SkÄldalsfjellet med utsikt mot Indre Arna ArnavÄgen og Arnanipa i Bergen kommune.

Bergen kommune Arna

av
Ytrebygda Ytrebygda Hovedside Hovedside
Hjem Kommuner Siste nytt Ekstra
Bergen kommune Bergenhus Årstad Fana Fyllingsdalen LaksevĂ„g Åsane Ytrebygda Arna
Innhold Vis Innhold

Arna

Arna er en bydel i Bergen kommune i Vestland fylke. Bydelen ligger Þst for Bergen sentrum mellom fjellomrÄdene rundt Gullfjellet og SÞrfjorden. Her gÄr dalen fra fjell til fjord og danner rammen for bosetning industri og ferdsel.

Arna var egen kommune fram til 1972 da omrÄdet ble en del av Bergen. Spor etter tidligere jordbruk jernbane og industri preger fortsatt landskapet. Bydelen bestÄr i dag av flere tydelige delomrÄder med bÄde boligomrÄder nÊr fjorden og mer spredt bebyggelse innover i dalfÞre og fjellterreng.

ArnavÄgen binder Indre og Ytre Arna sammen og danner et naturlig midtpunkt i bydelen. Jernbane og hovedvei fÞlger samme trase gjennom dalen og knytter Arna tett til sentrale deler av Bergen og omrÄdene videre Þstover.
Foto header: Svein Harkestad, CC BY-SA 4.0

Haukelandsvatnet sett fra Nesheia med Haukeland i bakgrunnen og Livarden som hĂžyeste fjell.
Haukelandsvatnet sett fra Nesheia đŸžïž
Haukelandsvatnet ligger stille mellom Äsene sÞr i Arna. Utsikten er fra Nesheia med bygda Haukeland i bakgrunnen og Livarden som hÞyeste fjell i horisonten. OmrÄdet er preget av vann skog og smÄ jordlapper og gir et godt inntrykk av landskapet som omgir den sÞrlige delen av bydelen.
đŸ“· Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 4.0

Del dine bilder fra Bergen kommune
Vi oppfordrer bÄde fastboende og besÞkende til Ä dele bilder fra hverdagen og turer pÄ Facebook-gruppen Bergen.huskerdu.no La flere oppdage alt Bergen kommune i Vestland fylke har Ä by pÄ.

Arna sentrum

Arna sentrum ligger i Indre Arna ved ArnavÄgen og Arna stasjon. Her finner du bydelens viktigste knutepunkt for handel transport og daglige Êrender. Togstasjonen gir rask forbindelse til Bergen sentrum gjennom Ulrikstunnelen og gjÞr omrÄdet til et naturlig bindeledd mellom byen og Þstlige deler av regionen.

Rundt Øyrane Torg ligger butikker servicetilbud og offentlige funksjoner samlet. Bebyggelsen er tett og dalbunnen gir korte avstander mellom boligomrÄder stasjon og handel. Elva gjennom dalen og fjellsidene rundt gir sentrum en tydelig ramme mot naturen som omgir stedet.

Arna sentrum framstÄr i dag som et kompakt og funksjonelt lokalsenter for hele bydelen.

Øyrane Torg i Arna sentrum med parkeringsplassen i forgrunnen og boligbebyggelse i fjellsiden bak.
Øyrane Torg i Arna sentrum đŸ™ïž
Øyrane Torg er det sentrale handelsomrÄdet i Arna sentrum og ligger like ved Arna stasjon i Indre Arna. Her er butikker og servicetilbud samlet rundt et stort parkeringsomrÄde med fjellsiden og boligbebyggelsen som bakgrunn. OmrÄdet fungerer som det viktigste mÞtepunktet for daglige Êrender i bydelen.
đŸ“· Foto: B Ystebo – CC BY-SA 2.0

Indre Arna

Indre Arna ligger innerst i ArnavÄgen der dalen Äpner seg mot SÞrfjorden. Bebyggelsen fÞlger Þstsiden av Arnadalen og strekker seg videre ut langs viksidene mot Garnes. Her mÞtes boligomrÄder, handel, skoler og industri i et kompakt dalfÞre mellom bratte fjellsider.

Arna stasjon ligger midt i tettstedet og binder Indre Arna tett til Bergen sentrum gjennom Ulrikstunnelen. Rundt Øyrane Torg ligger bussterminal, butikker og offentlige tjenester samlet pÄ kort avstand fra smÄbÄthavn og utlÞpet av Storelva, ogsÄ kalt Arnaelva. Dette gjÞr Indre Arna til et naturlig knutepunkt for bÄde daglige Êrender og videre reiser innover dalen eller mot byen.

Ådnatun museum med rĂžde hus og utsikt over Indre Arna og ArnavĂ„gen.
Ådnatun og utsikt over Indre Arna đŸ˜ïžđŸŒż
De rĂžde trehusene pĂ„ Ådnatun ligger nederst i skrĂ„ningen med vid utsikt over Indre Arna og ArnavĂ„gen. Tunet med frukttrĂŠr og smĂ„ uthus viser tydelig sporene etter tidligere gĂ„rdsdrift i omrĂ„det. I bakgrunnen ligger tettstedet samlet langs vannet og dalsidene. OmrĂ„det er i dag del av Ådnatun museum og gir et godt innblikk i eldre bosetting og hverdagsliv i Arna.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 2.5

Historisk har Indre Arna utviklet seg fra gĂ„rdslandskap til stasjonsby og senere bydelssenter. Arna kirke, Ådnatun og den gamle jernbanestasjonen pĂ„ Gamle Vossebanen gir tydelige spor etter denne utviklingen. I dag framstĂ„r Indre Arna som et hverdagssted der handel, kollektivtransport, idrett og kulturtilbud ligger tett samlet rundt ArnavĂ„gen og dalbunnen.

