Skudeneshavn
Skudeneshavn ligger lengst sør på Karmøy og har et tett bymiljø med hvite trehus, små brygger og korte avstander mellom gatene. Bebyggelsen ligger rundt flere små havnebasseng der sjøen går langt inn mot bykjernen. Det gjør at sentrum får en kompakt form der hus, kaier og smau ligger tett i et område som er lett å utforske til fots. Byen har bevart mye av den eldre strukturen fra seilskutetida og dette preger fortsatt miljøet rundt havna og de nærmeste gatene.
Foto header: Mark Voigt, CC BY 3.0
Fra høyden får du et rolig blikk over Skudeneshavn der hvite hus med røde tak følger havnebassenget tett. Gater og brygger ligger som små linjer mellom bygningene og danner et kompakt sentrum helt nede ved sjøen. Det er lett å se hvordan byen fortsatt er formet av kystlivet med båter langs kaikantene og korte avstander mellom hus og sund. Dette er den tydelige blandingen av småbymiljø og kystpreg som mange oppsøker når de kommer til den sørligste delen av Karmøy.
Foto: Jules Verne Times Two – CC BY-SA 4.0
Del dine bilder fra Karmøy kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen Karmøy.huskerdu.no La flere oppdage alt Karmøy kommune i Rogaland fylke har å by på.
Bydelen rundt havnebassenget
Området rundt det største havnebassenget i Skudeneshavn ligger som en tett klynge av trehus med korte avstander mellom brygger og båtplasser. Her følger gater og smau terrenget ned mot vannet og danner et sammensatt miljø der sjøen alltid er nær. Mange av bygningene er eldre sjøhus som i dag brukes til bolig og små virksomheter. Det gir en tydelig sammenheng mellom historien og dagens bruk av byen. Langs kaiene er det lett å ta seg fram på korte turer der utsynet skifter mellom båthavner og de hvite husene som ligger tett langs vannkanten.
Et eldre blikk over Skudeneshavn der tett trehusbebyggelse strekker seg rundt havnebassenget. Hus med teglsteinspiper og smale tak rekker ligger side om side mens båter og små brygger viser hvor nært hverdagen lå sjøen. Dette gir et klart inntrykk av hvordan byen en gang var bygget opp rundt fiskeri og handel og hvordan kystmiljøet formet hele sentrum.
Foto: Nasjonalbiblioteket – Public Domain
Vikaholmane og Skjåholmen
Vikaholmane og Skjåholmen ligger rett utenfor innløpet til Skudeneshavn og danner en naturlig terskel mellom den åpne kysten og leia som fører inn til byen. Øyene består av lave svaberg og mindre gressflater der sjøen bryter tett inn mot land. Her får du et godt inntrykk av hvordan kysten skifter mellom åpne havstrekninger og roligere farvann nær byen. Området brukes av båtfolk som følger leden sørover og nordover, og fra øyene er det utsikt inn mot hele havnebassenget i Skudeneshavn.
Luftfoto av Vikaholmane og Skjåholmen der små hvite hus ligger langs bryggekanten og møter et stille farvann som åpner seg mot Skudeneshavn. Rundt øyene ligger lave svaberg og smale sund som gir et klart inntrykk av hvordan kysten skifter mellom rolige viker og mer værutsatte områder lenger ute. Dette er en fin introduksjon til leia som fører inn mot byen og et område som båtfolk ofte passerer.
Foto: Jules Verne Times Two – CC BY-SA 4.0
Bade-Olena
Bade Olena står ytterst i havnebassenget i Skudeneshavn der den lille flytende bygningen ligger mellom båter og hvite sjøhus. Den runde konstruksjonen har form som en lyslykt og ligger på en lav brygge som følger vannflaten. Her får du rolig utsikt mot innløpet og de tette gatene som omgir havnen. Mange tar turen hit for et raskt sjøbad eller en stille pause på vei gjennom byen. Plasseringen viser hvordan Skudeneshavn bruker vannkanten aktivt og hvordan sjø og bebyggelse glir inn i hverandre i dette området.
