Bydel Årstad
Årstad er bydelen som binder Bergen sentrum sammen med sør- og østlige bydeler. Årstad strekker seg fra Nygårdstangen og Store Lungegårdsvann i nord til Kronstad, Minde og Landås mot sør. I øst reiser Løvstakken og Ulriken seg som tydelige rammer rundt dalen der E39, Bybanen og hovedveiene inn mot sentrum møtes.
Bydelen har rundt 40 000 innbyggere og et areal som spenner fra tette bygårder nær sentrum til åpne grøntområder opp mot fjellsidene. Her finner du Haukeland universitetssjukehus, Brann stadion på Nymark, store utdanningsmiljø på Kronstad og Danmarks plass som et viktig trafikknutepunkt. Mange av Bergens største arbeidsplasser ligger i Årstad, og daglig pendler tusenvis gjennom bydelen på vei mellom sentrum og resten av Bergensområdet.
For besøkende er Årstad først og fremst et område der hverdagsbyen i Bergen trer tydelig fram. Langs Store Lungegårdsvann går turveier med utsikt mot sentrum og Fløyen. På Kronstad møter du blandingen av eldre trehus, nye studentboliger og Høgskulen på Vestlandet i de gamle verkstedhallene til jernbanen. Landås og Fridalen har grønnere boligområder med kort vei til turstier opp mot Ulriken og Landåsfjellet.
Årstad er derfor både gjennomfartsåre og eget byområde. For den som vil bli bedre kjent med Bergen utenfor de mest besøkte turistgatene, gir bydelen et godt innblikk i hvordan arbeid, utdanning og hverdagsliv er vevd sammen mellom fjellene sør for sentrum.
Foto header: Martin253, Public domain
Nedre del av Årstad med Mindemyren, Danmarks plass og Solheim ligger tett mellom fjorden og Løvstakken. Industribygg, boliggårder og nyere kontorbygg viser hvordan området er i endring fra industri og veier til en mer bymessig bydel. I bakgrunnen ser du Puddefjordsbroen og bebyggelsen videre mot Laksevåg og øyene utenfor Bergen.
Foto: Aqwis – CC BY-SA 3.0
Del dine bilder fra Bergen kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen Bergen.huskerdu.no La flere oppdage alt Bergen kommune i Vestland fylke har å by på.
Sentrale områder i Årstad
Årstad har ikke ett tydelig sentrum. I stedet består bydelen av flere områder som henger tett sammen langs Bergensdalen. Mellom Puddefjorden, Store Lungegårdsvann og bakkene opp mot Landås og Ulriken ligger boligstrøk, næringsområder, skoler og idrettsanlegg tett på hverandre.
I avsnittene under møter du noen av de viktigste knutepunktene i Årstad. Danmarks plass binder trafikk og kollektivtilbud sammen. Kronstad og Minde har sterke innslag av arbeidsplasser og utdanning. Fridalen og Slettebakken er preget av boligområder, parker og idrettsanlegg med kort vei både til sentrum og byfjellene.
Tett trehusbebyggelse på Kronstad og Kalfaret ligger som et belte mellom fjorden og byfjellene i Bergen. I bakgrunnen skimtes Bergenhus, sentrum og innseilingen mot Byfjorden med fjell og øyer rundt. Motivet gir et godt inntrykk av hvordan Årstad henger sammen med Bergen sentrum og kystlandskapet rundt byen.
Foto: Aqwis – CC BY-SA 3.0
Danmarks plass
Danmarks plass ligger mellom Kronstad og Solheim og fungerer som et av de viktigste trafikale knutepunktene sør for Bergen sentrum. Her møtes Fjøsangerveien og forbindelsen mellom Ibsens gate og Michael Krohns gate. Området er tett utbygd med boliger, skoler, kontorer og idrettsanlegg, og bybanen har holdeplass midt på plassen. For mange som reiser mellom sørbyen og sentrum er Danmarks plass et fast punkt i hverdagen.
Plassen het opprinnelig Kronstadtorget, men fikk navnet Danmarks plass i 1946 som en takk for Danmarks humanitære hjelp under andre verdenskrig. Allerede i 1910-årene ble det laget planer for en større plass i krysset ved Krohnsmindemyren. På 1930-tallet fikk arkitekt Ole Landmark i oppdrag å forme bebyggelsen rundt plassen. Rundt 1938 til 1942 ble det reist sammenhengende bygninger med butikker i første etasje og boliger over. Bare deler av den opprinnelige planen ble realisert, og uttrykket ble senere endret gjennom nye utbygginger.
Danmarks plass framstår her som et travelt knutepunkt i Årstad på en tid da trikken bandt bydelene sammen. Midtrabatt med spor, lave forretningsbygg og tett biltrafikk gir et tydelig bilde av hverdagslivet sør for Bergen sentrum i etterkrigstiden.
Foto: Ukjent – CC BY-SA 3.0
På vestsiden mot Solheim reiste boligbyggelaget BOB fire høyblokker på 1960-tallet. Dermed gikk Danmarks plass gradvis fra å være tenkt som et byrom til å bli dominert av biltrafikk. Før år 2000 besto krysset av opptil ni kjørefelt. I dag går både E39 og flere hovedgater over plassen, og trafikkmengden er fortsatt stor. Om vinteren er området kjent for perioder med høy luftforurensning når kald luft holder utslippene nede over Bergensdalen.
Bybanen kom til Danmarks plass i 2010 og har gjort stedet til et viktig kollektivknutepunkt. Like ved ligger Kronstad videregående skole og Krohnsminde idrettsplass, som siden 1940-årene har vært brukt til en rekke idretter. Forum kino er også et kjent bygg ved plassen og har vært kulturarena i flere generasjoner. I de senere årene har det vært utredet flere planer for å redusere biltrafikken og gi området et tydeligere preg av byrom med bedre forhold for gående og syklende.
