Flesberg Kommune

Flesberg kommune


Flesberg ligger i Numedal i Buskerud. Kommunen ligger mellom Kongsberg og Nore og Uvdal og strekker seg fra dalbunnen ved NumedalslÄgen og opp mot store skog og fjellomrÄder. Dalen er kjent for gamle bygninger og kulturmiljÞer som viser utviklingen i lokalsamfunnene gjennom mange Ärhundrer.

Kommunen er en del av omrÄdet som ofte omtales som Middelalderdalen. Flere av gÄrdene i Flesberg ligger pÄ gamle tun som har vÊrt i bruk siden middelalderen. Mange hus viser byggeskikk fra ulike perioder. Dette gir dalen et tydelig historisk preg.

Dalen har utviklet seg i takt med jordbruk, skogbruk og nÊrhet til Kongsberg. Trafikken gjennom dalen har gjort Lampeland til et naturlig knutepunkt. Bygdene ligger som et bÄnd langs LÄgen og videre opp i sidene der smÄ veier fÞrer videre mot skog og hytteomrÄder.

Flesberg er en langstrakt kommune med spredt bosetting. Bygdene ligger nÊr hovedveien som binder dalen sammen. Mange bor i omrÄder som ligger tett pÄ skog og kulturlandskap. Kommunen har fÄ tettsteder men flere lokale sentra som brukes i hverdagen.



Del dine bilder fra Flesberg kommune
Vi oppfordrer bÄde fastboende og besÞkende til Ä dele bilder fra hverdagen og turer pÄ Facebook-gruppen Flesberg.huskerdu.no La flere oppdage alt Flesberg kommune i Buskerud fylke har Ä by pÄ.



Tettsteder i Flesberg


Lampeland


Lampeland ligger midt i Flesberg kommune i Buskerud og fungerer som administrasjonssenter. Tettstedet ligger pÄ Þstsiden av NumedalslÄgen der dalen Äpner seg mot nord og sÞr. Her ligger rÄdhuset og flere lokale tjenester som brukes av innbyggerne i hele kommunen. Lampeland har korte avstander og et rolig preg med tilgang til skog og smÄ turstier i nÊromrÄdet.

Tettstedet har navn etter gÄrden Lampeland som ligger sentralt i omrÄdet. Navneformen er kjent fra eldre kilder og viser til en lang tradisjon med bosetting langs elva og i dalsidene. GÄrder og mindre tun ligger fortsatt tett rundt sentrum og gir omrÄdet et tydelig lokalt sÊrpreg.

Lampeland er et naturlig stoppested for reisende i Numedal. Fylkesvei 40 gÄr gjennom tettstedet og knytter Flesberg til Kongsberg og omrÄdene videre nordover. Bussruter fÞlger hovedveien og gjÞr det enkelt Ä reise mellom bygdene i kommunen. Mange i dalen bruker Lampeland til handel og tjenester i hverdagen.

Like nord for sentrum ligger Stevningsmogen fritidspark som ble valgt til kommunens tusenÄrssted. OmrÄdet brukes til idrett, arrangementer og aktiviteter gjennom Äret. Parken ligger nÊr boligomrÄdene og er et mye brukt samlingspunkt for bÄde barn og voksne.




Lampeland stasjon


Lampeland stasjon ligger pĂ„ Ăžstsiden av NumedalslĂ„gen like ved sentrum av tettstedet. Stasjonen var en del av Numedalsbanen og ble Ă„pnet i 1927 da banen stod ferdig mellom Kongsberg og RĂždberg. Bygningen ble reist noen Ă„r tidligere og fulgte den enkle stilen som ble brukt ved flere mindre stasjoner langs banen. Lampeland hadde bemanning fram til 1971 og ble senere en ubetjent holdeplass. Passasjertrafikken opphĂžrte ved Ă„rsskiftet 1988–1989. Stasjonsbygningen er i dag i privat eie og omrĂ„det brukes ikke lenger til togdrift.




Numedalsbanen


Numedalsbanen er jernbanestrekningen som gÄr mellom Kongsberg og RÞdberg. Banen var viktig for utbyggingen av Nore-kraftverkene og ble offisielt Äpnet i 1927. Strekningen ble bygget med tanke pÄ tung transport og fulgte Numedalen tett med mange mindre stasjoner underveis. Persontrafikken ble nedlagt i 1988. Den nedre delen av banen mellom Kongsberg og Flesberg ble senere oppgradert for godstog og tatt i bruk igjen i 2013. Øvre del av banen er fredet pÄ grunn av hÞy kulturhistorisk verdi og viser jernbanemiljÞer som i liten grad er endret siden Äpningen.

