Laksevåg
Laksevåg er en bydel i Bergen kommune i Vestland fylke og ligger vest for Bergens sentrum på den andre siden av Puddefjorden. Bydelen har et areal på rundt 30 kvadratkilometer og har om lag 40 000 innbyggere. Den strekker seg fra den tette bebyggelsen ved Damsgård og Melkeplassen og videre vestover mot Loddefjord og kystlinjen mot Byfjorden og Grimstadfjorden. Her møtes boligområder industrihavner gamle gårdsmiljø og åpne friluftsområder i et landskap der byen ligger tett på både sjø og fjell.
Laksevåg var en egen kommune fra 1918 til 1972 etter utskillelse fra Askøy. I 1972 ble kommunen innlemmet i Bergen sammen med blant annet Fana Åsane og Arna. Den tidligere kommunen hadde da rundt 25 000 innbyggere. Utviklingen av Laksevåg henger tett sammen med skipsverftene og industrien langs fjorden som fra slutten av 1800-tallet ga arbeid til store deler av befolkningen og satte et varig preg på området.
Bydelen består i dag av to hoveddeler Laksevåg og Loddefjord som fram til år 2000 var egne bydeler. Laksevåg sentrum Damsgård Gravdal og Melkeplassen vender mot Puddefjorden og sentrum av Bergen mens Loddefjord og områdene lenger vest har en mer åpen karakter mot havet og hovedferdselsårene mot Sotra. Fjell som Damsgårdsfjellet og Lyderhorn rammer inn bebyggelsen og gir raske overganger mellom tett byliv og turterreng.
For besøkende gir Laksevåg et godt bilde av hvordan Bergen har vokst vestover gjennom industri samferdsel og boligbygging. Her kan man følge spor etter skipsverft og verksteder ta seg fram mellom eldre trehus og nyere boligområder og samtidig ha kort vei til både fjord kyst og byfjell.
Foto header: Cavernia, CC BY-SA 3.0
Strandbebyggelsen i Laksevåg ligger tett langs Puddefjorden med bolighus i skråningen opp mot skog og fjell. Motivet gir et godt inntrykk av hvordan bydelen vokser fra sjøkanten og innover i landskapet på vestsiden av Bergen.
Foto: Kristian Hellesund – Public domain
Del dine bilder fra Bergen kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen Bergen.huskerdu.no La flere oppdage alt Bergen kommune i Vestland fylke har å by på.
Laksevåg sentrum
Laksevåg sentrum ligger ved Kirkebukten på østsiden av bydelen og vender mot Puddefjorden og Bergen sentrum. Området var administrativt sentrum i den tidligere Laksevåg kommune fram til 1972. Her lå rådhus kommunale kontorer handel og havnefunksjoner samlet på et begrenset område tett inntil sjøen.
Det gamle rådhuset markerer fortsatt sentrumskjernen slik den vokste fram i kommunetiden. Rundt dette utviklet det seg et lokalt bymiljø med butikker servicefunksjoner og møteplasser. Laksevåg senter ligger i tilknytning til denne kjernen og fungerer i dag som nærsenter for området rundt.
Laksevåg sentrum har alltid hatt en sterk tilknytning til sjøen gjennom kaifronter småbåthavn og fergetrafikk. Før Puddefjordsbroen sto ferdig i 1956 var fergeforbindelsene over fjorden helt avgjørende for kontakten med Bergen sentrum. I dag framstår Laksevåg sentrum som et kompakt lokalsentrum med tydelig historisk forankring og korte avstander mellom bolig handel sjø og samferdsel.
Laksevåg senter slik det fremsto i 2011 med butikkfasader og åpent torg foran inngangene. Bildet viser et tidligere uttrykk av handelsområdet før senere ombygginger og utvidelser som i dag gir senteret et helt annet preg.
Foto: HMPinnsvinet – CC BY-SA 3.0
Damsgård
Damsgård ligger helt øst i Laksevåg bydel i Bergen kommune og vender direkte mot Puddefjorden og Bergen sentrum. Området strekker seg mellom Gyldenpris i sør Melkeplassen i sørvest og Kringsjå i nord og ligger i skråningen under Damsgårdsfjellet. Puddefjordsbroen går like nord for området og binder vestsiden tett sammen med sentrum.
Navnet Damsgård stammer fra Damsgård hovedgård som i middelalderen var en stor gård kjent under navnet Håstein. Gården omfattet opprinnelig et langt større område enn dagens strøk og dannet grunnlaget for senere bosetting og virksomhet langs fjorden. Gjennom århundrene utviklet Damsgård seg fra gårdslandskap til lystgård og videre til industri og tett boligområde.
I dag består Damsgård av en blanding av eldre boligstrøk nyere boligfelt og næringsområder langs sjøsiden. Området er tett bebygd og inngår i en sammenhengende bystripe langs Puddefjorden. Det bor i underkant av fem tusen mennesker innenfor et areal på rundt én kvadratkilometer noe som gir området et tydelig bypreg.
Damsgårdstuen ligger bare 50 meter fra sjøkanten på Damsgård på vestsiden av Puddefjorden og er en markant bygning i det eldre bymiljøet langs fjorden. Huset har røtter tilbake til 1885 og viser tydelig kontrasten mellom lav trehusbebyggelse og større bygninger i bakgrunnen.
