Kirken i Kirkebygda
Enebakk kirke ligger i Kirkebygda i Enebakk kommune i Akershus fylke. Kirken er reist i stein og ble påbegynt rundt år 1100. Den har siden vært i kontinuerlig bruk og har gitt navn til bygda som vokste fram rundt den. Plasseringen ved Preståa og nær gamle ferdselsveier forklarer hvorfor stedet tidlig fikk en sentral funksjon.
Enebakk kirke sett fra sør med kirkegården i forgrunnen. Den hvitkalkede steinkirken ble reist på 1100-tallet og har senere fått vesttårn og takrytter som gir bygget dagens form. De små rundbuede vinduene i skipet og det lange saltaket viser hvordan kirken er tilpasset terrenget i Kirkebygda. Gravstøttene rundt bygget forteller om et kirkested som har vært i sammenhengende bruk gjennom mange hundre år.
Foto: © Huskerdu.no
Landskap og plassering
Kirken ligger på en slette nord for Preståa som renner videre mot Øyeren. I middelalderen ble elven kalt Igna og både kirken og sognet har navn etter prestegården Ignarbakki. Området rundt kirken består av dyrket mark og svakt bølgende terreng. Landskapet gir god oversikt og har vært lett tilgjengelig året rundt.
Igna, også kjent som Børterelva, renner gjennom jordbrukslandskapet i Kirkebygda i Enebakk. Elven var en viktig del av ferdselen i området og har gitt navn til både kirkestedet og prestegården Ignarbakki i middelalderen. Det åpne terrenget med dyrket mark og svakt bølgende jorder gir god oversikt og forklarer hvorfor Enebakk kirke ble lagt på sletten like nord for elveløpet.
Foto: Jan-Tore Egge – CC BY-SA 4.0
Bygging og tidlig historie
Den første kirken i Enebakk var trolig bygget i tre og lå lenger sør ved Krogsbøl gård. Dagens steinkirke ble reist i løpet av 1100-tallet. Det gikk med rundt 1 000 kubikkmeter stein til byggingen av skip og kor. Veggene er over to meter tykke. Bygningssteinen ble hentet fra åsen nordvest for kirken. Kalkmørtel ble brukt som bindemiddel. Denne byggemåten var ny i Norge på denne tiden.
Kirken antas å ha blitt innviet 12. mars 1104. Datoen er knyttet til pave Gregors dag og nevnes i skriftlige kilder fra senere middelalder. Kirken omtales i 1393 som Ignebakka kirkia.
Enebakk kirke slik den framsto i årene rundt 1916–1917. Steinkirken fra 1100-tallet står med vesttårn og takrytter etter ombyggingene på 1500-tallet. Kirken hadde da hvitkalkede murvegger og et enkelt ytre preg, og lå åpent til over Preståa med jordbruksmark rundt. Bildet gir et tidsnært inntrykk av kirkens plassering og form før senere endringer i vei og omgivelser.
Foto: Eyvind Botolfsen – CC BY-SA 3.0
Utvidelser og endringer
Vesttårnet ble reist rundt år 1200. I tårnfoten finnes et lite hull i muren som fungerte som meldingssted for kongelige og kirkelige beskjeder. Dette regnes som Norges eldste bevarte poståpning i en kirke.
Omkring år 1500 var bygningen i dårlig stand etter lang tids manglende vedlikehold. Øvre deler av tårnet og østgavlen i skipet hadde rast sammen. På 1500-tallet ble kirken reparert. Østgavlen ble murt opp igjen med rød tegl. Taket ble lagt om og dekket med rundt 40 000 trefliser. Samtidig ble sakristiet på nordsiden av koret oppført.
Takrytteren over vesttårnet ble reist tidlig på 1500-tallet. Tømmeret er datert til 1551. Dette er Norges eldste bevarte tretårn på en steinkirke. Takrytteren ble gjenoppbygget i 1622 etter lynnedslag.
Opparbeidede gangstier går gjennom kirkegården og fram mot kirken. Stiene er gruslagte og følger den middelalderske steinkirken tett. De binder sammen inngangspartiet gravfeltene og uteområdet rundt bygget. Løsningen gjør området lett tilgjengelig for besøkende og viser hvordan kirkestedet er tilrettelagt for ferdsel i dag samtidig som den historiske strukturen er bevart.
Foto: © Huskerdu.no
Barnas Blomsterhage
Innenfor området til Enebakk kirke er det etablert et lite grønt tiltak kjent som Barnas Blomsterhage. Hagen ligger i tilknytning til kirkegården og brukes som et felles sted for planting og stell. Ordningen gir mulighet til å sette igjen blomster og potter som ikke lenger skal brukes hjemme. Dette kan være overskuddsplanter etter vår og sommerplanting. Blomstene blir tatt vare på og inngår i beplantningen på området. Tiltaket knytter hverdagsbruk til kirkestedet og viser hvordan uteområdet brukes aktivt også i dag.
Barnas Blomsterhage ligger inne på området ved Enebakk kirke og brukes som et felles sted for planting og stell. Besøkende kan sette igjen blomster og potter som ikke lenger skal brukes hjemme. Hagen gir barn en enkel inngang til å lære om planter og natur og viser hvordan kirkestedet også har en praktisk funksjon i hverdagen.
Foto: © Huskerdu.no
Senere bruk og restaureringer
På 1600- og 1700-tallet ble kirken jevnlig reparert. I 1787 ble blytaket erstattet med glasert tegl. I 1814 fungerte kirken som valglokale under valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll.
Den siste store restaureringen ble gjennomført i perioden 1964 til 1967. Da ble gulvene tatt opp og eldre konstruksjoner dokumentert. Jordgulvet fra middelalderen ligger rundt 70 centimeter under dagens gulvnivå. Kalkmalerier fra 1500- og 1600-tallet ble avdekket og bevart.
