Åsane
Åsane er en bydel i Bergen kommune i Vestland fylke. Bydelen ligger nord for Bergen sentrum og strekker seg langs Byfjorden fra Eidsvåg i sør til Hylkje og Åsheim i nord. I øst grenser Åsane mot fjellområdene mot Osterøy. Fram til 1972 var Åsane egen kommune. Sammenslåingen med Bergen markerte starten på en rask utbygging og sterk befolkningsvekst som har preget området siden.
Åsane har røtter i et gammelt jordbruks- og gårdssamfunn. Gårder som Eidsvåg, Hordvik, Tellevik, Salhus, Mjeldheim og Toppe har lange historiske linjer. I Salhus vokste det fram et av Vestlandets viktigste industrimiljøer knyttet til tekstilproduksjon. Salhus Veverier ble en sentral arbeidsplass og satte sitt preg på hele lokalsamfunnet i generasjoner.
Etter at E39 ble lagt nordover fra Bergen på 1960-tallet, ble forbindelsen til sentrum bedre og utbyggingen skjøt fart. Store boligområder vokste fram rundt Nyborg, Ulset og Tertnes. Samtidig utviklet Åsane seg til et viktig handelssentrum for Nord-Bergen og regionen rundt. I dag er bydelen en kombinasjon av tettbygde boligområder, næringsområder, gamle bygdemiljøer og fjordlandskap.
Åsane er også preget av tydelige naturdrag. Eidsvågsfjellet, Toppevatnet og kystlinjen mot Salhusfjorden gir bydelen et variert landskap. Samtidig går flere av Bergens viktigste innfartsårer gjennom området. Vågsbotn er et sentralt trafikknutepunkt for trafikken mellom Bergen og Nordhordland.
I dag er Åsane en av Bergens mest folkerike bydeler med egne sentre, skoler, idrettsanlegg, kirkesteder og kulturtilbud. Bydelen fungerer både som boligområde, handelsknutepunkt og bindeledd mellom Bergen og områdene lenger nord i fylket.
Foto header: Svein Harkestad, CC BY-SA 3.0
Panoramautsikt over Åsane sett fra høydene ved Munkebotn nær Eidsvåg. Byfjorden ligger midt i bildet med boligområder i forgrunnen og grønne åser som rammer inn landskapet. Mot sør ser vi over mot Sandviken og fjellene bak Bergen. Dette er et godt oversiktsbilde som viser hvordan bebyggelse og natur glir sammen i den nordlige delen av byen.
Foto: Aqwis – CC BY-SA 3.0
Del dine bilder fra Bergen kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen Bergen.huskerdu.no La flere oppdage alt Bergen kommune i Vestland fylke har å by på.
Åsane sentrum
Åsane sentrum ligger ved Nyborg i midtre del av bydelen. Området utviklet seg raskt fra slutten av 1960-årene da motorveien nordover fra Bergen sto ferdig. I dag er sentrum et av Bergens største handelsområder med store kjøpesentre og servicefunksjoner samlet på én flate. Åsane Storsenter er det tydeligste tyngdepunktet og trekker besøkende fra hele Nord-Bergen og Nordhordland. Her ligger også kollektivknutepunkt for buss og viktige adkomstveier videre mot Hordvik, Salhus og Hylkje. Rundt sentrum finner vi skoleområder, idrettsanlegg og nye boligfelt som fortsatt er under utbygging.
Fronten av Åsane senter i Haukedal med inngangsparti, parkeringsområde og hovedadkomst mot Ulset. Senterområdet fungerer som et viktig knutepunkt for handel og daglig aktivitet i Åsane, og ligger tett på boligområder og hovedveier.
Foto: trolvag – CC BY-SA 3.0
Vågsbotn
Vågsbotn ligger nord i Bergen og utgjør et viktig knutepunkt i overgangen mellom Åsane og Eidsvåg. Området ligger der dalførene møtes innerst i Vågsbotn og har i dag en tydelig funksjon som trafikkområde og næringssone.
Historisk var Vågsbotn et jordbruksområde med spredt gårdsdrift og ferdselsårer mellom fjord og fjell. Den gamle ferdselsveien mellom Bergen og Nordhordland gikk forbi området og ga tidlig kontakt mellom kyst og innland. Senere ble området preget av veibygging og tekniske anlegg i takt med utbyggingen av Åsane etter andre verdenskrig.
I dag er Vågsbotn først og fremst kjent som et trafikknutepunkt der E39 møter lokalveinettet i nordre del av Bergen. Området har også industrielle funksjoner knyttet til lager drift og teknisk infrastruktur. Boligbebyggelse finnes i randsonene mot Eidsvåg og Toppe.
