Bergen kommune Fana

Bydel Fana


Bydel Fana ligger sÞr i Bergen kommune i Vestland og strekker seg fra boligomrÄdene nÊr Bergensdalen og videre utover mot Äpne jordbruksomrÄder, vann og Äser. Her mÞter byen et mer Äpent landskap med klare skiller mellom tettbygde strÞk og natur. Nesttun fungerer som et viktig lokalt sentrum med handel, kollektivknutepunkt og arbeidsplasser, mens omrÄder som Paradis, Wergeland og LandÄs vest knytter Fana tett sammen med de indre bydelene.

Bydelen rommer bÄde lange gÄrdstradisjoner og nyere nÊringsutvikling. Gamlehaugen, Fana hovedgÄrd og Storetveit hovedgÄrd forteller om eldre bosetting og jordeiendommer, mens Kokstad og Sandsli viser hvordan Fana i dag er en av Bergens viktigste nÊringssoner. Kalandsvatnet, Fanafjellet og omrÄdene rundt Stend gir rom for friluftsliv Äret rundt, og Nesttun terminal og Rv580 Flyplassvegen binder bydelen tett sammen med resten av Bergen og Flesland.
Foto header: Ryan Hodnett, CC BY-SA 4.0



Del dine bilder fra Bergen kommune
Vi oppfordrer bÄde fastboende og besÞkende til Ä dele bilder fra hverdagen og turer pÄ Facebook-gruppen Bergen.huskerdu.no La flere oppdage alt Bergen kommune i Vestland fylke har Ä by pÄ.



OmrÄder i Fana


Nesttun


Nesttun er et nÊrings og boligomrÄde sÞr i Bergen og fungerer som bydelssenter for Fana. Stedet ligger rundt Nesttunvannet omtrent ti kilometer sÞr for Bergen sentrum og er omgitt av Paradis, Hop, Skjold, Øvsttun og Midtun. Den sammenhengende bebyggelsen gjÞr at Nesttun inngÄr naturlig i den sÞrlige delen av byomrÄdet. Fram til 1972 var Nesttun administrasjonssentrum i den tidligere Fana kommune og mange offentlige funksjoner ble samlet her.

Navnet Nesttun kommer av det norrĂžne NeðratĂșn og betyr det nedre tunet. Lenger opp i terrenget ligger Midtun og Øvsttun som viser hvordan gĂ„rdsbosettingen fulgte dalsidene. Fra Ă„ vĂŠre et gĂ„rdsomrĂ„de utviklet Nesttun seg gradvis til stasjonsby etter at jernbanen kom i 1883. Nesttun stasjon ble et viktig knutepunkt bĂ„de for Vossebanen og for Nesttun Osbanen som gikk mellom 1894 og 1935. Da Ulrikentunnelen Ă„pnet i 1964 ble jernbanestrekningen lagt om og stasjonen mistet sin rolle i togtrafikken.

Utviklingen som lokalt sentrum skjÞt fart etter andre verdenskrig da handel, banker og offentlige kontorer ble samlet i og rundt Nesttunvegen. I dag preges omrÄdet av senterbebyggelse, butikker, bibliotek og kulturtilbud. Fana kulturhus ligger sentralt og brukes til konserter, forestillinger og arrangementer gjennom hele Äret. Birkeland gravlund og Birkeland kirke ligger like ved og markerer overgangen mellom sentrum og boligomrÄdene rundt.

Nesttun er ogsÄ et viktig knutepunkt for kollektivtrafikken i Fana og Ytrebygda. Nesttun terminal var endestasjon for Bybanen sitt fÞrste byggetrinn som Äpnet i 2010. I dag gÄr Bybanen videre sÞrover mot Lagunen og Flesland, mens terminalen fortsatt brukes som overgang mellom bane og buss. Dette gjÞr Nesttun til et naturlig bindeledd mellom de sÞrlige bydelene og resten av Bergen.

OmrÄdet rundt Nesttunvannet og Myrdalsvatnet brukes mye til tur og daglig ferdsel. Det er korte avstander til stÞrre turomrÄder mot Totlandsfjellet, Gullfjellet og fjellomrÄdene Þst i Fana. Samtidig er Nesttun et tett utbygd sentrum der handel, transport og boligomrÄder er nÊrt knyttet sammen. Denne kombinasjonen av lokalt sentrum, samferdsel og nÊrhet til natur har gjort Nesttun til et av de viktigste tyngdepunktene i SÞr Bergen.