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Numedalslaagen_Flesberg.jpg




Flesberg skole


Flesberg skole ligger pÄ Lampeland og er kommunens skole for elever fra 1. til 10. trinn. Skolen Äpnet hÞsten 2019 og samler alle trinn i ett moderne anlegg som ligger nÊr idrettsomrÄdene i bygda. Bygget er tilrettelagt for fleksibel undervisning der flere fagrom og Äpne arbeidsflater brukes pÄ tvers av klassetrinn.

Anlegget er pÄ over ni tusen kvadratmeter og bestÄr av skolebygg, aktivitetssaler og uteomrÄder som er tilpasset bÄde lek og fysisk trening. Skolen har ogsÄ tilknytning til idrettshallen og svÞmmehallen pÄ Lampeland, noe som gir tilgang til gode fasiliteter for kroppsÞving og lokale arrangementer.

Flesberg skole fungerer som et samlingspunkt for barn og ungdom i kommunen. Beliggenheten midt i bygda gjÞr det enkelt Ä ta seg til skolen fra de fleste bostedene i Flesberg. Skolen brukes ogsÄ til mÞter og aktiviteter utenom skoletid og inngÄr som en viktig del av nÊrmiljÞet pÄ Lampeland.





Svene


Svene ligger sÞr i Flesberg kommune i Buskerud og er det stÞrste tettstedet etter Lampeland. Bygda ligger pÄ Þstsiden av NumedalslÄgen der dalen smalner og hovedveien fÞlger elva tett. Mange bruker Svene som lokalt sentrum i hverdagen siden avstandene til boligomrÄdene rundt er korte.

Tettstedet har et aktivt nÊrmiljÞ med idrettslag og flere smÄ mÞteplasser som ligger nÊr skole og boligfelt. Svene IL har lenge hatt en viktig rolle i bygda. OmrÄdet rundt den gamle hoppbakken ble etter hvert ryddet og brukes i dag som akebakke og nÊrmiljÞomrÄde.

Svene ligger langs fylkesvei 40 som binder Flesberg til Kongsberg. Det gÄr mindre veier videre til gÄrdstunene pÄ begge sider av elva. NumedalslÄgen passerer tett pÄ og har flere rolige partier i omrÄdet. Grettefossen ligger sÞr i bygda og er et kjent punkt i elvelÞpet.

Navnet Svene kommer av eldre former som viser til smÄ vannspeil som kunne stÄ igjen i terrenget nÄr vannet trakk seg tilbake etter flom. Dette gir et tydelig bilde av hvordan elva har pÄvirket bygda gjennom tidene.




Svene kirke


Svene kirke ligger sÞr i Flesberg kommune pÄ en hÞyde nÊr NumedalslÄgen. Kirken stÄr pÄ et gammelt kirkested der bygda tidligere hadde en middelalderkirke. Dagens bygg er en laftet korskirke fra 1738 og fÞlger en plan som ligner pÄ de andre kirkene i kommunen. Kirken har rundt to hundre sitteplasser og har hatt en viktig rolle som samlingssted for bygda gjennom flere Ärhundrer.

Kirken ligger nÊr fylkesvei 40 og er lett Ä nÄ fra sentrum av Svene. Bygget har utvendig panel som ble satt opp i slutten av 1700-Ärene. Innvendig stÄr tÞmmerveggene synlige med detaljer som er bevart fra flere perioder. Takrytteren markerer kirkens midtpunkt og bÊres av fire stolper inne i rommet.

Inventaret bestÄr av gjenstander fra bÄde middelalderen og senere Är. Alterbildet fra 1696 viser nattverden og ble overfÞrt fra den tidligere kirken pÄ stedet. Prekestol, dÞpefont og gallerier ble satt inn i tiden etter at kirken ble reist og har fÄtt nye farger ved flere restaureringer. Orgelet ble gitt i 1797 av arbeidere fra Kongsberg SÞlvverk og brukes fortsatt ved enkelte anledninger.

