Et levende tun rett utenfor sentrum
Askim Museum ligger oppe på Grøtvedttoppen, like nordøst for Askim sentrum i Indre Østfold kommune. Området består av flere bygninger som sammen viser hvordan folk levde og arbeidet i Askim gjennom 1800- og 1900-tallet. Museet ble bygget opp av Askim Historielag og drives i dag som en del av Østfoldmuseene.
Bygningene er hentet fra ulike gårder i bygda, og hver har sin egen historie. Nedenfor finner du en oversikt i samme rekkefølge som på informasjonsskiltet ved inngangen.
- Finn: Askim Museum på web
Finn: Askim Museum på Google Maps
Fra luften får man et godt inntrykk av hvordan bygningene på Askim Museum ligger samlet på Grøtvedtåsen. Til venstre ligger Vaktmesterboligen og Ødegaardlåven, mens Håndverkergården står ved siden av med sin karakteristiske bro opp til andre etasje. Nedenfor, under trekronene, skimtes Drosjebua, og lengst bak i bildet ligger Randulfstua. Midt på tunet står Lierstua, som om sommeren brukes til enkel kafédrift. Til høyre sees det store bygget som rommer stall, fjøs og låve i ett, og nærmest i bildet står stabburet – som et lite punktum for tunet.
Foto: Thore Johansen
1. Kjøbmandsgaarden
(Hångmannsgården)
Kjøbmandsgaarden er et av de mest særpregede byggene på Askim Museum. Huset ble flyttet fra Skolegata til museumsområdet i 1975–76, men historien går mye lenger tilbake.
Alt begynte på Oraug i Askim rundt 1850, da Johannes Bergersen åpnet en liten landhandel i bygningen som da besto av et butikklokale, en gang og et kjøkken. I 1862 ble huset revet og flyttet til Skolegata, hvor det ble utvidet og fikk nytt liv som handelsgård midt i Askim sentrum.
Etter flyttingen ble det bygget på en ekstra etasje og et større butikklokale med bakrom. I andre etasje ble det innredet to leiligheter, hver med to rom og kjøkken. På 1920-tallet ble det satt inn en ny stue og pipe i første etasje.
Handelen opphørte i 1885, og huset ble deretter gjort om til fire leiligheter. I 1974 ble det besluttet å rive bygget og flytte det til Askim Museum. To år senere sto huset ferdig gjenreist som et praktbygg, der det i dag forteller om både handel, boligliv og byutvikling i Askim.
Bygningen er i dag gulmalt og står på en sparesteinsmur av store steiner og betong. Den har stående tømmermannspanel og bevart takstein i samme stil som på den opprinnelige bygningen. Sammen med de mørke karmene og de små vinduene gir det et helhetlig og autentisk uttrykk.
Kilder
Opplysninger fra oppslag
Askim Historielag / Askim Museum
Askheimr 2022, B & D Nor
Den gulmalte Kjøbmandsgaarden med stående kledning og saltak er en del av handels- og byhistorien i Askim. Huset, som også er kjent som Kjøbmandsgaarden, ble reist på 1800-tallet og flyttet til museet på 1970-tallet. Det står i dag som et tydelig minne om byens tidlige handel og håndverk.
Foto: © Huskerdu.no
2. Vaktmesterbolig
Vaktmesterboligen er det første huset du passerer på venstre side når du kjører opp fra Museumsveien mot tunet. Den rødmalt tømmerbygningen med hvite vindusrammer og skråtak står vendt mot veien og danner en naturlig velkomst til området. Huset brukes i dag som bolig og inngår i museumsområdet, men er ikke åpent for publikum. Selv om funksjonen har endret seg over tid, gir bygningen et godt bilde av hvordan små bolighus i Askim kunne se ut på slutten av 1800-tallet.
Det rødmalt huset står på venstre side når man kommer opp fra Museumsveien. Den enkle bygningsformen og stående kledningen gir et rolig og tradisjonelt uttrykk som passer godt inn i museumsområdet.
Foto: © Huskerdu.no
3. Ødegaardlåven
Ødegaardlåven ligger rett ovenfor Vaktmesterboligen, på venstre side av veien opp mot museumsområdet. Den lave, rødmalt bygningen med hvite bord i Z-mønster på dørene og flatt saltak er flyttet hit fra eiendommen til banemester Christian Ødegaard. Han bodde ved jernbanestasjonen i Askim etter at Østre linje åpnet i 1882, og låven sto tidligere der parkeringsplassen ved Veksthuset ligger i dag.