Danmarks plass er et av de viktigste trafikkpunktene i Årstad og knytter bydelene rundt sammen med Bergen sentrum. Her møtes biltrafikk, bybane og buss i et stramt byrom med blanding av boliger, kontorer og eldre industribygg. Motivet gir et tydelig bilde av hvordan området fungerer som overgang mellom sentrum og de sørlige bydelene.
Foto: Reinhardheydt – Public domain
Kronstad
Kronstad er et boligområde sør for Bergen sentrum mellom Store Lungegårdsvann og Solheimsvannet. Området strekker seg over Kronstadhøyden ned mot Nymark og Brann stadion i sør. I øst grenser det mot Haukeland universitetssjukehus og Møllendal, mens Danmarks plass markerer overgangen mot Solheim i vest. Bebyggelsen er tett og variert med boliger, skoler, idrettsanlegg og næringsbygg side om side.
For mange er Kronstad et naturlig bindeledd mellom sentrum og sørbyen. Her ligger Kronstad videregående skole, Haukelandshallen, Krohnsminde idrettsplass og Nymarksbanene med kort vei til Brann stadion. Bybanen har holdeplass både på Danmarks plass og Kronstad og binder området tett sammen med resten av byen. Årstad kirke ligger like øst for området og markerer overgangen mot Landås og Nattland.
På Kronstadhøyden ligger Kronstad hovedgård som et tydelig historisk innslag i bybildet. Den tidligere storgården har røtter tilbake til middelalderen og fikk sitt nåværende preg på 1800-tallet. Herfra er det utsikt mot Store Lungegårdsvann og Fjellsiden. Navnet Kronstad har utviklet seg fra det gamle Hunstad og ble tatt i bruk på 1700-tallet. I gatene rundt finner du mange navn hentet fra norske forfattere og kulturpersonligheter, noe som gir området et klart kulturhistorisk preg midt i Årstad.
Luftfoto av Kronstad og området rundt Danmarks plass i Årstad bydel i Bergen. Midt i bildet ligger idrettsanlegg og nyere skolebygg omgitt av boligblokker, eldre trehusbebyggelse og trafikkårer som binder området sammen med resten av byen. Motivet gir et godt overblikk over hvordan bolig, skole og ferdsel er tett vevd sammen i denne delen av Bergen.
Foto: Bjoertvedt – CC BY-SA 4.0
Minde
Minde er et bolig- og næringsområde sørøst for Bergen sentrum mellom Solheim og Fridalen i nord og grensen mot Fana og Fyllingsdalen i sør. I øst ligger Slettebakken og Fantoft mens Løvstakken reiser seg i vest. Området ligger langs Fjøsangerveien som er en av hovedinnfartsårene til byen, og har i lang tid vært preget av både industri, samferdsel og boligbebyggelse side om side. Bybanen har holdeplass ved Wergeland og gir god forbindelse videre mot sentrum og Flesland.
Navnet Minde stammer fra Evensens Minde etter gårdsbestyreren Even Evensen som ryddet området på 1800-tallet. Området var opprinnelig utmark under gården Nyhaugen i Fana og utviklet seg gradvis fra jordbruksland til et område med industri, verksteder og transport. Deler av Minde tilhørte gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915, mens resten av området lå i Fana fram til kommunesammenslåingen i 1972.
I mange tiår var Minde et tydelig industriområde i Bergensdalen. Her lå både meieri, bakeri, godsterminaler, verksteder og mediebedrifter. Minde stasjon på Bergensbanen var i bruk fram til Ulrikstunnelen åpnet i 1964. Kristianborgvannet og Solheimsvatnet har preget landskapet, og området rundt har vært brukt både til næring og som ferdselsåre mellom bydelene.
I dag er Minde og Mindemyren inne i en omfattende omforming. Tidligere industriområder blir gradvis bygget om til tett bybebyggelse med boliger, arbeidsplasser, gangveier og grønne soner. Gamle vassdrag som tidligere lå i rør er under åpning, og det legges vekt på sammenhengende gang- og sykkelforbindelser. Utviklingen gjør Minde til et av de områdene i Bergen som endrer seg raskest i vår tid.
Luftfoto av Minde i Årstad bydel med Brann stadion, skoleområder og boligstrøk samlet rundt idrettsanlegget. De grønne flatene, tette rekkehusfeltene og større institusjonsbygg viser kontrasten mellom bolig, utdanning og byliv i denne delen av Bergen.
Foto: Bjoertvedt – CC BY-SA 4.0
Minde Chokoladefabrik
Minde Chokoladefabrik ble etablert i Bergen i 1898 av brødrene Anton og Hjalmar Minde. De startet med håndlaget sjokolade i et lite lokale i sentrum og bygde gradvis opp en større fabrikkvirksomhet. Etter bybrannen i 1916 flyttet produksjonen til en ny fabrikk i Lars Hilles gate som ble et kjent industribygg i byen. Her arbeidet mange lokale kvinner og menn i flere generasjoner og sjokoladefabrikken ble en viktig arbeidsplass i Bergensdalen.
Gjennom 1900-tallet utviklet Minde seg til en tydelig del av industrihistorien i Bergen. Fabrikken satset tidlig på konfekt, kokesjokolade og senere småsjokolader, og var særlig sterk på Vestlandet. På 1980 og 1990 tallet ble produksjonen modernisert og flyttet til en ny fabrikk på Midtun, fortsatt med Minde som bergensk merkevare. Etter oppkjøp og omorganisering ble sjokoladeproduksjonen i Bergen lagt ned på 2000 tallet og flyttet til Fredrikstad. Minde lever i dag videre som varemerke, mens fabrikkhistorien hører til industriutviklingen rundt Minde og Mindemyren.
