Holmestrand kommune
Holmestrand kommune ligger i Vestfold fylke. Kommunen strekker seg fra Oslofjorden i øst og vestover mot skog og åslandskap. Administrasjonssenteret er Holmestrand by som ligger tett mellom fjorden og brattskrenten bak sentrum. Beliggenheten har hatt stor betydning for utviklingen av både by og kommune.
Kommunen slik den er i dag ble etablert gjennom flere sammenslåinger. Botne ble innlemmet i Holmestrand i 1964. Hof ble en del av kommunen i 2018. Sande ble innlemmet i 2020. Holmestrand kommune består derfor av tidligere kystbyområder og større innlandsområder med jordbruk skog og industri.
Holmestrand grenser i øst mot Oslofjorden og Drammen. I sør grenser kommunen mot Horten og Tønsberg. I vest mot Larvik og Kongsberg. I nord mot Øvre Eiker og Drammen. Kommunen har både kystlinje jordbruksområder innsjøer skog og høyere åslandskap.
Foto header: Egil, CC BY-SA 3.0
Fra luften ser vi Holmestrand slik byen lå tett mellom fjorden og fjellet. Langs sjøkanten følger bebyggelsen den smale strandsonen, med bolighus, verksteder og havneområder samlet på liten flate. Jernbanesporene ligger parallelt med vannet og viser hvordan jernbane og sjøtransport formet byen i samspill. Bak husrekkene reiser fjellsiden seg bratt, et tydelig kjennetegn ved Holmestrand som fortsatt preger bybildet og byens utvikling.
Foto: Vestfoldmuseene – CC BY-SA 2.0
Befolkningen er fordelt på flere tettsteder. Holmestrand by er det største tettstedet og kommunens sentrum. Andre viktige tettsteder er Sande Hof Eidsfoss Selvik Gullhaug og Sundbyfoss. Kommunen har hatt tydelig befolkningsvekst de siste årene særlig i områder med god tilgang til tog og veg.
Næringslivet i kommunen er sammensatt. Jordbruket står sterkt særlig innen korndyrking. Skogbruk har også betydning i store deler av kommunen. Industrien har lange tradisjoner med metallforedling som et sentralt element. Aluminiumsindustrien i Holmestrand har preget både arbeidsliv og byutvikling over lang tid.
Samferdsel har vært avgjørende for kommunens utvikling. Vestfoldbanen går gjennom kommunen med stasjoner i Holmestrand og Sande. Den nye jernbanestasjonen i Holmestrand ligger inne i fjellet. E18 går gjennom kommunen på platået vest for tettbebyggelsen og gir rask forbindelse nord og sør.
Holmestrand kommune har variert natur. Fjorden preger østgrensen. Innenfor ligger dyrkede leirsletter og skogkledde åser. Vestfjellet er kommunens høyeste punkt og Vestfolds høyeste fjell. Flere innsjøer og vassdrag har hatt betydning for bosetning industri og kraftproduksjon.
Kommunen har lang bosetningshistorie med spor fra steinalder bronsealder og jernalder. Holmestrand vokste fram som trelasthavn på 1500-tallet og fikk bystatus på 1700-tallet. Eidsfoss utviklet seg som industristed rundt jernverket. Hof og Sande har røtter i jordbruk og skogbruk.
Holmestrand kommune fremstår i dag som en sammensatt kommune med tydelige lokale identiteter. By kyst innland og industrihistorie danner til sammen helheten.
Foto header: Egil, CC BY-SA 3.0
Luftfoto fra 1965 som viser Nordisk Aluminiumindustri ytterst i Holmestrand. De store industribyggene ligger på utfylt land mot Oslofjorden, med kaiområder og sjøen tett på anlegget. Bebyggelsen rundt gir et tydelig bilde av hvordan industrien var vevd inn i byen og preget arbeidsliv, transport og utvikling i Holmestrand i etterkrigstiden.
Foto: Vestfoldmuseene – CC BY-SA 2.0
Del dine bilder fra Holmestrand kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen Holmestrand.huskerdu.no La flere oppdage alt Holmestrand kommune i Vestfold fylke har å by på.
Holmestrand by
Holmestrand by er kommunens administrasjonssenter og ligger tett mellom Oslofjorden og den markante brattskrenten som reiser seg rett bak sentrum. Denne plasseringen har gitt byen en langstrakt og kompakt form der sjø og fjell setter tydelige rammer.
Byen vokste fram som havn og handelssted allerede på 1500-tallet. Tilgangen til fjorden gjorde Holmestrand til et viktig utskipningspunkt for trelast. Senere utviklet byen seg videre som ladested og kjøpstad. Sporene etter denne utviklingen kan fortsatt leses i byens struktur med havn sentrum og eldre bebyggelse tett samlet.
Holmestrand sentrum ligger langs strandlinjen med havneområdet som en integrert del av byrommet. Avstanden mellom sjøen og fjellfoten er kort. Dette har preget både gateforløp og byggehøyder. Bebyggelsen er konsentrert og mange gater følger terrengets naturlige retning.
Skråfoto som gir et tydelig overblikk over Holmestrand sentrum med kvartalsbebyggelse tett mot fjellsiden og Oslofjorden. Langs sjøen ligger småbåthavna og kaifronten som i mange tiår har vært knutepunkt for handel, ferdsel og kontakt med fjorden. Bildet viser den tette sammenhengen mellom by, havn og landskap som har preget Holmestrand gjennom historien.
Foto: Vestfoldmuseene – CC BY-SA 2.0
Jernbanen har hatt stor betydning for byens utvikling. Vestfoldbanen går gjennom Holmestrand og knytter byen tett til både Drammen Tønsberg og Oslo. Den nye jernbanestasjonen som ligger inne i fjellet har erstattet den tidligere stasjonen ved strandkanten og har endret hvordan byen er koblet sammen internt.
Havneområdet har gjennom tidene hatt ulike funksjoner. Tidligere var det preget av industri og varetransport. I dag brukes området både til maritim virksomhet og som del av byens offentlige rom. Fergetrafikk og kaiområder har vært viktige elementer i byens hverdag.
Holmestrand by rommer flere offentlige bygg og institusjoner som skole administrasjon og kulturtilbud. Disse ligger hovedsakelig i og rundt sentrum og speiler byens rolle som kommunalt tyngdepunkt. Samtidig finnes det boligområder som strekker seg opp i åssidene over byen.
Byen fremstår i dag som et tett og tydelig definert byområde der naturgitte forhold infrastruktur og historisk utvikling henger nært sammen.
Skråfoto som viser Holmestrand slik byen ligger klemt mellom fjellsiden og Oslofjorden. Småhusbebyggelsen følger terrenget opp fra sjøen, med veier og jernbanelinje som skjærer gjennom byen i lengderetning. I bakgrunnen sees havneområdet og industribebyggelsen som i mange år ga Holmestrand et tydelig preg av kystby og arbeidssted.