Landskapet rundt Vågsbotn er fortsatt tydelig formet av dalbunnen med skogkledde lisider og lave åser. Dette gir et klart skille mellom det tekniske preget i bunnen av dalen og de roligere bolig- og naturområdene rundt.
Småbåthavnen i Vågsbotn en stille vinterdag med snødekte brygger og båter fortøyd tett langs kaien. I bakgrunnen skimtes eldre sjøhus og industribygg som vitner om områdets rolle som havn og knutepunkt i nordre del av Åsane.
Foto: Mortan Mortensen – CC BY 3.0
Mjølkeråen
Mjølkeråen er et boligområde i den nordvestre delen av Åsane bydel. Området strekker seg langs Salhusfjorden mellom Morvik og Salhus med boligbebyggelse fra fjæra og opp i åssidene mot Toppenipa og Toppe. Bebyggelsen følger terrenget i skrånende landskap med utsyn mot fjorden og øyene i vest.
Mjølkeråen var lenge preget av gårdsdrift og mindre bosetning knyttet til jordbruk og sjøbruk. Fram til midten av 1900-tallet besto området hovedsakelig av spredte gårder og utmarksområder. Den større boligbyggingen kom for alvor i gang fra 1960- og 1970-tallet i takt med den sterke utbyggingen av Åsane etter innlemmelsen i Bergen kommune.
I dag framstår Mjølkeråen som et etablert boligområde med en blanding av eneboliger rekkehus og blokkbebyggelse. Området har skole barnehager og lokale servicetilbud i nærområdet samt gode bussforbindelser mot Åsane sentrum. I åsene over Mjølkeråen ligger Toppe som et sammenhengende boligområde med direkte gangforbindelser ned mot fjorden.
Natur og friluftsliv er en viktig del av Mjølkeråen og Toppe. Skogsområdene rundt Toppenipa og åsene bak bebyggelsen brukes gjennom hele året til turer og nærtrening. Her går boligområder og sammenhengende naturområder nesten sømløst over i hverandre.
Fra Toppenipa ser du Mjølkeråen bre seg ut langs Salhusfjorden med boligområder som følger terrenget fra fjæra og opp i åssidene. Midt i bildet ligger blokkbebyggelsen og boligfeltene som vokste fram etter 1960. I skråningene bak kan du ane overgangen mot Toppe. Fjorden strekker seg nordover mot Salhus og videre mot Nordhordland. Dette er et godt oversiktsbilde som viser hvordan Mjølkeråen ligger i landskapet mellom fjord og åser.
Foto: JorgenGaldal – CC BY-SA 4.0
Eidsvåg
Eidsvåg ligger sørvest i Åsane bydel i Bergen kommune. Området vender mot Byfjorden og danner en naturlig overgang mellom Åsane og Bergenhus bydel. Eidsvågbukten skjærer seg inn i landskapet og har hatt betydning for både bosetting ferdsel og næringsliv gjennom flere hundre år.
Eidsvåg var tidlig et jordbruksområde knyttet til gårdsdrift langs fjorden og i dalsidene. Fra 1600-tallet vokste det fram møllevirksomhet langs elven fra Jordalsvatnet ned mot bukten. Senere fikk området stor betydning som industristed da Eidsvåg Fabrikker ble etablert i 1896. Tekstilproduksjonen preget lokalsamfunnet i flere generasjoner og la grunnlaget for boligbygging skole idrett og teknisk infrastruktur.
Utbyggingen skjøt særlig fart etter andre verdenskrig. Nye veiforbindelser og tunneler gjennom fjellryggene bandt Eidsvåg tettere til Bergen sentrum. Samtidig ble store deler av tidligere jordbruksareal tatt i bruk til boligformål. I dag framstår Eidsvåg som et tettbygd boligområde med småhusbebyggelse skole kirke småbåthavn og nærhet til både sjø og fjell.
Eidsvåg har fortsatt tydelige spor etter sin industrielle fortid gjennom bevarte fabrikkmiljøer og eldre veiforløp. Samtidig fungerer området i dag som en rolig forstadsdel med gode forbindelser til både Åsane sentrum og indre deler av Bergen.
Tømmervågen ligger ved Eidsvågbukten sørvest i Åsane bydel og viser et tydelig møte mellom eldre boligbebyggelse i åssiden og nyere leilighetsbygg nede ved sjøen. Området har lang tilknytning til sjøbruk og industri og framstår i dag som et rolig og etablert boligområde med nærhet til både fjord og grøntområder. Fra strandsiden følger bebyggelsen terrenget oppover mot skog og småveier i liene over bukten.