Historien bak Bade Olena går tilbake til slutten av 1800 tallet da Olena Gitlesen drev byens første badehus. Hun tilbød varme og kalde sjøbad i et lite bygg ved foten av Parkfjellet der vannet ble hentet opp fra sjøen og varmet på en enkel komfyr. Arbeidet var tungt og mye måtte gjøres for hånd men badehuset var likevel et viktig tilbud for folk i byen og for sjøfolk som la til i havnen. Olena ble kjent for sitt nøyaktige arbeid og sin gjestfrihet og navnet hennes ble stående lenge etter at det gamle badehuset forsvant. Da den moderne flytende badstuen åpnet i 2021 fikk den navnet Bade Olena som en hyllest til denne lokale tradisjonen. I dag fungerer den som et lite minne om byens hverdagsliv og den nære forbindelsen mellom Skudeneshavn og havet.
Kilde: Erling Jensen Net
Bade Olena ligger rolig på vannflaten ytterst i havnebassenget i Skudeneshavn der den runde bygningen står som et lite landemerke mellom båter og sjøhus. Herfra har du utsikt mot innløpet og de tette gatene som følger vannkanten rundt byen. Stedet brukes ofte som et stopp på korte turer gjennom sentrum og er et fint eksempel på hvordan Skudeneshavn lar sjøen og bebyggelsen møtes på en naturlig måte.
Foto: Jules Verne Times Two – CC BY-SA 4.0
Hummerfiskaren
Bildekilde:
– https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skudeneshavn-2024_21.jpg
Hummerfiskaren står på torget i Skudeneshavn og er en kjent skulptur som viser en fisker i arbeidstøy fra 1700 tallet. Figuren er laget etter modell av gamle elfenbeinsfigurer som viste folk i vanlige kystmiljøer, og ble opprinnelig hugget i gotlandsk sandstein av Johan Gottfried Grund. Den første utgaven ble avduket i 1989, men ble skadet av vær og vinter og erstattet med en ny kopi i 2004. I dag står skulpturen vendt mot sjøen sammen med Fiskerkona og Kveitefiskaren som en liten gruppe som viser hverdagslivet på Sør Karmøy slik det en gang var.
Drakten er enkel med knebukser, støvler og trøye, og gir et tydelig inntrykk av hvordan fiskere kledde seg da arbeidet foregikk tett på havet og i skiftende vær. Figuren er en del av et større historisk prosjekt som opprinnelig ble laget for Fredensborg slott i Danmark der 60 skulpturer av norske fiskere og bønder ble plassert i parken. Kopien i Skudeneshavn gjør at denne lokale tradisjonen fortsatt er synlig i bybildet. Skulpturen står i et åpent område ved torget der gangveiene fører videre mot kaiene og de eldre gatene som binder sentrum sammen.
Hummerfiskaren står på torget i Skudeneshavn med utsyn mot båthavna og de hvite sjøhusene rundt. Skulpturen gir et nært møte med kystlivet slik det en gang var og viser fiskeren i enkel arbeidsdrakt med trøye, knebukser og støvler. Plasseringen gjør figuren til en naturlig del av området rundt kaiene der mange tar korte turer mellom båter og de eldre gatene i sentrum.
Foto: Alberto-g-rovi – CC BY 4.0
Sjøhus og båtmiljø
Langs vannkanten i Skudeneshavn ligger et tett miljø av sjøhus og små kaier der båtene ligger side om side gjennom store deler av året. Bygningene følger den gamle strandlinjen og står på lave fundamenter som gjør at de kommer helt ned mot sjøen ved flo. Mange av sjøhusene brukes fremdeles til lagring og småarbeid knyttet til båt og fiske. Gangveiene følger vannet mellom husrekker og brygger og gjør området lett å utforske til fots. Her får du et tydelig inntrykk av hvordan byen fortsatt holder på mye av den gamle kyststrukturen der nærhet til sjøen var viktig i hverdagen.