Paradis


Paradis er et boligomrÄde i Fana sÞr i Bergen og ligger mellom Storetveit og Hop med FjÞsanger og NordÄsvannet mot vest. OmrÄdet inngÄr i den sammenhengende bebyggelsen pÄ sÞrsiden av byen og har lange tradisjoner som villastrÞk. I nordÞst grenser Paradis mot Nattland og Fantoft. Avstanden til Bergen sentrum er rundt Ätte kilometer, og omrÄdet har i dag tett tilknytning til bÄde sentrum og de sÞrlige bydeler gjennom Bybanen og hovedveiene langs NordÄsvannet.

Navnet Paradis stammer fra en husmannsplass under Storetveit som ble ryddet pÄ slutten av 1700 tallet. Plassen het opprinnelig TveitetrÊet, men fikk tidlig navnet Paradis. IfÞlge eldre kilder ble navnet enten valgt pÄ spÞk eller fordi stedet ble oppfattet som vakkert. Navnet er i skriftlig bruk fra 1780 Ärene. Husmannsplassen lÄ nordvest for dagens Paradiskryss og dannet utgangspunkt for senere gÄrdsdrift og utparsellering.

Paradis hÞrte i eldre tid under Storetveit og Hop og var en del av det gamle jordbrukslandskapet i Fana. PÄ 1800 tallet ble det ogsÄ drevet marmoruttak i omrÄdet mellom Storetveit og Paradis. Marmoren ble fraktet videre mot sentrum og brukt til ulike formÄl. I fÞrste halvdel av 1800 tallet ble det ogsÄ skilt ut egne bruk pÄ Paradis, og omrÄdet fikk gradvis preg av lyststed og sommerbebyggelse for velstÄende bergensere.

Den store utbyggingen startet etter at jernbanen kom i 1883. Paradis fikk holdeplass pÄ Vossebanen i perioden 1932 til 1965, og nÊrheten til tog gjorde omrÄdet attraktivt for fast bosetting. Langs Äsene og ned mot fjorden vokste det fram en sammenhengende villabebyggelse som i stor grad preger omrÄdet ogsÄ i dag. Mange av boligene ble oppfÞrt i perioden mellom 1900 og 1950 og danner et tydelig smÄhusmiljÞ i kontrast til nyere blokkbebyggelse nÊr kollektivknutepunktet.

PÄ Paradis ligger Gamlehaugen som i dag er den offisielle kongeboligen i Bergen. Eiendommen var opprinnelig privatbolig for Christian Michelsen og er senere overtatt av staten. OmrÄdet rommer ogsÄ tidligere privatboliger som i dag brukes til kulturformÄl. Rekstensamlingene ligger i den tidligere boligen og kontorbygningene til skipsreder Hilmar Reksten og brukes nÄ som kunstmuseum.

Paradis har flere skoler og institusjoner. Paradis skole ligger sentralt i boligomrÄdet. Det tidligere Fana gymnas lÄ ogsÄ her fram til nedleggelsen i 2016. Steinerskolen i Bergen holder til i omrÄdet. Statpeds regionkontor vest har i dag sitt hovedkontor pÄ Paradis, sammen med syns og audiopedagogiske tjenester for Vestlandet.

OmrÄdet har de siste Ärene gjennomgÄtt store endringer rundt Paradiskrysset etter at Bybanen ble bygget videre sÞrover. Paradis holdeplass ligger i dag i ny trasé og knytter omrÄdet tett til Bergen sentrum og Flesland. Samtidig er deler av den tidligere villabebyggelsen erstattet med blokker og fortetting nÊr stoppestedet. Dette markerer et tydelig skifte i omrÄdets uttrykk fra rent smÄhusstrÞk til mer bymessig bebyggelse rundt kollektivknutepunktet.

Paradis framstÄr i dag som et boligomrÄde med stor variasjon i bebyggelse og bruk. Her ligger bÄde eldre villaomrÄder i grÞnne omgivelser og nyere boligprosjekter tett knyttet til kollektivtrafikken. NÊrheten til NordÄsvannet, Gamlehaugen og hovedfartsÄrene gjennom sÞrbyen gjÞr Paradis til et viktig overgangsomrÄde mellom indre boligstrÞk i Fana og fjordlandskapet mot vest.