Foto: trolvag – CC BY-SA 3.0
Salhus
Salhus ligger ved Salhusfjorden med utsyn mot Nordhordland. Området ligger rundt 16 kilometer nord for Bergen sentrum og har lange tradisjoner som både gjestgiversted, trafikknutepunkt og industristed. Salhus regnes i dag som en del av tettstedet Bergen.
Navnet Salhus stammer fra gammelnorsk og viser til et sted der reisende kunne få husly. Beliggenheten ved den gamle skipsleia nordover gjorde stedet til et naturlig stopp for ferdsel mellom Bergen og bygdene i Nordhordland. Dette preget virksomheten i flere hundre år før industrialiseringen tok over på midten av 1800-tallet.
I 1859 ble Salhus Tricotagefabrikk etablert, og dette ble vendepunktet for utviklingen av området. Senere kom både Salhus Væverier og andre tekstilbedrifter til. Salhus utviklet seg til et tett industrisamfunn med arbeidarbosteder skole tekniske anlegg og havnevirksomhet. Tekstilindustrien var den dominerende næringen fram til fabrikkenes nedleggelse på slutten av 1900-tallet.
I dag rommer de gamle fabrikkbygningene Norsk Trikotasjemuseum og flere kultur- og næringsformål. Anlegget gir et sjeldent helhetlig bilde av norsk industribyutvikling ved fjorden og er blant de best bevarte industrimiljøene i regionen.
Salhus var også lenge et viktig bindeledd i sjøtrafikken nord for Bergen. Fjordbåtene hadde fast anløp her, og mellom 1950- og 1980-årene gikk det fergeforbindelse over Salhusfjorden mot Frekhaug. Etter at både rutebåttrafikken og fergetilbudet opphørte, endret stedet karakter, men den historiske strukturen er i stor grad bevart.
I dag framstår Salhus som et rolig bolig- og kultursted med skole kirke museum idrettslag og aktive lokalmiljøer. Den industrielle fortiden er fortsatt tydelig i bygninger veiforløp og havneanlegg, samtidig som området fungerer som et levende lokalsamfunn i Åsane.
Salhus ligger tett langs fjorden med bratt bebyggelse oppover skråningene bak den gamle fergekaien. Husene følger terrenget i flere nivåer og danner et sammenhengende kystmiljø med tydelige spor etter både sjøtrafikk og industri. Nede ved vannet ligger kaifronten som tidligere var knutepunkt for rutebåt og fergeforbindelse over Salhusfjorden.
Foto: Odd Roar Aalborg – CC BY-SA 4.0
Tertnes
Tertnes ligger vestvendt mot Byfjorden mellom Ulset og Morvik i nord og Åstveit i sør. Tertnes inngår i tettstedet Bergen og framstår i dag som et etablert boligområde med skoler idrettsanlegg og sammenhengende bebyggelse.
Navnet Tertnes har røtter tilbake til det eldre gårdsnavnet Thorstenes. Gården var opprinnelig del av storgården Eid og har vært i aktiv drift siden middelalderen. Som eget bruk har den vært i bondeeie i flere hundre år før området gradvis ble omformet til boligformål.
Utbyggingen tok fart etter at Tertnesveien stod ferdig på 1920-tallet. Før dette var området lite utbygd og ble i en periode brukt som hytteområde for bergensere. Etter andre verdenskrig skjøt boligbyggingen fart og helårsbosettingen tok over. Den tradisjonelle gårdsdriften forsvant gradvis og var i praksis avsluttet rundt 1970.
Bebyggelsen på Tertnes består i hovedsak av eneboliger og rekkehus med enkelte mindre blokker. Området har flere skoler og idrettsanlegg som betjener både Tertnes og nærliggende strøk. Tertnes Idrettslag har lange tradisjoner særlig innen håndball og er kjent på nasjonalt nivå.
Tertnes framstår i dag som et rolig og veletablert boligområde med kort avstand til fjord natur og hovedferdselsårer gjennom Åsane. Den eldre gårdshistorien er fortsatt synlig i stedsnavn eiendomsgrenser og enkelte landskapstrekk, selv om området i dag er fullt integrert i bystrukturen nord for Bergen.
Tett boligbebyggelse på Tertnes i Åsane med utsyn over Byfjorden. Husene ligger langs fjellsiden med svaberg og grønne belter mellom bebyggelsen. Området framstår som et typisk vestnorsk boligområde med nærhet til både sjø og åser.
Foto: Aqwis – CC BY-SA 3.0
Ulset
Ulset ligger sentralt i Åsane. Området grenser mot Myrdal Nyborg Rolland Tertnes og Morvik og regnes i dag som et av de viktigste knutepunktene i bydelen. Ulset inngår i tettstedet Bergen og har både boligområder handel offentlige tjenester og kollektivtrafikk samlet på et relativt lite areal.