Indre Arna sett langs ArnavÄgen med vei vann og bebyggelse langs dalsiden.
Indre Arna ved ArnavĂ„gen đŸ˜ïžđŸŒŠ
Veien fÞlger strandlinjen innerst i ArnavÄgen med utsikt over vannet mot smÄbÄthavn og bebyggelsen pÄ motsatt side. BoligomrÄdene klatrer opp langs dalsidene mens dalbunnen Äpner seg mot Indre Arna sentrum. Bildet gir et godt inntrykk av hvordan tettstedet ligger samlet mellom fjell og fjord i Arna bydel i Bergen.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Ytre Arna

Ytre Arna er et tidligere industristed og tettbebygd omrĂ„de i Arna bydel. Stedet ligger pĂ„ vestsiden av SĂžrfjorden der ArnavĂ„gen smalner inn nordover med utsikt mot OsterĂžy. Bebyggelsen fĂžlger fjorden og skrĂ„ningene opp mot SĂŠtrefjellet og Ådnanipa med bolighus, gamle fabrikkbygg og nyere nĂŠringslokaler tett samlet rundt dalmunningen.

Fra midten av 1800-tallet ble Ytre Arna utviklet til et komplett industrisamfunn rundt Arne Fabrikker. Vannkraften fra Blindheimselva drev ull og bomullsproduksjon som gav arbeid til flere hundre mennesker og satte tydelige spor i landskapet. Fabrikkbygninger, arbeidarbustader, direktĂžrboliger og forsamlingshus danner i dag et sammenhengende industrimiljĂž som er godt dokumentert gjennom kulturminnelĂžypen i Ytre Arna.

Utsikt fra Ådnanipa mot Ytre Arna og Sþrfjorden med bebyggelse langs fjorden.
Utsikt over Ytre Arna og Sþrfjorden fra Ådnanipa 🌄
Fra hĂžyden pĂ„ Ådnanipa Ă„pner landskapet seg mot Ytre Arna med tett bebyggelse langs fjorden og oppover dalsidene. SĂžrfjorden slynger seg mellom bratte Ă„ser med boligomrĂ„der, tidligere fabrikkmiljĂž og smĂ„bĂ„thavn samlet rundt dalmunningen. Bildet gir et godt overblikk over hvordan industristedet ligger klemt mellom fjell og fjord i Arna bydel.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 2.5

Etter at tekstilindustrien ble avviklet er de gamle fabrikkbygningene tatt i bruk som nÊringspark, verksteder og kulturarenaer. Kulturhuset Sentrum fungerer som samlingssted for konserter, teater og lokale arrangement. I de tidligere fabrikkbygningene holder ogsÄ Ytre Arna Museum og moderne tekstilproduksjon til som viderefÞrer tradisjonene fra industriperioden.

Ytre Arna har i dag et variert nÊrmiljÞ med skole, idrettsanlegg, smÄbÄthavn og korte avstander til bÄde sjÞ og turterreng. De siste Ärene er det gjennomfÞrt en egen omrÄdesatsing som har styrket mÞteplasser, kultur og aktivitetstilbud. InnbyggerundersÞkelser viser at stadig flere opplever Ytre Arna som et attraktivt og trygt sted Ä bo.

Ytre Arna med bebyggelse langs SĂžrfjorden og bolighus i dalsiden.
Ytre Arna langs SĂžrfjorden đŸ˜ïžđŸŒŠ
Bebyggelsen i Ytre Arna ligger tett langs strandlinjen med bolighus og gamle industribygg samlet ved fjorden. Husene klatrer videre opp i dalsidene mot skogkledde Ă„ser og fjell. Bildet gir et tydelig inntrykk av hvordan industristedet er formet av landskapet rundt SĂžrfjorden og dalmunningen i Arna bydel.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Garnes

Garnes er et boligomrÄde og skolesentrum i Arna. OmrÄdet ligger pÄ halvÞya mellom ArnavÄgen og SÞrfjorden og danner overgangen mellom Indre Arna og Ytre Arna. Bebyggelsen fÞlger fylkesveien gjennom omrÄdet med boligfelt i skrÄningene ned mot fjorden.

Garnes har i dag flere sentrale skoleanlegg og fungerer som et viktig hverdagsomrÄde for hele bydelen. Her ligger bÄde barne og ungdomsskole samt videregÄende skole. Dette gir Garnes en tydelig rolle som utdanningspunkt i Arna med daglig aktivitet bÄde pÄ dag og ettermiddag.

Ytterst pÄ halvÞya ligger badeomrÄdet TonÊ der ArnavÄgen mÞter SÞrfjorden. OmrÄdet har strand og grÞntarealer og brukes mye i sommerhalvÄret. Garnes stasjon er utgangspunkt for veterantoget pÄ Gamle Vossebanen som gÄr mellom Garnes og Midttun og knytter omrÄdet til jernbanehistorien i regionen.