Historiske bygninger


Historiske bygninger i Fana speiler overgangen fra jordbrukssamfunn til tett byomrÄde sÞr i Bergen. Her ligger noen av de viktigste eiendommene fra tidligere tiders storgÄrder og lyststeder. Gamlehaugen, Fana hovedgÄrd, Storetveit hovedgÄrd og Stend hovedbygning viser hver pÄ sin mÄte hvordan makt, drift og bosetting har formet landskapet gjennom flere hundre Är. Samlet gir disse stedene et tydelig bilde av Fanes rolle i utviklingen av SÞr Bergen.

Gamlehaugen


Gamlehaugen ligger pÄ Paradis i Fana bydel ved nordÞstsiden av NordÄsvannet og er i dag den offisielle kongeboligen i Bergen. Eiendommen er omgitt av et stort parkanlegg og danner et markert og lett gjenkjennelig innslag i landskapet langs innfartsÄren sÞr i byen. Slottet brukes av kongefamilien ved opphold i Bergen og forvaltes av Statsbygg pÄ vegne av staten.

OmrÄdet der Gamlehaugen ligger har vÊrt brukt til gÄrdsdrift siden middelalderen. Etter Svartedauden ble jorden lagt Þde fÞr den pÄ nytt ble tatt i bruk under FjÞsanger hovedgÄrd pÄ 1600 tallet. Navnet Gamlehaugen er kjent fra 1665. I 1809 ble eiendommen skilt ut som eget bruk og utviklet videre som lyststed. Gjennom 1800 tallet skiftet stedet eiere flere ganger fÞr skipsreder og politiker Christian Michelsen kjÞpte eiendommen i 1898.

Den nÄvÊrende hovedbygningen ble oppfÞrt i perioden 1900 til 1902 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Michelsen lot rive den tidligere sveitserstilbygningen for Ä gi plass til en ny og mer representativ villa i mur. Bygningen er utformet som en kombinasjon av borg og slott med inspirasjon fra bÄde skotsk og fransk arkitektur. InteriÞret har tydelige nasjonale trekk med rikt utskÄret trearbeid og rom som bibliotek, musikkvÊrelse og hagestue.

Christian Michelsen bodde pÄ Gamlehaugen fram til sin dÞd i 1925. Etter hans bortgang ble eiendommen overtatt av staten gjennom en landsomfattende folkegave. Samme Är fikk Gamlehaugen status som kongebolig. FÞrste etasje brukes i dag som museum nÄr kongefamilien ikke bor der, mens de Þvre etasjene er private. Parken rundt slottet er Äpen for publikum store deler av Äret og er et mye brukt tur og rekreasjonsomrÄde for bÄde fastboende og besÞkende.

Gamlehaugen stÄr i dag som et tydelig symbol pÄ bÄde den politiske historien rundt unionsopplÞsningen i 1905 og utviklingen av lyststeder og storgÄrder i Fana. Sammen med parken og beliggenheten ved NordÄsvannet gir anlegget et helhetlig bilde av overgangen fra jordbrukslandskap til representativ eiendom for nasjonale formÄl.




Storetveit hovedgÄrd


Storetveit hovedgÄrd ligger vest for Tveitevannet i Fana bydel og stammer fra en av de eldste storgÄrdene i SÞr-Bergen. GÄrden ble trolig skilt ut fra FjÞsanger alt pÄ 700-tallet og strakte seg i middelalderen fra Hop i sÞr til Solheim i nord mellom NordÄsvannet og Tveitevannet. Tunet lÄ opprinnelig hÞyere i terrenget enn i dag fÞr plasseringen senere ble flyttet.

I middelalderen lÄ Storetveit under Nonneseter i Bergen og ble etter reformasjonen overfÞrt til private eiere. PÄ 1500- og 1600-tallet var gÄrden i hendene pÄ flere av tidens ledende embets- og handelsfamilier. Mot slutten av 1800-tallet ble hovedbruket samlet igjen og kjÞpt av forretningsmannen Conrad Mohr i 1896. Familien Mohr eide store deler av eiendommen gjennom fÞrste halvdel av 1900-tallet.

