Gaula – lakseelv i Trøndelag

Gaula

Gaula er en elv i Trøndelag fylke. Elva renner gjennom kommunene Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus før den munner ut i Trondheimsfjorden ved Gaulosen, på grensen mot Trondheim kommune. Elveløpet er om lag 153 kilometer langt, og nedbørfeltet dekker rundt 3 670 kvadratkilometer.

Utspringet ligger i fjellområdene ved Kjølifjellet i Holtålen, rundt 1 240 meter over havet. Herfra følger elva et nordvestlig løp gjennom Gauldalen, et dalføre som i lang tid har vært brukt til bosetting, jordbruk og ferdsel. Mangelen på større innsjøer langs hovedelva gjør at vannføringen kan variere raskt, særlig i perioder med snøsmelting og kraftig nedbør.

Gaula har hatt stor betydning for lokalsamfunnene langs elva. Den har gitt tilgang til vann, fruktbar jord og transport, og har vært en viktig ressurs for laksefiske gjennom flere hundre år. Elva regnes i dag som et av de mest sentrale vassdragene i Trøndelag, både geografisk og historisk.
Foto header: Vilhelm Skappel, Public domain

Landskap og elveløp

Elveløpet til Gaula kan deles i øvre, midtre og nedre deler, med tydelige forskjeller i terreng og karakter. I de øvre delene er dalen smalere og elva har større fall, med striere partier og fastere elvebredder. Her preges landskapet av fjell og utmark, og elva følger naturlige forsenkninger i terrenget.+

Gjennom Gauldalen åpner dalføret seg, og elva får et roligere preg. Breddene består her i stor grad av løsmasser som sand og leire, og elva danner brede svinger og grusører. Nedstrøms Gaulfossen blir elva bredere, med lavere fall og større variasjon i vannføring.

Fraværet av større innsjøer langs hovedelva gjør at Gaula reagerer raskt på nedbør og snøsmelting. Dette gir hyppige og tidvis kraftige flommer, som over tid har formet både elveløpet og landskapet rundt.

Bosetting langs elva

Bosetting langs Gaula har tradisjonelt vært knyttet til jordbruk og gårdsdrift. Elva har gitt tilgang til vann, fruktbar jord og naturlige ferdselsårer gjennom dalføret. Mange gårder ble etablert på elveslettene der jordsmonnet var egnet for dyrking, mens bebyggelsen ofte ble lagt noe høyere for å redusere risikoen ved flom.

Senere vokste tettsteder som Støren og Melhus fram langs elva, i nær tilknytning til jordbruk, handel og samferdsel. Over tid har bosettingen tilpasset seg både elvas skiftende løp og gjentatte flommer. Spor etter denne tilpasningen finnes fortsatt i plasseringen av gårdstun, veier og elveforbygninger langs Gaula.

Ferdsel og forbindelser

Gauldalen har i lang tid vært en viktig ferdselsåre i Midt-Norge. Elveløpet har gitt en naturlig trasé gjennom landskapet, og ferdsel langs Gaula har vært avgjørende for kontakt mellom bygder og regioner. Før moderne veier ble etablert, ble elva brukt både som orienteringslinje og som transportvei for varer og husdyr.

I dag følger både E6 og jernbanen elva store deler av strekningen. Rørosbanen går parallelt med Gaula gjennom Gauldalen og møter Dovrebanen ved Støren, som har utviklet seg til et viktig knutepunkt for samferdsel. Broer har gradvis erstattet vadesteder og ferger, og moderne infrastruktur har overtatt for eldre ferdselsformer, samtidig som elva fortsatt preger dalens transportmønster.

Laksefiske

Laksefisket i Gaula har vært en del av hverdagen langs elva i lang tid. I fiskesesongen er det aktivitet langs breddene, der fiskere bruker faste fiskeplasser og følger endringer i vannstanden gjennom døgnet. Fisket foregår innenfor klare rammer og er strengt regulert for å sikre bestanden over tid.

Gaula er et nasjonalt laksevassdrag. Den lakseførende strekningen i hovedelva er rundt 95 kilometer, fra munningen ved Gaulosen opp til Ea-fossen i Holtålen kommune. Med sideelver er den samlede lakseførende strekningen om lag 210 kilometer. Middelvannføringen ved munningen er rundt 97 kubikkmeter per sekund, men vannføringen varierer gjennom året.

Laksefisket er organisert gjennom Gaula Elveeierlag, som representerer flere hundre grunneiere og rettighetshavere langs elva. Fisket er delt inn i vald og regulert gjennom sesonggrenser, kvoter og rapporteringskrav. Fangststatistikk viser store variasjoner mellom år. I 2005 ble det registrert fangster på over 37 tonn laks. I senere år har fangstene vært lavere, og enkelte sesonger har vært sterkt regulert eller delvis stengt av hensyn til laksebestanden.