Esken med Prinsesse Ragnhild Konfekt fra Minde Chokoladefabrik står utstilt sammen med gjenstander fra etterkrigstiden. Motivet gir et nært blikk på design og emballasje som preget norsk sjokoladeproduksjon på 1950- og 60-tallet og knytter Minde til industrihistorien i Bergen.
Foto: Marius Vassnes – CC BY-SA 4.0
Fridalen
Fridalen er et rolig boligområde mellom Haukeland og Landås, sør for Bergen sentrum. Bebyggelsen består i hovedsak av leiligheter og rekkehus, med korte avstander til skole, idrettsanlegg og daglige tjenester. Selv om området ligger nær flere trafikkerte hovedveier, oppleves Fridalen som oversiktlig og sammenhengende inne i boliggatene. Gangveier, lekeplasser og skolegård fungerer som naturlige møteplasser i nærmiljøet.
Området lå lenge i utkanten av den tettbygde byen og ble først preget av større utbygging på 1900-tallet. Etter hvert som Bergen vokste sørover, ble Fridalen en del av byens sammenhengende boligstruktur. Utbyggingen skjedde gradvis og med tydelig vekt på boliger, skole og lokale funksjoner.
Fridalen skole ligger sentralt i området og har i mange år vært et naturlig midtpunkt for barn og familier. Med kort vei til Haukeland, Landås og Minde fungerer Fridalen i dag som et bindeledd mellom flere av de mest tettbygde delene av Årstad bydel, samtidig som området har beholdt et tydelig preg av nærmiljø.
Snødekte hustak og rolige boliggater preger Fridalen en klar vinterdag. Tåken ligger lett over området og gir et stille uttrykk til dette boligstrøket mellom Haukeland og Landås. Småhus, skrånende terreng og grønne lunger mellom bebyggelsen viser den tette, men oversiktlige strukturen som kjennetegner Fridalen i Årstad.
Foto: Aqwis – CC BY-SA 3.0
Slettebakken
Slettebakken ligger mellom Fridalen og Fantoft sør i Årstad og er et av de tydeligste boligområdene i bydelen. Området strekker seg fra Nattlandsveien i øst til Inndalsveien i vest og har kort vei til både Minde, Landås og Bergensdalen. Bebyggelsen består hovedsakelig av blokker fra etterkrigstiden, supplert med skoler, idrettsanlegg og lokale sentre som gir området et samlet og funksjonelt preg i hverdagen.
Utbyggingen av Slettebakken startet for alvor på 1950-tallet etter en større reguleringsplan der målet var å skape et moderne boligområde med lys, luft og grønt mellom husene. Området ble i hovedsak ferdig utbygd i løpet av 1960 og 1970-årene. Slettebakken skole, Langhaugen videregående skole, Bergenshallen og Sletten senter er blant de viktigste funksjonene i området. Bybanen har flere holdeplasser i nærområdet og gir enkel forbindelse mot både sentrum og sørbyen.
Før boligbyggingen tok til var området preget av gårdsdrift, kolonihager og større åpne landskap rundt Tveitevannet. I dag fungerer Slettebakken som et tett bebodd og levende boligstrøk i overgangen mellom byfjell og byområder i sør i Bergen.
Leilighetsbygg og nyere boligbebyggelse på Slettebakken i Årstad bydel en sommerdag. Området viser kontrasten mellom høyblokker, lavere småhus og skrånende terreng mot byfjellene. Gater, fortau og pågående arbeid i gatebildet gir et inntrykk av et trafikkert, men tydelig avgrenset boligområde sør for Bergen sentrum.
Foto: Aqwis – CC BY-SA 3.0
Historiske bygninger
Årstad rommer flere historiske bygninger som forteller om overgangen fra jordbruk og lystgårder til industri og byutvikling. Før området ble en tett bydel var landskapet preget av gårder, verksteder og mindre fabrikkmiljø langs dalbunnen og mot fjellsidene. Mange av disse bygningene har i dag fått nye bruksområder, mens andre fortsatt står som synlige spor etter tidligere tiders virksomhet.
Utbyggingen av Årstad skjøt fart fra slutten av 1800-tallet og videre gjennom 1900-tallet. Samtidig ble eldre gårdsanlegg, industribygg og transportårer vevd inn i det moderne bybildet. I dag ligger historiske bygg side om side med skoler, boligblokker og næringsvirksomhet. Samlet gir dette et tydelig bilde av hvordan Årstad har utviklet seg fra landlig område til en aktiv del av Bergen.
Haukeland sykehus ligger på en høyde øst for sentrum og ble raskt et av de viktigste sykehusene på Vestlandet. Bildet viser hovedbygningen slik den framstod i de første tiårene etter åpningen. Den åpne hagen foran bygget og den stramme murarkitekturen gir et godt inntrykk av hvordan området på Haukeland tok form før den store utbyggingen senere på 1900 tallet.
Foto: Narve Skarpmoen – Public domain
Solheimsviken industri
Solheimsviken var i over hundre år et av Bergens viktigste industriområder. Langs sjøen lå verksteder, kaier og haller tett i tett, og området var dominert av tung industri og skipsbygging. Bergen Mekaniske Verksted satte sitt tydelige preg på både landskapet og arbeidslivet i denne delen av Årstad. På det meste hadde bedriften rundt 1200 ansatte, og aktiviteten langs fjorden var stor gjennom hele etterkrigstiden.