Den nÄvÊrende hovedbygningen ble oppfÞrt i 1912 i empirepregede former. Huset stÄr fortsatt som privat bolig og markerer det historiske sentrum i det som tidligere var et omfattende jordbruksomrÄde. Rundt hovedgÄrden ble det drevet bÄde jordbruk og husdyrhold langt inn etter andre verdenskrig.

Fra 1955 ble store deler av Storetveits eiendom fradelt til utbygging og offentlige formÄl. OmrÄder ble tatt i bruk til skole, kirke og boligformÄl, mens rundt 150 dekar ble bevart som friluftsomrÄde under navnet Storetveitmarken. I dag ligger Storetveit skole, Storetveit kirke og Rudolf Steinerskolen pÄ tidligere gÄrdsgrunn.

Storetveit hovedgÄrd stÄr i dag som et tydelig kulturminne fra det gamle jordbrukslandskapet i Fana. Sammen med gjenvÊrende grÞntomrÄder gir stedet fortsatt et klart inntrykk av hvordan store deler av SÞr-Bergen var organisert fÞr byutbyggingen tok over.




Stend hovedgÄrd


Stend hovedgÄrd ligger innerst i Fanafjorden i Fana bydel og har vÊrt et viktig maktsenter og jordbrukssted i SÞr-Bergen gjennom flere hundre Är. Eiendommen har rÞtter tilbake til middelalderen og var opprinnelig knyttet til Nonneseter i Bergen. Etter reformasjonen kom gÄrden i privat eie og utviklet seg videre som adelig setegÄrd og senere som lystgÄrd for embets- og handelsfamilier.

PÄ slutten av 1600-tallet fikk Stend status som setegÄrd under generaltollforvalter Hans Kristoffersen Hiort. Den nÄvÊrende hovedbygningen ble reist i denne perioden som en tÞmmerbygning med tre flÞyer og valmet tak. Mot hagen fikk huset en markert midtark som ga anlegget et tydelig herskapelig preg. Innvendig ble det anlagt rom av hÞy kvalitet for representasjon og selskap.

Et av de mest sÊrpregede rommene er den sÄkalte Riddersalen i hovedflÞyen. Dette rommet ble utformet med barokk dekor og er et av de fÄ bevarte interiÞrene av sitt slag i Norge. Veggfeltene, listverket og takbjelkene bÊrer preg av tidens stil og vitner om gÄrdens rolle som representativ bolig for samfunnets Þvre lag.

Gjennom 1700- og 1800-tallet skiftet Stend hovedgÄrd eiere flere ganger. PÄ slutten av 1700-tallet ble anlegget modernisert i det som i dag kan gjenkjennes som louis-seize-preg. Stend fungerte da som en fornem lystgÄrd med hageanlegg og sommeropphold for bergenske embetsfamilier. Hagen ble regnet som en av de mest gjennomarbeidede i sitt slag i omrÄdet pÄ denne tiden.

I 1861 ble Stend overtatt av SÞndre Bergenhus amtskommune og tatt i bruk til jordbruksopplÊring. Hovedbygningen ble brukt bÄde som bolig og internat for elever ved jordbruksskolen. Dermed gikk Stend fra privat herregÄrd til offentlig lÊrested, noe som fikk stor betydning for landbruksutviklingen i regionen.

PÄ 1920-tallet ble Stend hovedgÄrd gjennomgÄende restaurert under faglig ledelse. Bygningen blev fredet allerede i 1924 og har siden vÊrt gjenstand for flere istandsettinger for Ä bevare bÄde planlÞsning, interiÞr og bygningsdetaljer. Senere restaureringer har ogsÄ avdekket eldre bruksspor, blant annet detaljer knyttet til eldre skikker og bygningstradisjoner.

I dag eies Stend hovedgÄrd av fylkeskommunen og brukes til representasjon og administrasjon. Bygningen disponeres ogsÄ av Hordaland Teater. Sammen med det Äpne kulturlandskapet rundt og beliggenheten ved Fanafjorden fremstÄr Stend som et av de best bevarte eksemplene pÄ en historisk hovedgÄrd i Fana.




Kirkesteder



Fana kirke


Fana kirke ligger i Fana bydel og stÄr pÄ en lav morenevoll like vest for Fanaelva og omtrent én kilometer fra Fanafjorden. Plasseringen mellom elv og fjord har gjort stedet viktig i svÊrt lang tid.