Forvaltning og regulering

Gaula ble varig vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan III i 1986. Vassdraget er i liten grad regulert, noe som gir naturlige variasjoner i vannstand og hyppige flommer. Dette har bidratt til å bevare elvas naturlige preg og dynamikk, samtidig som flom fortsatt preger områder langs elveløpet.

Elva har tidligere vært påvirket av gruvedrift i øvre deler av vassdraget. Tiltak gjennomført på 1980- og 1990-tallet reduserte tilførselen av tungmetaller betydelig, og vannkvaliteten har siden blitt bedre overvåket.

Forvaltningen av laksefisket bygger på kvoter, sesongreguleringer og krav om rapportering. Reglene justeres ved behov for å tilpasse fisket til bestandssituasjonen. Fang og slipp har fått økt omfang i perioder med lav bestand og brukes som et forvaltningsverktøy for å redusere uttaket.

Naturverdier

Langs Gaula finnes store grusområder som holdes åpne gjennom jevnlige flommer. Disse områdene er viktige leveområder for arter som er knyttet til åpne elvebredder og dynamiske elveløp. Flom og erosjon bidrar til å opprettholde denne variasjonen og gir grunnlag for et særpreget elvemiljø.

Ved utløpet ligger Gaulosen, som er vernet som naturreservat og inngår i Trondheimsfjorden våtmarkssystem. Området har stor betydning for fugleliv, særlig som raste- og hekkeområde. Sammen med elveløpet oppstrøms utgjør dette et sammenhengende naturområde med høy biologisk verdi.

Flom i Gaula

Flom har vært en del av Gaulas historie så lenge elva har vært brukt og bebodd. Mangelen på større innsjøer i vassdraget gjør at vannføringen kan øke raskt ved kraftig nedbør og snøsmelting, noe som gir hyppige flommer i Gauldalen.

En av de dokumenterte flommene fant sted i august 1940. Bilder og målinger fra Haga bru viser høy vannstand og oversvømmelse langs elva. Flommen berørte både vei, jordbruksområder og bebyggelse i nærheten av elveløpet, og gir et godt bilde av hvilke krefter Gaula kan få ved stor vannføring.

Flommene har hatt betydning for bosetting og arealbruk langs elva. Gårder og tettsteder er ofte lagt noe høyere i terrenget, mens elveslettene har vært brukt til jordbruk. Over tid er det gjennomført forbygninger og andre tiltak for å redusere skadevirkningene, samtidig som elvas naturlige dynamikk i stor grad er bevart.

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.

• 
  🐈‍⬛Chiplesere til utlån8. februar 2026
  Tilgjengelig i Indre Østfold og Marker Har du funnet en katt eller hund og lurer på hvem eieren er? Ikke bekymre deg. Stadig flere dyreeiere velger å chippe kjæledyrene sine, … Les mer
• 
  Benjamin Hermansen26. januar 2026

  🌹Holmlia – Minnesmerket for Benjamin

  På Holmlia i Oslo finner du et stille og gripende minnesmerke over Benjamin Hermansen, som ble drept i et rasistisk motivert angrep i 2001. Bysten står omgitt av grønne trær og blomster, og stedet har blitt et viktig symbol i kampen mot rasisme. Her kan du stanse opp og reflektere over betydningen av inkludering og fellesskap i Norge i dag.
  Les mer om Holmlia her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  Gaularfjellet24. januar 2026

  🏞️Gaularfjellet – Fjell og fossefall

  Gaularfjellet ligger i Vestland og er kjent for et åpent fjellandskap med markerte daler, elver og kraftige fossefall. Området følger National Tourist Route Gaularfjellet og gir enkel tilgang til stoppunkter, utsikt og korte turer langs Fossestien. Elveløpet Gaula preger landskapet og har vært viktig for ferdsel og bruk av fjellet over lang tid. Gaularfjellet passer godt for turister som ønsker natur, ro og korte opplevelser langs vei.
  Les mer om Gaularfjellet her
  
  

  ---

  
  
  

📌 Nøkkelord – Huskerdu.no

🔹 Stedsnavn & lokale steder
Gaula, Gaula Trøndelag, Gauldalselva, Gauldalen, Holtålen kommune, Midtre Gauldal kommune, Melhus kommune, Trøndelag fylke, Støren, Melhus, Gaulosen, Trondheimsfjorden

🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Guala, Gola, Gaulaelva, Gaula elv, Gauldal elva, Gauldals elva

🔹 Historie & landskap
Gaula vassdrag, Gaulavassdraget, Gaula vern, Verneplan III, Gaulosen naturreservat, nasjonalt laksevassdrag, flom i Gaula, Gauldalen historie

🔹 Opplevelser & bruk
laksefiske Gaula, elvefiske Gaula, Gaula friluftsliv, ferdsel langs Gaula, fiske i Gauldalen, elvelandskap Trøndelag

🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Gaula Huskerdu, Gaula Trøndelag Huskerdu, Gauldalen Huskerdu, lokalhistorie Gaula, elver i Trøndelag Huskerdu, Huskerdu Norge

🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk

🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer

✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu

Huskerdu.no – Kallikratis.no

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.