KirkegÄrden rundt kirken er omgitt av store steinheller som stÄr pÄ hÞykant. Gravminnene viser navn fra gÄrdene i bygda og speiler Svenes historie. OmrÄdet brukes fortsatt og gir et rolig preg til landskapet rundt kirken.




Vinoren sĂžlvgruver


Vinoren sÞlvgruver ligger i skogsomrÄdet Þst for Svene i Flesberg kommune. Gruvefeltene hÞrer til Kongsberg SÞlvverks virksomhet i Numedal og var i drift i flere perioder fra 1600-tallet og fram til midten av 1900-Ärene. OmrÄdet bestÄr av skjerp, stoller, pukkverk og damanlegg som ligger spredt i Ässidene rundt Dronningkollen. Mange av sporene etter arbeidet i gruva er tydelige i terrenget og viser en lang historie med uttak av sÞlvmalm.

Dronningkollen var det stÞrste gruveomrÄdet i Flesberg og hadde flere gruver som fikk navn etter kongeparet pÄ 1700-tallet. SÞlvutvinningen skapte aktivitet i bygda og sysselsatte mange bÄde lokalt og fra Kongsberg. I perioder var flere hundre arbeidere knyttet til driften i Flesberg. Gruvefeltene hadde vannhjul, renner og pukkverk for Ä knuse malmen fÞr den ble fraktet videre til Kongsberg.

Driften gikk i flere omganger etter at hovedverket ble nedlagt pÄ begynnelsen av 1800-tallet. Private selskaper drev i omrÄdet pÄ 1800- og 1900-tallet fram til siste drift stoppet i 1956. Det stÄr fortsatt rester av dammer, hjulstuer og gruveÄpninger i skogen. OmrÄdet regnes som et viktig kulturmiljÞ i kommunen og brukes i dag som et historisk besÞksomrÄde.





Flesberg


Flesberg ligger sÞr i kommunen pÄ vestsiden av NumedalslÄgen. Tettstedet bestÄr av gÄrdstun og boliger som ligger spredt rundt hovedveien. OmrÄdet har et tydelig preg av eldre byggeskikk med hus og tun som har utviklet seg gjennom lang tid. Flere av gÄrdene ligger pÄ gamle plasseringer der bosetting har vÊrt kjent i flere hundre Är.

Flesberg har en rolig beliggenhet der dalen Äpner seg mot sÞr. Tettstedet ligger nÊr dyrket mark, skog og de mindre veiene som fÞrer inn til gÄrdene i dalsiden. NumedalslÄgen fÞlger dalbunnen og gir omrÄdet et Äpent preg. Det er korte avstander mellom gÄrdene og tettstedene rundt, og mange bruker veien gjennom dalen som daglig forbindelse til Lampeland og Svene.

Flesberg ligger sÞr i kommunen nÊr LÄgen. Her ligger flere historiske miljÞer og gamle gÄrder som viser utviklingen i dalen gjennom mange Ärhundrer. Tettstedet er lite, men har et tydelig preg av tradisjonell byggeskikk.




HĂžymyr SĂžre


HÞymyr SÞre ligger i Flesberg og er et eldre gÄrdstun som ble oppfÞrt fÞr 1850. Tunet er et av de bevarte kulturmiljÞene i omrÄdet og ble fredet i 1941. Bygningene viser tradisjonell byggeskikk fra Numedal og ligger plassert i et landskap der gÄrdsdriften har hatt lange rÞtter.




Flesberg stavkirke


Flesberg stavkirke ligger nord i tettstedet Flesberg og er en av de eldste bygningene i kommunen. Kirken ble reist i lÞpet av 1100- eller 1200-tallet og stÄr pÄ et gammelt kirkested som har vÊrt i bruk siden middelalderen. Dagens kirke er en kombinasjon av den opprinnelige stavkirkedelen og korsarmene som ble bygget i 1735, da kirken fikk formen den har i dag.

Den eldste delen av kirken ligger i den vestre korsarmen. Her er deler av stavkonstruksjonen bevart, og vestportalen har utskÄrne detaljer som viser hÄndverkstradisjoner fra middelalderen. Kirken var tidligere en langkirke med hevet midtrom og svalgang, noe et maleri fra 1701 viser tydelig. Utvidelsen pÄ 1700-tallet fjernet midtrommet, og laftede korsarmer erstattet det gamle koret.