Ulset har sitt navn fra den gamle matrikkelgården Ulset som har vært i bruk siden middelalderen. Gården var opprinnelig del av et større jordbruksområde og ble delt i flere bruk tidlig i historien. Landbruket preget området helt fram til etterkrigstiden før den store utbyggingen startet på 1960-tallet. I dag finnes det kun spor av den eldre gårdsdriften gjennom stedsnavn og eiendomsgrenser.
Den moderne utviklingen av Ulset kom for alvor da boligfeltene i sør og øst ble bygget ut samtidig med etableringen av handel og servicefunksjoner. Området rundt Åsane Storsenter og Myrdal ble et nytt tyngdepunkt for hele bydelen. Her ligger i dag et av Vestlandets største kjøpesenter sammen med kollektivterminal skolebygg helse- og beredskapsfunksjoner.
Ulset rommer flere skoler idrettsanlegg og offentlige institusjoner som betjener store deler av Åsane. Bebyggelsen består av blokker rekkehus og eneboliger i kombinasjon med næringsområder og større varehus. Hovedtrafikken går via Åsaneveien og tilknyttede lokalveier som binder Ulset sammen med resten av bydelen og Bergen sentrum.
Ulset framstår i dag som et aktivt og funksjonsrikt område der handel bolig og samferdsel møtes. Den historiske gårdsstrukturen ligger fortsatt i bunn, men området er i dag fullt utviklet som et urbant sentrum midt i Åsane.
Utsyn over Ulset og deler av Myrdal i Åsane med boligområder i lisidene og nærhet til handelsområdene i dalbunnen. Bebyggelsen ligger samlet mellom skogkledde åser og åpne flater som binder Midtbygda i Åsane sammen.
Foto: Øystein H. Brekke – CC BY-SA 4.0
Kirkesteder
Åsane kirke
Åsane kirke ligger like nord for Åsane senter i Midtbygda. Kirken ble reist i 1993 og er i dag soknekirke for Åsane menighet og prostikirke i Åsane prosti. Bygningen er plassert i gangaksen ved kjøpesenteret og er lett synlig fra hovedferdselen gjennom området.
Bakgrunnen for dagens kirkebygg er brannen i Åsane gamle kirke natt til 1. juledag 1992. Den gamle trekirken fra 1795 ble totalskadd i brannen. I stedet for å bygge ny kirke på samme sted, valgte man å legge det nye kirkebygget nærmere Åsane senter. Den nye kirken ble vigslet 19. desember 1993, nøyaktig ett år etter brannen. Arkitekt for bygget var Trygve Dyngeland i arkitektfirmaet Aall, Løkeland og Ragde.
Åsane kirke er oppført i rød tegl og har et sirkelrundt kirkerom. Døpefonten er plassert midt i rommet, og sitteplassene er ordnet i bueform rundt. Selve kirkerommet rommer rundt 350 personer. Når sideveggene mot menighetssalene åpnes, kan kapasiteten økes til om lag 600 plasser. Kirken fungerer som en arbeidskirke med rom for møter, undervisning, kontorer og sosiale aktiviteter.
Mot vest ligger hovedinngangen med en romslig vestibyle. Rundt kirkerommet ligger lavere tilbygg som rommer menighetssaler og øvrige funksjoner. Under kirkerommet finnes lokaler for ulike aktiviteter og tekniske installasjoner. Sør for kirken står et frittstående klokketårn i tegl med to kirkeklokker støpt ved O. Olsen & Sønn klokkestøperi i Nauen.
Interiøret er preget av treverk og teglflater i lyse og varme toner. Alter, prekestol og døpefont er utført i laminert, umalt furu. Orgelet er bygget av Ryde & Berg orgelbyggeri i Fredrikstad. Utsmykningen i kirkerommet er utført av kunstneren Terje Grøstad. Den består blant annet av glassmaleri, krusifiks og relieffer med motiver knyttet til evangeliefortellingene.
Åsane gamle kirke ligger fortsatt på den opprinnelige kirkegården ved Sauråsbakken. Etter brannen ble den gamle kirken senere gjenreist som en tro kopi av 1700-tallskirken og fungerer i dag som eget kirkebygg ved siden av kirkegården.
Åsane kirke ligger i Haukedal i Åsane bydel i Bergen kommune. Den runde hovedbygningen i tegl og det frittstående klokketårnet gir kirken et særpreget uttrykk som skiller den tydelig fra eldre trekirker på Vestlandet. Bygget ligger åpent til med gode parkeringsmuligheter og enkel adkomst for besøkende som beveger seg gjennom den nordlige delen av Bergen.