Foto: Kjerstin Kragseth – CC BY-SA 3.0
Damsgård hovedgård ligger i skråningen over Kirkebukten og markerer fortsatt den historiske tyngden i området. Hovedbygningen med hageanlegg er bevart som museum og inngår i dag i Bymuseet i Bergen. I nærområdet ligger også Damsgård skole og grøntområder som brukes aktivt av både nærmiljøet og besøkende.
Langs sjøkanten har Damsgård de siste tiårene blitt kraftig omformet. Tidligere industriområder er erstattet med boliger gangveier og åpne promenadearealer mot fjorden. Samtidig finnes det fortsatt næringsvirksomhet langs deler av kaiene som viderefører den sjørettede tradisjonen i området.
Damsgård framstår i dag som et kompakt og variert byområde der gårdshistorie industriutvikling og moderne boligbygging ligger tett side om side med kort avstand til Bergen sentrum.
Skolebygningene til Damsgård skole ligger i et åpent skolegårdsområde på Damsgård i Laksevåg bydel. Anlegget består av lave bygninger med utearealer for lek og aktivitet og fjellterreng i bakgrunnen. Bildet gir et godt inntrykk av skolens plass i nærmiljøet vest i Bergen.
Foto: HMPinnsvinet – CC BY-SA 3.0
Gravdal
Gravdal er et område i Laksevåg bydel i Bergen kommune og ligger mellom Gravdalsvatnet i sør og Byfjorden i nord. Området ligger i dalformen mellom Damsgårdsfjellet og Lyderhorn og har åpning både mot fjord og fjell. Gravdal er et tydelig overgangsområde mellom tett boligbebyggelse nær sjøen og mer åpne naturområder opp mot Lyderhorn.
Gravdal har spor etter bosetting langt tilbake i tid. Området var tidlig knyttet til gårdsdrift og møllevirksomhet og var i middelalderen eid av Munkeliv monastery før det senere ble krongods. På 1700 og 1800 tallet utviklet deler av Gravdal seg til lystgårdsområde for velstående bergensere samtidig som mølledrift og håndverk preget dalen.
Et sentralt landemerke i området er Gravdal hovedgård som senere fikk navnet Kommandantboligen etter at Forsvaret overtok eiendommen ved slutten av 1800 tallet. Bygningen ble brukt til militær virksomhet gjennom flere perioder og er i dag bevart som en del av kulturmiljøet i området. I nærområdet ligger også Kvarven fort og Sjøkrigsskolen som har satt et tydelig militært preg på deler av Gravdals historie.
I dag framstår Gravdal først og fremst som et boligområde med variert bebyggelse fra ulike utbyggingsperioder. Gravdal er også viktig som startpunkt for ferdsel mot Lyderhorn og fjellområdene vest i Bergen. Veiforbindelsene gjennom området knytter Laksevåg tett sammen med både sentrum og vestlige deler av kommunen.
Gravdal rommer i underkant av 1 300 innbyggere og dekker et areal på litt over to kvadratkilometer. Området kombinerer bolig funksjoner friluftsliv og kulturminner innenfor et avgrenset dalføre mellom fjord og fjell.
Oversiktsbilde av Gravdal i vestre del av Bergen med boligområder mellom Gravdalsvatnet nederst i bildet og Byfjorden øverst. Sjøkrigsskolen ligger sentralt i området og markerer Gravdal som et viktig punkt mellom Laksevåg og de vestlige bydelene. Bildet viser tydelig hvordan bebyggelsen følger dalføret mellom fjell og fjord.
Foto: Bjoertvedt – CC BY-SA 3.0
Melkeplassen
Melkeplassen er et boligområde i Laksevåg bydel i Bergen kommune og ligger i dalsøkket mellom Damsgårdsfjellet og Løvstakken. Området strekker seg opp fra Damsgård i nord og videre i retning Fyllingsdalen i sør. Landskapet er preget av bratte fjellsider tett bebyggelse og hovedferdselsårene som binder vestlige bydeler sammen med sentrum.
Området var tidligere en del av det gamle gårdsområdet under Damsgård og lå i grenseland mellom Laksevåg og Fana. Terrenget ble formet av is og smeltevann etter siste istid og løsmassene i dalbunnen ga grunnlag for senere ferdsel og bosetting. Historiske veiforbindelser mellom Laksevåg og Fyllingsdalen fulgte dette naturlige dalføret og danner fortsatt trasé for dagens veisystem.
Utviklingen av Melkeplassen slik området fremstår i dag skjøt i stor grad fart under og etter andre verdenskrig. Under krigen ble det etablert en større militærleir i området som etter krigen fikk betydning for boligforsyningen i Bergen. Mange av de første boligene i området var tidligere militære bygninger som ble tatt i bruk i en tid med stor boligmangel.
Fra 1950 tallet og utover ble Melkeplassen bygget videre ut som boligområde med blokkbebyggelse langs hovedveiene og småhusbebyggelse opp mot fjellsidene. I dag rommer området rundt 2 500 innbyggere innenfor et areal på under én kvadratkilometer og har et tydelig bymessig preg.
Melkeplassen er også et viktig utgangspunkt for ferdsel mot Løvstakken. Stier og turveier knytter boligområdene sammen med fjellterreng og videre forbindelse mot 7 fjellsturen. Samtidig går hovedtrafikken mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen gjennom området via vei og tunnel.