Garnes framstÄr i dag som et rolig boligomrÄde med korte avstander til skole friluft og sjÞ og med god forbindelse bÄde mot Indre Arna og videre sÞrover langs fjorden.

Garnes med bolighus i skrÄninger ned mot SÞrfjorden i Arna.
BoligomrĂ„det Garnes langs SĂžrfjorden đŸ˜ïžđŸŒŠ
Bebyggelsen pÄ Garnes ligger tett i skrÄningene ned mot SÞrfjorden med bolighus i flere hÞyder og smÄ naustomrÄder langs vannkanten. Fjorden speiler husrekkene og viser tydelig hvordan omrÄdet er formet av terrenget mellom ArnavÄgen og SÞrfjorden. Bildet gir et godt inntrykk av Garnes som et rolig boligomrÄde med nÊrhet til sjÞ og dalfÞre i Arna.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Trengereid

Trengereid er en bygd som ligger innerst pÄ Þstsiden av BergenshalvÞya der SÞrfjorden smalner inn mellom bratte fjellsider. Bebyggelsen ligger samlet i dalbunnen langs fjorden med vei og jernbane tett side om side.

Trengereid vokste fram som bosted rundt jordbruk, senere industri og samferdsel. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert fabrikkdrift og kraftproduksjon i omrÄdet. Samtidig kom jernbanen som bandt bygden tettere til Bergen og Voss. I dag er industrien borte og Trengereid fungerer fÞrst og fremst som et lite boligsted med gode pendlermuligheter.

E16 og fylkesvei 7 mĂžtes like nord for bygden og gjĂžr Trengereid til et viktig veiskille mellom Bergen, Voss og Hardanger. Trengereid stasjon ligger nede ved fjorden og gir direkte togforbindelse Ăžst og vest.

Omkring bygden reiser fjellene seg bratt. Trengereid er utgangspunkt for flere turmÄl i randsonen av Bergens Þstlige fjellomrÄder. Samtidig er det korte avstander til sjÞen og fjordlandskapet rundt SÞrfjorden.

Trengereid med boliger i skrÄningene og SÞrfjorden nederst i dalen.
Trengereid ved SĂžrfjorden đŸ˜ïžđŸŒŠ
Bebyggelsen pÄ Trengereid ligger tett samlet i den smale dalbunnen der SÞrfjorden skjÊrer seg inn mellom bratte fjellsider. Husene fÞlger terrenget oppover skrÄningene mens vei og jernbane gÄr side om side nede ved fjorden. Bildet viser tydelig hvordan bygden er plassert mellom fjell og fjord med korte avstander mellom boligomrÄder, samferdsel og sjÞ.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Historiske bygninger

Arna har flere bygninger og anlegg som forteller om utviklingen fra jordbruk til industri og samferdsel. Jernbanen og tekstilindustrien satte sterke spor i landskapet og formet bÄde tettsteder og hverdagsliv. I denne delen finner du utvalgte steder som viser hvordan Arna vokste fram og fikk sin rolle i regionen.

Garnes stasjon

Garnes stasjon ligger pÄ Garnes i Arna. Stasjonen ble Äpnet i 1883 samtidig med Vossebanen og var i mange Är et viktig knutepunkt for lokaltrafikken mellom Arna og Bergen. Da Bergensbanen ble lagt i tunnel og traseen ble forkortet i 1964 gikk den ordinÊre trafikken pÄ Garnes ut av drift.

Garnes stasjon med damplokomotiv og reisende pÄ perrongen tidlig pÄ 1900-tallet.
Garnes stasjon med damplokomotiv 📜🚂
Den fÞrste stasjonsbygningen pÄ Garnes stÄr klar ved perrongen mens et damplokomotiv med vogner ruller inn pÄ sporet. Reisende og jernbanepersonell er samlet foran bygget som var utformet for bÄde passasjertrafikk og godshÄndtering. Bildet gir et tydelig innblikk i hvordan Garnes stasjon fungerte som knutepunkt langs Vossebanen fÞr bygningen gikk tapt i brannen i 1918.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren – Public domain

Stasjonsanlegget bestÄr av flere bygninger som samlet viser hvordan en komplett jernbanestasjon fungerte i fÞrste halvdel av 1900-tallet. Her finnes stasjonsbygning lokomotivstall vognremisse og svingskive. Etter en brann i 1918 ble stasjonsbygningen gjenreist i 1919 etter tegninger av arkitekt Gerhard Fischer. Anlegget ble fredet som nasjonalt kulturminne i 2002.

I dag er Garnes stasjon utgangspunkt for museumsbanen Gamle Vossebanen. Veterantogene kjÞrer sommerstid mellom Garnes og Midttun pÄ den gamle jernbanetraseen. Stasjonen brukes ogsÄ til utstillinger og arrangementer og gir et levende bilde av jernbanehistorien i Arna og Bergen.

