Arna
Arna er en bydel i Bergen kommune i Vestland fylke. Bydelen ligger øst for Bergen sentrum mellom fjellområdene rundt Gullfjellet og Sørfjorden. Her går dalen fra fjell til fjord og danner rammen for bosetning industri og ferdsel.
Arna var egen kommune fram til 1972 da området ble en del av Bergen. Spor etter tidligere jordbruk jernbane og industri preger fortsatt landskapet. Bydelen består i dag av flere tydelige delområder med både boligområder nær fjorden og mer spredt bebyggelse innover i dalføre og fjellterreng.
Arnavågen binder Indre og Ytre Arna sammen og danner et naturlig midtpunkt i bydelen. Jernbane og hovedvei følger samme trase gjennom dalen og knytter Arna tett til sentrale deler av Bergen og områdene videre østover.
Foto header: Svein Harkestad, CC BY-SA 4.0
Haukelandsvatnet ligger stille mellom åsene sør i Arna. Utsikten er fra Nesheia med bygda Haukeland i bakgrunnen og Livarden som høyeste fjell i horisonten. Området er preget av vann skog og små jordlapper og gir et godt inntrykk av landskapet som omgir den sørlige delen av bydelen.
📷 Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 4.0
Del dine bilder fra Bergen kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen Bergen.huskerdu.no La flere oppdage alt Bergen kommune i Vestland fylke har å by på.
Arna sentrum
Arna sentrum ligger i Indre Arna ved Arnavågen og Arna stasjon. Her finner du bydelens viktigste knutepunkt for handel transport og daglige ærender. Togstasjonen gir rask forbindelse til Bergen sentrum gjennom Ulrikstunnelen og gjør området til et naturlig bindeledd mellom byen og østlige deler av regionen.
Rundt Øyrane Torg ligger butikker servicetilbud og offentlige funksjoner samlet. Bebyggelsen er tett og dalbunnen gir korte avstander mellom boligområder stasjon og handel. Elva gjennom dalen og fjellsidene rundt gir sentrum en tydelig ramme mot naturen som omgir stedet.
Arna sentrum framstår i dag som et kompakt og funksjonelt lokalsenter for hele bydelen.
Øyrane Torg er det sentrale handelsområdet i Arna sentrum og ligger like ved Arna stasjon i Indre Arna. Her er butikker og servicetilbud samlet rundt et stort parkeringsområde med fjellsiden og boligbebyggelsen som bakgrunn. Området fungerer som det viktigste møtepunktet for daglige ærender i bydelen.
📷 Foto: B Ystebo – CC BY-SA 2.0
Indre Arna
Indre Arna ligger innerst i Arnavågen der dalen åpner seg mot Sørfjorden. Bebyggelsen følger østsiden av Arnadalen og strekker seg videre ut langs viksidene mot Garnes. Her møtes boligområder, handel, skoler og industri i et kompakt dalføre mellom bratte fjellsider.
Arna stasjon ligger midt i tettstedet og binder Indre Arna tett til Bergen sentrum gjennom Ulrikstunnelen. Rundt Øyrane Torg ligger bussterminal, butikker og offentlige tjenester samlet på kort avstand fra småbåthavn og utløpet av Storelva, også kalt Arnaelva. Dette gjør Indre Arna til et naturlig knutepunkt for både daglige ærender og videre reiser innover dalen eller mot byen.
De røde trehusene på Ådnatun ligger nederst i skråningen med vid utsikt over Indre Arna og Arnavågen. Tunet med frukttrær og små uthus viser tydelig sporene etter tidligere gårdsdrift i området. I bakgrunnen ligger tettstedet samlet langs vannet og dalsidene. Området er i dag del av Ådnatun museum og gir et godt innblikk i eldre bosetting og hverdagsliv i Arna.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 2.5
Historisk har Indre Arna utviklet seg fra gårdslandskap til stasjonsby og senere bydelssenter. Arna kirke, Ådnatun og den gamle jernbanestasjonen på Gamle Vossebanen gir tydelige spor etter denne utviklingen. I dag framstår Indre Arna som et hverdagssted der handel, kollektivtransport, idrett og kulturtilbud ligger tett samlet rundt Arnavågen og dalbunnen.