Melkeplassen framstår i dag som et kompakt boligområde der etterkrigstidens boligutbygging ferdselshistorie og nærhet til byfjellene møtes innenfor et avgrenset dalrom i vestre del av Bergen.
Utsikt fra Løvstakken med blikk ned mot Melkeplassen og videre mot Byfjorden i vestre del av Bergen. Nede i dalen ligger boligområder tett mot skog og vann. I bakgrunnen åpner fjorden seg mot øyene utenfor byen og gir et klart bilde av overgangene mellom by, natur og sjø.
Foto: Løken – CC BY-SA 3.0
Loddefjord
Loddefjord ligger vest i Laksevåg bydel i Bergen kommune rundt ni kilometer fra Bergen sentrum. Området ligger vest og sør for Lyderhorn og er omgitt av sjø på flere kanter med Byfjorden i nord Grimstadfjorden i sør og Vatlestraumen i vest. Loddefjord regnes i dag som en del av Bergen vest og utgjør et av de største sammenhengende boligområdene på denne siden av byen.
Utbyggingen skjøt fart på 1970 tallet da Loddefjord ble planlagt og bygget ut som drabantby. Dalbunnen og liene rundt ble fylt opp med blokker rekkehus og senere villaområder. Målet var å samle boliger tjenester og møteplasser i samme område med korte avstander til skole handel og fritid. Tidligere jordbruksland og mindre gårdsbruk ble gradvis en del av et tett byområde knyttet til Bergen gjennom nye veiforbindelser.
I dag framstår Loddefjord som et tett befolket dalføre med en kombinasjon av blokkbebyggelse rekkehus og småhusbebyggelse. Vestkanten fungerer som lokalt sentrum med handel kultur og idrett samlet på ett sted. Her ligger også badelandet Vannkanten og ishall som brukes av både lokalmiljø og besøkende fra andre deler av byen. Rundt sentret ligger boligområder som knytter seg videre mot Olsvik Kjøkkelvik Vadmyra og Bjørndal.
Loddefjord har en sentral plass i transportsystemet vest for sentrum. Sotrabroen binder området til Øygarden i vest mens Askøybroen gir forbindelse nordover. Mot sentrum går hovedveien gjennom Laksevåg Damsgårdstunnelen og videre til Nygårdstangen. Sørover er Loddefjord knyttet til Fyllingsdalen og Ytrebygda gjennom Ringvei vest som er under gradvis utbedring.
Området rommer i dag over 25 000 innbyggere fordelt på flere grunnkretser med skoler barnehager idrettsanlegg og nærmiljøtilbud. De siste årene har det vært egne satsinger på nærmiljø oppvekst og uteområder i Loddefjord der kommune og lokale aktører samarbeider om å styrke både fysiske omgivelser og sosiale møteplasser. Loddefjord gir dermed et tydelig bilde av hvordan Bergen har vokst vestover med store boligområder tett knyttet til både fjord landskap og hovedveier.
Utsikt over sentrale deler av Loddefjord med kjøpesenteret Vestkanten plassert midt i bebyggelsen. Rundt sentrum ser vi boligblokker og grønne belter som rammer inn området. I bakgrunnen ligger Storavatnet som et tydelig landskapselement mellom by og natur.
Foto: Cavernia – CC BY-SA 3.0
Historiske bygninger
Laksevåg bydel rommer mange bygninger som forteller om arbeidsliv forsvar skole og hverdagsliv gjennom flere hundre år. Her står lystgårder ved fjorden side om side med eldre offentlige bygg industrimiljø og kystgårder. Samlet gir de et tydelig bilde av hvordan området har utviklet seg fra landlige omgivelser til tett bydel. De historiske bygningene gir fortsatt form til landskapet og setter spor i både gatenett og lokalmiljø.
Damsgård hovedgård
Damsgård hovedgård ligger i Laksevåg bydel i Bergen kommune i Vestland fylke. Anlegget har røtter tilbake til middelalderen og er i dag et av de best bevarte lyststedene fra 1700-tallet i Norge. Hovedbygningen ligger like ovenfor Puddefjorden og har hatt fri utsikt mot innseilingen til Bergen i flere hundre år.
Eiendommen har hatt mange eiere gjennom tidene. På 1600-tallet fikk gården navnet Damsgård etter Dam Tønnessøn. Den eldste delen av dagens bygning stammer fra begynnelsen av 1700-tallet. I 1769 overtok Joachim Christian Geelmuyden eiendommen. På 1770-tallet lot han hovedbygningen bygge om til det anlegget vi kjenner i dag med den karakteristiske hesteskoformen og den brede fasaden mot fjorden.
Stuen i Damsgård hovedgård slik den fremstod i 1912. Rommet viser et rikt innredet interiør med tunge møbler, lysekrone, bokbord og portrettbilder på veggene. Dette var en del av hovedbygningen på Damsgård i Laksevåg og gir et godt innblikk i hvordan de store gårdene i Bergen ble brukt som bolig og representasjonssted tidlig på 1900-tallet. Interiøret bærer preg av både dagligliv og sosial status.
Foto: Anders Beer Wilse – Public domain
I 1796 ble gården kjøpt av kjøpmann og skipsreder Herman Didrich Janson. Familien brukte stedet som helårsbolig fra slutten av 1800-tallet. For mange i Bergen er bygningen derfor også kjent som Jansongården. Familien eide eiendommen helt til 1983 da staten og Bergen kommune overtok for å sikre videre vern.