InteriÞret bestÄr av inventar fra flere perioder. Altertavlen er fra 1745 og viser korsfestelsen og nattverden. Prekestolen stammer fra 1600-tallet og har detaljer som er typiske for tidens treskurd. Orgelet som brukes i dag er nyere, men kirken har ogsÄ bevart eldre orgeldeler fra tidligere instrumenter. Noen fÄ elementer fra middelalderen er fortsatt i kirken, blant annet en benkevange med karveskurd.

KirkegÄrden er omgitt av store reiste steinheller som har stÄtt der siden 1600-tallet. Flere av hellene har jernringer som tidligere ble brukt til Ä tjorre hester under kirkehelger. KirkegÄrden er utvidet gjennom tidene, men den eldste delen beholder sitt karakteristiske preg med steinhellene som innrammer omrÄdet.




DÄsettunet


DÄsettunet ligger like nord for Flesberg kirke og er et av de mest sÊrpregede kulturmiljÞene i Numedal. Tunet bestÄr av bygninger som stÄr i sitt opprinnelige miljÞ. Her ligger gamle bolighus, buer, loft og driftsbygninger samla rundt tunet slik gÄrden utviklet seg gjennom flere hundre Är. De eldste bygningene er fra slutten av 1500-tallet og gir et tydelig innblikk i hvordan en stor gÄrd i Flesberg fungerte.

DÄset er blant de eldste gÄrdene i bygda. Mange mener den ble tatt i bruk i vikingtiden. Den var trolig knyttet til prestegÄrden i middelalderen fÞr den ble forlatt etter svartedauden. GÄrden ble tatt opp igjen pÄ 1600-tallet og vokste til et stort bruk med jaktmarker, fiskeplasser og store skogomrÄder. Derfor regnes den som en av de mest ressursrike gÄrdene i Flesberg.

I dag stÄr nitten av de opprinnelige husene igjen pÄ tunet. LÄven er datert til 1589 og er fredet. Andre bygninger som sommerstue, stue, buer, kjellerbu og smie er fra perioden 1600 til 1800. Flere mindre hus som sag, sommarfjÞs og kvernhus lÄ tidligere i omrÄdet, men disse er enten fjernet eller flyttet. Tunet viser derfor en hel gÄrd slik den utviklet seg og ikke et sammensatt museumsmiljÞ.

DÄsettunet brukes av kommunen som bygdetun. Om sommeren pleier tunet Ä vÊre Äpent for publikum, og lokalt organisasjonsliv arrangerer sÄkalte DÄsetsÞndager med servering og enkle aktiviteter. I 2025 holdes tunet stengt for vanlig drift, men det arrangeres en aktivitetsdag med omvisning og Äpne bygninger.

Rundt tunet gÄr en merka skogssti pÄ 2,5 kilometer. Stien har informasjonstavler som forteller om skogbruk, gamle driftsformer og naturen rundt gÄrden. Dette gjÞr DÄset til et fint utgangspunkt for korte turer i omrÄdet.





Lyngdal


Lyngdal ligger nord i Flesberg kommune pÄ Þstsiden av NumedalslÄgen. Bygda bestÄr av gÄrder som ligger tett langs de smÄ veiene som fÞlger dalsidene. Her finner du flere eldre tun med bygninger som viser utviklingen av gÄrdsdrift gjennom flere hundre Är. Lyngdal ligger rundt Ätte kilometer fra Flesberg og har korte avstander mellom boligomrÄdene, jordene og skogkanten.

I Lyngdal ligger den lokale skolen som fungerer som et samlingspunkt i bygda. Det finnes ogsÄ en landhandel som betjener omrÄdet. Bygda har flere mindre vann og badeplasser som brukes gjennom sommeren. Vatnebrynvatnet og Kalvetangen er blant de mest kjente stedene, og ligger nÊr hovedveien.

Fylkesvei 2822 gÄr gjennom Lyngdal og binder bygda til Flesberg i sÞr og videre mot de mindre grendene lenger opp i omrÄdet. Lyngdal har ogsÄ mange mindre veier som fÞrer mot utmark og skogsterreng. Dette gjÞr bygda til et naturlig utgangspunkt for korte turer i nÊromrÄdet.




Lyngdal kirke


Lyngdal kirke ligger i Flesberg kommune i Buskerud. Kirken stÄr i Ässiden over bygda og har utsikt ned mot skog og gÄrder. Dette er soknekirken for Lyngdal menighet og et tydelig landemerke i denne delen av kommunen.