Veien følger strandlinjen innerst i Arnavågen med utsikt over vannet mot småbåthavn og bebyggelsen på motsatt side. Boligområdene klatrer opp langs dalsidene mens dalbunnen åpner seg mot Indre Arna sentrum. Bildet gir et godt inntrykk av hvordan tettstedet ligger samlet mellom fjell og fjord i Arna bydel i Bergen.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Ytre Arna
Ytre Arna er et tidligere industristed og tettbebygd område i Arna bydel. Stedet ligger på vestsiden av Sørfjorden der Arnavågen smalner inn nordover med utsikt mot Osterøy. Bebyggelsen følger fjorden og skråningene opp mot Sætrefjellet og Ådnanipa med bolighus, gamle fabrikkbygg og nyere næringslokaler tett samlet rundt dalmunningen.
Fra midten av 1800-tallet ble Ytre Arna utviklet til et komplett industrisamfunn rundt Arne Fabrikker. Vannkraften fra Blindheimselva drev ull og bomullsproduksjon som gav arbeid til flere hundre mennesker og satte tydelige spor i landskapet. Fabrikkbygninger, arbeidarbustader, direktørboliger og forsamlingshus danner i dag et sammenhengende industrimiljø som er godt dokumentert gjennom kulturminneløypen i Ytre Arna.
- Ytre Arna på nettsøk
Ytre Arna på Google Maps - Se Bergen kommune sin PDF om Kulturminneløype_Ytre_Arna
Fra høyden på Ådnanipa åpner landskapet seg mot Ytre Arna med tett bebyggelse langs fjorden og oppover dalsidene. Sørfjorden slynger seg mellom bratte åser med boligområder, tidligere fabrikkmiljø og småbåthavn samlet rundt dalmunningen. Bildet gir et godt overblikk over hvordan industristedet ligger klemt mellom fjell og fjord i Arna bydel.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 2.5
Etter at tekstilindustrien ble avviklet er de gamle fabrikkbygningene tatt i bruk som næringspark, verksteder og kulturarenaer. Kulturhuset Sentrum fungerer som samlingssted for konserter, teater og lokale arrangement. I de tidligere fabrikkbygningene holder også Ytre Arna Museum og moderne tekstilproduksjon til som viderefører tradisjonene fra industriperioden.
Ytre Arna har i dag et variert nærmiljø med skole, idrettsanlegg, småbåthavn og korte avstander til både sjø og turterreng. De siste årene er det gjennomført en egen områdesatsing som har styrket møteplasser, kultur og aktivitetstilbud. Innbyggerundersøkelser viser at stadig flere opplever Ytre Arna som et attraktivt og trygt sted å bo.
- Ytre Arna på nettsøk
Ytre Arna på Google Maps - Se Bergen kommune sin PDF om Kulturminneløype_Ytre_Arna
Bebyggelsen i Ytre Arna ligger tett langs strandlinjen med bolighus og gamle industribygg samlet ved fjorden. Husene klatrer videre opp i dalsidene mot skogkledde åser og fjell. Bildet gir et tydelig inntrykk av hvordan industristedet er formet av landskapet rundt Sørfjorden og dalmunningen i Arna bydel.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Garnes
Garnes er et boligområde og skolesentrum i Arna. Området ligger på halvøya mellom Arnavågen og Sørfjorden og danner overgangen mellom Indre Arna og Ytre Arna. Bebyggelsen følger fylkesveien gjennom området med boligfelt i skråningene ned mot fjorden.
Garnes har i dag flere sentrale skoleanlegg og fungerer som et viktig hverdagsområde for hele bydelen. Her ligger både barne og ungdomsskole samt videregående skole. Dette gir Garnes en tydelig rolle som utdanningspunkt i Arna med daglig aktivitet både på dag og ettermiddag.
Ytterst på halvøya ligger badeområdet Tonæ der Arnavågen møter Sørfjorden. Området har strand og grøntarealer og brukes mye i sommerhalvåret. Garnes stasjon er utgangspunkt for veterantoget på Gamle Vossebanen som går mellom Garnes og Midttun og knytter området til jernbanehistorien i regionen.
Garnes framstår i dag som et rolig boligområde med korte avstander til skole friluft og sjø og med god forbindelse både mot Indre Arna og videre sørover langs fjorden.
