Bydel Fana
Bydel Fana ligger sør i Bergen kommune i Vestland og strekker seg fra boligområdene nær Bergensdalen og videre utover mot åpne jordbruksområder, vann og åser. Her møter byen et mer åpent landskap med klare skiller mellom tettbygde strøk og natur. Nesttun fungerer som et viktig lokalt sentrum med handel, kollektivknutepunkt og arbeidsplasser, mens områder som Paradis, Wergeland og Landås vest knytter Fana tett sammen med de indre bydelene.
Bydelen rommer både lange gårdstradisjoner og nyere næringsutvikling. Gamlehaugen, Fana hovedgård og Storetveit hovedgård forteller om eldre bosetting og jordeiendommer, mens Kokstad og Sandsli viser hvordan Fana i dag er en av Bergens viktigste næringssoner. Kalandsvatnet, Fanafjellet og områdene rundt Stend gir rom for friluftsliv året rundt, og Nesttun terminal og Rv580 Flyplassvegen binder bydelen tett sammen med resten av Bergen og Flesland.
Foto header: Ryan Hodnett, CC BY-SA 4.0
Utsyn over jordbrukslandskap, spredt gårdsbebyggelse og Nordåsvannet sett fra høydene i Fana. Bildet viser hvordan området tok seg ut midt på 1900 tallet med åpne marker, skogkledde lier og fjorden som et naturlig bindeledd mot kysten.
Foto: Ukjent – Public domain
Del dine bilder fra Bergen kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen Bergen.huskerdu.no La flere oppdage alt Bergen kommune i Vestland fylke har å by på.
Områder i Fana
Nesttun
Nesttun er et nærings og boligområde sør i Bergen og fungerer som bydelssenter for Fana. Stedet ligger rundt Nesttunvannet omtrent ti kilometer sør for Bergen sentrum og er omgitt av Paradis, Hop, Skjold, Øvsttun og Midtun. Den sammenhengende bebyggelsen gjør at Nesttun inngår naturlig i den sørlige delen av byområdet. Fram til 1972 var Nesttun administrasjonssentrum i den tidligere Fana kommune og mange offentlige funksjoner ble samlet her.
Navnet Nesttun kommer av det norrøne Neðratún og betyr det nedre tunet. Lenger opp i terrenget ligger Midtun og Øvsttun som viser hvordan gårdsbosettingen fulgte dalsidene. Fra å være et gårdsområde utviklet Nesttun seg gradvis til stasjonsby etter at jernbanen kom i 1883. Nesttun stasjon ble et viktig knutepunkt både for Vossebanen og for Nesttun Osbanen som gikk mellom 1894 og 1935. Da Ulrikentunnelen åpnet i 1964 ble jernbanestrekningen lagt om og stasjonen mistet sin rolle i togtrafikken.
Nesttun med småhusbebyggelse, jernbanespor og Nesttunvannet i bakgrunnen slik området tok seg ut i første halvdel av 1900 tallet. Bildet gir et tydelig inntrykk av hvordan tettstedet vokste fram som stasjonsby og lokalt sentrum i sørlige deler av Bergen.
Foto: Nasjonalbiblioteket – Public domain
Utviklingen som lokalt sentrum skjøt fart etter andre verdenskrig da handel, banker og offentlige kontorer ble samlet i og rundt Nesttunvegen. I dag preges området av senterbebyggelse, butikker, bibliotek og kulturtilbud. Fana kulturhus ligger sentralt og brukes til konserter, forestillinger og arrangementer gjennom hele året. Birkeland gravlund og Birkeland kirke ligger like ved og markerer overgangen mellom sentrum og boligområdene rundt.
Nesttun er også et viktig knutepunkt for kollektivtrafikken i Fana og Ytrebygda. Nesttun terminal var endestasjon for Bybanen sitt første byggetrinn som åpnet i 2010. I dag går Bybanen videre sørover mot Lagunen og Flesland, mens terminalen fortsatt brukes som overgang mellom bane og buss. Dette gjør Nesttun til et naturlig bindeledd mellom de sørlige bydelene og resten av Bergen.