Bildet er tatt vinteren 1990 og viser Bergen Mekaniske Verksted i Solheimsviken mens virksomheten fortsatt var aktiv. Utrustningskaien ligger fritt ut fra land og er tydelig synlig foran verkstedhallene. Området var på denne tiden et av Bergens viktigste industrielle knutepunkt med skipsbygging og tungindustri tett knyttet til byens sjøfront.
Foto: Stjernehunden – CC BY-SA 4.0
Utrustningskaien strakte seg tidligere fritt ut fra land og var en sentral del av verftsområdet. Her ble skip ferdigstilt før levering, og store konstruksjoner ble håndtert direkte fra sjøsiden. Bildene fra 1960 og 1990 viser et åpent og rendyrket industriområde der produksjon og logistikk var hovedfunksjonen. I dag er sjøfronten endret, men sporene etter den gamle virksomheten er fortsatt synlige i bygningsstrukturen.
Flere av de gamle industribyggene er i dag bevart og tatt i bruk til nye formål. Utrustningsbygget huser nå moderne næringsvirksomhet, blant annet teknologibedrifter. Overgangen fra verftsindustri til kontorer og byutvikling viser tydelig hvordan Solheimsviken har gått fra arbeidsplass for tung industri til en integrert del av det moderne byområdet i Bergen.
Utrustningsbygget ligger ved sjøkanten i Solheimsviken og var en sentral del av virksomheten til Bergen Mekaniske Verksted. Her ble skip ferdigstilt før levering, med verksteder og tekniske installasjoner samlet i én lang bygningskropp. Bygget markerer overgangen mellom det gamle industriområdet og dagens byutvikling langs sjøen.
Foto: Robbergs – CC BY-SA 3.0
Kronstad hovedgård
Kronstad Hovedgård – Veteranenes Hus ligger høyt på Kronstadhøyden i Årstad bydel i Bergen. Herfra er det utsikt mot Store Lungegårdsvann og inn mot sentrum. Eiendommen har røtter tilbake til middelalderen og har i flere hundre år vært knyttet til både gårdsdrift, embetsstand og velstående handelsfamilier. Beliggenheten ved den gamle ferdselsåren rundt Lungegårdsvannet gjorde stedet sentralt lenge før området ble en del av den moderne byen.
Gården nevnes allerede på 1100 tallet og tilhørte i middelalderen cistercienserklosteret Nonneseter. Etter reformasjonen kom eiendommen i private hender og ble siden en del av det store Lungegårdsgodset. Gjennom 1600 og 1700 tallet skiftet Kronstad eiere flere ganger og ble gradvis utviklet som lyststed og herregård.
Dagens hovedbygning fikk sin nåværende form på midten av 1800 tallet. Bygningen er oppført i empirestil med tydelig symmetri og tempelfront mot hagen. Samtidig ble deler av interiøret fra eldre bygninger bevart og gjenbrukt. Det gir huset et særpreg der spor fra både rokokko og empire møtes i samme anlegg.
Kronstad hovedgård ble tidlig regnet som et viktig kulturminne og ble fredet allerede i 1927. Etter perioder med forfall på 1900 tallet ble eiendommen restaurert gjennom stor dugnadsinnsats. I dag framstår gården som et av de best bevarte lyststedene i Bergen og brukes til møter, arrangementer og kulturell virksomhet.
Kronstad hovedgård ligger høyt og fritt til på Kronstadhøyden med utsikt mot Store Lungegårdsvann og Bergen sentrum. Bygningen er et av de best bevarte lyststedene fra første halvdel av 1800 tallet i Bergen. Den markerte tempelfronten og den symmetriske fasaden gir et tydelig inntrykk av hvordan herskapelige landsteder preget Bergensdalen før den tette byutbyggingen tok over.
Foto: Aqwis – CC BY-SA 3.0
Kirkesteder Årstad
Årstad har flere kirkesteder som forteller om både befolkningsvekst, lokalt fellesskap og byutvikling gjennom 1900-tallet. Kirkene ligger spredt i bydelen og følger i stor grad de gamle boligområdene som vokste fram rundt dem. Sammen gir de et godt bilde av hvordan Årstad utviklet seg fra utkant til en integrert del av Bergen.
Årstad kirke
Årstad kirke ligger på Haukelands grunn sør for Store Lungegårdsvann og ble innviet i 1890. Kirken er bygget i stein i nygotisk stil etter tegninger av arkitekt Christian Christie, med tårn over vestinngangen og en liten takrytter over krysset. Byggesteinen ble hentet fra brudd på Landås og kjørt til tomten på dugnad, noe som knytter kirken tett til lokalmiljøet i Årstad.
Bygningen er en enskipet korskirke der skip og tverrarmer har samme bredde, mens koret er litt smalere og flankert av to sakristier. Portaler og vindusomramminger er utført i kleberstein, og interiøret bæres av trekonstruksjoner som gir et høyt og lyst kirkerom. I østveggen har koret tre store glassmalerier, trolig produsert i England, gitt som gave av fabrikkeier J. C. Meyer. På alteret står et marmorkrusifiks av billedhugger Ambrosia Tønnesen, og kirkeklokkene ble skjenket av kjøpmann N. J. Michelsen.
Årstad kirke viderefører en lang kirkelig tradisjon i området. Den middelalderske Hellig kors kirke på Alrekstad var sognekirke allerede på 1100-tallet, men gikk ut av bruk på 1600-tallet. Etter dette sognet Årstad til Birkeland og senere til St. Jørgens hospitalskirke i Bergen. Da Årstad ble eget prestegjeld i 1886, lå forholdene til rette for en ny sognekirke i bydelen. Årstad kirke ble et tydelig landemerke på høyden over Lungegårdsvannet og markerer overgangen fra landsogn til en mer bypreget menighet i takt med utbyggingen av Årstad på slutten av 1800-tallet.