Bebyggelsen på Garnes ligger tett i skråningene ned mot Sørfjorden med bolighus i flere høyder og små naustområder langs vannkanten. Fjorden speiler husrekkene og viser tydelig hvordan området er formet av terrenget mellom Arnavågen og Sørfjorden. Bildet gir et godt inntrykk av Garnes som et rolig boligområde med nærhet til sjø og dalføre i Arna.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Trengereid
Trengereid er en bygd som ligger innerst på østsiden av Bergenshalvøya der Sørfjorden smalner inn mellom bratte fjellsider. Bebyggelsen ligger samlet i dalbunnen langs fjorden med vei og jernbane tett side om side.
Trengereid vokste fram som bosted rundt jordbruk, senere industri og samferdsel. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert fabrikkdrift og kraftproduksjon i området. Samtidig kom jernbanen som bandt bygden tettere til Bergen og Voss. I dag er industrien borte og Trengereid fungerer først og fremst som et lite boligsted med gode pendlermuligheter.
E16 og fylkesvei 7 møtes like nord for bygden og gjør Trengereid til et viktig veiskille mellom Bergen, Voss og Hardanger. Trengereid stasjon ligger nede ved fjorden og gir direkte togforbindelse øst og vest.
Omkring bygden reiser fjellene seg bratt. Trengereid er utgangspunkt for flere turmål i randsonen av Bergens østlige fjellområder. Samtidig er det korte avstander til sjøen og fjordlandskapet rundt Sørfjorden.
Bebyggelsen på Trengereid ligger tett samlet i den smale dalbunnen der Sørfjorden skjærer seg inn mellom bratte fjellsider. Husene følger terrenget oppover skråningene mens vei og jernbane går side om side nede ved fjorden. Bildet viser tydelig hvordan bygden er plassert mellom fjell og fjord med korte avstander mellom boligområder, samferdsel og sjø.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Historiske bygninger
Arna har flere bygninger og anlegg som forteller om utviklingen fra jordbruk til industri og samferdsel. Jernbanen og tekstilindustrien satte sterke spor i landskapet og formet både tettsteder og hverdagsliv. I denne delen finner du utvalgte steder som viser hvordan Arna vokste fram og fikk sin rolle i regionen.
Garnes stasjon
Garnes stasjon ligger på Garnes i Arna. Stasjonen ble åpnet i 1883 samtidig med Vossebanen og var i mange år et viktig knutepunkt for lokaltrafikken mellom Arna og Bergen. Da Bergensbanen ble lagt i tunnel og traseen ble forkortet i 1964 gikk den ordinære trafikken på Garnes ut av drift.
Den første stasjonsbygningen på Garnes står klar ved perrongen mens et damplokomotiv med vogner ruller inn på sporet. Reisende og jernbanepersonell er samlet foran bygget som var utformet for både passasjertrafikk og godshåndtering. Bildet gir et tydelig innblikk i hvordan Garnes stasjon fungerte som knutepunkt langs Vossebanen før bygningen gikk tapt i brannen i 1918.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren – Public domain
Stasjonsanlegget består av flere bygninger som samlet viser hvordan en komplett jernbanestasjon fungerte i første halvdel av 1900-tallet. Her finnes stasjonsbygning lokomotivstall vognremisse og svingskive. Etter en brann i 1918 ble stasjonsbygningen gjenreist i 1919 etter tegninger av arkitekt Gerhard Fischer. Anlegget ble fredet som nasjonalt kulturminne i 2002.
I dag er Garnes stasjon utgangspunkt for museumsbanen Gamle Vossebanen. Veterantogene kjører sommerstid mellom Garnes og Midttun på den gamle jernbanetraseen. Stasjonen brukes også til utstillinger og arrangementer og gir et levende bilde av jernbanehistorien i Arna og Bergen.
Damplokomotivet fra museumsbanen Gamle Vossebanen står ved perrongen på Garnes stasjon mens besøkende samler seg rundt. Den gule stasjonsbygningen danner et tydelig bakteppe med flagg på stangen og skogkledde åser i bakgrunnen. Bildet viser hvordan stasjonen i dag fungerer som et levende kulturminne med veterantog og publikum i sommersesongen.