Området rundt Nesttunvannet og Myrdalsvatnet brukes mye til tur og daglig ferdsel. Det er korte avstander til større turområder mot Totlandsfjellet, Gullfjellet og fjellområdene øst i Fana. Samtidig er Nesttun et tett utbygd sentrum der handel, transport og boligområder er nært knyttet sammen. Denne kombinasjonen av lokalt sentrum, samferdsel og nærhet til natur har gjort Nesttun til et av de viktigste tyngdepunktene i Sør Bergen.
Gågaten på Nesttun med butikker, bibliotek og bymessig bebyggelse midt i bydelssenteret i Fana. Området er tilrettelagt for fotgjengere og sykler og fungerer som et naturlig møtested for både fastboende og besøkende som bruker Nesttun som utgangspunkt for videre ferdsel i Sør-Bergen.
Foto: Snorri Matthiasson – CC BY 2.5
Paradis
Paradis er et boligområde i Fana sør i Bergen og ligger mellom Storetveit og Hop med Fjøsanger og Nordåsvannet mot vest. Området inngår i den sammenhengende bebyggelsen på sørsiden av byen og har lange tradisjoner som villastrøk. I nordøst grenser Paradis mot Nattland og Fantoft. Avstanden til Bergen sentrum er rundt åtte kilometer, og området har i dag tett tilknytning til både sentrum og de sørlige bydeler gjennom Bybanen og hovedveiene langs Nordåsvannet.
Navnet Paradis stammer fra en husmannsplass under Storetveit som ble ryddet på slutten av 1700 tallet. Plassen het opprinnelig Tveitetræet, men fikk tidlig navnet Paradis. Ifølge eldre kilder ble navnet enten valgt på spøk eller fordi stedet ble oppfattet som vakkert. Navnet er i skriftlig bruk fra 1780 årene. Husmannsplassen lå nordvest for dagens Paradiskryss og dannet utgangspunkt for senere gårdsdrift og utparsellering.
Paradis hørte i eldre tid under Storetveit og Hop og var en del av det gamle jordbrukslandskapet i Fana. På 1800 tallet ble det også drevet marmoruttak i området mellom Storetveit og Paradis. Marmoren ble fraktet videre mot sentrum og brukt til ulike formål. I første halvdel av 1800 tallet ble det også skilt ut egne bruk på Paradis, og området fikk gradvis preg av lyststed og sommerbebyggelse for velstående bergensere.
Den store utbyggingen startet etter at jernbanen kom i 1883. Paradis fikk holdeplass på Vossebanen i perioden 1932 til 1965, og nærheten til tog gjorde området attraktivt for fast bosetting. Langs åsene og ned mot fjorden vokste det fram en sammenhengende villabebyggelse som i stor grad preger området også i dag. Mange av boligene ble oppført i perioden mellom 1900 og 1950 og danner et tydelig småhusmiljø i kontrast til nyere blokkbebyggelse nær kollektivknutepunktet.
På Paradis ligger Gamlehaugen som i dag er den offisielle kongeboligen i Bergen. Eiendommen var opprinnelig privatbolig for Christian Michelsen og er senere overtatt av staten. Området rommer også tidligere privatboliger som i dag brukes til kulturformål. Rekstensamlingene ligger i den tidligere boligen og kontorbygningene til skipsreder Hilmar Reksten og brukes nå som kunstmuseum.
Paradis har flere skoler og institusjoner. Paradis skole ligger sentralt i boligområdet. Det tidligere Fana gymnas lå også her fram til nedleggelsen i 2016. Steinerskolen i Bergen holder til i området. Statpeds regionkontor vest har i dag sitt hovedkontor på Paradis, sammen med syns og audiopedagogiske tjenester for Vestlandet.
Området har de siste årene gjennomgått store endringer rundt Paradiskrysset etter at Bybanen ble bygget videre sørover. Paradis holdeplass ligger i dag i ny trasé og knytter området tett til Bergen sentrum og Flesland. Samtidig er deler av den tidligere villabebyggelsen erstattet med blokker og fortetting nær stoppestedet. Dette markerer et tydelig skifte i områdets uttrykk fra rent småhusstrøk til mer bymessig bebyggelse rundt kollektivknutepunktet.