Hovedbygningen er et hovedverk innen norsk rokokko i tre. Den brede fasaden er større enn selve bygget og gir en illusjon av ekstra stor bredde. Vinduer og søyler er delvis malt for å skape symmetri. Dette var et bevisst virkemiddel for å fremheve bygningens status mot sjøen og skipsfarten.
Til hovedgården hører to murinnhegnede hager og en større landskapshage bak anlegget. Østhagen var herrens formelle hage. Vesthagen var fruens mer frie hage med dammer og gangstier. Den engelske hagen utenfor murene ble anlagt som park med slyngende stier og åpne gressflater. Hele hageanlegget er gjenskapt etter historiske kilder.
Hageanlegget ved Damsgård hovedgård i Laksevåg er utformet i klassisk, symmetrisk stil med grusganger, klippede hekker og formklipte busker. Midt i hagen står en skulptur som blikkfang mellom bed og stier. Hagen gir et godt inntrykk av hvordan lystgårdsmiljøene rundt Bergen var anlagt for representasjon og ro ved overgangen mellom by og land.
Foto: HMPinnsvinet – CC BY-SA 3.0
I 1993 åpnet Damsgård hovedgård som museum etter ti års omfattende restaurering. Bygningen er fredet og inngår i dag som del av Bymuseet i Bergen. Interiørene viser ulike perioder fra 1700- til 1900-tallet og gir et godt bilde av livet på et bergensk lyststed gjennom flere generasjoner.
Damsgård hovedgård er et av de tydeligste historiske landemerkene i Laksevåg. Anlegget forteller både om rikdom handel og hvordan byen gradvis vokste vestover fra sentrum. Hovedgården er i perioden 2025–2026 stengt for publikum på grunn av arbeid med tak og bygningssikring.
Damsgård hovedgård ligger fritt til i Laksevåg med en stor åpen gresslette foran hovedbygningen. Den hvitmalte lystgården fra 1700-tallet danner et tydelig midtpunkt i landskapet og gir et godt inntrykk av hvordan området fungerte som representativt sommersted for byens overklasse. I forgrunnen vaier det norske flagget og bygningen er omgitt av trær og boligbebyggelse.
Foto: Nina Aldin Thune – CC BY-SA 3.0
Alvøen hovedbygning
Alvøen hovedbygning ligger ytterst i Laksevåg bydel i Bergen kommune i Vestland fylke. Huset er midtpunktet i industristedet Alvøen som regnes som et av de eldste sammenhengende industrimiljøene i Norge. Anlegget ligger ved Alvøpollen og er omgitt av arbeiderboliger, eldre industribygg og et stort hage og parklandskap.
Hovedbygningen ble reist som lyststed på slutten av 1700-tallet og fikk en mer markert rolle da familien Fasmer tok stedet i bruk som helårsbolig tidlig på 1800-tallet. Fra Alvøen styrte familien både kruttverk, senere papirfabrikk og etter hvert et helt lite industrisamfunn med arbeidere, familier og tjenestefolk. Huset ble bygget om og modernisert flere ganger, men beholdt den representative fasaden mot hagen og fjorden.
Papirproduksjonen i Alvøen startet i 1797. Fabrikken utviklet seg til en viktig leverandør av finpapir til dokumenter, sedler og offentlige protokoller. Samtidig vokste det fram et tett lokalsamfunn rundt fabrikken med skole, forsamlingshus, bibliotek og små hager der arbeiderne kunne dyrke egne grønnsaker. Arbeiderboligene rundt hovedbygningen står fortsatt som en tydelig ramme rundt stedet.
Interiør fra Alvøen hovedbygning i Laksevåg med parkettgulv, store lysekroner og vegger kledd med portretter. Den åpne salen med rokokkomøbler og rikt utsmykket skap gir et tydelig inntrykk av hvordan herskapelige rom ble brukt til selskap og representasjon ved Alvøens Papirfabrikker.
Foto: Nina-no – CC BY-SA 2.5
Hagen og parken rundt hovedbygningen er en viktig del av anlegget. Nær huset ligger en formell hage med rette ganglinjer og bed fra 1900-tallet. Utenfor denne åpner en større park med trær, stier og utsyn mot sjøen. Hage og park er i dag tilgjengelig for publikum gjennom hele året og gjør Alvøen til et naturlig turmål vest i Bergen.
På 1900-tallet ble interiørene i hovedbygningen endret for å tilpasses moderne boligstandard, men mye av møbler, kunst og gjenstander ble tatt vare på. I 1950-årene ble huset og store deler av innboet sikret gjennom en stiftelse. Senere overtok museene ansvaret for videre forvaltning. I dag er Alvøen hovedbygning et museum under Bymuseet i Bergen med omvisninger i sommerhalvåret og formidling av både familiehistorie, industrimiljø og hverdagsliv i et vestlandsk industristed.
Alvøen hovedbygning knytter sammen flere lag med historie. Her møtes lystgårdstradisjon, industriutvikling og tett lokalsamfunn i ett samlet anlegg. Huset og omgivelsene gir et sjeldent tydelig innblikk i hvordan et privat industristed var organisert og levd i fra 1700-tallet og frem til vår tid.