Kirken er en steinkirke som antas Ä vÊre reist rundt Är 1150. Den ble fÞrste gang nevnt i skriftlige kilder i 1228. Bygningen er en langkirke med et smalere kor og kraftige murvegger av bruddstein. Store deler av murverket stammer fortsatt fra middelalderen.

Gjennom Ärhundrene har kirken vÊrt bÄde sognekirke og knyttet til et hospitalanlegg som lÄ like vest for kirkegÄrden. I middelalderen var Fana kirke ogsÄ et kjent valfartssted. Et sagn forteller om et sÞlvkors med helbredende kraft som skal ha tiltrukket syke mennesker fra store deler av Vestlandet.

Kirken har vĂŠrt bygd om flere ganger. PĂ„ 1800-tallet ble den kraftig endret. PĂ„ 1900-tallet ble mye av dette arbeidet justert tilbake etter planer av arkitekt Frederik Konow Lund. Den siste store restaureringen ble fullfĂžrt i 2008.

I dag er Fana kirke en av de best bevarte middelalderkirkene i Bergen og et tydelig historisk landemerke i den tidligere Fana kommune. OmrÄdet rundt kirken er utpekt som Bergen kommunes tusenÄrssted.




Storetveit kirke


Storetveit kirke stÄr hÞyt og fritt pÄ et platÄ med vidt utsyn mot nord og vest. Beliggenheten gjÞr den godt synlig i landskapet fra store deler av nÊromrÄdet.

Kirken ble vigslet 30. november 1930 og er tegnet av arkitekt Ole Landmark. Bygget er reist i naturstein og utformet som en enskipet langkirke med et oktogonformet kor i Þst. Bygningen har et tydelig gotisk formsprÄk som var uvanlig for sin tid. I 1932 mottok kirken A C Houens fonds diplom for god arkitektur.

InteriĂžret preges av hĂžy himling og smale spissbuer som gir rommet et stramt og rolig preg. Koret har glassmalerier utfĂžrt av Gabriel Kielland. PĂ„ veggene i skipet henger store billedtepper med motiv av de fire evangelistene laget etter forlegg av Axel Revold. Kirken har 600 sitteplasser.

Nord for kirken stÄr en frittstÄende klokkestÞpul med tre klokker stÞpt i 1930. En fjerde klokke henger i tÄrnlanternen. Nord for kirken ligger ogsÄ urnelunden som ble anlagt pÄ 1950-tallet etter at det viste seg upraktisk Ä bruke Øvsttun som gravplass for menigheten.

Storetveit kirke ble oppfÞrt etter initiativ og finansiering fra brÞdrene Odfjell. Tomt ble stilt til disposisjon av eieren av Storetveit gÄrd Wilhelm Mohr. Kirken var opprinnelig kapell under Birkeland sogn men ble eget sokn i 1948.




Natur og landskap


Natur og landskap i Fana gir et tydelig bilde av hvordan by og friomrÄder lever side om side. Her finnes vatn, skogkledde Äser, Äpne hÞyder og strandsoner som brukes aktivt hele Äret. Kalandsvatnet, Fanafjellet, Stendafjellet og BÞnesstranden viser bredden i landskapet og gir gode muligheter for korte turer, pauser ved vannet og utsikt over store deler av SÞr Bergen.



Kalandsvatnet


Kalandsvatnet er den stÞrste innsjÞen i Bergen og ligger i bydelen Fana. Vatnet har et areal pÄ litt over tre kvadratkilometer og ligger 53 meter over havet.

Langs sÞrsiden gÄr den gamle traseen til Osbanen. I dag brukes denne som gang og sykkelvei og gir enkel tilgang langs store deler av vannet. Øst og nord for vatnet fÞlger vei og fortau strandsonen. Her er det lett Ä ta seg fram til fots eller pÄ sykkel.

Den sÞrÞstlige delen av vatnet kalles Kalandsvika. Dette omrÄdet ble vernet som naturreservat i 1995 pÄ grunn av det rike fuglelivet. Her finnes ogsÄ et fugletÄrn som er mye brukt gjennom hele Äret.

Kalandsvatnet har utlÞp gjennom Fanaelva og fÄr tillÞp fra Austevollselva. Vatnet er kjent for fiske etter Þrret og rÞye. Det finnes ogsÄ andre arter i vannet. Rundt innsjÞen ligger Äpne jorder gÄrdstun og skogsomrÄder som gir et variert landskap.