Paradis framstår i dag som et boligområde med stor variasjon i bebyggelse og bruk. Her ligger både eldre villaområder i grønne omgivelser og nyere boligprosjekter tett knyttet til kollektivtrafikken. Nærheten til Nordåsvannet, Gamlehaugen og hovedfartsårene gjennom sørbyen gjør Paradis til et viktig overgangsområde mellom indre boligstrøk i Fana og fjordlandskapet mot vest.
Paradis holdeplass ligger i skjæring mellom boligområdene og hovedtransportårene sør i Bergen. Stoppestedet binder Paradis tett sammen med sentrum og videre mot Flesland. Plattformene og tunnelen bak viser hvordan Bybanen er lagt inn i terrenget med korte avstander til boligstrøk og gangveier.
Foto: Alasdair McLellan – CC BY-SA 3.0
Historiske bygninger
Historiske bygninger i Fana speiler overgangen fra jordbrukssamfunn til tett byområde sør i Bergen. Her ligger noen av de viktigste eiendommene fra tidligere tiders storgårder og lyststeder. Gamlehaugen, Fana hovedgård, Storetveit hovedgård og Stend hovedbygning viser hver på sin måte hvordan makt, drift og bosetting har formet landskapet gjennom flere hundre år. Samlet gir disse stedene et tydelig bilde av Fanes rolle i utviklingen av Sør Bergen.
Gamlehaugen
Gamlehaugen ligger på Paradis i Fana bydel ved nordøstsiden av Nordåsvannet og er i dag den offisielle kongeboligen i Bergen. Eiendommen er omgitt av et stort parkanlegg og danner et markert og lett gjenkjennelig innslag i landskapet langs innfartsåren sør i byen. Slottet brukes av kongefamilien ved opphold i Bergen og forvaltes av Statsbygg på vegne av staten.
Området der Gamlehaugen ligger har vært brukt til gårdsdrift siden middelalderen. Etter Svartedauden ble jorden lagt øde før den på nytt ble tatt i bruk under Fjøsanger hovedgård på 1600 tallet. Navnet Gamlehaugen er kjent fra 1665. I 1809 ble eiendommen skilt ut som eget bruk og utviklet videre som lyststed. Gjennom 1800 tallet skiftet stedet eiere flere ganger før skipsreder og politiker Christian Michelsen kjøpte eiendommen i 1898.
Gamlehaugen lyser opp vintermørket på Paradis i Fana med snødekte trær og fullmåne på himmelen. Den hvite hovedbygningen trer tydelig fram i det rolige vinterlandskapet langs Nordåsvannet og viser kongeboligen i en stille og stemningsfull årstid.
Foto: Smtunli – CC BY-SA 4.0
Den nåværende hovedbygningen ble oppført i perioden 1900 til 1902 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Michelsen lot rive den tidligere sveitserstilbygningen for å gi plass til en ny og mer representativ villa i mur. Bygningen er utformet som en kombinasjon av borg og slott med inspirasjon fra både skotsk og fransk arkitektur. Interiøret har tydelige nasjonale trekk med rikt utskåret trearbeid og rom som bibliotek, musikkværelse og hagestue.
Christian Michelsen bodde på Gamlehaugen fram til sin død i 1925. Etter hans bortgang ble eiendommen overtatt av staten gjennom en landsomfattende folkegave. Samme år fikk Gamlehaugen status som kongebolig. Første etasje brukes i dag som museum når kongefamilien ikke bor der, mens de øvre etasjene er private. Parken rundt slottet er åpen for publikum store deler av året og er et mye brukt tur og rekreasjonsområde for både fastboende og besøkende.
Gamlehaugen står i dag som et tydelig symbol på både den politiske historien rundt unionsoppløsningen i 1905 og utviklingen av lyststeder og storgårder i Fana. Sammen med parken og beliggenheten ved Nordåsvannet gir anlegget et helhetlig bilde av overgangen fra jordbrukslandskap til representativ eiendom for nasjonale formål.