Museumstog med damplokomotiv pÄ Garnes stasjon med publikum pÄ perrongen.
Museumstoget pĂ„ Garnes stasjon en sommerdag 🚂🇳🇮
Damplokomotivet fra museumsbanen Gamle Vossebanen stÄr ved perrongen pÄ Garnes stasjon mens besÞkende samler seg rundt. Den gule stasjonsbygningen danner et tydelig bakteppe med flagg pÄ stangen og skogkledde Äser i bakgrunnen. Bildet viser hvordan stasjonen i dag fungerer som et levende kulturminne med veterantog og publikum i sommersesongen.
Foto: Tore Sétre – CC BY-SA 4.0

Haukeland stasjon

Haukeland stasjon ligger pÄ Haukeland helt sÞr i Arna bydel. Stasjonen ble opprettet i 1883 som stoppested pÄ Vossebanen og fikk status som fullverdig stasjon i 1910. Den hadde en viktig rolle for bÄde persontrafikk og godstransport i omrÄdet fram til 1964. Da Ulrikstunnelen Äpnet, ble den gamle traseen lagt ned for ordinÊr trafikk, og Haukeland stasjon gikk ut av daglig bruk.

Stasjonsbygningen ble tegnet av arkitekt Balthazar Lange etter standardtegninger for Vossebanen. Bygget er oppfÞrt i tre og er typisk for jernbanearkitekturen fra slutten av 1800-tallet. I driftstiden var Haukeland den hÞyest beliggende stasjonen pÄ Vossebanen, rundt 82 meter over havet. Dette ga stasjonen en sÊrstilling pÄ linjen, bÄde teknisk og geografisk.

Haukeland stasjon med stasjonsbygning og jernbanespor pÄ Gamle Vossebanen i Arna.
Haukeland stasjon pĂ„ Gamle Vossebanen 🚂
Stasjonsbygningen pÄ Haukeland stÄr langs den gamle jernbanetraseen sÞr i Arna med spor, plattform og venterom bevart slik de framstod i driftstiden. Det lyse trebygget med klassisk stasjonsarkitektur ligger mellom bratte fjellsider og jernbanespor og viser tydelig hvordan Vossebanen var lagt gjennom dalfÞret. I dag brukes stasjonen ved veterantogkjÞring pÄ Gamle Vossebanen og gir et godt innblikk i jernbanehistorien i omrÄdet.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

I dag er Haukeland stasjon en del av museumsjernbanen Gamle Vossebanen. Stasjonen brukes ved veterantogkjÞring og har fÄtt flere elementer tilbakefÞrt i senere Är. Venterommet er restaurert, og bÄde stillverk, signalanlegg og plattformer gir et godt bilde av hvordan stasjonen fungerte i aktiv drift. Bygningen og omrÄdet rundt er bevart som et synlig minne om jernbanens betydning for utviklingen av Arna.

Haukeland stasjon elektromekanisk stillverk med grĂžnt stillerapparat og sporplan.
Elektromekanisk stillverk pĂ„ Haukeland stasjon âš™ïžđŸšŠ
Det grÞnne stillerapparatet stÄr bevart i ekspedisjonsrommet pÄ Haukeland stasjon og viser hvordan togtrafikken tidligere ble styrt manuelt. Over apparatet henger transparenten med sporplan for stasjonsomrÄdet. Til venstre sees skap med releer og teknisk utstyr mens en eldre strÞmtavle av marmor stÄr pÄ hÞyre side. Samlet gir rommet et presist bilde av den tekniske hverdagen pÄ Vossebanen i fÞrste del av 1900-tallet.
Foto: Marius J F Jþrgensen – CC BY-SA 4.0

Arna gamle stasjon

Arna gamle stasjon ligger ved foten av Arnanipa i Indre Arna. Stasjonen ble Äpnet i 1883 som stoppested pÄ Vossebanen og fikk senere status som full stasjon. I mange tiÄr var dette et viktig knutepunkt for lokaltog mellom Arna og Bergen. Da Bergensbanen fikk ny trasé i 1964 ble stasjonen tatt ut av ordinÊr drift.

Stasjonsanlegget er en del av Gamle Vossebanen og bestÄr av stasjonsbygning sporomrÄde og tekniske installasjoner fra jernbanens driftstid. Bygningen ble opprinnelig reist etter standardtegninger fra Statsbanene og senere bygget ut flere ganger. I dag er bÄde stasjonen og banen fredet som kulturminne.

De siste Ärene er deler av anlegget satt i stand igjen. Venterom og ekspedisjon er restaurert og stasjonsparken er gjenopprettet etter mange Är som parkeringsplass. Arna gamle stasjon brukes i dag i forbindelse med museumsdriften pÄ Gamle Vossebanen og gir et godt bilde av hvordan jernbanen fungerte i Arna fÞr omleggingen i 1960-Ärene.

Arna gamle stasjon med plattform og jernbanespor i Indre Arna.
Arna gamle stasjon ved foten av Arnanipa 🚉
Stasjonsbygningen pÄ Arna gamle stasjon stÄr langs den tidligere traseen til Vossebanen med spor og plattform bevart slik de framstod i driftstiden. Den langstrakte trebygningen med ventesal og ekspedisjon vitner om perioder med tett togtrafikk mellom Arna og Bergen. I forgrunnen ligger gamle sviller og skinner som minner om jernbanens praktiske hverdag. I dag inngÄr anlegget i museumsjernbanen Gamle Vossebanen.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Arna stasjon

Arna stasjon ble Ă„pnet 1. august 1964 da Ulrikstunnelen og Arnanipatunnelen ble tatt i bruk og erstattet den gamle stasjonen lenger Ăžst i dalen. Med dette fikk Arna en direkte og rask togforbindelse til Bergen sentrum.