Foto: Tore Sætre – CC BY-SA 4.0
Haukeland stasjon
Haukeland stasjon ligger på Haukeland helt sør i Arna bydel. Stasjonen ble opprettet i 1883 som stoppested på Vossebanen og fikk status som fullverdig stasjon i 1910. Den hadde en viktig rolle for både persontrafikk og godstransport i området fram til 1964. Da Ulrikstunnelen åpnet, ble den gamle traseen lagt ned for ordinær trafikk, og Haukeland stasjon gikk ut av daglig bruk.
Stasjonsbygningen ble tegnet av arkitekt Balthazar Lange etter standardtegninger for Vossebanen. Bygget er oppført i tre og er typisk for jernbanearkitekturen fra slutten av 1800-tallet. I driftstiden var Haukeland den høyest beliggende stasjonen på Vossebanen, rundt 82 meter over havet. Dette ga stasjonen en særstilling på linjen, både teknisk og geografisk.
Stasjonsbygningen på Haukeland står langs den gamle jernbanetraseen sør i Arna med spor, plattform og venterom bevart slik de framstod i driftstiden. Det lyse trebygget med klassisk stasjonsarkitektur ligger mellom bratte fjellsider og jernbanespor og viser tydelig hvordan Vossebanen var lagt gjennom dalføret. I dag brukes stasjonen ved veterantogkjøring på Gamle Vossebanen og gir et godt innblikk i jernbanehistorien i området.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
I dag er Haukeland stasjon en del av museumsjernbanen Gamle Vossebanen. Stasjonen brukes ved veterantogkjøring og har fått flere elementer tilbakeført i senere år. Venterommet er restaurert, og både stillverk, signalanlegg og plattformer gir et godt bilde av hvordan stasjonen fungerte i aktiv drift. Bygningen og området rundt er bevart som et synlig minne om jernbanens betydning for utviklingen av Arna.
Det grønne stillerapparatet står bevart i ekspedisjonsrommet på Haukeland stasjon og viser hvordan togtrafikken tidligere ble styrt manuelt. Over apparatet henger transparenten med sporplan for stasjonsområdet. Til venstre sees skap med releer og teknisk utstyr mens en eldre strømtavle av marmor står på høyre side. Samlet gir rommet et presist bilde av den tekniske hverdagen på Vossebanen i første del av 1900-tallet.
Foto: Marius J F Jørgensen – CC BY-SA 4.0
Arna gamle stasjon
Arna gamle stasjon ligger ved foten av Arnanipa i Indre Arna. Stasjonen ble åpnet i 1883 som stoppested på Vossebanen og fikk senere status som full stasjon. I mange tiår var dette et viktig knutepunkt for lokaltog mellom Arna og Bergen. Da Bergensbanen fikk ny trasé i 1964 ble stasjonen tatt ut av ordinær drift.
Stasjonsanlegget er en del av Gamle Vossebanen og består av stasjonsbygning sporområde og tekniske installasjoner fra jernbanens driftstid. Bygningen ble opprinnelig reist etter standardtegninger fra Statsbanene og senere bygget ut flere ganger. I dag er både stasjonen og banen fredet som kulturminne.
De siste årene er deler av anlegget satt i stand igjen. Venterom og ekspedisjon er restaurert og stasjonsparken er gjenopprettet etter mange år som parkeringsplass. Arna gamle stasjon brukes i dag i forbindelse med museumsdriften på Gamle Vossebanen og gir et godt bilde av hvordan jernbanen fungerte i Arna før omleggingen i 1960-årene.
Stasjonsbygningen på Arna gamle stasjon står langs den tidligere traseen til Vossebanen med spor og plattform bevart slik de framstod i driftstiden. Den langstrakte trebygningen med ventesal og ekspedisjon vitner om perioder med tett togtrafikk mellom Arna og Bergen. I forgrunnen ligger gamle sviller og skinner som minner om jernbanens praktiske hverdag. I dag inngår anlegget i museumsjernbanen Gamle Vossebanen.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Arna stasjon
Arna stasjon ble åpnet 1. august 1964 da Ulrikstunnelen og Arnanipatunnelen ble tatt i bruk og erstattet den gamle stasjonen lenger øst i dalen. Med dette fikk Arna en direkte og rask togforbindelse til Bergen sentrum.