Gamlehaugen sett fra vannspeilet i Nordåsvannet med parkanlegget og hovedbygningen høyt i terrenget. Refleksjonen i det stille vannet gir et rolig inntrykk av anlegget slik det møter besøkende fra sjøsiden på Paradis i Fana.
Foto: Snorri Matthiasson – CC BY 2.5
Storetveit hovedgård
Storetveit hovedgård ligger vest for Tveitevannet i Fana bydel og stammer fra en av de eldste storgårdene i Sør-Bergen. Gården ble trolig skilt ut fra Fjøsanger alt på 700-tallet og strakte seg i middelalderen fra Hop i sør til Solheim i nord mellom Nordåsvannet og Tveitevannet. Tunet lå opprinnelig høyere i terrenget enn i dag før plasseringen senere ble flyttet.
I middelalderen lå Storetveit under Nonneseter i Bergen og ble etter reformasjonen overført til private eiere. På 1500- og 1600-tallet var gården i hendene på flere av tidens ledende embets- og handelsfamilier. Mot slutten av 1800-tallet ble hovedbruket samlet igjen og kjøpt av forretningsmannen Conrad Mohr i 1896. Familien Mohr eide store deler av eiendommen gjennom første halvdel av 1900-tallet.
Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1912 i empirepregede former. Huset står fortsatt som privat bolig og markerer det historiske sentrum i det som tidligere var et omfattende jordbruksområde. Rundt hovedgården ble det drevet både jordbruk og husdyrhold langt inn etter andre verdenskrig.
Fra 1955 ble store deler av Storetveits eiendom fradelt til utbygging og offentlige formål. Områder ble tatt i bruk til skole, kirke og boligformål, mens rundt 150 dekar ble bevart som friluftsområde under navnet Storetveitmarken. I dag ligger Storetveit skole, Storetveit kirke og Rudolf Steinerskolen på tidligere gårdsgrunn.
Storetveit hovedgård står i dag som et tydelig kulturminne fra det gamle jordbrukslandskapet i Fana. Sammen med gjenværende grøntområder gir stedet fortsatt et klart inntrykk av hvordan store deler av Sør-Bergen var organisert før byutbyggingen tok over.
Storetveit hovedgård i Fjøsanger fotografert i perioden 1948 til 1950. Den lyse hovedbygningen i tre ligger i et åpent hageanlegg omkranset av løvtrær. Huset fremstår som et tydelig eksempel på de større gårdsanleggene som preget Fana før byutviklingen tok over etter krigen.
Foto: Mittet & Co. AS – Public domain
Stend hovedgård
Stend hovedgård ligger innerst i Fanafjorden i Fana bydel og har vært et viktig maktsenter og jordbrukssted i Sør-Bergen gjennom flere hundre år. Eiendommen har røtter tilbake til middelalderen og var opprinnelig knyttet til Nonneseter i Bergen. Etter reformasjonen kom gården i privat eie og utviklet seg videre som adelig setegård og senere som lystgård for embets- og handelsfamilier.
På slutten av 1600-tallet fikk Stend status som setegård under generaltollforvalter Hans Kristoffersen Hiort. Den nåværende hovedbygningen ble reist i denne perioden som en tømmerbygning med tre fløyer og valmet tak. Mot hagen fikk huset en markert midtark som ga anlegget et tydelig herskapelig preg. Innvendig ble det anlagt rom av høy kvalitet for representasjon og selskap.
Stend hovedgård fotografert før restaureringen i 1921. Hovedbygningen ligger åpent i landskapet med gruslagt adkomst og enkel hage foran. Bildet gir et godt inntrykk av hvordan anlegget fremstod før de større istandsettingene på 1900 tallet.
Foto: David40226543 – CC0
Et av de mest særpregede rommene er den såkalte Riddersalen i hovedfløyen. Dette rommet ble utformet med barokk dekor og er et av de få bevarte interiørene av sitt slag i Norge. Veggfeltene, listverket og takbjelkene bærer preg av tidens stil og vitner om gårdens rolle som representativ bolig for samfunnets øvre lag.