Togreisen mellom Arna og Bergen tar rundt sju til Ätte minutter. Dette har gjort tog til det viktigste transportmiddelet for pendlere i bydelen. Stasjonen betjener bÄde lokaltog regionaltog og fjerntog pÄ Bergensbanen. Den har ogsÄ godsterminal pÄ omrÄdet.

Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Julia Kristiansen og er et godt eksempel pÄ norsk jernbanearkitektur fra 1960-tallet. Bygget er vernet som en del av den nasjonale verneplanen for jernbanens kulturminner.

Mellom 2017 og 2022 ble Arna stasjon bygget om som del av utbyggingen av nytt dobbeltspor og nytt lĂžp i Ulrikstunnelen. Plattformene ble bredere og undergangen ble fornyet. Hele anlegget ble tilpasset Ăžkt trafikk og moderne krav. Den nye stasjonen ble Ă„pnet for full drift i desember 2022.

Arna stasjon har hatt stor betydning for utviklingen av Indre Arna som bydelsentrum. OmrÄdet rundt stasjonen er i dag et naturlig knutepunkt for handel service skole og videre utbygging.

Arna stasjon med tog ved plattformen og flere jernbanespor.
Arna stasjon med tog pĂ„ Bergensbanen 🚆
Tog stÄr ved plattformen pÄ Arna stasjon mens flere spor og kontaktledningsanlegg strekker seg inn mot Ulrikstunnelen i bakgrunnen. Stasjonsbygningen ligger tett opptil sporomrÄdet og viser Arnas rolle som et viktig knutepunkt for pendlertrafikken mellom Bergen og resten av Vestlandet.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Trengereid stasjon

Trengereid stasjon ligger nede ved fjorden i bunnen av Trengereiddalen. Stasjonen ble Äpnet i 1883 da Vossebanen sto ferdig og har siden den gang vÊrt et fast stopp pÄ jernbanestrekningen mellom Bergen og Voss. I starten ble stedsnavnet skrevet TrÊngereid fÞr dagens skrivemÄte ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet.

Stasjonsbygningen er tegnet etter en av Statsbanenes standardtyper for mindre stasjoner og er knyttet til arkitekt Balthazar Lange. Bygningen har vÊrt i bruk gjennom hele jernbanens driftstid pÄ stedet og stÄr i dag som et tydelig minne om jernbanens rolle i utviklingen av bygden.

I dag er Trengereid stasjon en del av den ordinÊre togtrafikken pÄ Bergensbanen. Lokaltogene mellom Bergen og Voss stopper her og gir gode forbindelser bÄde vestover mot Bergen og Þstover mot Vaksdal og Voss. Stasjonen er fortsatt et viktig bindeledd mellom bygden og resten av regionen.

Trengereid stasjon med plattform og jernbanespor inn mot tunnel.
Trengereid stasjon ved tunnelinnslaget 🚉
Stasjonsbygningen pÄ Trengereid ligger tett inntil sporet der jernbanelinjen gÄr rett inn i fjellet. Den gule trebygningen mÞter den smale plattformen og kontaktledningsanlegget som fÞlger sporet inn i tunnelen. Bildet viser stasjonen slik den framstÄr i dag som del av Bergensbanen med bratte fjellsider tett pÄ.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Ytre Arna gamle fabrikkomrÄder

Ytre Arna vokste fram rundt tekstilindustrien fra midten av 1800-tallet. Arne Fabrikker ble etablert i 1846 og la grunnlaget for hele tettstedet. Fabrikkanlegget bestod av flere store bygninger knyttet til bomulls- og ullproduksjon og kraftutbygging langs Blindheimselva. OmrÄdet utviklet seg til et komplett industrisamfunn med arbeiderboliger administrasjonsbygg forsamlingshus skole og kirke.

Arna NĂŠringspark i tidligere fabrikkbygninger ved SĂžrfjorden i Ytre Arna.
Arna Néringspark i de tidligere fabrikklokalene ved Sþrfjorden 🏭
De lange industribyggene i Arna NÊringspark ligger tett ved strandlinjen pÄ Ytre Arna der Arne Fabrikker tidligere hadde sin produksjon. Bygningene med store vindusrekker vitner om tiden med bomulls og ullproduksjon langs Blindheimselva. I dag er lokalene tatt i bruk som nÊringspark med verksteder kontorer og kulturrettede virksomheter med fjorden og fjellsidene som ramme.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Etter at tekstilindustrien ble lagt ned rundt 1980 endret omrÄdet karakter. De gamle fabrikkbygningene ble stÄende og er i dag brukt til nÊring kultur og verksteder. Flere av bygningene er bevart med sine opprinnelige fasader og gir et tydelig bilde av industristedets historie. OmrÄdet regnes i dag som et av de best bevarte industrimiljÞene knyttet til norsk tekstilproduksjon.