Foto: Vestfoldmuseene – CC BY-SA 2.0
Holmestrand stasjon
Holmestrand stasjon ligger på Vestfoldbanen og er plassert inne i fjellet rett bak Holmestrand sentrum. Stasjonen ble tatt i bruk i 2016 i forbindelse med nytt dobbeltspor gjennom Holmestrandfjellet. Den erstattet den tidligere stasjonen som lå langs strandlinjen.
Stasjonen er utformet som en fjellhall med gjennomgående spor for togtrafikk og egne plattformer for stoppende tog. Den har innganger både mot sentrum og mot området nord for byen. I tillegg er det bygget en heisforbindelse fra stasjonen opp til platået på toppen av fjellet der store deler av byens boligområder ligger.
Flyttingen av stasjonen inn i fjellet frigjorde tidligere jernbanearealer i sentrum og endret forbindelsen mellom by og fjord. Samtidig knytter stasjonen Holmestrand tett til Oslo og resten av Vestfold og har fått en sentral rolle i byens videre utvikling.
Hovedinngangen til Holmestrand stasjon ligger ved Nordre Klev og Langgaten og er bygget direkte inn i fjellet bak sentrum. Løsningen gir kort vei mellom tog og by og viser hvordan moderne samferdsel er tilpasset det bratte landskapet som preger Holmestrand. For reisende gir inngangen enkel adkomst til plattformer, heiser og tunneler som knytter stasjonen sammen med byen og havna.
Foto: Helge Høifødt – CC BY-SA 4.0
Holmestrand stasjon 1881–2016
Den tidligere Holmestrand stasjon ble åpnet i 1881 da Vestfoldbanen sto ferdig. Stasjonen lå langs strandlinjen i Holmestrand sentrum og var i drift fram til 2016. Plasseringen tett på sjøen gjorde stasjonen lett tilgjengelig fra byens havneområde og handelsstrøk.
Den tidligere stasjonsbygningen i Holmestrand slik den fremsto vinteren 2016. Den gule trebygningen lå åpent mot sporene og var i mange år et fast holdepunkt for reisende på Vestfoldbanen. Her ventet pendlere på togene mot Oslo og Sørlandet, med byen og fjorden like i nærheten. Bildet markerer slutten på en epoke før jernbanen ble flyttet inn i fjellet og stasjonen fikk ny løsning.
Foto: Peter Fiskerstrand – CC BY-SA 4.0
Stasjonsbygningen var tegnet av arkitekt Balthazar Lange og var oppført i sveitserstil. Den var en del av det opprinnelige stasjonsmønsteret langs Vestfoldbanen og hadde to plattformer. Reisetiden til Oslo var rundt én time i de siste driftsårene.
I forbindelse med byggingen av nytt dobbeltspor gjennom Holmestrandfjellet ble den gamle stasjonen lagt ned 29. oktober 2016. Stasjonsbygningen ble revet samme år. Området der stasjonen lå brukes i dag til kollektivterminal og parkering knyttet til den nye stasjonen inne i fjellet.
Holmestrand jernbanestasjon slik den fremsto i årene før 1918. Den karakteristiske trebygningen ligger tett inntil sporene, med reisende samlet på perrongen og godshåndtering i bakgrunnen. Stasjonen var et viktig knutepunkt for byen og bandt Holmestrand til resten av Vestfold og landet for øvrig i en tid da toget var hovedferdselsåren langs kysten.
Foto: Ukjent – Public domain
Smørsteintunnelen
Smørsteintunnelen er en tidligere jernbanetunnel i Holmestrand kommune i Vestfold fylke. Tunnelen ligger ved Smørstein nord for Holmestrand by og var en del av Vestfoldbanen. Den ble åpnet i 1921 etter at et større ras i 1918 ødela deler av den opprinnelige jernbanetraséen langs fjorden.
Tunnelen er 255 meter lang og førte jernbanen under daværende hovedvei langs kysten. Den ble bygget for å sikre en tryggere og mer stabil trasé i et område som var utsatt for ras og erosjon. Smørsteintunnelen var i ordinær bruk for togtrafikk fram til 2016.
Da Vestfoldbanen ble lagt om og ført inn i Holmestrandsporten sammen med ny Holmestrand stasjon i 2016 ble tunnelen tatt ut av jernbanedrift. Den tidligere banen langs fjorden ble deretter frigjort til annen bruk.
I dag inngår Smørsteintunnelen som del av gang og sykkelveinettet langs kysten. Tunnelen er tatt i bruk som gjennomgang for gående og syklende og knytter sammen strekninger som tidligere var utilgjengelige uten bil.
Smørsteintunnelen går gjennom fjellet under Holmestrand og var opprinnelig en del av jernbanen. I dag er tunnelen åpnet for fotgjengere og syklister og gir en trygg og værbeskyttet forbindelse gjennom byen. Den grove fjellveggen og den dempede belysningen gir et tydelig inntrykk av bergrommet og den tekniske historien som ligger bak anlegget.
Foto: Peter Fiskerstrand – CC BY-SA 4.0
Havn ferger og sjøtransport
Havneområdet i Holmestrand har vært en sentral del av byens utvikling. Byen vokste fram som havn langs Oslofjorden og sjøtransporten bandt Holmestrand sammen med andre byer og handelssteder. Havna ligger tett på sentrum og har gjennom tidene hatt funksjoner knyttet til både varetransport persontrafikk og lokal ferdsel.
Holmestrand havn sett fra sjøsiden med småbåter i bevegelse og den karakteristiske rekken av sjøboder og industribygg langs kaia. Havneområdet har i lang tid vært tett knyttet til byens handel og sjøtransport og viser tydelig hvordan byen har vokst fram mellom fjord og fjell. I bakgrunnen ligger industriområdet som fortsatt preger kystlinjen.
Foto: Helga – CC BY-SA 3.0
M/F Gjemnes ved kai
Fergetrafikk har også hatt en rolle i havnebildet i Holmestrand. M/F Gjemnes er en motorferge bygget i 1978 og har i perioder vært satt inn i trafikk fra Holmestrand, blant annet i sambandet Holmestrand–Langøya i Oslofjorden. Fartøyet er restaurert i original MRF-drakt og regnes som en veteranferge med kapasitet til både passasjerer og biler. Når Gjemnes ligger ved kai i Holmestrand gir det et tydelig bilde av hvordan sjøtransport fortsatt kan være en del av byens funksjon som knutepunkt langs fjorden.