Langs vannkanten i Skudeneshavn ligger sjøhus og små kaier tett i tett og gir et rolig inntrykk av det gamle kystmiljøet. Hvite trehus står nesten helt nede ved sjøen og båter ligger fortøyd langs bryggene gjennom store deler av året. Den smale leia mellom husrekkene gjør området lett å utforske til fots og gir et godt bilde av hvordan byen fortsatt bruker strandlinjen slik den alltid har gjort.
Foto: Jules Verne Times Two – CC BY-SA 4.0
Tidligere fergetrafikk
MF Fjordveien var i en periode en del av rutetrafikken inn og ut av Skudeneshavn. Bildet viser fergen på vei inn mot havnebassenget der den bandt sammen Karmøy og nærliggende områder med korte overfarter. Selv om denne ruten ikke lenger er i drift gir den et innblikk i hvordan sjøtransport var en viktig del av hverdagen i regionen og hvordan små ferger skapte forbindelse mellom lokalsamfunn før dagens veisystem tok over.
MF Fjordveien glir inn mot Skudeneshavn med hvite sjøhus og lave svaberg langs leia. Fergen var lenge en del av den lokale rutetrafikken og bandt Karmøy sammen med nærliggende områder med korte overfarter. Bildet gir et godt inntrykk av hvordan sjøveien var en viktig del av hverdagen før dagens veier tok over mye av trafikken.
Foto: Harald Sætre – CC BY-SA 4.0
Historiske foto
Eldre arbeidsscener fra Skudenes viser hvordan kystsamfunnene tok i bruk enkle maskiner og mange hender for å holde havner og farleder åpne. Bildet av «Ekskavator nr. 1» gir et innblikk i denne tiden der en dampdrevet muddermaskin lå forankret mellom småbåter og mannskap som jobbet tett på strandlinjen. Slike maskiner ble brukt for å gjøre innløpene tryggere og mer framkommelige og var en viktig del av utviklingen av havnene rundt Skudeneshavn. Det gir et tydelig bilde av hvordan arbeid, sjøtrafikk og teknologi møttes i et tidlig kystmiljø.
En eldre muddermaskin ligger tett inntil svabergene ved Skudenes mens småbåter og mannskap arbeider rundt den. Scenen viser et arbeidsmiljø der enkle fartøy og tidlige maskiner ble brukt for å holde leia farbar og trygg. Dette er et godt innblikk i hvordan kystsamfunnene utviklet havner og innløp før moderne utstyr tok over.
Foto: Riksarkivet – Public Domain
Vormedal
Vormedal ligger på fastlandet øst for Karmsundet og fungerer som et naturlig bindeledd mellom Norheim og områdene lenger sør. Stedet har vokst fram rundt skolemiljø, idrettsanlegg og mindre næringsområder som ligger tett på boligfeltene. Veiene gjennom Vormedal gjør området lett å bevege seg i, enten du skal mot Haugesund eller over til øya via Karmøybrua. Terrenget er rolig og åpent med gressflater og små høyder som gir et tydelig preg av nærmiljø og korte avstander i hverdagen.
Satellittbildet gir et tydelig overblikk over Vormedal der boligområdene ligger mellom Longavatnet og Karmsundet. De viktigste veiene binder området sammen med Norheim i nord og Tuastad i sør og gjør det lett å orientere seg når du beveger deg gjennom denne delen av fastlandet. Bildet viser også nærheten til Avaldsnes og de korte avstandene som preger hverdagslivet her.
Foto: Google Maps – © Google
Vormedal ungdomsskole
Vormedal ungdomsskole ligger sentralt i tettstedet og samler elever fra Norheim, Moksheim, Spanne, Kolnes og flere av boligområdene langs fastlandssiden. Skolen ble bygget i 1979 og fikk en større oppgradering fra 2017 til 2020 der både undervisningsrom, administrasjon og uteområder ble modernisert. Det ble også bygget en ny aula og gjort tilpasninger i bygningsmassen som gir bedre romløsninger for de rundt fire hundre elevene som går her til daglig.