I sentrum av omrÄdet ligger ogsÄ Ytre Arna Museum som dokumenterer industrien og livet rundt fabrikkene. Sammen med elva kraftanleggene og arbeiderboligene gir dette et helhetlig bilde av hvordan stedet fungerte gjennom over hundre Är.

Statue av tekstilarbeiderkvinnen foran Arna Industrihus i Ytre Arna.
Arna Industrihus og tekstilarbeiderkvinnen i Ytre Arna 🏭
Utenfor Arna Industrihus stÄr statuen «Tekstilarbeiderkvinnen» med utsyn over de tidligere fabrikkbygningene i Arne Fabrikker. Bygningene i bakgrunnen var en del av ullvareproduksjonen langs Blindheimselva. I dag rommer de nÊring og verksteder og minner om industrisamfunnet som formet Ytre Arna gjennom generasjoner.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Kulturhuset Sentrum

Kulturhuset Sentrum ligger i Ytre Arna like ved det gamle fabrikkomrÄdet. Bygningen ble reist som en del av industrisamfunnet og hadde opprinnelig en sentral rolle i hverdagen til ansatte ved Arne Fabrikker. Her fantes bÄde samlingsrom spisesal og lokaler for sosiale aktiviteter. Huset var et naturlig midtpunkt utenfor selve fabrikkportene.

Bygget ble oppfÞrt i en tid da industrien la til rette for bÄde arbeid og fritid pÄ samme sted. Arbeiderne bodde i nÊromrÄdet og Kulturhuset fungerte som mÞteplass for arrangementer feiringer og felles aktiviteter. Huset viser hvordan industristedet ogsÄ var et samfunn tuftet pÄ fellesskap og organisert fritid.

Etter at tekstilindustrien ble lagt ned endret bygningen funksjon. Den ble overtatt av lokale krefter og viderefĂžrt som kulturhus. I dag drives Kulturhuset Sentrum av lag og foreninger og brukes til konserter forestillinger mĂžter og lokale arrangementer. Huset er fortsatt et av de viktigste samlingspunktene i Ytre Arna.

Kulturhuset Sentrum er i dag bÄde et levende kulturbygg og et tydelig kulturminne. Det forteller om hvordan industrien formet bÄde arbeidslivet og det sosiale livet i Ytre Arna og hvordan disse bygningene har fÄtt nytt liv etter industriepoken.

Kulturhuset Sentrum ved hovedgata i Ytre Arna med inngang og fasade.
Kulturhuset Sentrum i Ytre Arna đŸ›ïž
Kulturhuset Sentrum ligger ved hovedgata i Ytre Arna og har i over hundre Är vÊrt et samlingspunkt for lokalsamfunnet. Bygningen ble reist som del av industrimiljÞet knyttet til Arne Fabrikker og rommet tidligere bÄde spisesal og mÞtelokaler for arbeiderne. I dag brukes huset til konserter forestillinger mÞter og lokale arrangementer og er fortsatt et levende midtpunkt i bygda.
Foto: Odd Roar Aalborg – CC BY-SA 4.0

Kirkesteder

Arna kirke

Arna kirke ligger i Indre Arna like ved utlÞpet av Storelva mot ArnavÄgen. Kirken ble oppfÞrt i 1865 i en periode da befolkningen i omrÄdet Þkte raskt som fÞlge av industrireisingen i Arna. Tidligere mÄtte folk ro over fjorden til Haus for Ä gÄ i kirke, men veksten gjorde det nÞdvendig med et eget kirkebygg pÄ fastlandet.

Kirken er oppfÞrt i stein etter tegninger av arkitekt Frederik Hannibal Stockfleth og skiller seg fra mange samtidige kirkebygg som ofte ble reist i tre. Valget av stein henger trolig sammen med lokal tilgang pÄ stein og kompetanse fra industrien i omrÄdet. Bygningen har lang form med tÄrn i vest og er reist i en nÞktern og rolig stil.

Gjennom Ärene har Arna kirke vÊrt gjenstand for flere utvidelser og restaureringer. Sakristiene kom til i 1936 og interiÞret ble endret pÄ 1960-tallet. KirkegÄrden rundt kirken ble anlagt fÞr selve bygget sto ferdig og har senere blitt utvidet flere ganger i takt med utviklingen i bygden.

Arna kirke er i dag et tydelig landemerke i Indre Arna og et viktig historisk bygg som viser hvordan industriveksten ogsÄ satte spor i det offentlige og sosiale landskapet.

Arna kirke sett fra kirkegÄrden i Indre Arna.
Arna kirke fra kirkegĂ„rden i Indre Arna â›Ș
Den hvite langkirken i Arna ruver over kirkegÄrden med fjellsidene som bakgrunn. TÄrnet med Ärstallet 1864 markerer byggeÄret og gir et tydelig tidsbilde. Bygningen er et sentralt landemerke i Indre Arna og ligger i et Äpent landskap med gravminner og eldre trÊr rundt.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Ytre Arna kirke

Ytre Arna kirke ligger tett pÄ den gamle fabrikkbebyggelsen i Ytre Arna og hÞrer tydelig sammen med industrimiljÞet rundt. Kirken ble reist i 1899 som et kapell for arbeiderne ved Arne Fabrikker og nÊrmiljÞet. Bygget er en langkirke i tre med tÄrn mot nord og et mindre kor mot sÞr. Den har plass til rundt 250 personer i skip og galleri.