Fanafjellet


Fanafjellet ligger sÞr i bydelen Fana. OmrÄdet bestÄr av flere skogkledde hÞyder der Lyseskarfjellet er hÞyest med 313 meter over havet. Andre topper er HÞgeÄsen Ramberget og FanasÄta. Dette er et sammenhengende og lett tilgjengelig fjellomrÄde som blir mye brukt til tur hele Äret.

Fanafjellsvegen gÄr over fjellet mellom Fana og Nordvik og gjÞr omrÄdet lett Ä nÄ med bil. Midt pÄ fjellet ligger Fanaseter som er et naturlig startpunkt for turer. Her finnes ogsÄ parkeringsplass. Fra dette omrÄdet gÄr flere merkede stier mot Ramberget og videre mot Lyseskarfjellet. Terrenget er skogkledd og lett til moderat kupert.

En av de mest brukte lÞypene er BjarglÞypen. Denne gÄr fra omrÄdet ved Fanaseter opp mot Ramberget og videre til Lyseskarfjellet fÞr den returnerer i en rundslÞyfe. Fra hÞydene er det vid utsikt mot Fanabygdene og fjordomrÄdene i vest. LÞypene brukes bÄde av barnefamilier og erfarne turgÄere.

PÄ Fanafjellet ligger ogsÄ Vestlandske SÊtermuseum som er en del av Hordamuseet. Her stÄr flere gamle stÞlshus samlet i et Äpent kulturlandskap og gir et innblikk i hvordan seterdrift foregikk pÄ Vestlandet. OmrÄdet rundt er et populÊrt turomrÄde med Äpne beitemarker skog og fjell i samme landskap.




Stendafjellet


Stendafjellet ligger i Bergen kommune i Vestland fylke mellom RÄdalen i nord og Stend i sÞr. HÞyden nÄr 232 meter over havet og regnes mer som et hÞydedrag enn et fjell. Likevel er omrÄdet et mye brukt turomrÄde for bÄde fastboende og besÞkende.

Adkomsten gÄr ofte fra gamle Stend stasjon eller fra Lagunen. En bred grusvei leder opp gjennom skogen og gjÞr turen lett tilgjengelig for barnefamilier. Deler av lÞypen kan ogsÄ brukes med trillevogn. Fra grusveien gÄr det korte stier opp til utsiktspunktene pÄ toppen.

Fra Stendafjellet er det Äpen utsikt mot Fanafjorden Fanafjellet og deler av byfjellene i Bergen. OmrÄdet brukes hele Äret og er spesielt populÊrt for korte ettermiddagsturer. Rundt fjellet finnes flere sammenhengende stier som gir mulighet for smÄ rundturer tilbake mot Stend eller Lagunen.

Stendafjellet kan gjerne kombineres med besÞk pÄ Hordamuseet eller en tur til badestranden i Melkeviken som ligger like i nÊrheten. Dette gjÞr omrÄdet godt egnet for en variert utflukt i Fana.




Museum eller utstillinger



SiljustĂžl museum


Harald SÊverud Museum SiljustÞl ligger i RÄdal sÞr for Fana og er det tidligere hjemmet til komponisten Harald SÊverud og hans kone Marie Hvoslef. Eiendommen er del av KODEs komponisthjem og bestÄr av bÄde museumsdel hus i privat bruk og et stort friluftsomrÄde som er Äpent for publikum.

Hovedhuset sto ferdig i 1939 og ble tegnet av arkitekt Ludolf Eide Parr i tett samarbeid med SÊverud. Bygningen var en av de stÞrste privatboligene pÄ Vestlandet og var tenkt som en moderne versjon av en tradisjonell fjellgÄrd. I 1984 ble deler av huset og eiendommen gitt til en stiftelse som skulle sikre at SiljustÞl beholder preget sitt som en enkel og naturnÊr stÞl. Huset og landskapet rundt ble fredet av Riksantikvaren i 2005.

Museet Äpnet for publikum i 1997 pÄ hundreÄrsdagen for Harald SÊverud. Inne i huset kan besÞkende se arbeidsvÊrelset hans med flygel og personlige eiendeler slik de stod da han dÞde i 1992. I storstuen arrangeres det jevnlig konserter og mindre arrangementer. SiljustÞl brukes ogsÄ til formidling for skoleklasser og barnehager.