Gjennom 1700- og 1800-tallet skiftet Stend hovedgård eiere flere ganger. På slutten av 1700-tallet ble anlegget modernisert i det som i dag kan gjenkjennes som louis-seize-preg. Stend fungerte da som en fornem lystgård med hageanlegg og sommeropphold for bergenske embetsfamilier. Hagen ble regnet som en av de mest gjennomarbeidede i sitt slag i området på denne tiden.
I 1861 ble Stend overtatt av Søndre Bergenhus amtskommune og tatt i bruk til jordbruksopplæring. Hovedbygningen ble brukt både som bolig og internat for elever ved jordbruksskolen. Dermed gikk Stend fra privat herregård til offentlig lærested, noe som fikk stor betydning for landbruksutviklingen i regionen.
På 1920-tallet ble Stend hovedgård gjennomgående restaurert under faglig ledelse. Bygningen blev fredet allerede i 1924 og har siden vært gjenstand for flere istandsettinger for å bevare både planløsning, interiør og bygningsdetaljer. Senere restaureringer har også avdekket eldre bruksspor, blant annet detaljer knyttet til eldre skikker og bygningstradisjoner.
I dag eies Stend hovedgård av fylkeskommunen og brukes til representasjon og administrasjon. Bygningen disponeres også av Hordaland Teater. Sammen med det åpne kulturlandskapet rundt og beliggenheten ved Fanafjorden fremstår Stend som et av de best bevarte eksemplene på en historisk hovedgård i Fana.
Stend hovedgård sett fra hagen med symmetrisk grusgang og blomsterbed i forgrunnen. Den hvite hovedbygningen med rødt tak ligger åpent i kulturlandskapet ved Fanafjorden og gir et godt inntrykk av hvordan anlegget fremstår i dag som historisk hovedgård i Fana.
Foto: David Aasen Sandved – CC BY-SA 4.0
Kirkesteder
Fana kirke
Fana kirke ligger i Fana bydel og står på en lav morenevoll like vest for Fanaelva og omtrent én kilometer fra Fanafjorden. Plasseringen mellom elv og fjord har gjort stedet viktig i svært lang tid.
Kirken er en steinkirke som antas å være reist rundt år 1150. Den ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1228. Bygningen er en langkirke med et smalere kor og kraftige murvegger av bruddstein. Store deler av murverket stammer fortsatt fra middelalderen.
Alteret i Fana kirke fotografert før 1964. Steinalteret står plassert foran alterskapet med motiv fra Getsemane. På hver side sees de smale middelaldervinduene i de tykke steinmurene. Interiøret gir et tydelig inntrykk av kirkens alder og solide byggeskikk.
Foto: Jac Brun – Public domain
Gjennom århundrene har kirken vært både sognekirke og knyttet til et hospitalanlegg som lå like vest for kirkegården. I middelalderen var Fana kirke også et kjent valfartssted. Et sagn forteller om et sølvkors med helbredende kraft som skal ha tiltrukket syke mennesker fra store deler av Vestlandet.
Kirken har vært bygd om flere ganger. På 1800-tallet ble den kraftig endret. På 1900-tallet ble mye av dette arbeidet justert tilbake etter planer av arkitekt Frederik Konow Lund. Den siste store restaureringen ble fullført i 2008.
I dag er Fana kirke en av de best bevarte middelalderkirkene i Bergen og et tydelig historisk landemerke i den tidligere Fana kommune. Området rundt kirken er utpekt som Bergen kommunes tusenårssted.
Fana kirke sett fra nordøst sommeren 1996. Den middelalderske steinkirken ligger omgitt av grønt landskap og gravminner. Murverket i grå naturstein og den bratte takformen viser tydelig kirkens alder og rolle som historisk landemerke i Fana.
Foto: Dag Bertelsen – CC BY-SA 3.0
Storetveit kirke
Storetveit kirke står høyt og fritt på et platå med vidt utsyn mot nord og vest. Beliggenheten gjør den godt synlig i landskapet fra store deler av nærområdet.
Kirken ble vigslet 30. november 1930 og er tegnet av arkitekt Ole Landmark. Bygget er reist i naturstein og utformet som en enskipet langkirke med et oktogonformet kor i øst. Bygningen har et tydelig gotisk formspråk som var uvanlig for sin tid. I 1932 mottok kirken A C Houens fonds diplom for god arkitektur.