Foto: trolvag – CC BY-SA 3.0
Åsane gamle kirke
Åsane gamle kirke ligger på Saurås i Åsan. Kirken ligger ved Sauråsbakken på høyden over dagens byutvikling, med utsikt ned mot dalføret og den gamle ferdselsveien nordover. Her har det stått kirkebygg i flere hundre år, trolig helt siden middelalderen.
Det første kjente kapellet på stedet er omtalt i 1598 under navnet «Aasen Capele». Dagens steinkirke ble reist i 1795 som langkirke i stein og tre. Den hadde da rundt 240 sitteplasser og fungerte som sognekirke for et spredt jordbrukssamfunn i Åsane. Gjennom 1800-tallet ble bygget endret flere ganger med nytt tårn, større skip og nye benker. I 1935 ledet arkitekt Ole Landmark en omfattende restaurering som ga kirken det uttrykket mange eldre innbyggere fortsatt husker.
Natt til julaften 1992 ble kirken påtent og brant ned. Bare steinmurene sto igjen. Samtidig lå planene for en større kirke ved Åsane senter allerede på bordet. Løsningen ble å bygge ny hovedkirke i Midtbygda og gjenreise den gamle kirken på Saurås som en tro kopi av bygget fra 1795. Rekonstruksjonen tok utgangspunkt i de bevarte murene og et stort antall fotografier. Åsane gamle kirke ble gjeninnviet 19. november 1995.
Den gjenreiste kirken følger de gamle proporsjonene med enkelt skip, smalere kor og tårn ved vestgavlen. Utvendig framstår bygget som en tradisjonell vestlandsk steinkirke med hvitmalte vegger og høyt saltak. Innvendig er interiøret nytt, men utført i samme enkle stil som tidligere med trebenker, lyse flater og et lite kirkerom tilpasset seremonier for mindre forsamlinger.
Kirkegården rundt Åsane gamle kirke er utvidet flere ganger siden 1800-tallet og brukes fortsatt aktivt. På området står en minnebauta over falne fra Åsane under andre verdenskrig. I tillegg er det reist en egen minnestein over russiske krigsfanger som mistet livet under krigsårene 1941–1945. Dette gjør kirkestedet til et viktig historisk og lokalt minnesmerke i bydelen.
Åsane gamle kirke står på Saurås i Åsane bydel og framtrer som en hvit steinkirke med høyt saltak og tårn ved vestgavlen. Kirken er omgitt av kirkegård og løvtrær og ligger åpent til i terrenget med gode gangforbindelser fra nærområdet.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Salhus kirke
Salhus kirke ligger i Salhus nord i Åsane bydel i Bergen kommune. Kirken står på en høyde vest for dalføret ned mot Storåkervika, like sør for tettstedet Salhus. Herfra har du utsyn over fjorden og bebyggelsen rundt det gamle industristedet.
Kirkegården ble anlagt i 1916. Selve kirken stod ferdig i 1924 som kapellkirke for bygda og er tegnet av arkitekt Ole Landmark. Den er bygget i teglstein som en tradisjonell langkirke med rektangulært skip, smalere kor og sakristier på hver side. Over mønet står en liten takrytter med hjelm og spir, og taket er tekket med røde, glaserte takstein som gjør bygget lett å kjenne igjen på avstand.
Salhus kirke fra 1924 ligger på høyden vest for bebyggelsen i Salhus i Åsane bydel. Den teglkledde langkirken med takrytter og røde takstein er godt synlig i landskapet og nås enkelt til fots fra sentrumsgata og museumsområdet i Salhus.
Foto: Lijova1 – CC BY-SA 4.0
Inne i Salhus kirke er kirkerommet enkelt og lyst med trehvitt gulv og rundt 250–300 sitteplasser. Koret har et høyt trekors skåret av Benno Dedler fra Oberammergau, og vinduene er prydet med glassmalerier av Bernhard Greve og Jørgen Skaare. Prekestol og døpefont er åttekantet og gir et rolig og samlet uttrykk i den fremre delen av kirkerommet.
I dag fungerer Salhus kirke som sognekirke for Salhus menighet og brukes til gudstjenester, dåp, vigsler og gravferder gjennom hele året. For besøkende som vil bli bedre kjent med Salhus gir kirken et fint innblikk i lokal historie og arkitektur, og den ligger i gangavstand fra både sentrumsgata og museumsområdet ved Tekstilindustrimuseet.
Salhus kirke fra 1924 ligger på høyden over Salhus i Åsane bydel. Den hvitpussede langkirken med rødt tegltak og liten takrytter er godt synlig langs gangveien som leder inn mot kirkegården og bebyggelsen rundt.