Togreisen mellom Arna og Bergen tar rundt sju til åtte minutter. Dette har gjort tog til det viktigste transportmiddelet for pendlere i bydelen. Stasjonen betjener både lokaltog regionaltog og fjerntog på Bergensbanen. Den har også godsterminal på området.
Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Julia Kristiansen og er et godt eksempel på norsk jernbanearkitektur fra 1960-tallet. Bygget er vernet som en del av den nasjonale verneplanen for jernbanens kulturminner.
Mellom 2017 og 2022 ble Arna stasjon bygget om som del av utbyggingen av nytt dobbeltspor og nytt løp i Ulrikstunnelen. Plattformene ble bredere og undergangen ble fornyet. Hele anlegget ble tilpasset økt trafikk og moderne krav. Den nye stasjonen ble åpnet for full drift i desember 2022.
Arna stasjon har hatt stor betydning for utviklingen av Indre Arna som bydelsentrum. Området rundt stasjonen er i dag et naturlig knutepunkt for handel service skole og videre utbygging.
Tog står ved plattformen på Arna stasjon mens flere spor og kontaktledningsanlegg strekker seg inn mot Ulrikstunnelen i bakgrunnen. Stasjonsbygningen ligger tett opptil sporområdet og viser Arnas rolle som et viktig knutepunkt for pendlertrafikken mellom Bergen og resten av Vestlandet.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Trengereid stasjon
Trengereid stasjon ligger nede ved fjorden i bunnen av Trengereiddalen. Stasjonen ble åpnet i 1883 da Vossebanen sto ferdig og har siden den gang vært et fast stopp på jernbanestrekningen mellom Bergen og Voss. I starten ble stedsnavnet skrevet Trængereid før dagens skrivemåte ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet.
Stasjonsbygningen er tegnet etter en av Statsbanenes standardtyper for mindre stasjoner og er knyttet til arkitekt Balthazar Lange. Bygningen har vært i bruk gjennom hele jernbanens driftstid på stedet og står i dag som et tydelig minne om jernbanens rolle i utviklingen av bygden.
I dag er Trengereid stasjon en del av den ordinære togtrafikken på Bergensbanen. Lokaltogene mellom Bergen og Voss stopper her og gir gode forbindelser både vestover mot Bergen og østover mot Vaksdal og Voss. Stasjonen er fortsatt et viktig bindeledd mellom bygden og resten av regionen.
Stasjonsbygningen på Trengereid ligger tett inntil sporet der jernbanelinjen går rett inn i fjellet. Den gule trebygningen møter den smale plattformen og kontaktledningsanlegget som følger sporet inn i tunnelen. Bildet viser stasjonen slik den framstår i dag som del av Bergensbanen med bratte fjellsider tett på.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Ytre Arna gamle fabrikkområder
Ytre Arna vokste fram rundt tekstilindustrien fra midten av 1800-tallet. Arne Fabrikker ble etablert i 1846 og la grunnlaget for hele tettstedet. Fabrikkanlegget bestod av flere store bygninger knyttet til bomulls- og ullproduksjon og kraftutbygging langs Blindheimselva. Området utviklet seg til et komplett industrisamfunn med arbeiderboliger administrasjonsbygg forsamlingshus skole og kirke.
De lange industribyggene i Arna Næringspark ligger tett ved strandlinjen på Ytre Arna der Arne Fabrikker tidligere hadde sin produksjon. Bygningene med store vindusrekker vitner om tiden med bomulls og ullproduksjon langs Blindheimselva. I dag er lokalene tatt i bruk som næringspark med verksteder kontorer og kulturrettede virksomheter med fjorden og fjellsidene som ramme.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Etter at tekstilindustrien ble lagt ned rundt 1980 endret området karakter. De gamle fabrikkbygningene ble stående og er i dag brukt til næring kultur og verksteder. Flere av bygningene er bevart med sine opprinnelige fasader og gir et tydelig bilde av industristedets historie. Området regnes i dag som et av de best bevarte industrimiljøene knyttet til norsk tekstilproduksjon.