Kirken er tegnet av arkitekt Schak Bull og er nesten lik Berger kirke i Vestfold. Bak begge kirkene stĂ„r Jebsen-familien som bygget opp tekstilindustrien bĂ„de i Ytre Arna og pĂ„ Berger. Ytre Arna kirke ble bekostet av fabrikkeier JĂŒrgen Jebsen som en del av utbyggingen av lokalsamfunnet rundt fabrikken.

InteriÞret ble endret i 1949 etter tegninger av arkitekt Ole Landmark. Da kom dagens enklere preg med ny prekestol og altertavle. Alterbildet malt av Axel Revold viser korsfestelsen med teksten «Det er fullfÞrt». Det er ikke gravplass rundt kirken. Begravelsene som holdes her avsluttes pÄ kirkegÄrdene ved Arna kirke eller pÄ Mjeldheim.

Ytre Arna kirke sett fra skrÄningen over tettstedet.
Ytre Arna kirke ved fjorden â›Ș
Ytre Arna kirke ligger hÞyt og fritt over tettstedet med utsyn mot fjorden og de bratte fjellsidene rundt. Den hvitmalte trekirken med slankt tÄrn og grÞnt spir ble reist i 1899 for arbeidere og familier knyttet til tekstilindustrien i bygda. Plasseringen gir kirken en tydelig rolle i landskapet og et fast holdepunkt i bebyggelsen rundt.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Natur og landskap

ArnavÄgen

ArnavÄgen ligger mellom Indre Arna og Ytre Arna og binder omrÄdet sammen fra innerst ved Øyrane Torg og ut mot SÞrfjorden. Garnes ligger pÄ Þstsiden av vÄgen og Ytre Arna pÄ vestsiden. VÄgen har i lang tid vÊrt et naturlig samlingspunkt for ferdsel fiske og bosetting i Arna.

Storelva som ogsÄ kalles Arnaelva munner ut i ArnavÄgen. Elva er kjent som Bergens eneste lakseelv og har gitt grunnlag for bÄde fiske og aktivitet ved utlÞpet gjennom mange generasjoner. I dag er vÄgen preget av smÄbÄtliv brygger og stille ferdsel langs vannkanten.

Langs ArnavÄgen finnes flere omrÄder som brukes til bading og rekreasjon. Kalvetrevik ligger pÄ Þstsiden i retning Garnes. Holmen ligger pÄ vestsiden mot Ytre Arna. Lengst ute mot SÞrfjorden ligger GarnestonÊ. Samlet gir vÄgen et Äpent og tilgjengelig landskapsrom midt mellom tettstedene i Arna.

ArnavÄgen med robÄt og bebyggelse mellom Indre Arna og Ytre Arna.
ArnavĂ„gen mellom Indre Arna og Ytre Arna 🌊
ArnavÄgen ligger stille mellom Indre Arna og Ytre Arna med lave fjellsider og bebyggelse langs begge sider av vannet. En liten robÄt ligger fortÞyd nÊr land mens Storelva har sitt utlÞp lenger inne i vÄgen. OmrÄdet er preget av rolig smÄbÄtliv og gangveier tett pÄ vannkanten.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0

Gullfjellet

Gullfjellet ligger Þst i Bergen og grenser mot Samnanger. Med sine 987 meter over havet er det Bergens hÞyeste fjell. Selve toppunktet ligger nÞyaktig i kommunegrensen. Fjellet danner et markant skille mellom kystlandskapet i vest og fjellomrÄdene mot Hardanger i Þst.

OmrÄdet rundt Gullfjellet er preget av Äpne vidder vann myrer og bratte fjellsider. Store deler av nedbÞrfeltet inngÄr i Bergens viktige drikkevannssystem. Svartavatnet og flere mindre vann i omrÄdet har i over hundre Är vÊrt en del av byens vannforsyning. Fjellet har derfor en sentral rolle ogsÄ utenom friluftslivet.

Gullfjellet har lenge vÊrt brukt til ferdsel bÄde sommer og vinter. I fÞrste halvdel av 1900-tallet var omrÄdet sÊrlig viktig for skilÞpere. Flere alvorlige ulykker fÞrte til at varderekker og Redningshytten ble etablert for Ä bedre sikkerheten. Den fÞrste hytten kom i 1929 og en ny i 1935. Hyttene og vardene danner fortsatt et viktig orienteringssystem i dÄrlig sikt.

Adkomstene til Gullfjellet gÄr blant annet fra Gullbotn i Þst og Osavatnet i sÞr. Begge brukes i dag som faste startpunkt for turer mot toppomrÄdet. Stiene gÄr gjennom skog myr og Äpne hÞydedrag fÞr terrenget blir steilere mot toppen. Siste del krever god orienteringsevne ved tÄke og ruskevÊr.

Fra toppen er det vid utsikt i alle retninger. Mot vest ligger Bergens byfjell. Mot Þst sees Samnangerfjorden og fjellomrÄdene pÄ Kvamskogen. PÄ klare dager er det ogsÄ mulig Ä se langt inn i Hardanger. Utsikten er en viktig del av opplevelsen men vÊr og vind kan skifte raskt.