M/F Gjemnes ligger ved kai i Holmestrand og viser hvordan ferger fortsatt kan være en del av havnebildet i byen. Fartøyet er en eldre bilferge som i nyere tid har vært brukt i industriell og midlertidig fergetrafikk på Oslofjorden. Bildet er tatt vinteren 2023 og dokumenterer at M/F Gjemnes fortsatt er operativ og til stede i Holmestrand, selv om den ikke inngår i fast ordinær rutetrafikk i dag.
Foto: Petter Ulleland – CC BY-SA 4.0
Langøya
Langøya ligger i Oslofjorden rett øst for Holmestrand og har hatt en tett og langvarig tilknytning til byen. Øya har i flere hundre år vært brukt til uttak av kalkstein, først i mindre skala fra 1600-tallet og senere som en del av den industrielle utviklingen i regionen. Stein fra Langøya ble fraktet sjøveien til fastlandet og videre brukt i sementproduksjon og annen industri.
På 1900-tallet ble Langøya et viktig industriområde, og sjøtransport mellom Holmestrand og øya var en naturlig del av byens havneaktivitet. Etter at kalksteinsdriften ble avsluttet på 1980-tallet, har øya fått en ny rolle som nasjonalt anlegg for behandling og deponi av uorganisk farlig avfall. Denne virksomheten har fortsatt å gi Holmestrand en sentral funksjon innen sjøbasert transport i Oslofjorden.
I dag er deler av Langøya under restaurering og tilbakeføring til natur og friluftsområde, samtidig som øya fortsatt spiller en viktig rolle i norsk miljø- og avfallshåndtering. Nærheten til Holmestrand gjør Langøya til en tydelig del av byens historie, selv om øya ikke er tilgjengelig for vanlig ferdsel.
Langøya ligger i Oslofjorden rett utenfor Holmestrand og har i lang tid vært knyttet til byen gjennom sjøtransport og industri. Øya fremstår som lav og langstrakt i fjorden, med tydelig avstand til fastlandet, men likevel nær nok til å være en naturlig del av utsikten fra byen. Fergeforbindelsen mellom Holmestrand og Langøya har gjort øya til et kjent innslag i byens havnebilde, både historisk og i nyere tid.
Foto: Peter Fiskerstrand – CC BY-SA 4.0
M/F Kalkøy ved fergekaia
Fergekaia i Holmestrand har vært brukt til både lokal og industriell fergetrafikk. M/F Kalkøy er en bilferge bygget i 1970 og har i perioder trafikkert sambandet Holmestrand–Langøya. Fartøyet ble satt inn i rute fra Holmestrand i 2013 etter eierskifte og navneendring. Bruken av Kalkøy viser hvordan fergekaia har vært en del av byens transportstruktur langs Oslofjorden, særlig knyttet til øytrafikk og næringsformål.
M/F Kalkøy ligger ved fergekaia i Holmestrand klar for overfart over Oslofjorden. Fergen var tidligere kjent som M/F Tysnes og ble satt inn i sambandet Holmestrand–Langøya i 2013. Bildet viser hvordan fergekaia fungerte som et tydelig og praktisk bindeledd mellom by og industri langs fjorden, med plass til både kjøretøy og passasjerer. Dette var en viktig del av den daglige transportstrukturen i havneområdet.
Foto: Peter Fiskerstrand – CC BY-SA 3.0
Gamle Holmestrand politistasjon
Holmestrand politistasjon ligger i Kirkegaten 15 i Holmestrand by i Holmestrand kommune i Vestfold fylke. Bygningen ble oppført i 1864 og er et markant offentlig bygg i byens eldre bebyggelse.
Bygget ble opprinnelig reist som rådhus for Holmestrand. Senere fikk det funksjoner som tinghus og arrest før det fra 1950-årene ble tatt i bruk som politistasjon. Gjennom disse rollene har bygningen hatt en sentral plass i byens administrative og rettslige historie.
I 2003 ble bygningen fredet av Riksantikvaren som kulturminne. Fredningen gjelder både eksteriør og sentrale bygningsdeler og skal sikre byggets historiske og arkitektoniske verdi. Den tidligere politistasjonen står i dag som et tydelig eksempel på offentlig bebyggelse fra midten av 1800-tallet og inngår som en del av det historiske bymiljøet i Holmestrand.
Den tidligere politistasjonen i Holmestrand ligger sentralt i byen og er et tydelig eksempel på offentlig trearkitektur fra første halvdel av 1900-tallet. Den symmetriske fasaden med midtparti og klokke gir bygningen et formelt preg som passer rollen den hadde i bysamfunnet. I dag står huset som et kjent landemerke og minner om en periode da mange offentlige tjenester var samlet i egne, markerte bygg i bybildet.
Foto: Helga – CC BY-SA 3.0
Utdannelse i Holmestrand kommune
Utdannelse har hatt en tydelig plass i Holmestrand kommune gjennom generasjoner. Skolene har ligget tett på der folk bor og har vært en naturlig del av hverdagen for barn, foreldre og lokalsamfunn. Enten det er i bykjernen eller i bygdene rundt, har skolebyggene vært faste rammer for oppvekst og læring.
Grunnskolene i kommunen har tradisjonelt vært knyttet tett til nærmiljøene sine. Botne skole er et godt eksempel på dette. Skolen ligger i et område der bolig, natur og dagligliv møtes, og har gjennom mange år vært et samlingspunkt for barn i nærområdet. Slike skoler har ikke bare vært steder for undervisning, men også arenaer for fellesskap, arrangementer og kontakt mellom familier.
Botne skole ligger i Holmestrand kommune og er et moderne skolebygg som betjener barnetrinnet i nærområdet. Skolen er tilpasset dagens undervisningsformer med lyse klasserom, uteområder og gode adkomstløsninger. Bygget viser hvordan kommunen har satset på funksjonelle og oppdaterte rammer for grunnskoleopplæring, tett knyttet til lokalmiljøet der elevene bor.
Foto: Far min – CC BY-SA 4.0
I selve byen har videregående opplæring hatt en viktig rolle. Holmestrand videregående skole har samlet elever fra et større område og knyttet utdannelse tett til byens infrastruktur. Beliggenheten nær jernbanen og sentrum har gjort skolen lett tilgjengelig, og den har vært en del av daglig byliv med elever som har kommet og gått gjennom skoleåret. For mange har dette vært det første møtet med Holmestrand som mer enn bare en hjemby, men som et sted for videre utvikling og nye valg.
Skolebyggene i Holmestrand er også en del av det fysiske bybildet. De forteller om ulike tidsepoker, behov og ambisjoner, og viser hvordan kommunen har utviklet tilbudene sine i takt med befolkningsvekst og samfunnsendringer. Samlet gir skolene et bilde av Holmestrand som et sted der utdannelse har vært, og fortsatt er, en viktig del av hverdagen.