Foto: Lijova1 – CC BY-SA 4.0
Eidsvåg kirke
Eidsvåg står på en høyde i en tidligere hage ovenfor Eidsvågen, på tomten der direktørboligen til Eidsvåg Fabrikker lå. Bygget ble innviet i 1982 og er en moderne arbeidskirke i betong med rundt 300 sitteplasser i kirkerommet. Ved behov kan kapasiteten utvides til omkring 550 personer.
Bygningen er tegnet av arkitektene Kjell Lund og Olav Slaatto. Utvendig fremstår kirken som en enkel, kvadratisk blokk med et lite frittstående tårn mot inngangssiden. Kirken har tre etasjer som alle har adkomst direkte fra terrenget. Øverst ligger selve kirkerommet, mens mellometasjen rommer menighetssal og kontorer. Under ligger ungdomsavdeling og andre brukslokaler.
Kirkerommet er lyst og åpent med kvadratisk grunnplan. Taket bæres av tolv betongsøyler og et flatt dekke som fungerer som en stor baldakin over rommet. Dagslys slipper inn gjennom smale vindusfelt langs veggene og et sammenhengende felt med overlys mellom veggene og taket. Gulvet er lagt med skiferheller, og rommet er møblert med stoler i stedet for benker. Alteret står på et lavt podium i den ene enden av rommet, med døpefont og prekestol i samme sone.
Eidsvåg kirke har tydelige kunstneriske innslag som preger inntrykket for besøkende. Til venstre for alteret står en Kristusfigur i tre av Gunnar Torvund, mens en lys due i akryl av Halvdan Ljøsne er plassert på motsatt side og symboliserer Den hellige ånd. Rituelle kar i glass er tegnet av Arne Lindaas. Det er ikke kirkegård ved kirken, men Eidsvåg gravplass ligger et stykke unna, på sørsiden av E39. Kirken brukes i dag aktivt til gudstjenester, konserter, dåp, vigsler og andre samlinger for lokalmiljøet i Eidsvåg.
Eidsvåg kirke i Bergen trer fram mellom trær og grøntområder på høyden over Eidsvågen. Det stramme kirkebygget i betong med frittstående tårn gir et tydelig moderne preg og er godt synlig fra boligområdene rundt.
Foto: Svein Harkestad – CC BY-SA 3.0
Ferger bruer og veier
Nordhordlandsbrua
Nordhordlandsbrua ligger i Bergen kommune og Alver kommune i Vestland fylke. Brua krysser Salhusfjorden og Osterfjorden og binder Hordvik i Åsane bydel sammen med Flatøy i Alver. Den er en del av europavei 39 og er hovedforbindelsen mellom Bergen og Nordhordland. Brua ble åpnet 22. september 1994 og har siden vært et sentralt ledd i trafikken nordover fra byen.
Med en samlet lengde på rundt 1 610 meter er Nordhordlandsbrua Norges nest lengste bru. Over skipsleia er den bygget som en skråkabelbru med hovedspenn på 172 meter og et tårn på 99 meter. Resten av anlegget er en flytebru på rundt 1 246 meter. Fjorden er opptil 500 meter dyp og flytebrua er forankret bare i land. Dette gjør konstruksjonen til verdens lengste flytebru uten sideforankring.
Nordhordlandsbrua strekker seg over Salhusfjorden mellom Hordvik i Åsane bydel og Flatøy i Alver kommune. Den lange hvite brukonstruksjonen hviler både på faste pilarer og flytende fundamenter, og fremstår som et markant innslag i fjordlandskapet nord for Bergen.
Foto: Petr Šmerkl – CC BY-SA 3.0
Planene om bru mellom Bergen og Nordhordland går tilbake til 1960-tallet. I flere tiår pågikk det politiske diskusjoner om løsning og trasé. Før brua ble bygget gikk trafikken med ferge mellom Knarvik og Steinestø. Dette var på den tiden landets mest trafikkerte fergesamband for biler. Da brua åpnet i 1994 ble fergetrafikken lagt ned og reisetiden mellom Bergen og Nordhordland ble kraftig redusert.
Nordhordlandsbrua ble prosjektert av Aas-Jakobsen. I tillegg til selve brua ble det bygget tilførselsveier og Hordviktunnelen på nordsiden av Hordvik. Prosjektet brukte ny teknologi som ikke hadde blitt brukt i denne skalaen tidligere. Under byggingen ble det store budsjettoverskridelser og kostnadene ble om lag dobbelt så høye som de opprinnelige politiske vedtakene la opp til.
Brua ble i hovedsak finansiert gjennom bompenger. Innkrevingen startet allerede før brua sto ferdig som en del av det større veiprosjektet i området. Da bompengene ble avsluttet ved utgangen av 2005 hadde bilistene betalt inn langt over én milliard kroner. I senere år er det innført nye bompengeordninger i regionen knyttet til andre veiprosjekter.