Årstad kirke er reist i hugget stein med et markant tårn og bratte takflater. Kirken sto ferdig i 1890 og ble bygget som sognekirke for det raskt voksende boligområdet rundt. På bildet ser vi kirken en sommerdag omgitt av grøntarealer og boligbebyggelse med bylandskapet i bakgrunnen.
Foto: Egil Arne – CC BY-SA 4.0
Slettebakken kirke
Slettebakken kirke ligger på høyden øst for Tveitevannet i Årstad bydel. Kirken ble innviet i 1970 og er oppført i betong med et karakteristisk kobbertak som reiser seg som en høy stavn mot himmelen. Bygget er tegnet av arkitekt Tore Sveram og regnes i dag som en viktig representant for moderne kirkearkitektur i Bergen. Med sin tydelige silhuett er Slettebakken et naturlig landemerke for alle som beveger seg i området sør for Bergen sentrum.
Menigheten ble skilt ut fra Fridalen i 1959. Kort tid etter fulgte en arkitektkonkurranse der Sverams forslag «Ad Astra» vant fram. Kirken er planlagt som en arbeidskirke og rommer både selve kirkerommet og flere menighetssaler, møterom og kontorer. Hele bygget hviler på en underetasje som er lagt inn i terrenget og utnytter den bratte skråningen ned mot vest.
Slettebakken kirke er lagt lavt i det skrånende terrenget i Slettebakken i Bergen. Bygget følger landskapet med brede betongflater og trappeløp som leder opp mot hovedinngangen. Den markante takformen og den åpne plasseringen mot himmelen gir kirken et tydelig og egenartet uttrykk i bydelen.
Foto: Sveter – CC BY-SA 3.0
Kirkerommet har vifteformet grunnplan der vegger og tak danner en tydelig bevegelse opp mot alteret i øst. Over rommet spenner to dobbeltkrummede betongskall. En høy søyle bak alteret bærer konstruksjonen og markerer midtaksen. Mellom takflatene slipper en smal glasspalt dagslys inn bak alteret. Effekten er et lyst og rolig rom der lyset samler blikket mot øst.
Interiøret er enkelt og stramt. Alteret og døpefonten er laget i rødlig kunststein, mens benker, foldevegger og detaljer er utført i mørk oregon pine. På søylen bak alteret henger en engelfigur i granitt fra Bohuslän laget av billedhugger Kristian Blystad. Kirkerommet og tilstøtende saler har plass til rundt 600 personer, og Slettebakken kirke brukes både til gudstjenester, konserter og ulike kultur- og møteaktiviteter i bydelen.
Slettebakken kirke er kjent for sitt markante uttrykk i rå betong og stramme linjer fra etterkrigstiden. Bygget skiller seg tydelig ut fra eldre kirkearkitektur i byen og gir et godt bilde av hvordan nye former preget kirkebygg på 1970-tallet. På bildet ser vi hovedinngangen med klokketårnet som reiser seg over det brede inngangspartiet.
Foto: Diego Delso – CC BY-SA 4.0
Fridalen kirke
Fridalen kirke (Kulturkirken Fridalen) ligger på Minde i den sørøstre delen av Bergen. Da Fridalen sogn ble skilt ut fra Årstad i 1957 fikk området sin egen kirke midt i boligbebyggelsen. Kirken ble vigslet 6. mai 1937 og er en arbeidskirke med rundt 450 sitteplasser. Den er bygget i pusset og kalket murverk og har rektangulær grunnplan med skip mot nord og kor mot sør. Sakristi, prestekontor og menighetssal i underetasjen kom til etter at Fridalen ble eget sogn.
Inne i kirken er uttrykket enkelt og lyst. Veggene er malt i lyse farger og det går et lavt brystpanel langs sidene. I korets sørvegg er det et høyt glassmaleri fra 1962 med abstrakte farger i rødt, blått, grønt og gult som slipper farget lys inn mot alteret. Alter, prekestol og døpefont er utført i tre og dekorert av konservator Bjørn Kaland. På galleriet står et orgel på 16 stemmer.
Fridalen kaller seg i dag ofte Kulturkirken Fridalen. Menigheten har et aktivt musikkliv med barnekor, ungdomskor og prosjektkor som samler mange sangere gjennom uken. Kirken fungerer derfor både som gudshus og som lokalt samlingspunkt for konserter, øvelser og arrangementer i bydelen.
Fridalen kirke ligger åpent i et grønt område på Minde i Bergen. Den lave murkirken med valmtak og liten takrytter er plassert i skrånende terreng med fjell i bakgrunnen. Området rundt kirken brukes i dag som et rolig friområde for nabolaget.
Foto: Reinhardheydt – Public domain
Sankt Jørgen kirke
Sankt Jørgen kirke og Lepramuseet St. Jørgens Hospital ligger ved Kong Oscars gate i Bergen sentrum like nord for dagens Årstad bydel. I flere hundre år var dette både hospital og kirke for mennesker rammet av spedalskhet. Fra 1749 til 1886 fungerte kirken også som sognekirke for befolkningen i Årstad. I dag er bygningene en del av Lepramuseet St. Jørgens Hospital og utgjør et fredet kulturminne med stor historisk betydning for både Bergen og Norge.
Bygningen slik vi ser den i dag ble reist etter bybrannen i 1702 og tatt i bruk i 1706. Kirken er bygget i laftet tømmer med panel og har tårn mot vest. Mot Kong Oscars gate er kledningen hvitmalt. Mot gårdsrommet fremstår bygget i grågrønne toner sammen med et irret kobbertak som gir området et stille og nøkternt preg. Formen er enkel og kompakt. Innvendig møter du synlige tømmervegger hvitmalt himling og et rom som i stor grad følger uttrykket fra slutten av 1700-tallet.