Låven er et konkret minne fra tida da jernbanen endret Askim fra jordbruksbygd til bysamfunn. Den ble brukt til oppbevaring av høy og utstyr, men forteller også om arbeidsviljen og samfunnsengasjementet til Christian Ødegaard, som bidro til vannverket, Venstreforeningen og Askim Folkepark.
Den rødmalt låven med hvite bord i Z-mønster sto tidligere ved Askim stasjon og tilhørte banemester Christian Ødegaard. I dag står den på museumsområdet som et stille minne fra jernbanetida i Askim.
Foto: © Huskerdu.no
4. Hvilebrakke
Hvilebrakka står på en liten høyde rett bak Vaktmesterboligen og Ødegaardlåven. Den enkle bygningen er satt sammen av grovt saget panel og har bølgeblikktak, slik mange brakker fra første halvdel av 1900-tallet hadde. Den står på et lavt steinfundament og har et lite vindu med lem midt på veggen.
Brakker som denne ble brukt av anleggsarbeidere som bygde kraftverk og infrastruktur i Indre Østfold, blant annet ved Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma. Hvilebrakka gir et nøkternt bilde av leveforholdene for dem som jobbet lange dager ute og trengte et tørt sted å hvile.
Den grå værslitte brakka med bølgeblikktak sto trolig i bruk under anleggsarbeid på kraftverkene i Indre Østfold. I dag står den på museet som et minne om arbeidsfolk og enkle kår.
Foto: © Huskerdu.no
5. Randulfstua
Randulfstua ligger i øvre del av museumsområdet, like bak tunet. Bygningen har en tradisjonell form med mørk kledning, lavt saltak og røde dører. Øvre etasje brukes i dag som selskapslokale med plass til rundt seksti personer, mens kjelleren huser deler av museets samling.
Stua ble satt i stand for møter, kurs og lokale arrangementer, og fungerer i dag som et levende samlingssted på museumsområdet. Selv om bygningen har fått en moderne funksjon, glir den naturlig inn i tunet og viser hvordan eldre hus kan tas i bruk på nytt uten å miste sitt preg.
Den mørke trebygningen i øvre del av museumsområdet brukes til møter og arrangementer. I kjelleren finnes deler av museets samling, mens hovedetasjen fungerer som selskapslokale. Det er godt med parkering bak bygget og noen plasser foran.
Foto: © Huskerdu.no
6. Smie / skomakerverksted
Smia på Askim Museum står på høyden bak Randulfstua og er en av de mest karakteristiske bygningene på området. Den ble opprinnelig brukt som fjøs ved Holterenga skole i Askim, men ble tatt ned og gjenreist av Askim Historielag i 1964. Siden det ikke var bevart noen gårdssmie i bygda, fikk huset nytt liv som smie og skomakerverksted.
I 2020 ble bygningen totalrenovert. Den ble tatt ned stokk for stokk, råtne materialer ble erstattet, og den fikk nytt bølgeblikktak. Inne ble det bygget ny esse, arbeidsbenker og oppvarming slik at smia igjen kunne brukes til demonstrasjoner. Tømmerveggene bærer fortsatt tydelige spor etter den tidligere bruken, og den enkle konstruksjonen minner om hvor mye håndverk som gikk inn i hverdagen på små gårder.
Den lille tømmerbygningen var opprinnelig et fjøs ved Holterenga skole i Askim. I 1964 ble den gjenreist av historielaget som smie og skomakerverksted. Etter en omfattende restaurering i 2020 fikk bygningen nytt tak, ny esse og arbeidsbenker, mens gjenstandene fra skomakerverkstedet ble flyttet til museets magasin.
Foto: © Huskerdu.no
7. Potetkjeller
Et lavt bygg brukt til lagring av poteter og rotfrukter. Bygget i stein eller tømmer med jordtak for jevn temperatur.
👉 Se etter konstruksjonsmateriale og årstall.
Liten tømmerkjeller bygd ned i bakken, brukt til lagring av poteter og matvarer. Slike kjellere fantes på de fleste gårder og utnyttet naturens isolasjon for å holde jevn temperatur året rundt.