Gullfjellet ligger i et omrÄde med spredt bosetting og naturpregede bygder som Unneland Totland Samdal og Trengereid. Samlet danner dette en stor og variert fjell- og utmarksone i ytterkanten av Bergen. OmrÄdet brukes i dag til friluftsliv vannforsyning og naturbasert aktivitet og er et av de mest Äpne landskapsrommene i kommunen.

Gullfjellet med Redningshytten og turgÄere samlet foran hytten.
Redningshytten pĂ„ Gullfjellet đŸ”ïž
Redningshytten ligger like under hÞydene pÄ Gullfjellet og har i mange tiÄr vÊrt et viktig mÄl og samlingspunkt for turgÄere. Hytten er plassert i Äpent fjellterreng omgitt av steinrygger og gresskledde bakker. PÄ bildet ses ogsÄ varder og folk samlet utenfor hytten i sommersesongen.
Foto: Svein-Magne Tunli – CC BY-SA 3.0

GĂ„ til hovedside

Ytrebygda Ytrebygda Hovedside Hovedside
Bergen kommune Bergenhus Årstad Fana Fyllingsdalen LaksevĂ„g Åsane Ytrebygda Arna
Kilder

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.

, ,
, , , , , , , , ,
  • Klubbhuset ved Driv-plassen i Ytre Enebakk med rĂždt trebygg og Ă„pent anlegg foran
    Driv IL

    đŸŸïžDriv IL – Idrett i Ytre Enebakk

    Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk, Enebakk kommune i Akershus. Rundt Driv-plassen og MjÊr stadion ligger et aktivt anlegg med baner, garderober og mÞteplasser som brukes av bÄde barn og voksne. Klubben ble stiftet i 1937 og har siden vÊrt en ramme for trening, kamper og fellesskap i bygda. NÄr du besÞker omrÄdet fÄr du et nÊrt mÞte med lokal idrettskultur, og skogstiene like ved gjÞr det enkelt Ä kombinere aktivitet og en rolig tur Äret rundt.
    Les mer om Driv IL her



  • BrĂ„tan markastue i Ytre Enebakk omgitt av skog og stier i marka
    BrÄtan Markastue

    Historien om BrÄtan markastue

    BrÄtan markastue ligger i Ytre Enebakk i Akershus og er et kjent samlingspunkt for turfolk i marka. Stua har rÞtter som husmannsplass fra slutten av 1700-tallet og er i dag et viktig stoppested i lÞypenettet i Gaupesteinmarka og SÞrmarka. BrÄtan holdes i drift gjennom frivillig innsats og dugnad, og brukes Äret rundt av bÄde lokale og besÞkende som gÄr pÄ ski eller til fots i skogsomrÄdene rundt Enebakk.
    Les mer om BrÄtan markastue her



  • LillestrĂžm kirke med frittstĂ„ende klokketĂ„rn og park i sentrum
    LillestrĂžm kirke

    â›Ș LillestrĂžm kirke – sentral i bybildet

    LillestrÞm kirke ligger i Storgata i LillestrÞm i Akershus og er et markant bygg i sentrum. Kirken ble innviet i 1935 og er lett gjenkjennelig med sitt frittstÄende klokketÄrn og Äpne parkomrÄde rundt. Beliggenheten nÊr LillestrÞm Station gjÞr stedet lett tilgjengelig for besÞkende. OmrÄdet rundt brukes i dag som gjennomgang mellom gater boligomrÄder og sentrum og gir et tydelig inntrykk av hvordan byen har utviklet seg over tid.
    Les mer om LillestrĂžm kirke her



📌 Nþkkelord – Huskerdu.no | Bergen felles

đŸ”č Stedsnavn & lokale steder
Bergen, Vestland, Bergen sentrum, Bergen by, VÄgen, Bryggen, Nordnes, Puddefjorden, Byfjorden, FlÞyen, Ulriken, VÄgsallmenningen, Torgallmenningen, NygÄrd, Sandviken, NÞstet, Sydnes, Fisketorget

đŸ”č Vanlige skrivefeil pĂ„ navn
Bergenh, Bergeen, Bergn, Bryggen Bergen, Brygen, Ulriken, Ullriken, FlĂžen, Floyen, Bergan, Bergenn

đŸ”č Historie & bygninger
Bryggen i Bergen, Bergenhus festning, HÄkonshallen, RosenkrantztÄrnet, Mariakirken, Korskirken, Bergen domkirke, Skansen festning, hanseatene i Bergen, middelalderbyen Bergen, bergensbrannen, gamle Bergen

đŸ”č Opplevelser & severdigheter
Bryggen i Bergen, FlÞibanen, FlÞyfjellet, Ulriken 643, Akvariet i Bergen, Fisketorget, Nordnes sjÞbad, Bergen havn, Byparken, Lille LungegÄrdsvann

đŸ”č Huskerdu-relaterte sĂžkeord
Bergen Huskerdu, Huskerdu Bergen, Huskerdu Vestland, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Bergen, historie fra Bergen, gamle bilder fra Bergen, Bergen i gamle dager

đŸ”č SprĂ„k
Lang-Norwegian, SprÄk-Norsk,

đŸ”č Forfatter & Huskerdu-signaturer

✍ Thore Johansen Huskerdu
✍ Hilde Paulsen Huskerdu

Huskerdu.no – Kallikratis.no

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.