Hovedbygningen på Alvøen ligger fritt til i grønt hageanlegg like ved fjorden. Den lange hvitmalte trebygningen med valmede tak var boligen til fabrikkeierne ved Alvøens Papirfabrikker og er et sentralt kulturminne i Laksevåg. Bygningen er omgitt av sidehus og plen som viser hvordan anlegget fungerte som både bolig og representasjonssted.
Foto: Vibekeseldal – CC BY-SA 4.0
Kvarven fort
Kvarven fort ligger mellom Gravdal og Kjøkkelvik i Laksevåg bydel i Bergen kommune i Vestland fylke. Anlegget ligger ytterst mot Byfjorden og vokter innseilingen til Bergen. I dag er området et kombinert friluftsområde og krigsminne med stier, gamle stillinger og flere utsiktspunkt mot fjorden og byfjellene.
Fortet ble bygget på slutten av 1800-tallet som del av Bergen befestninger. Hensikten var å sikre havnen, verftene og marineanleggene mot angrep fra sjøen i en tid der forholdet til Sverige var spent. Betongstillinger, magasin og kommandoplasser ble sprengt inn i fjellet. Sammen med Hellen og Sandviksbatteriet dannet Kvarven den indre sperringen av Byfjorden. Nede ved sjøkanten ble det også etablert et torpedobatteri som en del av kystforsvaret.
Under første verdenskrig var fortet bemannet til nøytralitetsvakt. Den mest kjente episoden kom 9. april 1940 da Kvarven fort åpnet ild mot de tyske krigsskipene som gikk inn mot Bergen. Kanonene traff flere fartøy og forsinket innseilingen, men fortet ble omringet av landstyrker og måtte gi opp etter kort tid. Resten av krigen ble anlegget brukt av tyske styrker og bygget videre ut med bunkere og nye stillinger.
Fortet ble nedlagt på 1960-tallet og senere fredet som kulturminne. I dag er Kvarven et tilgjengelig turområde der man kan gå på fast vei inn til de gamle kanonstillingene og videre på sti mot Lyderhorn og Ørnafjellet. Informasjonstavler forklarer historien til anlegget. Ekserserplassen brukes som samlingspunkt for turgrupper og er startsted for 7-fjellsturen. Området gir et tydelig innblikk i kystforsvaret rundt Bergen og samtidig en rolig ramme for turer og enkle opphold ute.
En bevart kanonstilling på Kvarven fort i Laksevåg med vid utsikt mot Byfjorden og innseilingen til Bergen. Stillingen viser tydelig hvordan kystforsvaret var bygget opp for å kontrollere skipsleiene. I dag er området et åpent og mye brukt turmål med stier mellom gamle militæranlegg og åpne utsiktspunkt.
Foto: Haakon Nilsen – Public domain
Kirkesteder
Kirkesteder i Laksevåg forteller om hvordan bydelen har vokst fram fra spredt bosetting langs fjorden til tette boligområder i vest. Kirkene ligger plassert der folk har hatt sin hverdag gjennom ulike perioder. Noen ble reist for industrisamfunn og verftsmiljø. Andre kom senere sammen med utbyggingen av nye boligfelt. Samlet gir kirkestedene et tydelig bilde av utviklingen i bydelen og hvordan nye lokalsamfunn har vokst fram over tid.
Laksevåg kirke
Laksevåg kirke ligger ved Kirkebukten i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Kirken ble reist i årene 1874 til 1875 og står på tomt som ble gitt av eieren av Damsgård hovedgård. Beliggenheten ved sundet gjorde den tidlig til et tydelig landemerke for det voksende industrisamfunnet på vestsiden av Puddefjorden.
Opprinnelig ble kirken bygget som en enkel treskipet hallkirke i nygotisk stil etter utkast av Peter Andreas Blix og videre bearbeidet av arkitekt Theodor August Fromholz. I perioden fra 1919 til 1935 gjennomgikk bygningen en omfattende ombygging. Da fikk kirken sitt nåværende preg med nybarokke former og et rikt dekorert interiør. Samtidig ble menighetshuset føyd til bygningsanlegget.
Kirkerommet er preget av utskåret treverk, søylerader og store glassmalerier i klare farger. Mange av vinduene ble utført av kunstneren Bernhard Greve, mens glassmaleriene i koret er laget av Per Vigeland. Interiøret ble i stor grad til slik det fremstår i dag under ombyggingen på 1920- og 30-tallet.
Under andre verdenskrig ble Laksevåg hardt rammet av bombeangrep. Kirken fikk skader, men inventaret ble reddet og lagret utenfor byen. Etter krigen ble bygningen satt i stand igjen. Kirkespiret har senere blitt skadet to ganger av kraftige stormer, sist i 2022, og restaurert begge ganger.
Laksevåg kirke er i dag en listeført verneverdig bygning og brukes fortsatt aktivt. Samtidig står den som et tydelig minne om utviklingen fra bondesamfunn til industristed i denne delen av Bergen.
Laksevåg kirke ligger sentralt i bydelen og er et tydelig landemerke med sitt karakteristiske tårn. Kirken er omgitt av grøntarealer og tett trehusbebyggelse som klatrer oppover åssiden bak. Beliggenheten gir et fint inntrykk av hvordan kirken er en del av hverdagsbildet i Laksevåg.