I dag er Nordhordlandsbrua en av Vestlands viktigste forbindelser for person- og godstrafikk. Trafikken har økt kraftig siden åpningen og brua har stor betydning for både næringsliv og daglig pendling mellom Bergen og kommunene nord for byen.
Nordhordlandsbrua ligger flytende over Salhusfjorden i forgrunnen, mens Krossnesundet bru krysser sundet lenger bak i landskapet. Sammen viser bildet to ulike brutyper i samme fjordrom mellom Hordvik og Flatøy og områdene rundt Nordhordland og Bergen.
Foto: Ovesen – CC BY-SA 3.0
Museum eller utstillinger
Tekstilindustrimuseet i Salhus
Tekstilindustrimuseet ligger i Salhus i Åsane bydel i Bergen. Museet holder til i de tidligere fabrikkbygningene til Salhus Tricotagefabrik ved Nordrehavn. Anlegget er et nasjonalt teknisk industrielt kulturminne og ble fredet i 2020. Museet formidler historie knyttet til norsk trikotasjeindustri og tekstilindustri med Salhus som kjernepunkt.
Museet ble etablert i 1992 under navnet Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter. Senere ble navnet endret til Norsk Trikotasjemuseum før dagens navn Tekstilindustrimuseet ble tatt i bruk. Den offisielle åpningen for publikum skjedde i 2001 etter flere år med opprydning og restaurering av fabrikkbygningene.
Salhus Tricotagefabrik ble etablert i 1859 og var en av de første trikotasjefabrikkene i Norge. Fabrikken var i kontinuerlig drift fram til 1989. Nedleggelsen av fabrikken ble utgangspunktet for arbeidet med å bevare maskinparken bygningene og hele produksjonsmiljøet for ettertiden. Initiativet kom både fra lokale krefter og fra nasjonale fagmiljøer innen kulturminnevern.
Allerede på 1980 tallet startet arbeidet med å kartlegge tekstilindustrien i Hordaland. Norsk kulturråd og Fylkeskonservatoren i Hordaland gjennomførte omfattende registreringer av anlegg maskiner og arkiver. Salhus Tricotagefabrik ble tidlig pekt ut som det best bevarte helhetlige anlegget med intakt produksjonslinje fra råvare til ferdig plagg. Dette la grunnlaget for museumsprosjektet.
- Tekstilindustrimuseet på nettsøk
Tekstilindustrimuseet sin nettside
Tekstilindustrimuseet på Google Maps
Tekstilindustrimuseet i Salhus holder til i de tidligere fabrikkbygningene til Salhus Tricotagefabrik ved Nordrehavn. Bygningsmassen med høye teglpiper og langstrakte produksjonshaller viser tydelig det industrielle preget som har preget Salhus siden midten av 1800-tallet.
Foto: Peter Forras – Public domain
I museets samlinger inngår hele produksjonsmiljøet til den tidligere fabrikken. Her finnes maskiner til ullmottak vasking farging karding spinning spoling strikking sying kvalitetskontroll og pakking. Samlingen omfatter rundt 150 strikkemaskiner 200 symaskiner og om lag 50 øvrige produksjonsmaskiner. En stor del av maskinene står fortsatt i de opprinnelige produksjonslokalene.
Museet forvalter også et omfattende bedriftsarkiv fra Salhus Tricotagefabrik og tekstiler produsert på stedet. Blant annet inngår produkter fra undertøysmerket Krone Maco. I tillegg har museet ansvar for arkivmateriale fra broderibedriften Gunnar Pedersen A S som var en viktig aktør i norsk håndarbeidsindustri.
Bygningsmassen rundt museet består av et sammenhengende industrisamfunn. Her inngår arbeiderboliger fra 1860 skolehus fra 1873 lærerbolig og den tidligere direktørboligen som senere ble gamlehjemmet Kveldheim. I dag rommer disse byggene både administrasjon utstillingsarealer og støttetjenester. Totalt omfatter området over 30 bygninger.
Like ved museet lå også Salhus Væverier som var en egen fabrikk etablert i 1894 under navnet Salhus Jacquardvæveri. Senere fikk bedriften navnet Salhus Væverier A S. Fabrikken drev med veving spinning farging og etterbehandling av stoff og leverte blant annet til Salhus Tricotagefabrik. Salhus Væverier var i drift fram til 1977 og hadde på det meste rundt 250 ansatte. Bygningene etter veveriet er i dag bygget om til boliger.