Holmestrand videregående skole er en sentral del av utdanningstilbudet i Holmestrand kommune. Skolen ligger i rolige omgivelser med gode utearealer og fremstår som et funksjonelt og oversiktlig anlegg for videregående opplæring. Her møtes elever fra hele kommunen til undervisning som dekker både studieforberedende og yrkesfaglige retninger, tett knyttet til regionens behov for kompetanse og fagutvikling.
Foto: Far min – CC BY 4.0
Fattighuset i Holmestrand
Fattighuset i Holmestrand er en fredet trebygning i Holmestrand kommune i Vestfold. Bygningen ligger i Kirkegaten 7 og ble oppført i 1762. Den regnes som et av de eldste bevarte husene i byen og har hatt en sentral rolle i den kommunale omsorgen.
Bygningen ble etablert som fattighus for personer uten egen inntekt eller bolig. Senere ble den brukt som sykestue gamlehjem kolerasykehus og kommunal bolig. Bruken viser hvordan offentlige velferdsordninger og sosialt ansvar utviklet seg over tid i Holmestrand.
Huset ble først oppført i én etasje. I 1828 ble det bygget på en andre etasje og bygningen fikk sin nåværende form. Planløsningen med lang midtgang og rom på begge sider er typisk for institusjonsbygg fra perioden.
I 2003 ble Fattighuset fredet på grunn av sin sosialhistoriske og kulturhistoriske verdi. Etter at kommunen flyttet ut ble bygningen solgt til privat eie i 2005 og senere restaurert. I dag inngår huset som en naturlig del av det historiske bymiljøet i Holmestrand sentrum.
Det karakteristiske trehuset i Kirkegaten 7 er kjent som Fattighuset og er et markant innslag i Holmestrand sentrum. Den røde trekledningen og de hvitmalte vinduene er typiske for eldre bybebyggelse langs fjorden og gir et tydelig inntrykk av hvordan byen fremsto før moderne utbygging.
Huset er i dag privat eid og fremstår som et godt bevart eksempel på historisk trearkitektur i Holmestrand.
Foto: Stig Rune Pedersen – CC BY-SA 3.0
Kumlokk i Holmestrand
Dette kumlokket ligger i Holmestrand og er et lite stykke lokalhistorie støpt i metall. Midt i lokket ser vi byvåpenet med ørn og skjold. Motivet viser havn og skip og peker direkte på Holmestrands lange rolle som sjøfartsby og handelssted langs Oslofjorden.
Rundt kanten står Ulefos og EN124 D400. Det forteller at lokket er produsert av Ulefos Jernværk og følger europeisk standard for tung trafikk. Årstallet 1990 gir en tydelig tidsplassering. Dette er fra perioden da kommunen satset på varige løsninger i gater og infrastruktur.
Slike kumlokk ble ofte laget spesielt for byer og kommuner. De var ment å vare lenge og samtidig vise identitet. I dag ligger de stille i asfalten mens byen endrer seg rundt dem. For den som ser ned er dette et hverdagsobjekt som binder sammen teknikk historie og sted.
Dette kumlokket ligger i en gate i Holmestrand og er et lite stykke lokalhistorie støpt i metall. Midt i lokket er byvåpenet avbildet med ørn og skjold. Motivet viser skip og havn og peker tydelig på Holmestrands rolle som sjøfartsby og handelssted langs Oslofjorden.
Langs kanten står teksten Ulefos samt EN124 D400. Det forteller at lokket er produsert av Ulefos Jernværk og følger europeisk standard for tung trafikk. Årstallet 1990 gir en klar tidsplassering og knytter lokket til en periode da kommunen investerte i varige løsninger for gater og teknisk infrastruktur.
Slike kumlokk ble ofte spesialutformet for byer og kommuner. De var laget for å tåle hard bruk over lang tid og samtidig uttrykke lokal identitet. I dag ligger de stille i asfalten mens byen forandrer seg rundt dem og blir små men tydelige spor etter hverdagsliv og offentlig arbeid.
Foto: Peter Fiskerstrand – CC BY-SA 4.0
Kirker i Holmestrand
Holmestrand kirke
Holmestrand kirke ligger i Kirkegaten 3 i Holmestrand by i Holmestrand kommune i Vestfold fylke. Bygningen ble oppført i 1674 og er et markant trebygg i bymiljøet nær sentrum. Den har en Y-formet grunnplan som gjør den lett å kjenne igjen i oversiktsbilder av Holmestrand.
Konstruksjonen er laftet i tre og bygget som tre fløyer som møtes i en felles midtdel. Denne planformen var en særpreget løsning i norsk kirkebygging på 1600- og 1700-tallet og gjør bygningen til et tydelig eksempel på periodens trearkitektur. Tårnet som står ved inngangspartiet ble oppført i 1764 og er en del av bygningens ytre profil.
Bygningen har vært gjenstand for flere reparasjoner og ombygginger gjennom tidene. På 1800-tallet ble det gjort større endringer som ga bygget mye av det uttrykket det har i dag. På 2000-tallet ble det gjennomført omfattende restaureringsarbeid etter funn av råteskader i bærende konstruksjoner. Holmestrand kirke framstår i dag som et bevart historisk bygg som inngår i rekken av eldre offentlige bygninger i sentrum.
Holmestrand kirke slik den framstår på et eldre fotografi fra byens sentrale kirkeområde. Kirken ligger høyt i terrenget med kirkegård rundt bygningen og har i lang tid vært et fast orienteringspunkt i bybildet. Den hvitmalte trekirken med tårn og enkle detaljer gjenspeiler byggeskikken som var vanlig i mindre kystbyer på Østlandet.
Bildet gir et innblikk i hvordan området rundt kirken var utformet før senere utvidelser og endringer i byen. Gravminnene, gangstiene og vegetasjonen viser kirkens rolle som både samlingssted og del av det historiske nærmiljøet i Holmestrand.
Foto: Riksantikvaren / J.H. Küenholdt – Public domain
Hof kirke
Hof kirke ligger i Kirkebrekka 11 i Hof i Holmestrand kommune i Vestfold fylke. Bygningen er en langkirke som regnes tilbake til siste halvdel av 1100-tallet. Den er oppført i stein og tre og ligger på et eldre kirkested med kirkegård rundt.
Kirken har et rektangulært skip med kor og flere bygningsdeler som er resultat av senere ombygginger. Tårnet ble reist i 1662. På 1900-tallet ble bygningen endret gjennom restaurering og tilpasninger, blant annet med nytt våpenhus i 1958. Materialbruken og murverket fra middelalderen er fortsatt synlig i hovedkroppen.