Foto: HMPinnsvinet – CC BY-SA 3.0
Nygård kirke
Nygård kirke ligger på Nygård i Laksevåg bydel i Bergen kommune og ble vigslet i 1972. Kirken ble reist etter et langt lokalt arbeid som startet under andre verdenskrig, da store deler av området ble hardt rammet av bombingen mot ubåtbunkeren på Laksevåg. Behovet for et eget kirkebygg i den ytre delen av bydelen vokste fram gjennom etterkrigsårene, og i 1962 ble bygging endelig vedtatt.
Kirken er tegnet av arkitekt Einar Vaardal-Lunde og er oppført i mur. Den er utformet som en arbeidskirke med både kirkerom, menighetsrom og kontorer i hovedetasjen, samt gravkapell og tilleggsrom i underetasjen. Kirkerommet har en karakteristisk vifteform og rommer rundt 470 sitteplasser totalt inkludert tilstøtende sal.
I 2013 fikk Nygård kirke en omfattende ny utsmykning utført av kunstner Per Odd Aarrestad. Samtidig ble alterpartiet fornyet med en ny altertavle og glassmalerier som preger rommet i dag. På området rundt kirken ligger Nygård kirkegård, som har vært i bruk siden 1876, lenge før selve kirkebygget ble reist.
Nygård kirke er i dag sognekirke for Nygård menighet og betjener store deler av den østlige delen av Laksevåg bydel.
Nygård kirke ligger langs en av hovedgatene i bydelen og skiller seg tydelig ut med sitt kraftige tårn og hvitpussede murvegger. Trær langs fortauet rammer inn kirken og gir et godt inntrykk av hvordan byggverket står midt i et aktivt bymiljø med boliger og trafikk rundt.
Foto: trolvag – CC BY-SA 3.0
Olsvik kirke
Olsvik kirke ligger på toppen av Olsvikåsen i Laksevåg bydel i Bergen kommune og ble vigslet 11. november 1990. Kirken er sognekirke for Olsvik menighet som ble skilt ut fra Loddefjord prestegjeld i 1982. Planene om egen kirke kom som følge av sterk befolkningsvekst i området. Etter flere år med tomtespørsmål og naboinnsigelser ble byggingen endelig startet i 1989.
Kirken er tegnet av arkitekt Aksel Fronth og er oppført i betong. Bygget har en karakteristisk pyramideform som gjør kirken synlig på lang avstand. Kirkerommet er nær kvadratisk og får dagslys gjennom glasstak i konstruksjonen. Det er plass til rundt 500 sitteplasser. Underetasjen rommer møterom, kjøkken og andre funksjoner knyttet til menighetsarbeidet. Nord for kirken står en frittstående klokkestøpul med samme formspråk som hovedbygget.
Interiøret er preget av lyse flater, naturfarget treverk og en enkel utforming som gir rom for både gudstjenester og større samlinger. Alteret, prekestolen og døpefonten er utført i tre med tydelige former. Orgelet ble levert i 1991 og er bygget av Bruno Christensen og Sønner. Kirken har også glassmalerier og tekstilkunst som gir kirkerommet særpreg.
Olsvik kirke har ikke egen kirkegård. Den fungerer i dag som et viktig samlingspunkt for den vestlige delen av Laksevåg og brukes til gudstjenester, konserter og ulike aktiviteter gjennom hele året.
Loddefjord kirke
Loddefjord kirke ligger på en høyde vest for Loddefjord sentrum i Bergen kommune. Kirken ble innviet i 1926 og er sognekirke for Loddefjord menighet. Bygget er tegnet av arkitekt Ole Landmark og er oppført i tegl på kraftig gråsteinfundament. Utvendig fremstår kirken som en enkel langkirke med hvitpussede fasader, valmet tak med rød tegl og tårn mot vest. Tårnet er tekket med kobber og avsluttes med spir, kors og en basunengel som et tydelig blikkfang over dalen.
Innvendig har Loddefjord kirke et lyst og rolig kirkerom med plass til rundt 350 personer. Skip og kor bindes sammen av en vid korbue. Koret avsluttes i en apsis med murmaleri av Kristus, malt av Rolf Klemetsrud i 1935. I apsidens sidevinduer står apostlene Peter og Paulus i fargesterke glassmalerier laget av Bernhard Greve. I skipet finner du flere glassmalerier med motiver fra både Det gamle og Det nye testamente. Orgelet på galleriet er bygget av J. H. Jørgensens orgelfabrikk og brukes jevnlig til gudstjenester og konserter.
Like ved Loddefjord kirke ligger menighetshus og aktivitetstilbud for lokalmiljøet. Kirkegården ligger noen hundre meter nordøst for kirken og har eget gravkapell med enkel langkirkeform. Her fortsetter historien om Loddefjord som lokalsamfunn, fra de første gravfeltene sent på 1800-tallet og frem til dagens drabantby med Vestkanten kjøpesenter og Haakonsvern i nabolaget. For besøkende gir området rundt Loddefjord kirke et godt inntrykk av hvordan bydelen har utviklet seg fra bygdelandskap til moderne forstad.
Loddefjord kirke ligger åpent og synlig på en grønn høyde i Loddefjord i Laksevåg bydel. Den hvite kirkebygningen med slankt spir vender mot boligområdene rundt og fungerer som et tydelig landemerke i vestre deler av Bergen. Rundt kirken er det gangveier gressflater og trær som gir området et rolig preg.