Foto: © Huskerdu.no
8. Sommerfjøset
Bak potetkjelleren, delvis skjult under eiketrærne, står det en gråmalt bygning med lavt saltak. Dette er sommerfjøset fra gården Onstad, som ble flyttet til Askim Museum i 1979. Fjøset sto opprinnelig i havnehagen der kyrne gikk på beite, slik at de kunne melkes uten å drives hjem hver dag. Bygningen gir et nært innblikk i den praktiske delen av gårdsdrifta, der små fjøs som dette var en naturlig del av sommerens rytme på bygda.
Det gråmalt sommerfjøset bak potetkjelleren ble flyttet til Askim Museum fra gården Onstad i 1979. Bygningen sto tidligere i havnehagen der kyrne ble melket om sommeren. Nå står fjøset delvis skjult under eiketrærne og forteller om hverdagslivet på bygda før mekaniseringen.
Foto: © Huskerdu.no
9. Utedoen ved låven
Denne lille røde utedoen henger på låvens vegg, slik det ofte ble gjort på gårder der man ønsket kort vei fra fjøset. Under åpningen var det gjerne en tønne eller en binge som måtte tømmes for hånd. Arbeidet var tungt og lite populært, men helt nødvendig.
På mange gårder ble innholdet fraktet ut på jordene som gjødsel etter at det hadde ligget og brutt seg ned. Utedoen minner om en tid da enkle løsninger var en del av hverdagen – og da lukta fortalte når jobben måtte gjøres.
Den røde utedoen er bygd direkte på låveveggen, slik mange gårder gjorde for å slippe å gå langt. Under var det et rom å spa ut innholdet fra, eller det satt en tønne som måtte tømmes med jevne mellomrom.
Foto: © Huskerdu.no
10. Stall
Den vestlige delen av rekka består av stallen, hvor hestene sto. Bygget er fra 1860-årene og kommer fra søndre Maseng i Askim. Det ble brukt fram til 1959 og har fortsatt original innredning fra gården. Stallen viser hvordan hestene var en del av både jordbruket og transporten, med plass til seletøy, redskap og for. Den var alltid plassert nær låven for enkel tilgang til høy og vann.
Den lave delen til venstre i uthusrekken er stallen fra gården søndre Maseng i Askim. Her sto hestene som ble brukt både til jordbruksarbeid og transport. Bygningen ble reist i 1860-årene og brukt helt fram til 1959. Den står nå sammen med låven fra Torp og fjøset fra Maseng som en samlet gårdsrekke på museet.
Foto: © Huskerdu.no
11. Låve
Midtbygningen i rekka kommer fra gården Torp i Askim og ble oppført rundt 1850. Den er typisk for Østfold-området, med høy låve i midten og lavere fjøs og stall på hver side. Her ble høy, korn og redskap lagret, og kjørebrua gjorde det lett å frakte inn lass med høy fra jordet.
Inne i låven står den tømrede Ulvestua, en fangstfelle som ble funnet og gravd ut på Lille Skjørten i 1961. Den ble brukt til å fange ulv ved hjelp av lokkemat plassert på en stolpe midt i fella. Når dyret hoppet ned, slo den tunge lemmen igjen, og ulven ble fanget levende.
Slike feller var vanlige i Indre Østfold fram til slutten av 1800-tallet, da ulv fortsatt ble sett som en trussel mot buskapen. Ulvestua er i dag bevart som et sjeldent minne fra en tid da mennesket måtte beskytte både gård og dyr med enkle midler.
Låven er midtbygningen i uthusrekken på museet og ble reist på gården Torp rundt 1850. Den viser hvordan bygningene var organisert med stall og fjøs på hver side. Kjørebrua gjorde det lett å trille høy og korn rett inn fra jordet, og inne finnes en bevart ulvestue – et sjeldent funn fra Lille Skjørten i 1961.
Foto: © Huskerdu.no
12. Fjøs
Fjøset danner den østlige delen av bygningen og er også fra søndre Maseng. Her sto kyrne og buskapen vinterstid, med luker for lufting og fôr fra låven over. Bygningen er reist i grovt tømmer på grunnmur av naturstein og viser hvordan gårdene i Askim-området kombinerte funksjon og holdbarhet. Sammen med stallen og låven danner den et komplett bilde av gårdsdrift slik den foregikk i andre halvdel av 1800-tallet.
Fjøset og stallen ble bygd i 1860-årene på søndre Maseng i Askim og stod i bruk helt fram til 1959. Bygget ble flyttet til museet med original innredning og viser hvordan buskapen hadde det i fjøsene på 1800-tallet. Sammen med låven fra Torp utgjør det en typisk gårdsrekke for Indre Østfold.