I 2010 ble kirken restaurert på nytt med fokus på vedlikehold og sikring av bygningsmassen.
Dette bygget ligger like ved Enebakk kirke i Kirkebygda og inngår i kirkens nærområde. Den hvitmalte trebygningen skiller seg tydelig fra den middelalderske steinkirken og har hatt en praktisk funksjon knyttet til driften av kirkestedet. Slike bygninger ble ofte brukt til administrasjon lager eller møtevirksomhet og viser hvordan området rundt kirken også har rommet hverdagsfunksjoner.
Foto: © Huskerdu.no
Kirken som sted i bygda
Enebakk kirke har gjennom hele sin historie vært et fast samlingspunkt. Den har gitt navn til Kirkebygda og markert et naturlig midtpunkt i landskapet. Selv om bygda har endret seg har kirken beholdt sin plass og funksjon. For besøkende gir stedet et tydelig bilde av hvordan kirker tidlig ble lagt i terrenget og brukt som faste referansepunkter i lokalsamfunnet.
Enebakk kirke ligger åpent til i Kirkebygda med kirkegården rundt og god oversikt mot nærområdet. Beliggenheten gjør det enkelt å orientere seg og det er kort vei til det lille senteret på andre siden av veien. Bildet viser hvordan kirken fortsatt ligger tett på hverdagslivet i bygda samtidig som kirkestedet er tydelig avgrenset og rolig.
Foto: © Huskerdu.no
- Navn Enebakk kirke
- Sted Kirkebygda, Enebakk kommune, Akershus
- Adresse Ignaveien 14, 1912 Enebakk
- Plassering Like ovenfor Preståa, ved elva som i middelalderen het Igna
- Kirkebygg Steinkirke fra siste halvdel av 1100-tallet, romansk langkirke med rektangulært skip og smalere kor
- Utvidelser Vesttårn kom til på 1200-tallet
- Ombygging Rundt 1520 ble øvre del av tårnet revet, tårnet lagt under samme tak som skipet, og østgavlen murt opp med rød tegl
- Takrytter Bygget oppå resten av tårnet i forbindelse med ombyggingen, gjenoppbygd i 1622 av Christoffer Thornebøger
- Innvielse Innviet 12. mars, årstall oppgis som 1104 eller 1204 i kilder
- Viktige årstall 1200-tallet vesttårn, ca. 1520 ombygging, 1608 altertavle, 1634 kirkebenker, 1667 prekestol, 1713 himling over døpefont, 1814 brukt som valgkirke, 1966 til 1967 stor restaurering, 1975 nytt orgel, 2010 restaurering
- Detalj på stedet Et lite hull ved inngangen i tårnfoten er omtalt som Norges eldste «postkasse» for meldinger og budstikker
- Interiør Døpefont i kleberstein fra middelalderen, kirkebenker fra 1634, dekor fra sent 1500-tall og rester av kalkmalerier
- Enebakkmadonnaen Originalen er i Universitetets oldsaksamling, kopi finnes i kirken, en ny kopi ble avduket i 2004 i forbindelse med 900-årsjubileet
- Orgel Nåværende orgel ble innviet 14. desember 1975, bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden
- Kirkeområde Kirkegård ved kirken
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- 🐈⬛Chiplesere til utlån
Tilgjengelig i Indre Østfold og Marker Har du funnet en katt eller hund og lurer på hvem eieren er? Ikke bekymre deg. Stadig flere dyreeiere velger å chippe kjæledyrene sine, … Les mer - Benjamin Hermansen
🌹Holmlia – Minnesmerket for Benjamin
På Holmlia i Oslo finner du et stille og gripende minnesmerke over Benjamin Hermansen, som ble drept i et rasistisk motivert angrep i 2001. Bysten står omgitt av grønne trær og blomster, og stedet har blitt et viktig symbol i kampen mot rasisme. Her kan du stanse opp og reflektere over betydningen av inkludering og fellesskap i Norge i dag.
Les mer om Holmlia her
- Gaularfjellet
🏞️Gaularfjellet – Fjell og fossefall
Gaularfjellet ligger i Vestland og er kjent for et åpent fjellandskap med markerte daler, elver og kraftige fossefall. Området følger National Tourist Route Gaularfjellet og gir enkel tilgang til stoppunkter, utsikt og korte turer langs Fossestien. Elveløpet Gaula preger landskapet og har vært viktig for ferdsel og bruk av fjellet over lang tid. Gaularfjellet passer godt for turister som ønsker natur, ro og korte opplevelser langs vei.
Les mer om Gaularfjellet her
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Enebakk kirke, Kirkebygda, Enebakk, Enebakk kommune, Akershus, Ignaveien, Preståa, kirkegården i Kirkebygda
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Enebak kirke, Enebakk kirka, Eneback kirke, Enebakk kyrkje, Kirke i Enebakk
🔹 Historie & bygninger
middelalderkirke Enebakk, steinkirke fra 1100 tallet, kirkested i Kirkebygda, historisk kirkested Enebakk, eldre kirkebygg Akershus
🔹 Kirkested & uteområde
kirkegård Enebakk kirke, uteområde ved Enebakk kirke, grøntområde Kirkebygda, Barnas Blomsterhage, blomsterhage ved kirken
🔹 Bruk & nærmiljø
gjenbruk av blomster, overskuddsplanter, lokal dugnad, hverdagsbruk av kirkested, nærmiljøtiltak i Kirkebygda
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Enebakk kirke Huskerdu, Kirkebygda Huskerdu, Barnas Blomsterhage Huskerdu, lokalhistorie Enebakk Huskerdu, Huskerdu Akershus
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.