Foto: trolvag – CC BY-SA 3.0
Industri eller næring
Damsgård skipsverft
Laxevaag Maskin og Jernskibsbyggeri var et av de viktigste skipsverftene på Laksevåg i Bergen kommune. Verftet vokste fram av den tidlige verftsvirksomheten i området og ble en sentral del av industrialiseringen langs Puddefjorden. Her ble det bygget dampskip som fikk stor betydning for rutetrafikken på Vestlandet.
Forhistorien går tilbake til starten av 1800-tallet da Graneverftet ble etablert i Sørevågen. I 1882 ble verftet overtatt av Martens, Olsen og Co. Etter konkurs i 1887 ble virksomheten videreført som Laxevaag Maskin og Jernskibsbyggeri. I denne perioden ble det satset tungt på bygging av jernskip og dampskip til kyst- og fjordtrafikk.
Blant fartøyene som ble bygget her finner vi kjente skip som DS Alden, DS Øybuen, DS Hestmanden og DS Stord. Disse gikk i rutetrafikk i mange tiår og bandt sammen kystsamfunn langs store deler av Vestlandet. Skipsbyggingen på Laksevåg var tett knyttet til utviklingen av moderne sjøtransport i Norge.
I 1929 ble verftet slått sammen med andre verksteder og innlemmet i Bergens Mekaniske Verksteder. Dermed gikk den selvstendige epoken for Laxevaag Maskin og Jernskibsbyggeri mot slutten. Området forble likevel et tungt industristed i mange år etterpå.
Verftsvirksomheten satte dype spor i lokalsamfunnet. Store deler av bebyggelsen i Laksevåg vokste fram i direkte tilknytning til arbeidsplassene på verftene. Arbeiderboliger, verksteder og kaiområder ble bygget side om side. Dette gir fortsatt området sitt tydelige industrielle preg.
I dag er deler av det gamle verftsområdet omformet til nye formål. Samtidig lever historien videre i kaier, dokker og bygninger som minner om mer enn to hundre år med skipsbygging på Laksevåg.
Dette historiske fotografiet viser Laxevaag Maskin- & Jernskibsbyggeri slik området fremsto før første verdenskrig. Langs sjøfronten ligger store verkstedhaller tett på kaiene, med flere skip under bygging og utrustning. Bildet gir et tydelig inntrykk av hvordan skipsindustrien preget Laksevåg og Bergens havneområder i en periode der verftene var blant byens viktigste arbeidsplasser.
Foto: Ukjent – Public domain
Natur og landskap
Damsgårdsfjellet
Damsgårdsfjellet ligger vest for Bergen sentrum mellom Laksevåg og Fyllingsdalen. Fjellet er ett av de sju fjellene rundt Bergen og rager 317 meter over havet. Det er et lett tilgjengelig turfjell som ofte brukes til korte kveldsturer og rolige dagsturer.
Vanligste startpunkt for turen er Melkeplassen. Herfra går en tydelig sti opp gjennom skog og åpent fjellterreng. Stigningen er relativt bratt i starten men flater ut nær toppen. Underlaget består hovedsakelig av berg og stein og stien er lett å følge store deler av året.
Fra toppen er det vid utsikt mot Byfjorden og øyene vest for Bergen. Mot sør ser man Fyllingsdalen og Kanadaskogen. Mot nord skimtes Laksevåg og deler av sentrum. På klare dager gir fjellet gode utsyn både mot kysten og innover mot de høyereliggende byfjellene.
Damsgårdsfjellet inngår i den årlige syvfjellsturen arrangert av Bergen Turlag og fungerer som andre fjell i løypen etter Lyderhorn. Terrenget rundt fjellet henger også sammen med større sammenhengende turområder og gjør det mulig å gå lengre rundturer for dem som ønsker det.
Fjellet kan besøkes hele året men vinterstid kan partier være glatte. Gode sko anbefales uansett årstid på grunn av steinete underlag.
Her har vi et lite fjell med stor personlighet. Damsgårdsfjellet er ikke høyt og ikke voldsomt. Men det ligger lunt til rett over Laksevåg og gir rask belønning til den som tar turen opp. Fra stiene på sørsiden får du utsikt over Puddefjorden og store deler av byen. På klare dager ser du helt ut mot øyriket i vest. Terrenget er småkupert og lett å gå. Dette er et fjell for korte turer etter jobb og for rolige søndagsturer uten stress.
Akkurat her må vi være ærlige. Vi har foreløpig ikke noe bilde av selve Damsgårdsfjellet. I stedet har vi lånt en knaus litt lenger sør som står i grell kontrast til virkeligheten. Den viser godt hva Damsgårdsfjellet ikke er. Forskjellen er heldigvis stor. Hos oss får du lav terskel, raske stier og utsikt uten klatring. Damsgårdsfjellet er et av de stedene lokalbefolkningen bruker ofte men som få turister kjenner til.
Foto: Vyacheslav Argenberg – CC BY 4.0
Lyderhorn
Lyderhorn ligger i Bergen kommune i Vestland fylke. Fjellet er 396 meter høyt og er det vestligste av de sju fjell rundt Bergen. Herfra ser du både inn mot byfjorden og ut mot havet og øyene vest for byen. Lyderhorn ligger mellom Gravdal og Olsvik og er lett å kjenne igjen fra sjøen.