Kirken ble reist mot slutten av 1600-tallet og innviet i 1701. Den var fÞrst en enkel langkirke i tÞmmer med kor mot Þst. PÄ 1730-tallet ble bygget utvidet til korskirke. Skipet i vest er den eldste delen. De andre korsarmene og sakristiet kom til senere. Utvendig fremstÄr kirken som en tradisjonell trekirke med hvite detaljer og takrytter over midten.

Inne i Lyngdal kirke mÞter du et kirkerom med mye dekor. TÞmmerveggene i den eldste delen har maling med ranker, blomster og figurer. I koret og korsarmene er vegger og himling ogsÄ malt med mÞnstre og felter fra ulike perioder. Altertavlen er fra fÞrste halvdel av 1600-tallet og viser nattverden. Prekestolen har utskÄrne felt og malte motiv som stammer fra slutten av 1600-tallet.

DÞpefonten stÄr i koret og brukes fortsatt ved dÄp. I sakristiet er det bevart en malt himling med engler og skriftbÄnd. Mange av detaljene i interiÞret ble restaurert og sikret pÄ 1900-tallet, men uttrykket er fortsatt nÊrt originalen. Kirken har rundt 200 sitteplasser og brukes til gudstjenester, konserter og lokale markeringer gjennom Äret.

Adkomst til Lyngdal kirke gÄr via lokalveien opp fra bygdesenteret. Det er kort vei fra gÄrdene i omrÄdet og parkeringsplass ved kirkegÄrden. KirkegÄrden ligger rundt kirken og er terrassert i den bratte bakken med stÞttemurer og stakittgjerde. Herfra ser du godt ut over skogsbygda og de mindre veiene videre innover i terrenget.




FjellomrÄder og friluftsliv


Flesberg har flere fjellomrÄder som er lette Ä nÄ og som brukes gjennom hele Äret. Terrenget varierer fra Äpne hÞydedrag til lune skoger. Mange reiser hit for korte turer, og de fleste omrÄdene har stier som passer bÄde for familier og for mer erfarne turgÄere.




Blefjell


Blefjell er det stÞrste fjellomrÄdet i Flesberg og strekker seg videre inn i nabokommunene. FjellplatÄet er lett tilgjengelig fra Þstsiden av kommunen og brukes gjennom hele Äret. Her finner du rolige myrer, smÄ koller og Äpne partier med god utsikt. PÄ klare dager ser du langt i retning Gaustatoppen og de store fjellomrÄdene vestover.

FjellomrÄdet deles ofte inn i to deler. Store Ble ligger hÞyest og bestÄr av en lang rygg med flere topper over tregrensa. Her gÄr T-merkede stier mellom turisthyttene Sigridsbu og Eriksbu. Landskapet er jevnt og Äpent, og mange gÄr turer videre mot Vegglifjell. OmrÄdet er ogsÄ leveomrÄde for den lokale reinstammen.

Vesle Ble ligger lenger Þst. Her er terrenget mildere med granskog, furuskog og mange smÄ tjern. De fleste hytteomrÄdene ligger her, og stiene er lette Ä fÞlge. KrÞkla er det mest kjente utsiktspunktet i denne delen av fjellet. Om vinteren er Vesle Ble et av de mest brukte omrÄdene for langrenn i kommunen, med et bredt lÞypenett fra Fagerfjell og BlestÞlen.

Blefjell har korte adkomstveier fra dalen og er derfor et naturlig turmÄl for bÄde lokale og besÞkende. Stiene er godt merket, og det finnes mange steder som passer for en kort pause eller en rolig dagstur.




Fagerfjell


Fagerfjell ligger Þst i Flesberg og er lett Ä nÄ fra dalen. OmrÄdet ligger rundt 650 meter over havet og har en blanding av rolige skogspartier, myrer og Äpne rabber. Her har du korte avstander fra parkering til turstier, skilÞyper og vann.

Fra Fagerfjellstua og HÞimyr Fjellcamping gÄr det merkede runder som passer godt for familier. En av de mest brukte turene er Fagerfjell rundt. Her gÄr du innom Fagerfjelltjenna der det er gapahuk, bord og benker og smÄ badeplasser. Stiene er lette Ä fÞlge og myrpartiene er kloppet.