Interiøret rommer inventar fra ulike perioder. Altertavlen er fra 1637 og det finnes bevarte middelalderfragmenter i bygget. Hof kirke har vernestatus som automatisk fredet bygg fra før 1650 og framstår som et sentralt eksempel på middelalderens steinbyggeri i området.
Hof kirke ligger åpent i kulturlandskapet med kirkegården rundt og gravminner som viser lange linjer i lokal historie. Den hvitmalte kirken med rødt tegltak og slankt tårn er et tydelig landemerke i Hof og har i generasjoner vært et samlingspunkt for bygda.
Kirkegården skråner svakt ned fra bygningen og gir et godt inntrykk av hvordan kirken er plassert i terrenget. Bildet formidler både roen på stedet og kirkens rolle som fast holdepunkt i lokalsamfunnet.
Foto: Trond Strandsberg – CC BY-SA 3.0
Eidsfoss kirke
Eidsfoss kirke ligger i Eidsfossveien 41 i Eidsfoss i Holmestrand kommune i Vestfold fylke. Bygningen ble oppført i 1904 og er den første kirken på stedet. Den kom til gjennom et samarbeid mellom Eidsfoss verk og lokalbefolkningen, der verket bidro med størstedelen av finansieringen og også dekket driftsutgifter fram til 1958.
Kirken er bygget i tre og fremstår utvendig som en korskirke med tårn over midtpartiet. Innvendig er planløsningen utformet som en langkirke, der sidearmene rommer sakristier med gallerier over. Bygningen er tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen og representerer et tydelig brudd med 1800-tallets historiserende kirkearkitektur, med inspirasjon hentet fra norske kirkebygg fra 1600- og tidlig 1700-tall.
Kirkerommet har omkring 200 sitteplasser og et særpreget korparti der orgelpipene er integrert i veggen bak alteret. Altertavlen har et Getsemane-motiv malt av Elna Schwartz, datter av verkseier Paul Schwartz. Eidsfoss kirke er listeført som verneverdig bygg fra perioden etter 1850 og står i dag som et markant eksempel på tidlig 1900-talls kirkebygg knyttet til industristedene i indre Vestfold.
Eidsfoss kirke ligger framtredende og fritt i landskapet ved Eidsfoss og fremstår som et tydelig samlingspunkt i bygda. Den hvitmalte trekirken med bratt saltak og markert tårn er godt synlig mot himmelen og gir et rolig og ordnet inntrykk.
Bygningen er omgitt av grønt terreng og bebyggelse med lange historiske linjer knyttet til industristedet Eidsfoss. Kirken har gjennom generasjoner vært brukt ved viktige hendelser i lokalsamfunnet og er fortsatt en naturlig del av stedet i dag.
Foto: Cavernia – CC BY-SA 4.0
Sande kirke
Sande kirke ligger i Prestegårdsalléen i Sande i Holmestrand kommune i Vestfold fylke. Bygningen er en romansk steinkirke fra middelalderen og regnes blant de eldste kirkebyggene i området. Den dateres vanligvis til perioden mellom 1050 og 1150, ofte knyttet til Olav Kyrres tid.
Kirken er oppført i stein med rektangulært skip og et smalere kor. Murene har ulik tykkelse, noe som er typisk for tidlige steinkirker. Opprinnelig hadde bygningen få eller ingen vinduer og jordgulv. Et tårn ble reist på 1600-tallet, og kirken ble restaurert flere ganger før den i 1783 ble rammet av en brann som ødela alt unntatt murene.
Etter brannen ble Sande kirke gjenoppbygget med utgangspunkt i de opprinnelige murene. Vesttårn og sakristi ble tilført, og interiøret fikk ny utforming. Døpefonten i kleberstein fra middelalderen ble bevart, sammen med deler av inventaret. Kirken har i dag rundt 350 sitteplasser og er omgitt av kirkegård, som også rommer flere historiske gravminner.
Sande kirke ligger fint til i grønt landskap og fremstår som et tydelig landemerke i bygda. Den hvitkalkede steinkirken med rektangulær form og markert tårn gir et solid og tidløst uttrykk som er lett å kjenne igjen.
Kirkegården rundt bygningen følger terrenget og rammer inn stedet på en naturlig måte. Sammen med trær og steingjerder danner kirken et rolig og oversiktlig miljø som forteller om lange historiske linjer i lokalsamfunnet.
Foto: Jan-Tore Egge – CC BY-SA 3.0
Botne kirke
Botne kirke ligger i Botne sokn i Holmesstrand kommune i Vestfold fylke. Bygningen er en middelaldersk steinkirke som vanligvis dateres til rundt år 1200. Den er automatisk fredet og regnes som ett av de eldste bevarte byggene i kommunen.
Kirken er oppført i mur med langplan og består opprinnelig av skip og et smalere kor. Senere er bygget ut med vesttårn og sakristi. Gjennom århundrene har kirken vært gjenstand for flere ombygginger og restaureringer, særlig på 1800-tallet og i perioden etter andre verdenskrig. Disse inngrepene har endret interiøret, men hovedformen fra middelalderen er fortsatt tydelig.
Innvendig rommer Botne kirke inventar fra flere perioder. Altertavlen er fra 1664, og prekestolen stammer fra 1600-tallet. Under restaurering på 1900-tallet ble eldre kalkmalerier avdekket på nordveggen, og disse gir i dag et sjeldent innblikk i kirkens tidlige utsmykning.
Kirken har rundt 240 sitteplasser og er omgitt av kirkegård. Som bygningshistorisk helhet forteller Botne kirke om kontinuitet i bruk og vedlikehold gjennom mer enn 800 år, og står som et sentralt kulturhistorisk bygg i Holmestrand kommune.
Botne kirke ligger åpent i kulturlandskapet og fremstår som et tydelig landemerke i bygda. Den hvitmalte kirken med markert tårn og enkle bygningsformer gir et rolig og velkjent uttrykk som har preget området i lang tid.
Kirkegården rundt kirken følger terrenget og skaper en naturlig ramme rundt bygningen. Sammen med trær og åpne flater danner kirken et oversiktlig og verdig miljø som er lett å legge merke til for besøkende.
Foto: Trond Strandsberg – CC BY-SA 3.0
Gårdsbruk i Holmestrand
Holmestrand kommune har lange tradisjoner for gårdsdrift. Landskapet mellom fjord og åser har gitt gode vilkår for jordbruk siden middelalderen, og flere av gårdene som finnes i dag kan spores langt tilbake i skriftlige kilder. Mange har hatt sammenhengende drift gjennom generasjoner.
Et godt eksempel er Ekeberg gård i Holmestrand, som i nyere tid er kjent for hagebruk og omfattende drivhusdrift. Gården viser hvordan jordbruket i området har utviklet seg fra tradisjonell drift til mer spesialisert produksjon, samtidig som den fortsatt er en tydelig del av kulturlandskapet.