Foto: © Huskerdu.no
13. Kjona
Kjona var et lite hus brukt til tørking av korn etter innhøstingen. Inne i bygget ble det fyrt forsiktig med ved, slik at varmen tørket kornet uten å skade det. Det var viktig arbeid på høsten, før tresking og maling av mel.
Kjoner var vanlige på gårder i Østfold fram til midten av 1900-tallet, men de fleste er i dag borte. De ble gjerne satt opp litt for seg selv på tunet for å unngå brannfare, og var et tydelig tegn på at gården hadde egen kornproduksjon.
Den mørke, laftede bygningen med brent tømmer og teglstein på taket er museets kjone – et tørkehus brukt til å tørke korn før tresking. Varmen ble laget med et lite ildsted inne, og bygget er et sjeldent minne om hvordan kornet ble håndtert før moderne tørkehus kom i bruk.
Foto: © Huskerdu.no
14. Stabburet
Stabburet på museet kommer fra gården Kykkelsrud i Askim og ble bygget rundt 1830. Det sto opprinnelig dobbelt så stort som i dag, men den yngste delen – som var satt opp i reisverk – ble ikke gjenreist da bygningen ble flyttet hit i 1957. Den eldste delen, som er laftet, er bevart og gir et godt bilde av eldre byggeskikk i Indre Østfold.
Under stabburet ligger gamle kvernsteiner, og oppe på mønet står en liten klokke fra gården Aaser Søndre ved Åsermarka. Klokka ble tidligere brukt som matklokke og varslet når dagens måltider var klare på gården. I dag er stabburet et av de mest karakteristiske byggene på museumsområdet, mørkt av vær og tid, men fullt av historie fra Askims landbrukstradisjoner.
Stabburet ble reist rundt 1830 på gården Kykkelsrud i Askim og kom til museet i 1957. Det mørke laftebygget sto opprinnelig dobbelt så stort, men den yngste delen i reisverk ble ikke tatt med da huset ble flyttet hit. Under står gamle kvernsteiner, og på mønet henger matklokka fra gården Aaser Søndre ved Åsermarka – en stille påminnelse om hverdagslivet på bygda.
Foto: © Huskerdu.no
15. Vrangenstua
Vrangenstua er en over 200 år gammel bygning som opprinnelig sto på husmannsplassen Vrangen under gården Sør-Skjolden i Askim. Navnet kommer fra beliggenheten nær Vrangenfossen, der husmennene både dyrket jord og drev fiske. Plassen ble ryddet på 1700-tallet, og husmennene hadde rundt 18 mål åker, i tillegg til fiskerettigheter i fossen.
Livsgrunnlaget var sammensatt. Mange kombinerte gårdsarbeid med håndverk, slik som snekker, skredder eller skomaker. Den siste husmannen her, Anton Andreassen, hadde eget snekkerverksted på kjøkkenet for å spe på inntekten.
I mellomkrigstiden ble Vrangenstua et populært utfartssted for folk i Askim, før Skansehytta ble bygget. Gårdeier Wilhelm Skallerud på Sør-Skjolden ga bygningen i gave til museet i 1943, og tre år senere – i 1946 – ble den flyttet hit til Grøtvedtåsen.
Kilde: Sverre Gabriel Kvakkstad, Askheimr (2012)
Vrangenstua er et mer enn 200 år gammelt husmannshjem som sto ved Vrangenfossen under gården Sør-Skjolden i Askim. Her levde familier av jordbruk, fiske og håndverk. Den siste husmannen, Anton Andreassen, hadde snekkerverksted i kjøkkenet. I 1943 ble bygningen gitt i gave til museet og flyttet hit tre år senere.
Foto: © Huskerdu.no
16. Lierstua
Lierstua er hovedbygningen på Askim Museum. Den sto opprinnelig på gården Lier Nordre ved Åsermarka og ble bygd tidlig på 1800-tallet. Tallet 1818 er risset inn i en av stokkene, og markerer trolig byggeåret.
I første etasje ligger kjøkkenet og storstua, slik mange familier levde på landsbygda på den tiden. I andre etasje finner du en skolestue med inventar fra Askims første faste skole på Henstad klokkergård. Rommet er innredet slik et klasserom kunne se ut for over hundre år siden.