I sentrum av området ligger også Ytre Arna Museum som dokumenterer industrien og livet rundt fabrikkene. Sammen med elva kraftanleggene og arbeiderboligene gir dette et helhetlig bilde av hvordan stedet fungerte gjennom over hundre år.
Utenfor Arna Industrihus står statuen «Tekstilarbeiderkvinnen» med utsyn over de tidligere fabrikkbygningene i Arne Fabrikker. Bygningene i bakgrunnen var en del av ullvareproduksjonen langs Blindheimselva. I dag rommer de næring og verksteder og minner om industrisamfunnet som formet Ytre Arna gjennom generasjoner.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Kulturhuset Sentrum
Kulturhuset Sentrum ligger i Ytre Arna like ved det gamle fabrikkområdet. Bygningen ble reist som en del av industrisamfunnet og hadde opprinnelig en sentral rolle i hverdagen til ansatte ved Arne Fabrikker. Her fantes både samlingsrom spisesal og lokaler for sosiale aktiviteter. Huset var et naturlig midtpunkt utenfor selve fabrikkportene.
Bygget ble oppført i en tid da industrien la til rette for både arbeid og fritid på samme sted. Arbeiderne bodde i nærområdet og Kulturhuset fungerte som møteplass for arrangementer feiringer og felles aktiviteter. Huset viser hvordan industristedet også var et samfunn tuftet på fellesskap og organisert fritid.
Etter at tekstilindustrien ble lagt ned endret bygningen funksjon. Den ble overtatt av lokale krefter og videreført som kulturhus. I dag drives Kulturhuset Sentrum av lag og foreninger og brukes til konserter forestillinger møter og lokale arrangementer. Huset er fortsatt et av de viktigste samlingspunktene i Ytre Arna.
Kulturhuset Sentrum er i dag både et levende kulturbygg og et tydelig kulturminne. Det forteller om hvordan industrien formet både arbeidslivet og det sosiale livet i Ytre Arna og hvordan disse bygningene har fått nytt liv etter industriepoken.
Kulturhuset Sentrum ligger ved hovedgata i Ytre Arna og har i over hundre år vært et samlingspunkt for lokalsamfunnet. Bygningen ble reist som del av industrimiljøet knyttet til Arne Fabrikker og rommet tidligere både spisesal og møtelokaler for arbeiderne. I dag brukes huset til konserter forestillinger møter og lokale arrangementer og er fortsatt et levende midtpunkt i bygda.
Foto: Odd Roar Aalborg – CC BY-SA 4.0
Kirkesteder
Arna kirke
Arna kirke ligger i Indre Arna like ved utløpet av Storelva mot Arnavågen. Kirken ble oppført i 1865 i en periode da befolkningen i området økte raskt som følge av industrireisingen i Arna. Tidligere måtte folk ro over fjorden til Haus for å gå i kirke, men veksten gjorde det nødvendig med et eget kirkebygg på fastlandet.
Kirken er oppført i stein etter tegninger av arkitekt Frederik Hannibal Stockfleth og skiller seg fra mange samtidige kirkebygg som ofte ble reist i tre. Valget av stein henger trolig sammen med lokal tilgang på stein og kompetanse fra industrien i området. Bygningen har lang form med tårn i vest og er reist i en nøktern og rolig stil.
Gjennom årene har Arna kirke vært gjenstand for flere utvidelser og restaureringer. Sakristiene kom til i 1936 og interiøret ble endret på 1960-tallet. Kirkegården rundt kirken ble anlagt før selve bygget sto ferdig og har senere blitt utvidet flere ganger i takt med utviklingen i bygden.
Arna kirke er i dag et tydelig landemerke i Indre Arna og et viktig historisk bygg som viser hvordan industriveksten også satte spor i det offentlige og sosiale landskapet.
Den hvite langkirken i Arna ruver over kirkegården med fjellsidene som bakgrunn. Tårnet med årstallet 1864 markerer byggeåret og gir et tydelig tidsbilde. Bygningen er et sentralt landemerke i Indre Arna og ligger i et åpent landskap med gravminner og eldre trær rundt.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Ytre Arna kirke
Ytre Arna kirke ligger tett på den gamle fabrikkbebyggelsen i Ytre Arna og hører tydelig sammen med industrimiljøet rundt. Kirken ble reist i 1899 som et kapell for arbeiderne ved Arne Fabrikker og nærmiljøet. Bygget er en langkirke i tre med tårn mot nord og et mindre kor mot sør. Den har plass til rundt 250 personer i skip og galleri.