Ekeberg gård i Holmestrand sett ovenfra med drivhus, dyrket mark og gårdsbebyggelse samlet i et åpent kulturlandskap. Anlegget viser hvordan gårdsdrift i kommunen har utviklet seg mot mer spesialisert hagebruk, samtidig som strukturen i landskapet er bevart. Gården ligger tett på boligområder og skog og illustrerer møtet mellom jordbruk, bosetting og natur i Holmestrand.
Foto: Vestfoldmuseene – CC BY-SA 2.0
I eldre tid var gårdsbrukene selve bærebjelken i lokalsamfunnet. De leverte mat til egen husholdning og overskudd til by og ladested. Korn var viktig på de flatere områdene, mens husdyrhold dominerte i mer kupert terreng. Skog og utmark ga tømmer, ved og beite, og mange gårder hadde tilgang til ferdselsveier som knyttet bygdene sammen.
Gårdsnavnene i Holmestrand bærer preg av natur og topografi. Flere viser til rydding av jord, andre til eldre bosetning eller eiendomsdeling. På 1700- og 1800-tallet ble mange gårder delt i nordre, søndre, østre og vestre bruk i takt med befolkningsvekst og arveskifter.
I dag finnes gårdsbrukene i ulike former. Noen drives aktivt med jord og husdyr, andre har fått nye funksjoner eller er delvis nedlagt. Gårdstunene og jordene ligger likevel fortsatt som tydelige kulturspor i landskapet og forteller hvordan jordbruket har formet Holmestrand over tid.
Rove i Botne sett fra luften med våningshus, driftsbygninger og tidligere dyrket mark samlet i et åpent kulturlandskap. Bildet gir et tydelig inntrykk av et gårdsbruk som var aktivt fram til midten av 1900-tallet, med åkerlapper, beiteområder og skog tett rundt tunet. Dette er et eksempel på en av de mange gårdene i Holmestrand som etter hvert ble lagt ned i takt med endrede driftsformer og fraflytting fra jordbruket.
Foto: Vestfoldmuseene – CC BY-SA 2.0
Nordisk aluminiumindustri
Holmestrand fikk et tydelig industripreg da Nordisk Aluminiumindustri startet opp ved sjøen i 1919. Plasseringen ga nærhet til kai og transport. Det gjorde det enklere å få råstoff inn og varer ut. I starten laget bedriften både husholdningsvarer og enkle produkter. Etter hvert ble tyngdepunktet flyttet mot plater og bånd som kunne brukes i bygg transport og emballasje.
Anlegget ble en del av Norsk Hydro i 1986. Senere ble resirkulering en viktig del av driften. Produksjonen har satt spor i byen med store industribygg tett på sentrum og et tydelig skille mellom havn jernbane og fabrikkområde. I dag drives anlegget videre etter eierskifte i 2021.
Kort tidslinje
- 1919: Oppstart i Holmestrand
- 1986: Hydro overtar virksomheten
- 2002: Holmestrand aluminium museum åpner
- 2021: Videre drift under ny eier
Fabrikkbygningene til Nordisk aluminiumindustri i Holmestrand slik anlegget fremsto i 1935. Den markante pipa ruver over industribebyggelsen, og på fasadene ser vi tydelige påskrifter som viser produksjon av kjøkkenutstyr, kar og plater. Anlegget var en viktig arbeidsplass og et sentralt innslag i bybildet i en periode da industrien satte tydelig preg på utviklingen av Holmestrand som industriby ved Oslofjorden.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk folkemuseum – Public domain
Breimyrbakkene hoppanlegg
Breimyrbakkene er et skihoppanlegg i Holmestrand kommune i Vestfold. Anlegget ligger på østsiden av Breimyråsen i Botne og har i mange tiår vært et viktig samlingspunkt for hoppmiljøet i området. Her har barn unge og erfarne hoppere brukt anlegget til trening konkurranser og rekruttering.
Den første hoppbakken ble bygget i 1933. Siden den gang har anlegget blitt utviklet og tilpasset nye krav. I dag består Breimyrbakkene av fem bakker med ulike størrelser fra K5 til K61. Det gjør anlegget godt egnet både for nybegynnere og aktive utøvere. Siste større ombygging ble gjennomført i 2005.
Breimyrbakkene har også vært arena for større renn. I 2010 ble norgesmesterskapet i mellombakke for kvinner arrangert her. Samme år satte Anette Sagen bakkerekord i K61-bakken med et hopp på 69 meter. Anlegget eies og drives av Botne skiklubb og brukes fortsatt aktivt gjennom vinteren og til plasttrening utenom snøsesongen.
Breimyrbakkene er et tydelig eksempel på hvordan idrettsanlegg har vært med på å forme lokalmiljøet i Holmestrand gjennom generasjoner.
Breimyrbakkene sett i vinterdrakt med flombelyste hoppbakker som stiger opp langs Breimyråsen i Botne. Anlegget ligger åpent i terrenget med skog på begge sider og gir et tydelig bilde av hvordan hoppbakker er formet etter landskapet. Lysene i bakken viser at anlegget brukes aktivt også i mørketiden og har vært et viktig samlingspunkt for hoppsporten i Holmestrand gjennom flere generasjoner.
Foto: Siri Johannessen – CC BY-SA 3.0 NO
Grefsrudleiren og Casino
Grefsrudleiren var et militært leirområde som ble etablert under andre verdenskrig på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i det som i dag er Holmestrand kommune i Vestfold. Leiren ble anlagt sommeren 1940 som del av den tyske okkupasjonsmaktens omfattende forlegningsbygging i Norge. Området bestod etter hvert av rundt tjue brakker og ble først brukt til innkvartering av tyske soldater.
Fra januar 1942 fikk leiren en ny rolle som opplæringssted for Den norske legion. Senere ble den også brukt til opplæring av ulike avdelinger innen Hirden. Leiren ble omtalt med flere navn under krigen, blant annet Frontkjemperleiren i Holmestrand og SS-leiren i Holmestrand. Aktiviteten gjorde området til et tydelig og synlig innslag i lokalmiljøet gjennom krigsårene.
Vidkun Quisling og Oliver Møystad inspiserer Rikshirden under et besøk i Grefsrudleiren høsten 1943. Leiren lå på Grefsrud i det som i dag er Holmestrand kommune og ble etablert av de tyske okkupasjonsmyndighetene under andre verdenskrig. Bildet viser en oppmarsj av uniformerte mannskaper og gir et sterkt inntrykk av den organiserte tilstedeværelsen til det norske naziregimet i lokalsamfunnet.