Utover mot Aksla Äpner terrenget seg mer. Herfra ser du mot Store Ble og innover mot hÞyfjellet. Mange velger ogsÄ lengre turer videre mot LjÞsbuvatna, Gunnulfsbu og videre inn pÄ Blefjell. Dette gir en fin kombinasjon av lett terreng nÊr Fagerfjell og mer Äpne fjellomrÄder lenger inne.




Fagerfjell skisenter


Vinterstid er Fagerfjell et viktig utgangspunkt for ski. Her finner du et skisenter med flere nedfarter, egen barnebakke og egne lĂžyper for aking. Anlegget er oversiktlig og brukt mye av familier som vil gi barn sine fĂžrste turer i heis og bakke.

Rundt Fagerfjell er det et stort nett av preparerte langrennslÞyper. LÞypene gÄr bÄde i skogsterreng og opp mot mer Äpne flater. Mange velger korte runder rundt Sandvatnet eller andre lettgÄtte familielÞyper. De som vil lenger inn pÄ fjellet kan fÞlge lÞypene videre mot VasshÞlet, Bleporten og Bletoppen.




Fagerfjellstua


Fagerfjellstua ligger ved foten av skibakkene og helt ned mot Sandvatnet. Stedet fungerer som et naturlig samlingspunkt gjennom Äret. Herfra nÄr du bÄde turstier, skilÞyper og en enkel turvei rundt vannet.

Stua har servering deler av Äret og brukes ofte som start og slutt pÄ tur. PÄ varme dager samles folk ved badebrygga ved Sandvatnet. Resten av Äret er omrÄdet rundt vannet et fint mÄl for en kort kveldstur.

For deg som kommer med bobil eller campingvogn ligger HÞimyr Fjellcamping i gangavstand fra skisenteret og Fagerfjellstua. Herfra er det kort vei til bÄde lÞyper, stier og vann.




Holtefjell


Holtefjell ligger i grenseomrÄdet mellom Flesberg og Øvre Eiker. PlatÄet strekker seg fra rundt fire hundre meter over havet og opp til Myrehogget som er det hÞyeste punktet pÄ sju hundre og sju meter. Terrenget veksler mellom skog, myrer og smÄ koller og gir et rolig preg som passer godt for turer der du har god tid.

Fra Flesbergsiden mÞter du Holtefjell som et bredt og skogkledd hÞydeomrÄde. Her finner du fÄ merkede stier og dette gjÞr turene mer stille og uforstyrret. Mange fÞlger skogsbilveiene et stykke opp fÞr de tar seg videre inn pÄ myke stier. PÄ klare dager ser du mot Blefjell og langt ned mot bygdene i Øvre Eiker.

Mot nordÞst skrÄr fjellet brattere ned mot Bingen. Her ligger flere utsiktspunkt som gir god oversikt over dalfÞret. I vest flater terrenget ut og gÄr over i skogen rundt FÞnset og Ulland. Dette gjÞr omrÄdet lett tilgjengelig fra flere kanter.

Holtefjell har lenge vÊrt brukt som seteromrÄde og jaktterreng og mange av de gamle plassene ligger fremdeles som Äpne glÞtt i skogen. Spor etter gruvedrift finnes ogsÄ enkelte steder. Selv om mye av denne historien nÄ er en del av landskapet er skogen fortsatt hovedinntrykket.

Vinteren gir gode forhold for de som vil ut pÄ ski fra Eikersiden. Det kjÞres opp noen lÞyper her og disse brukes mye av lokale skilÞpere. Fra Flesberg er terrenget mer egnet for korte turer pÄ beina eller pÄ ski utenfor lÞypenett.

Holtefjell er et rolig omrÄde der mye bestÄr av sammenhengende skog. Dette gir en egen stemning nÄr du legger turen inn pÄ platÄet. Det er et sted mange bruker nÄr de vil ut i naturen uten Ä gÄ langt fra bygda og et fint supplement til de mer trafik­kerte fjellomrÄdene lenger vest.




LangÄsen naturreservat


LangÄsen naturreservat ligger nordÞst pÄ Blefjell i Flesberg og Rollag. Her mÞter du et skogomrÄde som har fÄtt stÄ i fred i lang tid og det merkes nÄr du gÄr inn i terrenget. Skogen virker rolig og gammel med hÞye graner og mange dÞde stammer som fÄr bli liggende.