Bygget ligger ved gang og sykkelveier som bindes sammen med busstopp og boligfelt i området. Det gjør adkomsten enkel for både elever og ansatte. Uteområdet ble utvidet i forbindelse med oppgraderingen og brukes i undervisningen og som møteplass på fritiden. Skolen ligger også tett på Vormedal idrettshall som ble ferdig i 2022 og fungerer som en naturlig del av skolemiljøet.
Vormedal ungdomsskole ligger midt i tettstedet og framstår i dag som et moderne bygg med åpne inngangspartier og opparbeidede uteområder. Den store oppgraderingen fra 2017 til 2020 løftet både klasserom, fellesarealer og utearealer slik at skolen fungerer bedre for de mange elevene som kommer fra Norheim, Moksheim, Spanne, Kolnes og områder langs fastlandssiden. Beliggenheten gjør adkomsten enkel med gode gangveier og nærhet til bussforbindelser og idrettshall.
Foto: Sebabermarijoh – CC0
Mykje skole
Mykje skole ligger nord på Vormedal i et rolig boligområde med kort vei til både gangstier og mindre veier som binder sammen denne delen av fastlandet. Skolen åpnet i 2009 og ble utvidet allerede i 2012 for å ta imot et større antall elever etter at barneskolen på Tuastad ble lagt ned. Den dekker i dag store deler av Vormedal og tar imot elever fra Røyksund, Snik, Tuastad og Fosen.
Bygget er moderne og lagt opp med store uteområder som brukes i både undervisning og fritid. Det ligger langs Myklandvegen som gir en enkel adkomst fra boligfeltene rundt. I perioder har elevtallet ligget nær fire hundre noe som gjør dette til den mest brukte barneskolen på fastlandssiden. Utformingen gjør det lett å orientere seg rundt skoleplassen og området brukes også av nærmiljøet utenom skoletid.
Mykje skole ligger nord på Vormedal i et stille boligområde med kort vei til både gangstier og mindre veier som binder denne delen av fastlandet sammen. Bygget ble åpnet i 2009 og utvidet i 2012 og er i dag en av de mest brukte barneskolene i området. De store uteområdene gjør skoleplassen lett å bruke både i undervisningen og av nærmiljøet resten av dagen.
Foto: Bjelleklang – CC BY-SA 3.0
Vormedal idrettshall
Vormedal idrettshall ligger rett ved ungdomsskolen og er et av de viktigste anleggene for idrett på fastlandssiden. Hallen ble åpnet i 2023 og er bygget som en fullverdig treningshall med en aktivitetsflate på 25 ganger 45 meter og fri takhøyde på sju meter. Den har fire garderober og to dommergarderober noe som gir god kapasitet for både skolebruk og idrettslag. Gulvet er kombielastisk og hallen har egne møterom som brukes ved turneringer og arrangementer.
Anlegget står i enden av fotballbanen og er en del av et større område som er opparbeidet med ny kunstgressbane og en liten tuftepark. Det gir et samlet miljø rundt skole og idrett som brukes fra tidlig morgen til sen kveld. Uteområdene er omringet av grøntarealer og nyplantede frukttrær som myker opp kantene mellom byggene.
Hverdagen i hallen følger et fast mønster gjennom skoleåret der dørene åpner på ettermiddagstid fra mandag til fredag. I helgene er hallen tilgjengelig når det arrangeres kamper eller andre aktiviteter. Plasseringen gjør det enkelt for både elever og foreldre å ta seg hit til fots eller med bil og parkeringsplassen ligger tett ved inngangen. Hallen er i dag en naturlig møteplass for idrettsmiljøet på Vormedal og et viktig samlingspunkt i nærmiljøet.
Vormedal idrettshall ligger tett ved ungdomsskolen og er et sentralt anlegg for idrettsmiljøet på fastlandssiden. Kveldslyset og månen over hallen gir et rolig inntrykk av området der både skole og idrettsanlegg ligger samlet rundt fotballbanen og de nye uteområdene. Plasseringen gjør hallen lett å bruke for elever, foreldre og idrettslag som møtes her gjennom store deler av dagen.