Kirken er tegnet av arkitekt Schak Bull og er nesten lik Berger kirke i Vestfold. Bak begge kirkene står Jebsen-familien som bygget opp tekstilindustrien både i Ytre Arna og på Berger. Ytre Arna kirke ble bekostet av fabrikkeier Jürgen Jebsen som en del av utbyggingen av lokalsamfunnet rundt fabrikken.
Interiøret ble endret i 1949 etter tegninger av arkitekt Ole Landmark. Da kom dagens enklere preg med ny prekestol og altertavle. Alterbildet malt av Axel Revold viser korsfestelsen med teksten «Det er fullført». Det er ikke gravplass rundt kirken. Begravelsene som holdes her avsluttes på kirkegårdene ved Arna kirke eller på Mjeldheim.
Ytre Arna kirke ligger høyt og fritt over tettstedet med utsyn mot fjorden og de bratte fjellsidene rundt. Den hvitmalte trekirken med slankt tårn og grønt spir ble reist i 1899 for arbeidere og familier knyttet til tekstilindustrien i bygda. Plasseringen gir kirken en tydelig rolle i landskapet og et fast holdepunkt i bebyggelsen rundt.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Natur og landskap
Arnavågen ligger mellom Indre Arna og Ytre Arna og binder området sammen fra innerst ved Øyrane Torg og ut mot Sørfjorden. Garnes ligger på østsiden av vågen og Ytre Arna på vestsiden. Vågen har i lang tid vært et naturlig samlingspunkt for ferdsel fiske og bosetting i Arna.
Storelva som også kalles Arnaelva munner ut i Arnavågen. Elva er kjent som Bergens eneste lakseelv og har gitt grunnlag for både fiske og aktivitet ved utløpet gjennom mange generasjoner. I dag er vågen preget av småbåtliv brygger og stille ferdsel langs vannkanten.
Langs Arnavågen finnes flere områder som brukes til bading og rekreasjon. Kalvetrevik ligger på østsiden i retning Garnes. Holmen ligger på vestsiden mot Ytre Arna. Lengst ute mot Sørfjorden ligger Garnestonæ. Samlet gir vågen et åpent og tilgjengelig landskapsrom midt mellom tettstedene i Arna.
Arnavågen ligger stille mellom Indre Arna og Ytre Arna med lave fjellsider og bebyggelse langs begge sider av vannet. En liten robåt ligger fortøyd nær land mens Storelva har sitt utløp lenger inne i vågen. Området er preget av rolig småbåtliv og gangveier tett på vannkanten.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Gullfjellet
Gullfjellet ligger øst i Bergen og grenser mot Samnanger. Med sine 987 meter over havet er det Bergens høyeste fjell. Selve toppunktet ligger nøyaktig i kommunegrensen. Fjellet danner et markant skille mellom kystlandskapet i vest og fjellområdene mot Hardanger i øst.
Området rundt Gullfjellet er preget av åpne vidder vann myrer og bratte fjellsider. Store deler av nedbørfeltet inngår i Bergens viktige drikkevannssystem. Svartavatnet og flere mindre vann i området har i over hundre år vært en del av byens vannforsyning. Fjellet har derfor en sentral rolle også utenom friluftslivet.
Gullfjellet har lenge vært brukt til ferdsel både sommer og vinter. I første halvdel av 1900-tallet var området særlig viktig for skiløpere. Flere alvorlige ulykker førte til at varderekker og Redningshytten ble etablert for å bedre sikkerheten. Den første hytten kom i 1929 og en ny i 1935. Hyttene og vardene danner fortsatt et viktig orienteringssystem i dårlig sikt.
Adkomstene til Gullfjellet går blant annet fra Gullbotn i øst og Osavatnet i sør. Begge brukes i dag som faste startpunkt for turer mot toppområdet. Stiene går gjennom skog myr og åpne høydedrag før terrenget blir steilere mot toppen. Siste del krever god orienteringsevne ved tåke og ruskevær.