UteomrÄdet rundt huset er en viktig del av opplevelsen. Eiendommen har et stort skogsomrÄde med stier pÄ flere kilometer der mange har navn knyttet til SÊveruds liv og musikk. Her kan man gÄ rolige turer i samme landskap som inspirerte komponisten. Adkomst skjer via SiljustÞlveien som tar av fra Flyplassvegen og det er tilrettelagt for besÞkende gjennom store deler av Äret.




GĂ„ til Fyllingsdalen







Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.


, ,

  • Turnering med Huskerdu

    🎯 Turnering med Huskerdu

    Turnering med Huskerdu gjÞr det enkelt Ä sette opp en cup for dart, fotball, quiz, biljard eller andre konkurranser der én deltaker eller ett lag gÄr videre etter hver kamp. Du oppretter turneringen, legger inn navnene og lar systemet trekke fÞrste runde og sette opp kampene videre.

    Resultater kan fÞres fortlÞpende og publikum kan fÞlge utviklingen live. Siden passer godt bÄde for en rask turnering hjemme, en kveld med venner eller en enkel bedriftscup der man vil ha oversikt uten mye styr.

    Les mer om Turnering med Huskerdu


  • Chuck Norris

    đŸ„‹ Chuck Norris fra USA

    Chuck Norris ble kjent langt utenfor USA, men historien hans starter i Ryan, Oklahoma og gÄr videre til Torrance, California, militÊrtjeneste i Korea, filmÄr i Hollywood og TV-suksess med Walker, Texas Ranger. Artikkelen fÞlger livet hans fra oppvekst og kampsport til kino, fjernsyn og den senere rollen som kulturfenomen pÄ internett. Dette er en rolig og oversiktlig tekst om mannen bak navnet mange fortsatt kjenner.

    Les mer om Chuck Norris


  • Hustadvika

    🌊 Hustadvika langs hav og vei

    Hustadvika i MÞre og Romsdal ligger mellom Molde og Kristiansund og samler flere steder langs en Äpen del av Romsdalskysten. Her mÞter du kystlandskap, jordbruksbygder og hav som raskt skifter uttrykk. Bud forteller om fiske og handel gjennom flere hundre Är, mens Vevang er nÊrt knyttet til Atlanterhavsvegen, veien som gÄr over broer og skjÊr ytterst mot storhavet.

    Lenger innover ligger Eide og andre bygder med roligere landskap, fjell og gÄrdsdrift. Sammen gir dette et variert bilde av en kommune der hav, arbeid og bosetting fortsatt setter tydelige spor.

    Les mer om Hustadvika




📌 Nþkkelord – Huskerdu.no | Bergen felles

đŸ”č Stedsnavn & lokale steder
Bergen, Vestland, Bergen sentrum, Bergen by, VÄgen, Bryggen, Nordnes, Puddefjorden, Byfjorden, FlÞyen, Ulriken, VÄgsallmenningen, Torgallmenningen, NygÄrd, Sandviken, NÞstet, Sydnes, Fisketorget

đŸ”č Vanlige skrivefeil pĂ„ navn
Bergenh, Bergeen, Bergn, Bryggen Bergen, Brygen, Ulriken, Ullriken, FlĂžen, Floyen, Bergan, Bergenn

đŸ”č Historie & bygninger
Bryggen i Bergen, Bergenhus festning, HÄkonshallen, RosenkrantztÄrnet, Mariakirken, Korskirken, Bergen domkirke, Skansen festning, hanseatene i Bergen, middelalderbyen Bergen, bergensbrannen, gamle Bergen

đŸ”č Opplevelser & severdigheter
Bryggen i Bergen, FlÞibanen, FlÞyfjellet, Ulriken 643, Akvariet i Bergen, Fisketorget, Nordnes sjÞbad, Bergen havn, Byparken, Lille LungegÄrdsvann

đŸ”č Huskerdu-relaterte sĂžkeord
Bergen Huskerdu, Huskerdu Bergen, Huskerdu Vestland, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Bergen, historie fra Bergen, gamle bilder fra Bergen, Bergen i gamle dager

đŸ”č SprĂ„k
Lang-Norwegian, SprÄk-Norsk,

đŸ”č Forfatter & Huskerdu-signaturer

✍ Thore Johansen Huskerdu
✍ Hilde Paulsen Huskerdu

Huskerdu.no – Kallikratis.no


Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.