Foto: Sebabermarijoh – CC0
Norheim kirke
Norheim kirke ligger ved hovedveien gjennom fastlandssiden og ble reist i en periode der området hadde sterk vekst. Kirken ble vigslet i 1978 og er bygget som en arbeidskirke i betong med plass til rundt 425 mennesker. Den ble tegnet av arkitekt Bjarne Gjerde og har et langstrakt kirkerom med et noe smalere kor som ligger et par trinn høyere enn skipet. Inventaret er fra byggeåret og omfatter blant annet prekestol døpefont og et pipeorgel plassert på sørøstsiden av rommet.
Kirken ble bygget etter at Norheim ikke lenger hadde kapasitet nok i Avaldsnes sokn og den står i dag som hovedkirke for store deler av fastlandet. Uteområdet er åpent og har direkte tilgang fra gangveiene som binder Norheim sammen med Vormedal og Norheim gravplass ligger like ved. En ny kirkegård ble vigslet på motsatt side av veien i 2006 og brukes sammen med den eldre gravplassen fra 1957. Hele området ligger lett tilgjengelig for innbyggere som beveger seg mellom boligområdene og de små nærmiljøsentrene rundt.
Norheim kirke ligger ved hovedveien på fastlandssiden og står som et tydelig landemerke mellom boligområdene i Norheim og Vormedal. Bygget ble vigslet i 1978 og har en enkel form der betong, skrå takflater og et høyt spir preger uttrykket. Det åpne uteområdet gjør kirken lett å nå fra gangveiene som binder sammen boligfeltene rundt og området ligger like ved både den eldre og den nyere gravplassen.
Foto: Jan-Tore Egge – CC BY-SA 4.0
Norheim gravplass
Norheim gravplass ligger sør på fastlandssiden og er et stille område med åpne gressflater og rette gangstier som binder hele gravfeltet sammen. Plasseringen tett ved Norheim kirke gjør stedet til en naturlig del av nærmiljøet og mange går gjennom området på vei mellom boligfeltene rundt. Gravplassen ble tatt i bruk i 1957 og har siden vært utvidet i flere etapper ettersom behovet har økt. Området ligger med kort avstand til hovedveien noe som gjør det enkelt å komme hit både til fots og med bil. Landskapet er rolig og oversiktlig og gir et klart bilde av hvordan dette området av Norheim har utviklet seg fra å være et lite bygdegjørne til å bli et knutepunkt på fastlandet.
Norheim gravplass ligger sør på fastlandssiden og har åpne gressflater som strekker seg ned mot sjøen. De rette gangstiene gjør det lett å bevege seg gjennom området og gravfeltet ligger som en rolig grønn lunge tett ved Norheim kirke. Plasseringen mellom boligområdene gjør at mange passerer her på vei gjennom nærmiljøet.
Foto: Jan-Tore Egge – CC BY-SA 4.0
Karmøybrua
Karmøybrua fører E134 over Karmsundet og binder fastlandet sammen med øya. Brua ble åpnet i 1955 og har siden vært hovedforbindelsen for både hverdagstrafikk og næringsliv på denne delen av Haugalandet. Den har en totallengde på 691 meter med et hovedspenn på 184 meter og en seilingshøyde på 46 meter som gir god romslighet for skipstrafikken gjennom sundet. Dette er en stålkledd buebru som ble bygget i en tid da det var behov for en fast forbindelse som kunne erstatte fergeruta over sundet.
I dag er brua en sentral del av innfartsåren til Karmøy og brukes av pendlere elever og besøkende som beveger seg mellom Norheim Vormedal Kopervik og resten av øya. Fortauet på brua gir mulighet for å krysse sundet til fots eller på sykkel. Fra toppunktet har du utsyn over Norheim gravplass og hele innløpet mot Bygnes. Trafikken har økt betydelig siden åpningen noe som gjør brua til et viktig tema i videre planlegging av hovedveiene på fastlandet. Til tross for alderen fungerer den fortsatt som et av de mest sentrale knutepunktene i kommunen.