Fra toppen er det vid utsikt i alle retninger. Mot vest ligger Bergens byfjell. Mot øst sees Samnangerfjorden og fjellområdene på Kvamskogen. På klare dager er det også mulig å se langt inn i Hardanger. Utsikten er en viktig del av opplevelsen men vær og vind kan skifte raskt.
Gullfjellet ligger i et område med spredt bosetting og naturpregede bygder som Unneland Totland Samdal og Trengereid. Samlet danner dette en stor og variert fjell- og utmarksone i ytterkanten av Bergen. Området brukes i dag til friluftsliv vannforsyning og naturbasert aktivitet og er et av de mest åpne landskapsrommene i kommunen.
Redningshytten ligger like under høydene på Gullfjellet og har i mange tiår vært et viktig mål og samlingspunkt for turgåere. Hytten er plassert i åpent fjellterreng omgitt av steinrygger og gresskledde bakker. På bildet ses også varder og folk samlet utenfor hytten i sommersesongen.
Foto: Svein-Magne Tunli – CC BY-SA 3.0
Gå til hovedside
- Bergen kommune – Offisielle fakta og byinformasjon
- Store norske leksikon (SNL)
- Bergen byarkiv og Bergen byleksikon
- Lokalhistoriewiki – Norsk lokalhistorie
- Nasjonalbiblioteket
- Digitalarkivet – Folketellinger og historiske kilder
- Bymuseet i Bergen
- Wikipedia på norsk
- Wikipedia på engelsk
- Life in Norway – Reise og samfunnsinformasjon
- Norgeskirker.no
- Norges-kirker.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Kirsti Sparboe 1946–2026
En stjerne har forlatt scenen Kirsti Sparboe er død. Hun døde natt til fredag 19. juni 2026 og ble 79 år gammel. Med henne forsvant en av de tydelige stemmene … Les mer - WiFi plakat med QR-kode
📶 WiFi-plakat med QR-kode
En WiFi-plakat med QR-kode gjør det enkelt å dele nettverk med gjester, kunder eller besøkende. Du skriver inn WiFi-navn og passord, og får en ferdig plakat som kan skrives ut. Når brukeren skanner QR-koden med mobilkameraet, kan mobilen koble seg til nettverket uten at passordet må skrives inn for hånd.
Løsningen passer godt hjemme, på kontor, i resepsjon, på verksted, i utleiebolig og andre steder der flere trenger enkel tilgang til nettverket.
- Avstemning med Huskerdu
🗳️ Lag enkel avstemning
Avstemning med Huskerdu er et nettbasert system for publikumsavstemninger på treff, utstillinger og arrangementer. Objekter får nummer, publikum stemmer med stemmekode, og resultatene kan følges direkte i nettleseren.
Systemet kan brukes til registrering, objektkort, stemmekort, QR-koder, bilder, manuell stemming, utskrift av resultater og reklamekort for sponsor eller praktisk informasjon. Alt fungerer på mobil og PC uten installasjon.
Les mer om Avstemning med Huskerdu
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no | Bergen felles
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Bergen, Vestland, Bergen sentrum, Bergen by, Vågen, Bryggen, Nordnes, Puddefjorden, Byfjorden, Fløyen, Ulriken, Vågsallmenningen, Torgallmenningen, Nygård, Sandviken, Nøstet, Sydnes, Fisketorget
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Bergenh, Bergeen, Bergn, Bryggen Bergen, Brygen, Ulriken, Ullriken, Fløen, Floyen, Bergan, Bergenn
🔹 Historie & bygninger
Bryggen i Bergen, Bergenhus festning, Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Mariakirken, Korskirken, Bergen domkirke, Skansen festning, hanseatene i Bergen, middelalderbyen Bergen, bergensbrannen, gamle Bergen
🔹 Opplevelser & severdigheter
Bryggen i Bergen, Fløibanen, Fløyfjellet, Ulriken 643, Akvariet i Bergen, Fisketorget, Nordnes sjøbad, Bergen havn, Byparken, Lille Lungegårdsvann
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Bergen Huskerdu, Huskerdu Bergen, Huskerdu Vestland, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Bergen, historie fra Bergen, gamle bilder fra Bergen, Bergen i gamle dager
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.