I eldre tider var Lyderhorn et viktig seilingsmerke for skip på vei inn og ut av Bergen. På toppen stod det vete og vaktstyrke som kunne varsle med bål og flagg. Navnet er trolig knyttet til ild og flammer og henger sammen med den gamle varslingsfunksjonen. I folketroen var fjellet også kjent som samlingssted for hekser på Valborgsnatten, sankthansnatten og i julehelgen.
Lyderhorn er i dag et av de mest brukte turområdene i Laksevåg. Mange velger å starte turen fra Gravdal. Stien går først på asfalt forbi gamle militæranlegg ved Kvarven fort før den fortsetter på sti i retning Skåleviksvatna. Herfra går turen videre opp gjennom variert skogsterreng før siste del blir brattere mot toppen. Underveis får du fine utsiktspunkt både mot bysiden og mot havet.
Fra toppen har du fri utsikt til de andre byfjellene, over Byfjorden og mot Sotra, Askøy og Flesland. På klare dager får du godt inntrykk av hvordan fjellene, øyene og leden inn mot Bergen henger sammen. Toppen er steinete men oversiktlig og gir god plass til en pause før turen ned igjen.
Turen fra Gravdal opp til toppen er omtrent 3,5 kilometer én vei. De fleste bruker rundt halvannen time opp. Tur-retur bør du beregne cirka tre timer uten lange pauser. Terrenget er lett tilgjengelig i starten og mer krevende mot slutten. Turen passer for de fleste som er vant til å gå i vanlig vestlandsterreng. Om vinteren kan stien være isete og da er brodder en fordel.
Panoramabildet viser Lyderhorn reist over bebyggelsen ved foten av fjellet, med stille vann i forgrunnen og bratte fjellflater som fanger kveldssolen. Husene klamrer seg til skråningen under toppen, og kontrasten mellom fjell, skog og boligfelt gir et godt inntrykk av hvordan natur og by lever tett sammen i denne delen av Bergen.
Foto: Aqwis – CC BY-SA 3.0
Gå til Åsane
- Bergen kommune – Offisielle fakta og byinformasjon
- Store norske leksikon (SNL)
- Bergen byarkiv og Bergen byleksikon
- Lokalhistoriewiki – Norsk lokalhistorie
- Nasjonalbiblioteket
- Digitalarkivet – Folketellinger og historiske kilder
- Bymuseet i Bergen
- Wikipedia på norsk
- Wikipedia på engelsk
- Life in Norway – Reise og samfunnsinformasjon
- Norgeskirker.no
- Norges-kirker.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Driv IL
🏟️Driv IL – Idrett i Ytre Enebakk
Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk, Enebakk kommune i Akershus. Rundt Driv-plassen og Mjær stadion ligger et aktivt anlegg med baner, garderober og møteplasser som brukes av både barn og voksne. Klubben ble stiftet i 1937 og har siden vært en ramme for trening, kamper og fellesskap i bygda. Når du besøker området får du et nært møte med lokal idrettskultur, og skogstiene like ved gjør det enkelt å kombinere aktivitet og en rolig tur året rundt.
Les mer om Driv IL her
- Bråtan Markastue
Historien om Bråtan markastue
Bråtan markastue ligger i Ytre Enebakk i Akershus og er et kjent samlingspunkt for turfolk i marka. Stua har røtter som husmannsplass fra slutten av 1700-tallet og er i dag et viktig stoppested i løypenettet i Gaupesteinmarka og Sørmarka. Bråtan holdes i drift gjennom frivillig innsats og dugnad, og brukes året rundt av både lokale og besøkende som går på ski eller til fots i skogsområdene rundt Enebakk.
Les mer om Bråtan markastue her
- Lillestrøm kirke
⛪ Lillestrøm kirke – sentral i bybildet
Lillestrøm kirke ligger i Storgata i Lillestrøm i Akershus og er et markant bygg i sentrum. Kirken ble innviet i 1935 og er lett gjenkjennelig med sitt frittstående klokketårn og åpne parkområde rundt. Beliggenheten nær Lillestrøm Station gjør stedet lett tilgjengelig for besøkende. Området rundt brukes i dag som gjennomgang mellom gater boligområder og sentrum og gir et tydelig inntrykk av hvordan byen har utviklet seg over tid.
Les mer om Lillestrøm kirke her
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no | Bergen felles
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Bergen, Vestland, Bergen sentrum, Bergen by, Vågen, Bryggen, Nordnes, Puddefjorden, Byfjorden, Fløyen, Ulriken, Vågsallmenningen, Torgallmenningen, Nygård, Sandviken, Nøstet, Sydnes, Fisketorget
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Bergenh, Bergeen, Bergn, Bryggen Bergen, Brygen, Ulriken, Ullriken, Fløen, Floyen, Bergan, Bergenn
🔹 Historie & bygninger
Bryggen i Bergen, Bergenhus festning, Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Mariakirken, Korskirken, Bergen domkirke, Skansen festning, hanseatene i Bergen, middelalderbyen Bergen, bergensbrannen, gamle Bergen
🔹 Opplevelser & severdigheter
Bryggen i Bergen, Fløibanen, Fløyfjellet, Ulriken 643, Akvariet i Bergen, Fisketorget, Nordnes sjøbad, Bergen havn, Byparken, Lille Lungegårdsvann
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Bergen Huskerdu, Huskerdu Bergen, Huskerdu Vestland, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Bergen, historie fra Bergen, gamle bilder fra Bergen, Bergen i gamle dager
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.