Altertavlen fra 1733 bærer tydelige spor av kirkens nære tilknytning til hospitalet for spedalske. Store deler av inventaret er bevart blant annet prekestol døpefont lukkede benker og lysekroner i messing. Kirken brukes i dag ved enkelte anledninger men fungerer først og fremst som en del av museumsanlegget.
Lepramuseet St. Jørgens Hospital er et av de best bevarte leprahospitalene i Nord Europa. Her får besøkende et nært møte med historien om sykdommen lepra og menneskene som levde sine liv i isolasjon bak hospitalets murer. Sykehusdriften går tilbake til 1400-tallet og de nåværende bygningene har i stor grad stått uendret siden de siste pasientene døde i 1946. I rommene der pasientene bodde tre på små værelser kan du følge hverdagen slik den faktisk var.
Interiør fra Lepramuseet St. Jørgens Hospital i Bergen med to enkle senger og et lite bord mellom. Slik bodde pasientene da hospitalet fortsatt var i drift. Rommet gir et nært innblikk i hverdagen til mennesker som levde isolert her i mange år. Det sparsomme inventaret og de lyse tekstilene understreker det rolige og alvorlige preget som fortsatt preger bygningene i dag.
Foto: Palickap – CC BY-SA 4.0
I 1873 gjorde legen Gerhard Armauer Hansen sitt gjennombrudd her da han identifiserte leprabasillen. Dette var et medisinsk vendepunkt med stor internasjonal betydning og gjør at lepra i mange land fortsatt omtales som Hansens sykdom. Hospitalets arkiver er i dag en del av Lepraarkivene i Bergen, som er oppført på UNESCOs Verdens hukommelse.
For besøkende som vil forstå sammenhengen mellom sykdom samfunn og vitenskap er Lepramuseet et av de sterkeste historiske stedene i Bergen. Samtidig gir Sankt Jørgen kirke et sjeldent innblikk i hvordan kirke helsetjeneste og byutvikling vokste sammen i Årstad og det eldre Bergen.
St. Jørgens kirke ligger langs gaten ved det tidligere St. Jørgens hospital i Bergen sentrum. Den hvitmalte trekirken med høyt spir er i dag en del av Lepramuseet og minner om byens lange historie med sykdom og omsorg. Bygget ligger tett på veien og er fortsatt et markant innslag i bybildet.
Foto: Palickap – CC BY-SA 4.0
Natur og landskap
Årstad rommer store kontraster i landskap på korte avstander. Her møter byen vann flater og fjell i samme bydel. Områdene rundt Store Lungegårdsvann gir åpne rom midt i det urbane. Nattlandsfjellet og Ulriken markerer overgangen mellom bebyggelse og høyere terreng. Til sammen gir dette et variert bilde av naturen i den sørlige delen av Bergen.
Store Lungegårdsvann
Store Lungegårdsvannet ligger i overgangen mellom Bergen sentrum og bydelene sør i byen. Vannet var opprinnelig en del av Puddefjorden, men ble etter hvert avsnørt og fikk sitt eget preg. I dag er dette et av de mest brukte friområdene i indre del av Bergen. Rundt vannet går det sammenhengende gangvei som brukes hele året av turgåere, joggere og barnefamilier.
Fra 1950 årene ble området sterkt preget av utfyllinger og tekniske inngrep. Sjøbunnen ble etter hvert alvorlig forurenset av tungmetaller og miljøgifter. I 2015 startet det store miljøprosjektet Renere Havn Bergen. I 2023 ble 84 tonn skrot fjernet fra bunnen. Høsten samme år startet arbeidet med å legge ny og ren sjøbunn. Over 120 000 kubikkmeter sand ble lagt ut i et lag på rundt 30 centimeter.
I 2024 viste undersøkelser at livet i vannet var på vei tilbake. Småfisk, maneter og bunndyr ble igjen observert i området. Store Lungegårdsvannet har dermed gått fra å være et belastet industripreget område til å bli et viktig rekreasjonsområde midt i byen.
Rundt vannet ligger flere sentrale byfunksjoner som Nygårdsparken, ADO Arena og Kunsthøgskolen i Bergen. Dette gjør området lett tilgjengelig både til fots, med bybane og buss. En runde rundt vannet gir en rolig og variert byvandring med åpne flater, park og vann på få kilometer.
Store Lungegårdsvannet ligger som et speil midt i overgangen mellom Årstad og Bergen sentrum. På dette bildet ser du vannflaten omgitt av bybebyggelse på Kronstad og fjellsidene bak sentrum. Området rundt vannet er preget av både moderne bygg, trafikkårer og grønne partier som brukes flittig til tur og rekreasjon.
Foto: Marius Vassnes – CC BY-SA 4.0
Nattlandsfjellet
Nattlandsfjellet ligger i den sørlige delen av Årstad bydel i Bergen kommune, på grensen mot Fana. Området er et boligstrøk som også fungerer som et naturlig utsiktspunkt over byen. Navnet har ikke sammenheng med natt, men kommer fra ordet nat, som betyr en liten knaus eller forhøyning i terrenget.
Fra stier og åpne partier på Nattlandsfjellet får en vid utsikt mot Bergen sentrum, Byfjorden og sør mot Fana. Dette gjør området til et populært turmål for både fastboende og besøkende som ønsker en rolig fjelltur i urbane omgivelser. Høyeste punkt ligger rundt 250 meter over havet.