Da det ble oppført nytt våningshus på Lier Nordre i 1938, kjøpte Askim kommune bygningen og overlot den til Askim Historielag. Stua ble flyttet til museet i 1943, der den fikk en sentral plass i tunet.
Lierstua ble bygd tidlig på 1800-tallet og sto opprinnelig på gården Lier Nordre ved Åsermarka. Den ble kjøpt av Askim kommune i 1939 og flyttet hit til museet i 1943. I andre etasje finnes en skolestue med møbler fra Askims første faste skole på Henstad klokkergård.
Foto: © Huskerdu.no
17. Vakttårn
Vakttårnet sto opprinnelig foran hovedporten til Askim gummivarefabrikk ved torget. Det ble bygd av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, rundt fem meter høyt, og bemannet døgnet rundt med bevæpnede vakter. Om natten ble området opplyst av lyskastere som feide over fabrikkens tak, og folk i sentrum kunne høre tyske rop og støvletrinn langs gjerdet.
Etter frigjøringen i 1945 ble den øvre delen av tårnet demontert og flyttet til Askim Museum som et minne om okkupasjonstiden. Flere år senere gikk det tapt i en brann, men historien lever videre gjennom bilder og fortellinger fra dem som husker årene da byen var under vakthold.
- Tårnet finnes ikke lenger på museet.
- Kun illustrasjoner er bevart av originalen.
Under andre verdenskrig bygde tyskerne et fem meter høyt vakttårn foran hovedporten til Askim Gummivarefabrikk ved torget. Her sto bevæpnede vakter døgnet rundt for å overvåke både arbeidere og innbyggere. Etter frigjøringen ble den øvre delen flyttet til Askim Museum som et minne fra okkupasjonstiden. Illustrasjoner av tårnet viser hvordan det kan ha sett ut både ved torget og senere på museet.
Venstre: Illustrasjon av vakttårnet ved Askim torg under krigen.
Høyre: Illustrasjon av tårnet slik det sto på Askim Museum før det gikk tapt.
Foto: Illustrasjoner av / © Huskerdu.no
18. Lysthuset
Lysthuset sto tidligere i den bakre delen av museumsområdet på Grøtvedtåsen. På eldre kart og plakater fra Askim Museum er bygningen markert mellom trærne bak stabburet, men den er ikke bevart i dag. Slike små hus ble reist i hager mot slutten av 1800-tallet og brukt som steder for hvile og samvær.
På eldre oversikter fra Askim Museum er det markert et lysthus i dette området, men bygningen finnes ikke lenger i dag. Dronebildene viser plassen slik den ser ut nå, med utsikt over museets bygninger på Grøtvedtåsen.
Foto: Thore Johansen
19. Drosjebua
Drosjebua, også kalt «Tråkka», sto i mange år ved Askim stasjon som holdeplass for drosjer. Den ble reist på 1930-tallet og var i drift i over 80 år. Den lille bua rommet tre rom – ett til telefonsentral, ett som venterom for kundene og ett som oppholdsrom for sjåførene. Bua var mer et samlingspunkt for sjåførene enn et venterom for passasjerene, og her ble mange timer tilbrakt mellom turene.
Kallenavnet «Tråkka» skal ha kommet av at folk tråkket rundt bua mens de ventet på drosjen sin. I 2014 ble Drosjebua flyttet fra stasjonsområdet til Askim Museum etter initiativ fra drosjesjåfør Jan Erik Espedal, som ønsket å bevare den som et minne fra byens drosjehistorie.
Bygningen er gulmalt, slik den var i sine senere år ved stasjonen, og har papptekke på taket. Det er usikkert om dette er originalfargen fra byggeåret. I vinduet kan man fremdeles se den gamle telefonen, et tydelig symbol på tida da drosjene ble bestilt via sentralen inne i bua.
Den lille gulmalte bua sto trofast på Tråkka ved Askim stasjon i over 80 år. Her ventet folk på drosjen sin, og mange tråkket fram og tilbake foran døra mens de håpet på neste bil hjem fra en kveld i byen. I dag står Drosjebua på Askim Museum som et varmt minne fra byens analoge drosjetid.
Foto: © Huskerdu.no
20. Håndverkergården
Håndverkergården ligger ved innkjøringen til museumsområdet og er det første bygget man møter når man kommer opp bakken fra Museumsveien. Det røde huset ligger rett overfor vaktmesterboligen og Ødegaardlåven, med drosjebua nedenfor.