Interiøret preges av høy himling og smale spissbuer som gir rommet et stramt og rolig preg. Koret har glassmalerier utført av Gabriel Kielland. På veggene i skipet henger store billedtepper med motiv av de fire evangelistene laget etter forlegg av Axel Revold. Kirken har 600 sitteplasser.
Interiør fra Storetveit kirke med blikk rettet mot orgelgalleriet. Det store orgelet ruver over kirkeskipet med fargerikt rosevindu i bakgrunnen. Benkeradene ligger symmetrisk langs midtgangen og gir et rolig og høytidelig uttrykk.
Foto: Pascal Rottmann – CC BY-SA 4.0
Nord for kirken står en frittstående klokkestøpul med tre klokker støpt i 1930. En fjerde klokke henger i tårnlanternen. Nord for kirken ligger også urnelunden som ble anlagt på 1950-tallet etter at det viste seg upraktisk å bruke Øvsttun som gravplass for menigheten.
Storetveit kirke ble oppført etter initiativ og finansiering fra brødrene Odfjell. Tomt ble stilt til disposisjon av eieren av Storetveit gård Wilhelm Mohr. Kirken var opprinnelig kapell under Birkeland sogn men ble eget sokn i 1948.
Storetveit kirke med grå steinvegger og bratt tegltekt tak sett fra siden i sommersesong. Den karakteristiske spiret i kobber rager over kirkerommet og gir bygget et markant preg i landskapet rundt Storetveit. Kirken ligger lett synlig langs veien og er et kjent landemerke i området.
Foto: Tor-Egil Farestveit – Public domain
Natur og landskap
Natur og landskap i Fana gir et tydelig bilde av hvordan by og friområder lever side om side. Her finnes vatn, skogkledde åser, åpne høyder og strandsoner som brukes aktivt hele året. Kalandsvatnet, Fanafjellet, Stendafjellet og Bønesstranden viser bredden i landskapet og gir gode muligheter for korte turer, pauser ved vannet og utsikt over store deler av Sør Bergen.
Kalandsvatnet
Kalandsvatnet er den største innsjøen i Bergen og ligger i bydelen Fana. Vatnet har et areal på litt over tre kvadratkilometer og ligger 53 meter over havet.
Langs sørsiden går den gamle traseen til Osbanen. I dag brukes denne som gang og sykkelvei og gir enkel tilgang langs store deler av vannet. Øst og nord for vatnet følger vei og fortau strandsonen. Her er det lett å ta seg fram til fots eller på sykkel.
Den sørøstlige delen av vatnet kalles Kalandsvika. Dette området ble vernet som naturreservat i 1995 på grunn av det rike fuglelivet. Her finnes også et fugletårn som er mye brukt gjennom hele året.
Kalandsvatnet har utløp gjennom Fanaelva og får tilløp fra Austevollselva. Vatnet er kjent for fiske etter ørret og røye. Det finnes også andre arter i vannet. Rundt innsjøen ligger åpne jorder gårdstun og skogsområder som gir et variert landskap.
Utsikt over Kalandsvatnet med skogkledde åser og spredt bebyggelse rundt vannet. Bildet er tatt fra Ørnhaugen og gir et godt inntrykk av landskapet i Fana sør i Bergen. Innsjøen ligger sentralt i området og er et viktig tur og friluftsområde gjennom hele året.
Foto: Frode H. Korneliussen – CC BY-SA 4.0
Fanafjellet
Fanafjellet ligger sør i bydelen Fana. Området består av flere skogkledde høyder der Lyseskarfjellet er høyest med 313 meter over havet. Andre topper er Høgeåsen Ramberget og Fanasåta. Dette er et sammenhengende og lett tilgjengelig fjellområde som blir mye brukt til tur hele året.
Fanafjellsvegen går over fjellet mellom Fana og Nordvik og gjør området lett å nå med bil. Midt på fjellet ligger Fanaseter som er et naturlig startpunkt for turer. Her finnes også parkeringsplass. Fra dette området går flere merkede stier mot Ramberget og videre mot Lyseskarfjellet. Terrenget er skogkledd og lett til moderat kupert.