Grefsrudleiren ble brukt til opplæring av Hirden og norske frontkjempere før utsending til Østfronten. Perioden var preget av tvang kontroll og frykt og representerer et av de mørkeste kapitlene i Holmestrands historie. Bildet dokumenterer en virkelighet som i dag står i sterk kontrast til de verdiene det norske samfunnet bygger på.
Foto: Riksarkivet – Public domain
Etter krigen ble brakkeanlegget brukt til sivile formål. Først fungerte området som fremmedleir, deretter ble deler av anlegget tatt i bruk av Europahjelpen for mottak av syke barn fra Mellom-Europa. Fra 1951 ble området brukt som institusjon under navnet Solbø. Etter hvert ble nesten alle brakkene revet.
Den eneste bygningen som står igjen i dag er den tidligere offisersmessen, kjent som Casino. Bygningen er et karakteristisk eksempel på tysk militærarkitektur fra krigsårene og har høy verneverdi. Casino ligger fortsatt synlig i landskapet og er et viktig fysisk spor etter Grefsrudleiren og krigshistorien i Holmestrand.
Offisersmessen kjent som Casino ligger i Grefsrudleiren i Holmestrand kommune. Bygningen ble oppført av de tyske okkupasjonsmyndighetene under andre verdenskrig og ble brukt som samlingssted for offiserer. Senere inngikk den også i leirens funksjoner knyttet til opplæring av frontkjempere og hirdens vaktmannskaper. I dag står bygningen igjen som et tydelig fysisk spor etter okkupasjonstiden og minner om en periode preget av kontroll makt og undertrykkelse.
Foto: PaulVIF – CC BY-SA 4.0
Sande
Sande er et tettsted i Holmestrand kommune i Vestfold. Stedet ligger nord i kommunen ved Sandebukta og Sandedalen, med jernbanen og E18 som tydelige strukturer i landskapet. Tettstedet hadde 2 317 innbyggere per 1. januar 2025 og var tidligere administrasjonssenter i Sande kommune fram til sammenslåingen med Holmestrand i 2020.
Utviklingen av Sande er nært knyttet til samferdsel. Jernbanen og hovedveien har gjort stedet til et naturlig knutepunkt mellom Drammen og byene lenger sør i Vestfold. Dette har preget både bosetning og næringsliv, og sentrum har vokst fram rundt stasjonen og de viktigste ferdselsårene.
Området rundt Sande har vært bosatt i flere tusen år. Funn fra steinalderen viser tidlig aktivitet, og dalbunnen i Sandedalen har lenge vært brukt til jordbruk. Det flate og veldyrkede landskapet står i kontrast til de skogkledde åsene som omgir bygda. Presteseteråsen er høyeste punkt og markerer overgangen mot større skogsområder i nord.
I nyere tid har Sande fått en tydeligere tettstedsstruktur med boligområder, skoler og handel samlet i og rundt sentrum. Infrastruktur for vei og jernbane er lagt om, og dette har gitt rom for ny utbygging. Samtidig er Sande fortsatt preget av nærheten til jordbrukslandskapet, kysten og skogen, noe som gir tettstedet en klar identitet innenfor Holmestrand kommune.
Galleberg bensinstasjon lå langs hovedveien i Sande i Vestfold og var et tydelig landemerke i området i etterkrigstiden. Anlegget betjente både lokal trafikk og gjennomgangstrafikk og gir et godt innblikk i hvordan bilbruk og veisystem preget tettstedet i denne perioden. Omgivelsene med åpne jorder bolighus og lav bebyggelse viser et Sande før dagens utbygging og omforming av landskapet.
Bildet er hentet fra Arkivverket og dokumenterer en hverdagslig men viktig del av lokalhistorien i Sande. Bensinstasjonen på Galleberg var en del av infrastrukturen som bandt bygda sammen og knyttet den til resten av regionen.
Foto: Riksarkivet – CC BY 4.0
Sande stasjon
Sande stasjon ligger ved tettstedet Sande i Holmestrand kommune og er en del av Vestfoldbanen. Jernbanen kom hit i 1881 og fikk tidlig stor betydning for utviklingen av stedet. Stasjonen bidro til at Sande vokste fram som et lokalt sentrum med handel, boliger og tjenestetilbud rundt sporene.
Den nåværende stasjonen ble åpnet i 2001 i forbindelse med ny trase og dobbeltspor gjennom nordre Vestfold. I dag er Sande stasjon en del av InterCity-tilbudet med hyppige togavganger mot både Drammen, Oslo og sørover i Vestfold. Stasjonen brukes daglig av pendlere og knytter tettstedet tett til arbeidsmarkedet i regionen.
Sande stasjon ligger i Sande i Vestfold og er et moderne stoppested langs Vestfoldbanen. Bildet viser plattformer spor og leskur sett i sammenheng med det åpne jordbrukslandskapet rundt tettstedet. Stasjonen binder lokalsamfunnet til byer langs Oslofjorden og har vært viktig for daglig pendling skole og arbeid i Sande.
Foto: Trond Strandsberg – CC BY-SA 3.0
Den gamle stasjonsbygningen i Sande
Da jernbanen kom til Sande i 1881 ble et eksisterende gårdshus tatt i bruk som stasjonsbygning. Huset lå på Nordre Revå og ble ombygd for å fylle rollen som stasjon på Vestfoldbanen. Dette ble raskt et naturlig samlingspunkt i bygda. Her ankom togene, posten ble håndtert, og reisende fortsatte videre med buss eller drosje.
Stasjonsbygningen fikk etter hvert en ekstra etasje og ble et kjent landemerke i Sande sentrum. Rundt bygningen vokste det fram boliger, forretninger og annen virksomhet. I mange tiår var dette stedet selve inngangsporten til bygda for reisende med tog.
Etter at ny jernbanetrase og ny stasjon ble tatt i bruk i 2001 mistet bygningen sin opprinnelige funksjon. I dag brukes huset til kafé og annen næring, men formen og plasseringen gjør det fortsatt lett å lese bygningens historie i bybildet. Den gamle stasjonen står igjen som et synlig minne om jernbanens betydning for utviklingen av Sande.
Gamle Sande stasjon ligger i Sande i Vestfold og er et godt bevart eksempel på jernbanearkitektur fra tiden da togtrafikken var avgjørende for utviklingen av bygda. Den lyse trebygningen med markert midtparti og symmetriske vinduer vitner om stasjonens rolle som knutepunkt for reisende handel og post. I dag står bygningen som et tydelig kulturspor fra jernbanens storhetstid i Sande.
Foto: Peter Fiskerstrand – CC BY-SA 4.0
Hof
Hof er et tettsted i Holmestrand kommune i Vestfold. Frem til 2018 var Hof administrasjonssenter i Hof kommune. Området ble en del av Holmestrand etter kommunesammenslåingen som først omfattet Hof og Holmestrand, og senere også Sande. Tettstedet ligger langs fylkesvei 35 og fungerer som et lokalt sentrum i den nordvestlige delen av kommunen.