Bygget har en tydelig håndverkskarakter med enkel og solid utforming. Den lange trebrua fører opp til andre etasje og gir tilgang både for besøkende og til transport av utstyr. Taket er tekket med original takstein, og bygningen følger den samme rødmalte stilen som resten av museet.
På fasaden står skiltene «Snekker-verksted» og «Karlsen – blikkenslager-verksted», som forteller at bygningen tidligere har hatt tilknytning til lokale håndverkstradisjoner i Askim.
Bygget ligger rett oppe i veien opp mot museet, med tydelige skilt for snekkerverksted og blikkenslager Karlsen. Den lange trebrua leder opp til andre etasje, mens drosjebua står nedenfor bakken. Håndverkergården har bevart original takstein og ligger i skråningen med Ødegaardlåven og vaktmesterboligen på andre siden av veien.
©Huskerdu.no
21. Turbinhjulet
Langs stien mot grillplassen og SFO-bua står et stort turbinhjul montert på fjellet. Hjulet kommer fra en av kraftstasjonene i Askim – Solbergfoss, Vamma eller Kykkelsrud – og minner om byens rolle i norsk kraftproduksjon. Turbinhjul som dette ble brukt til å omdanne vannkraft til mekanisk energi i turbiner og generatorer.
Mange kjenner dem igjen fra elvekantene ved Glomma, der tilsvarende hjul står som tekniske monumenter. For mange barn har dette vært et kjent sted å ta bilder med hodet gjennom midten av hjulet.
Tenk å være fire år og gå forbi dette store metallhjulet på vei til grillplassen og lekeområdet. Turbinhjulet står stødig på fjellet og minner om kraftverkene i Askim – Solbergfoss, Vamma og Kykkelsrud. Det er en del av byens tekniske historie, men også et kjent punkt for barn som stopper for å titte, klatre eller ta bilder.
©Huskerdu.no
22. Lager
Et lite uthus i mørkt treverk står like ved Randulfstua. Bygget brukes som lager for redskaper og utstyr, og er en del av det praktiske miljøet rundt museet. Den enkle konstruksjonen med saltak og hvit dør gir et tydelig bilde av hvordan små driftsbygninger ble reist – funksjonelt, tett og nært hovedhuset.
Den lille boden ligger like bak Randulfstua og brukes til antagelig oppbevaring av utstyr for drift og vedlikehold. Bygget er enkelt og solid, med mørk kledning og hvit dør som står i kontrast til terrenget rundt.
©Huskerdu.no
23. SFO-huset på Vikingplassen
Innerst på Vikingplassen står et lite mørkt trehus med torvtak. Bygget brukes trolig av SFO og barn som leker på området, og fungerer antageligvis som lager for utstyr til grillplassen og uteaktivitetene rundt. Huset passer godt inn i terrenget med naturfarger og enkel form, og markerer at museet også brukes til læring og lek i dagliglivet.
Det lille mørke trehuset står innerst på Vikingplassen og brukes av SFO til oppbevaring av utstyr for lek og aktiviteter ved grillplassen like ved. Torvtaket og den enkle utførelsen gjør at huset glir naturlig inn i terrenget mellom trærne. Det er et rolig og trygt sted der barn møter natur og historie på samme tid.
Foto: © Huskerdu.no
24. Grillplassen på Vikingplassen
Grillplassen på Vikingplassen er et samlingssted som brukes av både SFO og besøkende på museet. Her kan barna grille pølser, spise ute og leke på det store åpne området. Midt på plassen står en solid grillhytte som gir ly for regnværsdager og gjør det mulig å bruke området året rundt. Ved hytta er det satt opp lange bord og benker som gir god plass til hele grupper.
På området ligger også et amfi bygget i stein, med plass til både foreldre og barn. Det brukes til små forestillinger, samlinger og avslutninger, men fungerer like godt som et rolig sted å sitte i sola.
Rundt grillplassen står flere informasjonsskilt om trær og natur. Her kan barna lese om eik, hassel og skogens betydning, mens de ser rett på trærne som står nevnt. Det gjør området både lærerikt og inkluderende – et sted der lek og læring møtes på en naturlig måte.
På varme dager blir dette en grønn møteplass der SFO, familier og besøkende samles for å nyte stillheten og samholdet i museets mest levende hjørne.
Bilde 1: Grillhytta ligger midt i området omgitt av trær og gress. Her samles SFO og besøkende til varme måltider og små pauser i sola.