En av de mest brukte løypene er Bjargløypen. Denne går fra området ved Fanaseter opp mot Ramberget og videre til Lyseskarfjellet før den returnerer i en rundsløyfe. Fra høydene er det vid utsikt mot Fanabygdene og fjordområdene i vest. Løypene brukes både av barnefamilier og erfarne turgåere.
På Fanafjellet ligger også Vestlandske Sætermuseum som er en del av Hordamuseet. Her står flere gamle stølshus samlet i et åpent kulturlandskap og gir et innblikk i hvordan seterdrift foregikk på Vestlandet. Området rundt er et populært turområde med åpne beitemarker skog og fjell i samme landskap.
Fanafjellet ruver over gårdslandskap og boligområder i Fana sør i Bergen. Bildet viser de skogkledde sidene og fjellryggen som preger dette turområdet. Området er mye brukt til turer året rundt og gir fine utsyn mot bygdene rundt.
Foto: Frode H. Korneliussen – CC BY-SA 4.0
Stendafjellet
Stendafjellet ligger i Bergen kommune i Vestland fylke mellom Rådalen i nord og Stend i sør. Høyden når 232 meter over havet og regnes mer som et høydedrag enn et fjell. Likevel er området et mye brukt turområde for både fastboende og besøkende.
Adkomsten går ofte fra gamle Stend stasjon eller fra Lagunen. En bred grusvei leder opp gjennom skogen og gjør turen lett tilgjengelig for barnefamilier. Deler av løypen kan også brukes med trillevogn. Fra grusveien går det korte stier opp til utsiktspunktene på toppen.
Fra Stendafjellet er det åpen utsikt mot Fanafjorden Fanafjellet og deler av byfjellene i Bergen. Området brukes hele året og er spesielt populært for korte ettermiddagsturer. Rundt fjellet finnes flere sammenhengende stier som gir mulighet for små rundturer tilbake mot Stend eller Lagunen.
Stendafjellet kan gjerne kombineres med besøk på Hordamuseet eller en tur til badestranden i Melkeviken som ligger like i nærheten. Dette gjør området godt egnet for en variert utflukt i Fana.
Krohnåsen ligger i Fana bydel i Bergen og er et bratt og skogkledd høydedrag med tett boligbebyggelse i skråningen. Bildet viser hus som klatrer opp åssiden med skog og fjell som bakgrunn. Området ligger nær Stendafjellet men motivet er fra Krohnåsen.
Foto: Frode H. Korneliussen – CC BY-SA 4.0
Museum eller utstillinger
Siljustøl museum
Harald Sæverud Museum Siljustøl ligger i Rådal sør for Fana og er det tidligere hjemmet til komponisten Harald Sæverud og hans kone Marie Hvoslef. Eiendommen er del av KODEs komponisthjem og består av både museumsdel hus i privat bruk og et stort friluftsområde som er åpent for publikum.
Hovedhuset sto ferdig i 1939 og ble tegnet av arkitekt Ludolf Eide Parr i tett samarbeid med Sæverud. Bygningen var en av de største privatboligene på Vestlandet og var tenkt som en moderne versjon av en tradisjonell fjellgård. I 1984 ble deler av huset og eiendommen gitt til en stiftelse som skulle sikre at Siljustøl beholder preget sitt som en enkel og naturnær støl. Huset og landskapet rundt ble fredet av Riksantikvaren i 2005.
Museet åpnet for publikum i 1997 på hundreårsdagen for Harald Sæverud. Inne i huset kan besøkende se arbeidsværelset hans med flygel og personlige eiendeler slik de stod da han døde i 1992. I storstuen arrangeres det jevnlig konserter og mindre arrangementer. Siljustøl brukes også til formidling for skoleklasser og barnehager.
Uteområdet rundt huset er en viktig del av opplevelsen. Eiendommen har et stort skogsområde med stier på flere kilometer der mange har navn knyttet til Sæveruds liv og musikk. Her kan man gå rolige turer i samme landskap som inspirerte komponisten. Adkomst skjer via Siljustølveien som tar av fra Flyplassvegen og det er tilrettelagt for besøkende gjennom store deler av året.