En av de mest brukte rutene er Panoramastien mellom Landåsfjellet og Montana. Stien går over Nattlandsfjellet og byr på fin utsikt store deler av turen. Underlaget er stort sett god sti med noen brattere partier. Turen passer for de fleste som er vant til å gå i lett kupert terreng, og kan kombineres med utflukt videre mot Ulriken eller retur samme vei.
Nattlandsfjellet er lett tilgjengelig med buss, og det finnes også parkeringsmuligheter i området for dem som kommer med bil. Dette gjør fjellet til et enkelt og attraktivt utgangspunkt for korte og mellomlange turer i bynært landskap.
Utsikt mot Nattlandsfjellet slik det reiser seg bak tett boligbebyggelse i Årstad bydel. Foran ser vi rekker av trehus og tak i rolige gater. I bakgrunnen ligger fjellsiden med blokkbebyggelse og skogkledde høydedrag som rammer inn bydelen på en tydelig måte.
Foto: Aqwis – CC BY-SA 3.0
Ulriken
Ulriken er det høyeste av de sju fjellene rundt Bergen sentrum med en topp på 643 meter over havet. Fra Årstad-siden reiser fjellet seg bratt opp bak Haukeland universitetssjukehus og Store Lungegårdsvann. Det gir en tydelig overgang fra by til fjell på svært kort avstand.
For mange turister er Ulriksbanen den enkleste måten å komme seg opp i høyden på. Gondolbanen går fra Haukelandsbakken i Årstad og opp til fjellplatået like under toppen. Herfra har du vid utsikt over Bergen sentrum, Store Lungegårdsvann, Byfjorden og fjellene rundt. På toppen ligger Skyskraperen Restaurant og en fjellkafé som fungerer som naturlige stoppesteder før eller etter tur.
En av gondolene i Ulriksbanen passerer over bebyggelsen på vei mellom Haukelandsbakken og toppen av Ulriken. Under sees deler av byen med bolighetsområder og grøntanlegg. Bildet gir et tydelig inntrykk av høyden og traséen som gjør det mulig å nå Bergens høyeste fjell på få minutter.
Foto: trolvag – CC BY-SA 3.0
Fra øvste stasjon fortsetter det mange merkede stier videre innover fjellet. Terrenget er småkupert med knauser og små vann og gir gode muligheter for rundturer i lett høyfjellsterreng. En av de mest populære turene går over Vidden mot Fløyen. Denne turen krever mer tid og passer best for besøkende som er vant til lengre turer i fjellet.
Oppstigningen fra Årstad kan også tas til fots uten bruk av gondol. Stiene fra Montana og området rundt Haukeland er bratte flere steder og kan være glatte i vått vær. Belønningen er nærkontakt med landskapet og gradvis utsikt ned mot byen. Ulriken gir dermed Årstad et tydelig preg av fjellnatur midt i storbyen.
Ulriken ruver snødekt i bakgrunnen sett fra Store Lungegårdsvannet. Foran ser vi bygninger langs vannkanten og deler av sentrumsbebyggelsen i Bergen. Kontrasten mellom by, vann og fjell viser tydelig hvordan Ulriken preger landskapet rundt sentrum hele året.
Foto: Nina Aldin Thune – CC BY-SA 2.5
Museum og opplevelser
Årstad har få men tydelige tilbud innen museum og opplevelser. Her finner du både et levende fotballanlegg med lange tradisjoner og et moderne vitensenter for barn og voksne. Begge stedene er lett tilgjengelige og gir varierte inntrykk for besøkende i bydelen.
Brann stadion
Brann stadion er hjemmebanen til Sportsklubben Brann og ligger på Nymark i Årstad bydel, sør for Bergen sentrum. Anlegget ble åpnet i 1919 og er i dag et moderne fotballstadion med plass til rundt 17 500 tilskuere. Banen har hybridgress, undervarme og flomlys som gjør at det spilles kamper her gjennom hele sesongen.
Stadionet omtales ofte som Bergens storstue for fotball. Her har byens supportere fulgt Brann gjennom både oppturer og nedturer i over hundre år. Publikumskapasiteten har variert gjennom tidene, men rekordene fra 1940 og 1960-årene forteller om kamper der over 24 000 tilskuere offisielt var til stede. Uoffisielt anslås enkelte oppgjør til rundt 32 000 mennesker tettpakket på tribunene.
Brann stadion ligg ved Nymark i Årstad bydel og er heimebanen til Sportsklubben Brann. Frå lufta ser ein heile stadionanlegget med tribunar rundt banen og bustadområda tett på. Anlegget ligg midt i eit etablert bustadstrøk og er ein sentral møteplass for fotballinteresserte i Bergen gjennom heile sesongen.
Foto: Bjoertvedt – CC BY-SA 4.0
Brann stadion har vært rammen rundt flere historiske øyeblikk. Her har Brann sikret seriegullsesonger, blant annet gullperiodene på 1960-tallet og jubelsesongen 2007 der Brann ble seriemester igjen etter lang ventetid. Stadionet har også vært vertskap for cupsemifinaler, viktige europacupkamper og en rekke landskamper for Norge. For mange bergensere er 16. mai-kampen på stadion en fast tradisjon og nesten like viktig som 17. mai.
Anlegget består i dag av fire tribuner, Sparebanken Vest-tribunen, Frydenbø-tribunen, BT-tribunen og Fjordkraft-tribunen. Tribunene er bygget og bygget om i flere etapper, og stadion fremstår i dag som en kompakt og intim arena der lyden fra supporterne bærer godt. Brann stadion er lett tilgjengelig med både buss og Bybanen, og området rundt er preget av idrettsanlegg med blant annet Haukelandshallen og Nymarksbanene.