OmrÄdet har flere sÞrvendte skrenter der det vokser varmekjÊre lÞvtrÊr. NÄr sola stÄr pÄ kjennes dette som smÄ lune lommer i fjellsiden. Dette er en del av grunnen til at LangÄsen ble vernet. Slike steder er sjeldne og tÄler lite pÄvirkning.

Stiene som er tegnet inn pÄ kartet er de eneste du kan bruke. Utenom disse er det ikke lov Ä sykle eller ri. De som gÄr her opplever oftest et stille landskap der fuglene fÄr vÊre i fred og der det ligger mye gammelt trevirke pÄ bakken.

Det er lov Ä plukke bÊr og matsopp. Jakt og fiske fÞlger vanlige regler. BÄl kan du fyre med kvist du finner pÄ bakken. For resten skal omrÄdet fÄ utvikle seg pÄ egne premisser.

LangÄsen er ikke et sted du farter raskt gjennom. Det passer bedre Ä ta det rolig og fÞlge de smÄ stiene over rygger og forbi bratte berg. NÄr du kommer opp i hÞyden Äpner utsikten seg mot dalen og du ser store deler av Blefjell i nord. Det er dette naturreservatet er best pÄ. En rolig tur i en skog som har fÄtt stÄ i fred.




GĂ„ til neste del







Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.


, ,

  • Kirsti Sparboe 1946–2026
    En stjerne har forlatt scenen Kirsti Sparboe er dÞd. Hun dÞde natt til fredag 19. juni 2026 og ble 79 Är gammel. Med henne forsvant en av de tydelige stemmene 
 Les mer
  • WiFi plakat med QR-kode

    đŸ“¶ WiFi-plakat med QR-kode

    En WiFi-plakat med QR-kode gjÞr det enkelt Ä dele nettverk med gjester, kunder eller besÞkende. Du skriver inn WiFi-navn og passord, og fÄr en ferdig plakat som kan skrives ut. NÄr brukeren skanner QR-koden med mobilkameraet, kan mobilen koble seg til nettverket uten at passordet mÄ skrives inn for hÄnd.

    LÞsningen passer godt hjemme, pÄ kontor, i resepsjon, pÄ verksted, i utleiebolig og andre steder der flere trenger enkel tilgang til nettverket.

    Les mer om WiFi-plakat


  • Avstemning med Huskerdu

    đŸ—łïž Lag enkel avstemning

    Avstemning med Huskerdu er et nettbasert system for publikumsavstemninger pÄ treff, utstillinger og arrangementer. Objekter fÄr nummer, publikum stemmer med stemmekode, og resultatene kan fÞlges direkte i nettleseren.

    Systemet kan brukes til registrering, objektkort, stemmekort, QR-koder, bilder, manuell stemming, utskrift av resultater og reklamekort for sponsor eller praktisk informasjon. Alt fungerer pÄ mobil og PC uten installasjon.

    Les mer om Avstemning med Huskerdu




📌 Nþkkelord – Huskerdu.no

đŸ”č Stedsnavn & lokale steder
LangÄsen naturreservat, LangÄsen, Flesberg, Rollag, Buskerud, Blefjell, Numedal

đŸ”č Vanlige skrivefeil pĂ„ navn
LangÄsen natur reservat, LangÄsen naturresverat, LangÄsen naturreservatet, LangÄsen reservat

đŸ”č Historie & bygninger
skogvern, verneomrÄde 2017, naturskog, urskogpreg, gammel granskog, sÞrvendte berg, lokal skogbrukshistorie

đŸ”č Opplevelser & severdigheter
tursti LangÄsen, skogstier Blefjell Þst, naturreservat tur, fugleliv LangÄsen, skogomrÄder Flesberg, rolige turmuligheter

đŸ”č Huskerdu-relaterte sĂžkeord
LangÄsen naturreservat Huskerdu, LangÄsen Huskerdu, Huskerdu Flesberg, Huskerdu Rollag, Huskerdu 2025 LangÄsen, lokalhistorie LangÄsen

đŸ”č SprĂ„k
Lang-Norwegian, SprÄk-Norsk,

đŸ”č Forfatter & Huskerdu-signaturer

✍ Thore Johansen Huskerdu
✍ Hilde Paulsen Huskerdu

Huskerdu.no – Kallikratis.no


Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.