Siljustøl ligger i Rådal i Bergen og er komponisthjemmet til Harald Sæverud. Bygningen ble oppført i 1939 og er tegnet av arkitekt Ludolf Eide Parr i samarbeid med Sæverud selv. Huset er oppført i tre og naturstein og ligger tilbaketrukket i et grønt kulturlandskap. I dag er stedet museum og en del av KODE.
Foto: David40226543 – CC BY-SA 3.0
Gå til Fyllingsdalen
- Bergen kommune – Offisielle fakta og byinformasjon
- Store norske leksikon (SNL)
- Bergen byarkiv og Bergen byleksikon
- Lokalhistoriewiki – Norsk lokalhistorie
- Nasjonalbiblioteket
- Digitalarkivet – Folketellinger og historiske kilder
- Bymuseet i Bergen
- Wikipedia på norsk
- Wikipedia på engelsk
- Life in Norway – Reise og samfunnsinformasjon
- Norgeskirker.no
- Norges-kirker.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Driv IL
🏟️Driv IL – Idrett i Ytre Enebakk
Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk, Enebakk kommune i Akershus. Rundt Driv-plassen og Mjær stadion ligger et aktivt anlegg med baner, garderober og møteplasser som brukes av både barn og voksne. Klubben ble stiftet i 1937 og har siden vært en ramme for trening, kamper og fellesskap i bygda. Når du besøker området får du et nært møte med lokal idrettskultur, og skogstiene like ved gjør det enkelt å kombinere aktivitet og en rolig tur året rundt.
Les mer om Driv IL her
- Bråtan Markastue
Historien om Bråtan markastue
Bråtan markastue ligger i Ytre Enebakk i Akershus og er et kjent samlingspunkt for turfolk i marka. Stua har røtter som husmannsplass fra slutten av 1700-tallet og er i dag et viktig stoppested i løypenettet i Gaupesteinmarka og Sørmarka. Bråtan holdes i drift gjennom frivillig innsats og dugnad, og brukes året rundt av både lokale og besøkende som går på ski eller til fots i skogsområdene rundt Enebakk.
Les mer om Bråtan markastue her
- Lillestrøm kirke
⛪ Lillestrøm kirke – sentral i bybildet
Lillestrøm kirke ligger i Storgata i Lillestrøm i Akershus og er et markant bygg i sentrum. Kirken ble innviet i 1935 og er lett gjenkjennelig med sitt frittstående klokketårn og åpne parkområde rundt. Beliggenheten nær Lillestrøm Station gjør stedet lett tilgjengelig for besøkende. Området rundt brukes i dag som gjennomgang mellom gater boligområder og sentrum og gir et tydelig inntrykk av hvordan byen har utviklet seg over tid.
Les mer om Lillestrøm kirke her
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no | Bergen felles
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Bergen, Vestland, Bergen sentrum, Bergen by, Vågen, Bryggen, Nordnes, Puddefjorden, Byfjorden, Fløyen, Ulriken, Vågsallmenningen, Torgallmenningen, Nygård, Sandviken, Nøstet, Sydnes, Fisketorget
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Bergenh, Bergeen, Bergn, Bryggen Bergen, Brygen, Ulriken, Ullriken, Fløen, Floyen, Bergan, Bergenn
🔹 Historie & bygninger
Bryggen i Bergen, Bergenhus festning, Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Mariakirken, Korskirken, Bergen domkirke, Skansen festning, hanseatene i Bergen, middelalderbyen Bergen, bergensbrannen, gamle Bergen
🔹 Opplevelser & severdigheter
Bryggen i Bergen, Fløibanen, Fløyfjellet, Ulriken 643, Akvariet i Bergen, Fisketorget, Nordnes sjøbad, Bergen havn, Byparken, Lille Lungegårdsvann
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Bergen Huskerdu, Huskerdu Bergen, Huskerdu Vestland, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Bergen, historie fra Bergen, gamle bilder fra Bergen, Bergen i gamle dager
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.