For tilreisende fotballinteresserte er Brann stadion et naturlig stoppested. Enten du følger hjemmelaget, heier på bortelaget eller bare vil oppleve fotballkultur på Vestlandet fra tribuneplass, gir en kampkveld på Nymark et godt innblikk i engasjementet som preger Bergen.
Tette tribuner fylt med røde og hvite flagg under UEFA Cup-kampen mellom SK Brann og Deportivo La Coruña 18. september 2008. Brann vant kampen 2–0. Frydenbø-tribunen er fullsatt og viser den intense stemningen som preger kampkveldene på Brann stadion i Årstad i Bergen.
Foto: Enrique Cornejo – CC BY 3.0
VilVite vitensenter
VilVite vitensenter ligger på Marineholmen i Årstad bydel og er et av de største vitensentrene i Norden. Senteret åpnet i 2007 og har rundt 120 000 besøkende i året. Her møtes familier skoleklasser turister og bedrifter til utforsking av naturfag og teknologi gjennom praktiske aktiviteter.
Den store hovedutstillingen består av interaktive installasjoner der besøkende kan prøve seg på tema som energi klima kropp og helse hav og vann og digital teknologi. Mange av aktivitetene kan brukes av både barn ungdom og voksne og er laget for å forklare avanserte sammenhenger på en enkel måte. Sykkelen som går i loop vannkraftstasjonene og de digitale eksperimentene er blant de mest brukte tilbudene.
VilVite drives som en ideell virksomhet uten profittformål. Eventuelle overskudd går tilbake til utvikling av nye utstillinger og læringstilbud. En stor del av driften finansieres gjennom offentlige eiere og støtte fra Norges forskningsråd. Næringslivet har også spilt en viktig rolle helt siden etableringen.
For turister gir VilVite et godt supplement til byens historiske severdigheter. Her kan hele familien bruke noen timer innendørs uansett vær og få en variert opplevelse som kombinerer lek læring og teknologi i samme besøk.
Glassfasaden og den karakteristiske runde formen preger inngangspartiet til VilVite Bergen Vitensenter på Marineholmen. Bygget ligger sentralt i Årstad og er et fast stopp for familier skoleklasser og nysgjerrige besøkende som vil utforske naturvitenskap og teknologi i praksis.
Foto: SinWin – Public domain
Gå til Fana bydel
- Bergen kommune – Offisielle fakta og byinformasjon
- Store norske leksikon (SNL)
- Bergen byarkiv og Bergen byleksikon
- Lokalhistoriewiki – Norsk lokalhistorie
- Nasjonalbiblioteket
- Digitalarkivet – Folketellinger og historiske kilder
- Bymuseet i Bergen
- Wikipedia på norsk
- Wikipedia på engelsk
- Life in Norway – Reise og samfunnsinformasjon
- Norgeskirker.no
- Norges-kirker.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Driv IL
🏟️Driv IL – Idrett i Ytre Enebakk
Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk, Enebakk kommune i Akershus. Rundt Driv-plassen og Mjær stadion ligger et aktivt anlegg med baner, garderober og møteplasser som brukes av både barn og voksne. Klubben ble stiftet i 1937 og har siden vært en ramme for trening, kamper og fellesskap i bygda. Når du besøker området får du et nært møte med lokal idrettskultur, og skogstiene like ved gjør det enkelt å kombinere aktivitet og en rolig tur året rundt.
Les mer om Driv IL her
- Bråtan Markastue
Historien om Bråtan markastue
Bråtan markastue ligger i Ytre Enebakk i Akershus og er et kjent samlingspunkt for turfolk i marka. Stua har røtter som husmannsplass fra slutten av 1700-tallet og er i dag et viktig stoppested i løypenettet i Gaupesteinmarka og Sørmarka. Bråtan holdes i drift gjennom frivillig innsats og dugnad, og brukes året rundt av både lokale og besøkende som går på ski eller til fots i skogsområdene rundt Enebakk.
Les mer om Bråtan markastue her
- Lillestrøm kirke
⛪ Lillestrøm kirke – sentral i bybildet
Lillestrøm kirke ligger i Storgata i Lillestrøm i Akershus og er et markant bygg i sentrum. Kirken ble innviet i 1935 og er lett gjenkjennelig med sitt frittstående klokketårn og åpne parkområde rundt. Beliggenheten nær Lillestrøm Station gjør stedet lett tilgjengelig for besøkende. Området rundt brukes i dag som gjennomgang mellom gater boligområder og sentrum og gir et tydelig inntrykk av hvordan byen har utviklet seg over tid.
Les mer om Lillestrøm kirke her
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no | Bergen felles
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Bergen, Vestland, Bergen sentrum, Bergen by, Vågen, Bryggen, Nordnes, Puddefjorden, Byfjorden, Fløyen, Ulriken, Vågsallmenningen, Torgallmenningen, Nygård, Sandviken, Nøstet, Sydnes, Fisketorget
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Bergenh, Bergeen, Bergn, Bryggen Bergen, Brygen, Ulriken, Ullriken, Fløen, Floyen, Bergan, Bergenn
🔹 Historie & bygninger
Bryggen i Bergen, Bergenhus festning, Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Mariakirken, Korskirken, Bergen domkirke, Skansen festning, hanseatene i Bergen, middelalderbyen Bergen, bergensbrannen, gamle Bergen
🔹 Opplevelser & severdigheter
Bryggen i Bergen, Fløibanen, Fløyfjellet, Ulriken 643, Akvariet i Bergen, Fisketorget, Nordnes sjøbad, Bergen havn, Byparken, Lille Lungegårdsvann
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Bergen Huskerdu, Huskerdu Bergen, Huskerdu Vestland, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Bergen, historie fra Bergen, gamle bilder fra Bergen, Bergen i gamle dager
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.