Formidlingen ved Tekstilindustrimuseet tar utgangspunkt i den originale produksjonslinjen i fabrikken. Besøkende følger arbeidsprosessene slik de foregikk fra midten av 1800 tallet og fram mot slutten av 1900 tallet. Utviklingen av Salhus som industristed og overgangen fra håndverk til maskinell produksjon står sentralt i formidlingen.
Tekstilindustrimuseet er i dag en del av Museumssenteret i Hordaland sammen med blant annet Havråtunet Osterøy museum Lyngheisenteret og Vestnorsk utvandringssenter. Samlet utgjør disse institusjonene et viktig dokumentasjonsmiljø for kyst og industrikultur i regionen.
- Tekstilindustrimuseet på nettsøk
Tekstilindustrimuseet sin nettside
Tekstilindustrimuseet på Google Maps
Rundstrikkemaskiner står oppstilt i strikkeavdelingen i den tidligere Salhus Tricotagefabrik. Maskinene er i dag en del av den faste utstillingen ved Tekstilindustrimuseet og viser hvordan industristrikk foregikk på 1900-tallet med trådspoler over maskinene og ferdig strikket stoff samlet i kar på gulvet.
Foto: Hanne Dale / Tekstilindustrimuseet – CC BY-SA 4.0
Gå til Ytrebygda
- Bergen kommune – Offisielle fakta og byinformasjon
- Store norske leksikon (SNL)
- Bergen byarkiv og Bergen byleksikon
- Lokalhistoriewiki – Norsk lokalhistorie
- Nasjonalbiblioteket
- Digitalarkivet – Folketellinger og historiske kilder
- Bymuseet i Bergen
- Wikipedia på norsk
- Wikipedia på engelsk
- Life in Norway – Reise og samfunnsinformasjon
- Norgeskirker.no
- Norges-kirker.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Driv IL
🏟️Driv IL – Idrett i Ytre Enebakk
Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk, Enebakk kommune i Akershus. Rundt Driv-plassen og Mjær stadion ligger et aktivt anlegg med baner, garderober og møteplasser som brukes av både barn og voksne. Klubben ble stiftet i 1937 og har siden vært en ramme for trening, kamper og fellesskap i bygda. Når du besøker området får du et nært møte med lokal idrettskultur, og skogstiene like ved gjør det enkelt å kombinere aktivitet og en rolig tur året rundt.
Les mer om Driv IL her
- Bråtan Markastue
Historien om Bråtan markastue
Bråtan markastue ligger i Ytre Enebakk i Akershus og er et kjent samlingspunkt for turfolk i marka. Stua har røtter som husmannsplass fra slutten av 1700-tallet og er i dag et viktig stoppested i løypenettet i Gaupesteinmarka og Sørmarka. Bråtan holdes i drift gjennom frivillig innsats og dugnad, og brukes året rundt av både lokale og besøkende som går på ski eller til fots i skogsområdene rundt Enebakk.
Les mer om Bråtan markastue her
- Lillestrøm kirke
⛪ Lillestrøm kirke – sentral i bybildet
Lillestrøm kirke ligger i Storgata i Lillestrøm i Akershus og er et markant bygg i sentrum. Kirken ble innviet i 1935 og er lett gjenkjennelig med sitt frittstående klokketårn og åpne parkområde rundt. Beliggenheten nær Lillestrøm Station gjør stedet lett tilgjengelig for besøkende. Området rundt brukes i dag som gjennomgang mellom gater boligområder og sentrum og gir et tydelig inntrykk av hvordan byen har utviklet seg over tid.
Les mer om Lillestrøm kirke her
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no | Bergen felles
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Bergen, Vestland, Bergen sentrum, Bergen by, Vågen, Bryggen, Nordnes, Puddefjorden, Byfjorden, Fløyen, Ulriken, Vågsallmenningen, Torgallmenningen, Nygård, Sandviken, Nøstet, Sydnes, Fisketorget
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Bergenh, Bergeen, Bergn, Bryggen Bergen, Brygen, Ulriken, Ullriken, Fløen, Floyen, Bergan, Bergenn
🔹 Historie & bygninger
Bryggen i Bergen, Bergenhus festning, Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Mariakirken, Korskirken, Bergen domkirke, Skansen festning, hanseatene i Bergen, middelalderbyen Bergen, bergensbrannen, gamle Bergen
🔹 Opplevelser & severdigheter
Bryggen i Bergen, Fløibanen, Fløyfjellet, Ulriken 643, Akvariet i Bergen, Fisketorget, Nordnes sjøbad, Bergen havn, Byparken, Lille Lungegårdsvann
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Bergen Huskerdu, Huskerdu Bergen, Huskerdu Vestland, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Bergen, historie fra Bergen, gamle bilder fra Bergen, Bergen i gamle dager
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.