Landskapet rundt Hof er preget av skog, jordbruksområder og innsjøer. Skogbruk og gårdsdrift har hatt stor betydning gjennom historien, og denne strukturen preger fortsatt området. Avstanden til Eikeren og til Eidsfoss har også hatt betydning for bosetting og næringsutvikling.
Hof har over tid vært knyttet til industri og foredling gjennom virksomheten ved Eidsfoss. Samtidig har tettstedet hatt en tydelig rolle som skole- og servicesenter for nærområdene. Den tidligere kommuneadministrasjonen bidro til å samle offentlige funksjoner her.
I dag framstår Hof som et oversiktlig tettsted med tydelige historiske lag. Bebyggelsen viser spor av både eldre gårdsstruktur og senere utbygging knyttet til skole, handel og offentlig virksomhet. Dette gir Hof en tydelig identitet innenfor dagens Holmestrand kommune.
Hof bibliotek ligger sentralt i Hof og framstår som et moderne samlingspunkt i tettstedet. Bygget har lyse fasader store vindusflater og åpne utearealer som knytter biblioteket til omgivelsene. Her finnes tilbud for lesing læring og møteplasser for både barn unge og voksne. Biblioteket er en naturlig del av hverdagen i Hof og understreker stedet sin rolle som lokalt servicesenter i Holmestrand kommune.
Foto: Vadim Chuprina – CC BY 4.0
Eidsfoss
Eidsfoss er et lite tettsted i Holmestrand kommune i Vestfold. Stedet ligger mellom Bergsvannet og Eikeren langs fylkesvei 35 og er tett knyttet til fossen som forbinder de to innsjøene. Det er denne fossen som ga grunnlaget for bosetting og industri.
Eidsfoss er kjent som et av Norges best bevarte jernverkssamfunn. Eidsfoss jernverk ble etablert i 1697 og var i drift i ulike former fram til 1961. Rundt verket vokste det fram et helt samfunn med arbeiderboliger, verksteder, lagerbygninger og administrasjon. Mange av bygningene står fortsatt og danner et sammenhengende miljø som gir et tydelig bilde av hvordan et industristed fungerte over tid.
Hovedgården på Eidsfoss ble reist rundt midten av 1700-tallet og var bolig for verkseiere og forvaltere. Anlegget er fredet og ligger høyt i terrenget med utsyn over området. Sammen med industribyggene og arbeiderboligene gir dette en tydelig struktur til stedet og gjør historien lett å lese i landskapet.
Jernbanen mellom Tønsberg og Eidsfoss var i drift fra 1901 til 1938 og gjorde stedet mer tilgjengelig for både folk og varer. I dag er bare få spor igjen etter banen, men enkelte bygninger er bevart og har fått nye funksjoner. Kraftproduksjon har også vært en viktig del av utviklingen, med utnyttelse av fossens fallhøyde.
I dag framstår Eidsfoss som et levende lite sted der historie og nåtid går side om side. Området brukes til museum, kultur, håndverk og arrangementer, samtidig som det er et bosted for fastboende. Helheten gjør Eidsfoss til et tydelig og lett gjenkjennelig innslag i Holmestrand kommune.
Eldre oversiktsbilde av Eidsfoss som industristed. Trehusbebyggelsen ligger tett rundt verk og produksjonsområder med skogkledde åser i bakgrunnen. Bildet gir et tydelig inntrykk av hvordan Eidsfoss vokste fram som et samlet samfunn der bolig arbeid og industri var tett knyttet sammen. Dette var et sted der hverdagsliv og industriell virksomhet preget landskapet i flere generasjoner.
Foto: Nasjonalbiblioteket – Public domain
Hof stasjon
Hof stasjon var en jernbanestasjon i tidligere Hof kommune og ligger i dag i Holmestrand kommune i Vestfold. Stasjonen lå 68 meter over havet og var knyttet til to privatbaner som bandt bygda sammen med kysten og industristedene i regionen.
Stasjonen var en del av Tønsberg–Eidsfossbanen, som åpnet i 1901 og gikk mellom Tønsberg og Eidsfoss. Banen spilte en viktig rolle for persontrafikk og gods, særlig knyttet til jernverket på Eidsfoss. Hof var et naturlig stoppested langs denne strekningen.
Hof fikk også forbindelse med Holmestrand–Vittingfossbanen, åpnet i 1902. Denne banen knyttet innlandet til havna i Holmestrand og var teknisk krevende, med store høydeforskjeller og bratte stigninger. Mellom Hillestad og Hof delte de to banene trasé.
Begge banene ble nedlagt i 1938. Etter dette mistet Hof stasjon sin funksjon, og spor og installasjoner ble etter hvert fjernet. I dag er stasjonen et historisk punkt i landskapet og et minne om perioden da jernbanen var avgjørende for utviklingen av bygdene i indre Vestfold.
Hof stasjon slik den framsto rundt 1908 på Holmestrand–Vittingfossbanen. Det lave stasjonsbygget ligger åpent i landskapet med godsvogner og jernbanepersonell langs sporet. Bildet gir et klart inntrykk av hvordan jernbanen bandt sammen bygder og industri i indre deler av dagens Holmestrand kommune. Trafikken her var tett knyttet til landbruk handel og varetransport i regionen.
Foto: Ukjent – Public domain
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Holmestrand, Holmestrand kommune, Holmestrand by, Vestfold, Vestfold fylke, Botne, Sande, Hof, Eidsfoss, Sandebukta, Botnemarka, Breimyr, Grefsrud, Havnegata, Smørstein, Smørsteintunnelen
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Holmestran, Holmenstrand, Holmsstrand, Homlestrand, Holmestand
🔹 Historie & bygninger
Gamle Holmestrand politistasjon, Fattighuset i Holmestrand, Holmestrand stasjon, Smørsteintunnelen, Nordisk aluminiumindustri, Hydro Aluminium Holmestrand, Grefsrudleiren, Casino Holmestrand, Eidsfoss jernverk, gamle stasjonsbygninger, industrihistorie Holmestrand
🔹 Opplevelser & severdigheter
Holmestrand havn, fergeforbindelse Holmestrand, Breimyrbakkene hoppanlegg, Eidsfoss hovedgård, Eidsfoss kultursti, Aluminiummuseet Holmestrand, Sandebukta kystområde, byvandring Holmestrand
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Holmestrand Huskerdu, Huskerdu Holmestrand, Huskerdu Vestfold, lokalhistorie Holmestrand, historie fra Holmestrand, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, gamle bilder Holmestrand
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.