften, men denne gangen kom den innenfra. Våren 1951 brøt det ut en stor arbeidskonflikt ved fabrikken. Uenighet om lønn og arbeidsforhold førte til full stans i produksjonen. Streiken fikk stor oppmerksomhet nasjonalt, og aviser over hele landet fulgte dramaet i den lille industribyen.

For mange arbeidere handlet det ikke bare om penger, men om respekt og bedre vilkår. Streiken var langvarig, men endte med at de ansatte fikk gjennomslag for flere av kravene sine. Konflikten ble et symbol på arbeidernes styrke og samhold, og mange mente at «Gummis» aldri ble helt den samme etterpå – ikke i negativ forstand, men som en arbeidsplass der folk sto enda sterkere sammen.

---

---

---

🕊️ Et miljø som holdt sammen

---

Både krigsårene og arbeidskampen viste hvor robust fabrikkmiljøet i Askim var. Her sto folk side om side i gode og vanskelige tider. Fabrikken ble mer enn bare et sted for produksjon – den ble et symbol på utholdenhet, samhold og lokal stolthet. De som opplevde årene mellom 1940 og 1951 glemmer dem aldri, for det var da Askim virkelig viste hva som bodde i folkene bak murveggene.

---

---

---

🔄 Omstilling og nedleggelse

---

Etter flere tiår som lokomotiv i norsk industri, merket Viking-konsernet at tidene var i endring. På 1960-tallet kom nye plastmaterialer og internasjonal konkurranse. Billigere produksjon i utlandet presset prisene ned, og marginene ble stadig mindre. Fabrikken i Askim sto foran et veivalg – fortsette som før eller tilpasse seg en ny virkelighet.

---

---

---

🏭 Fra Viking til Viking-Askim

---

I 1971 ble konsernet omorganisert og fikk navnet Viking-Askim. Endringen markerte starten på en ny tid der virksomheten ble delt mellom flere fabrikker i Norge – blant annet i Mjøndalen, Hokksund, Langevåg og Rjukan. Fabrikken i Askim forble hovedsete, men mange av oppgavene ble gradvis flyttet ut.

For å møte økende konkurranse forsøkte bedriften å fornye seg med moderne teknologi og nye produkter, men kampen mot lavkostland ble stadig vanskeligere. I 1973 tok konsernet derfor et stort grep og flyttet all skoproduksjon til Malaysia, der Viking-Askim hadde etablert en stor støvelfabrikk. Flyttingen ble møtt med både forståelse og sorg. Mange i Askim mistet jobben, og for første gang på over femti år ble skohallen stille.

Etter utflyttingen ble fokuset i Askim rettet mot bildekk og tekniske gummiprodukter. Viking Dekk ble etablert som en egen divisjon og produserte kvalitetsdekk som ble brukt både i Norge og internasjonalt.

I 1984 ble dekkdivisjonen solgt til det svenske selskapet Gislaved, og med det gikk en del av den lokale stoltheten tapt. Selv om dekkene fortsatt bar Viking-logoen, var eierskapet nå utenlandsk. På slutten av 1980-tallet var stemningen preget av usikkerhet – færre ansatte, mindre produksjon og stadig flere tomme lokaler. Mange fryktet at nedleggelsen bare var et spørsmål om tid.

---

🕰️ Den siste produksjonsdagen

---

I 1991 kom beskjeden ingen ønsket å høre. Produksjonen i Askim skulle stanses for godt. Den siste rullen med bildekk forlot fabrikken en vårdag det året, og dørene ble låst. Arbeidere som hadde brukt hele livet her sto igjen med tomme haller og en by som plutselig føltes stillere.

Sorgen i Askim var merkbar. Mange mistet jobben, men tapet handlet om mer enn arbeidsplasser. Fabrikken hadde vært en del av byens identitet siden 1920. Etter 71 år med drift var epoken over. Fabrikkpipen sto der fortsatt som et stille minne, og folk sa at Askim hadde mistet sin gamle flamme – men aldri sin historie.

---

---

---

📷 Et tomrom uten bilder

---

Etter nedleggelsen i 1991 ble fabrikkområdet gradvis stille. Kontorene flyttet ut, maskinene ble fjernet, og lokalene fikk nye eiere. Merkelig nok finnes det nesten ingen bilder fra denne siste tiden. Det virker som om kameraene ble lagt bort idet fabrikken mistet lyden av arbeid. Derfor er det få visuelle minner igjen fra årene etter stansen – bare fragmenter, som dette bildet fra 2007.