Bilde 2: Den overbygde grillplassen har torvtak og solide bord som gir ly for både sol og regn.
Bilde 3: Bak bålplassen ligger et steinamfi der barna kan opptre eller foreldre kan sitte under samlinger.
Bilde 4: Til høyre åpner plassen seg mot et stort grøntområde der barna kan leke fritt mens de voksne følger med fra benkene. Hele området danner et levende møtepunkt for fellesskap og aktivitet gjennom året.
Foto: © Huskerdu.no
Del dine bilder fra Indre Østfold kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen IndreØstfold.huskerdu.no La flere oppdage alt Indre Østfold kommune i Østfold fylke har å by på.
🪶 Et anbefalt besøk
Askim Museum er en levende samling av bygninger som forteller Askims historie fra jordbruk og håndverk til skole og hverdag. Hvert bygg har sin egen fortelling, og sammen gir de et rikt bilde av lokalsamfunnet slik det var før moderne tid. Museet holdes i hevd av det lokale historielaget, som med stor innsats sørger for at stedet fortsatt er åpent, ryddig og fullt av liv. De har også lagt vekt på å gjøre området spennende for barn, med SFO-samarbeid, grillplass og små oppdagelser mellom husene. Et besøk her gir både ro, læring og gode opplevelser for hele familien.
Det klassiske skiltet med hestevognhjul markerer innkjøringen til museet langs Museumsveien. Med tydelig pil og solide ståldetaljer viser det vei mot tunet der Askims historie tas vare på. Skiltet er et kjent landemerke for både lokalbefolkningen og besøkende som kommer for første gang.
Foto: © Huskerdu.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Norild AS
🏭 Norild – Oppstarten i Askim
Etter krigen startet ingeniør Rolf Moseby Askim Apparatfabrikk, der alt fra panelovner til vaskemaskiner og kjøledisker ble utviklet med nysgjerrighet og praktisk sans. Fra kjelleren på Høyendahl vokste Norild fram som en moderne industribedrift som leverte utstyr til butikker, kafeteriaer og gasskip over hele landet. Dette er historien om oppfinneren som formet norsk kjøleteknikk.
Les mer om Norild her
- Trøgstad Kirke
⛪Trøgstad kirke – Middelalder og bygdeliv
Trøgstad kirke ligger på Skjønhaug i Indre Østfold og er en av de eldste steinkirkene i området. Kirken ble reist på 1200-tallet og ligger langs den gamle pilegrimsleden mellom Borg og Nidaros. Inne finner du hvitkalkede murvegger, mørke benker, altertavle fra København og en døpefont fra middelalderen. Dette er fortsatt samlingssted ved bryllup, konfirmasjoner og høytider.
Les mer om Trøgstad kirke her
- West Berlin
🏙️West Berlin – byen bak muren
West Berlin var en fri by midt i DDR, omringet av Berlin Wall. Her får du en ryddig forklaring på hvordan byen ble en vestlig øy, fra luftbroen til murens fall. Gå langs sporene ved Berlin Wall Memorial, besøk Checkpoint Charlie og se Tempelhof på nært hold. Vi viser hvordan hverdagen fungerte med grenseposter, allierte styrker og et åpent kulturliv. En kort guide hjelper deg å forstå ruter, steder og hva du bør se først.
Les mer om West Berlin her
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Askim, Indre Østfold, Østfold, Askim sentrum, Askim Museum
🔹 Tidligere og lokale navn på stedet
Bygdetunet på Grøtvedtåsen, Grøtvedttoppen museumstun, Grøtvedtåsen gård
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Askim bygdetun, Askim bygdemuseum, Grøtvedtåsen tun, Askim muséum, Askimmuséet
🔹 Historie & bygninger
museumsområde, bygdetun, historielag, verneverdige bygninger, tømmerhus, stabbur, låve, smie, skomakerverksted, våningshus, husmannsplass, korntørke, fjøs, stuehus, 1800-tallet, 1900-tallet, lokalhistorie
🔹 Opplevelser & severdigheter
museumsbesøk, kulturminne, historieformidling, bygdetunstur, familieutflukt, sommeråpent museum, arrangementer i Askim, guidet omvisning, historisk miljø, Historielaget, Askim Historielag,
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Huskerdu Askim, Huskerdu Østfold, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, Lokalhistorie Askim, Historie fra Askim
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.