---

---

---

🏬 Fra fabrikk til næringspark

---

Selv om maskinene stilnet i 1991, stoppet ikke historien til Askim gummivarefabrikk der. Det som en gang var et lukket industriområde bak høye gjerder, ble snart en del av byens nye utvikling. På midten av 1990-tallet kjøpte investorer de enorme lokalene – nesten 95 000 kvadratmeter med bygningsmasse. Fabrikken som i sin tid hadde vært Askims stolthet, sto igjen som en sovende kjempe, med tomme haller, rustne porter og spor etter et langt arbeidsliv.

Området bar fortsatt preg av sin historie. I mange år ble det omtalt som et lite Fort Knox, beskyttet av piggtråd og vakttårn helt siden 1920-tallet. Nå måtte stedet åpnes opp igjen. Gradvis ble gjerdene fjernet, portene åpnet, og lyden av maskiner ble erstattet av summing fra kontorer og varebiler som kom og gikk.

Slik vokste Askim Næringspark fram – et moderne næringsområde bygget på arven etter gummieventyret. De gamle produksjonshallene fikk nytt liv som lager, verksteder, kontorer og butikker. Mange av byggene beholdt sine karakteristiske teglfasader, men fikk nye funksjoner bak de røde veggene. Historien lever videre – ikke som fabrikk, men som en del av byens puls.

---

---

---

---

---

---

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.

---

---

• 
  Alnes fyr16. januar 2026

  🏞️Alnes fyr – Fyret ved storhavet

  Alnes fyr står ytterst på Godøya i Giske kommune og markerer innseilingen mot Ålesund. Fyrstasjonen ble tent i 1852 og fikk dagens tårn i 1876. Anlegget gir et tydelig bilde av norsk kysthistorie, med fyrtårn, bolig og naust samlet på en lav odde mot havet. Området er lett tilgjengelig og gir god oversikt over vær, sjø og landskap gjennom hele året.
  Les mer om Alnes fyr her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  Sudoku16. januar 2026

  🧩Sudoku – Logisk tallspill i rolig tempo

  Sudoku er et logikkspill der du fyller inn tall fra 1 til 9 i et rutenett basert på faste regler. Spillet handler ikke om regning, men om å se mønstre og bruke rolig tenkning. Hos Huskerdu kan du spille sudoku direkte i nettleseren, helt gratis og uten innlogging. Du kan angre trekk, sjekke om tall er riktige og velge å vise fasit når du ønsker. Spillet passer både for korte pauser og lengre økter, og kan spilles i ditt eget tempo uten tidspress eller konkurranse.
  Les mer om Sudoku her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  M/S Thor i Strømsfoss14. januar 2026

  🚢Strømsfoss – M/S Thor

  M/S Thor ligger ved Strømsfoss i Aremark kommune i Østfold, fortøyd nær Strømsfoss sluser langs Haldenkanalen. Fartøyet ble bygget i 1903 som dampskip og har hatt et langt arbeidsliv med sleping av tømmer og lektere i Haldenvassdraget. Etter ombygging til dieseldrift i 1952 har båten fortsatt som M/S Thor. I dag er den et synlig kulturminne og en del av opplevelsen for besøkende som tar turen til brygga, slusene og nærområdet rundt Strømsfoss. Les historien om M/S Thor
  
  

  ---

  
  
  

---

---

📌 Nøkkelord – Huskerdu.no

🔹 Stedsnavn & lokale steder
Askim, Askim sentrum, Indre Østfold, Østfold, Glomma, Askim torg, Askim jernbanestasjon, Askim Næringspark

🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Askim gummivarefabrikk, Askim gummivarefabrik, Askim gummifabrikk, Viking fabrikken Askim, Viking Askim

🔹 Historie & bygninger
Askim Gummivarefabrikk, Viking-Askim, Viking Gummivarefabrikk, Askimkonflikten 1951, andre verdenskrig Askim, vaktårnet Askim, industriby Askim, arbeiderbevegelsen Askim, fabrikkpipa Askim, industribygg Askim

🔹 Opplevelser & severdigheter
Askim Museum, Askim historielag, Askim kulturhus, Glommaparken, Askim sentrum, industrihistorie Askim, Askim byvandring

🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Askim Huskerdu, Huskerdu Askim, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, historie fra Askim, lokalhistorie Askim, gamle Askim

🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,

🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer

✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu

Huskerdu.no – Kallikratis.no

---

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.