Fra ferjedekket får du et klart inntrykk av hvor bredt Karmsundet åpner seg under Karmøybrua. Buen reiser seg høyt over sundet og gir god plass til skipstrafikken som passerer mellom fastlandet og øya. Utsikten herfra viser også det frodige landskapet som følger sundlinja og småhusmiljøene som ligger tett langs begge sider. Dette er et sted der mange reisende stopper opp et øyeblikk for å ta inn både bruas konstruksjon og den rolige trafikken på vannet under.
Foto: Fuchs Robert – CC BY 3.0
Torvastad
Torvastad ligger nord på Karmøy i et område som binder sammen flere små lokalsamfunn langs Karmsundet. Her møter du et variert landskap med boligfelt, skoler og idrettsanlegg som ligger tett på åpne marker og korte turstier. Området har et rolig preg og mange bruker gangveiene som går mellom boligområdene og ned mot sundet. Torvastad har også flere viktige møteplasser som skole, idrettspark og mindre nærmiljøanlegg. Samtidig ligger de større veiene like ved slik at det er kort vei videre mot Norheim, Avaldsnes og Haugesund. Dette gir området en praktisk plassering i hverdagen for både innbyggere og besøkende.
Kartutsnittet gir et tydelig inntrykk av hvordan Torvastad ligger mellom små boligfelt og åpne grøntområder langs vestsiden av Karmsundet. De korte avstandene mellom hus, skole og idrettspark gjør området lett å bruke i hverdagen og veiene rundt gir rask tilgang videre mot Norheim Avaldsnes og Haugesund. Fra høyden ser du også de små buktene og jordene som preger denne delen av Karmøy og som gjør Torvastad til et rolig sted med nærhet til både natur og sentrale knutepunkter.
Foto: Google Maps – © Google
Haugaland zoo
Haugaland Zoo ligger i et grønt område på Torvastad og er en park der fugler og mindre dyr holdes i et åpent og variert landskap. Området består av stier som slynger seg mellom små dammer, trær og blomsterfelt som gir parken et lunt preg gjennom store deler av året. Besøkende kan følge gangveiene rundt de ulike innhegningene der fugler som ara, påfugl, emu og nandu deler plassen med geiter og andre mindre dyr. Parken har også flere sitteplasser og områder som brukes av familier og grupper som kommer hit for å være ute i rolige omgivelser.
I tilknytning til dyreområdet ligger en liten samling klassiske biler og gjenstander som brukes som utstillingspunkt i parken. Stedet er utformet slik at både barn og voksne kan bevege seg fritt mellom dyreområdene og hagepartiene uten store avstander. Haugaland Zoo brukes også av skoleklasser og organiserte grupper som besøker parken utenom ordinær åpningstid etter avtale. Parken ligger mellom boligområdene på Torvastad og Veavågen og har kort vei til hovedveien som binder disse stedene sammen.
Silkeapekattene sitter tett inntil hverandre i et lunt hjørne av innhegningen og gir et lite glimt av hvordan de oppholder seg i flokk. Denne delen av Haugaland Zoo ligger skjermet og rolig og mange stopper her for å se nærmere på de små apene som ofte sitter samlet i slike grupper.
Foto: Marius Sund – Public domain
Torvastad Kirke
Torvastad kirke ligger midt i bygda og står i et åpent grøntområde der flere mindre veier møtes. Den hvite trekirken er en laftet langkirke fra 1880 og ble oppført etter tegninger av Ole Vangberg. Bygget har vesttårn, polygonalt kor og sakristier på hver side. Innvendig har kirken søylerekker som deler rommet i tre skip og et orgelgalleri mot vest.
Kirken har plass til rundt 450 personer og fikk ny altertavle av Ove Frøvig i 1914. I koret står fire glassmalerier, og én av kirkeklokkene regnes som middelalderklokke. Orgelet ble levert av Åkerman & Lund i 1986. Området rundt har både kirkegård og en egen gravplass noen hundre meter lenger øst, noe som viser hvordan kirkestedet har vært et samlingspunkt på Torvastad gjennom flere perioder.
Torvastad kirke står i et åpent landskap midt i bygda og får et tydelig uttrykk i dette eldre fotoet der snøen legger et lyst dekke rundt gravplassen. Den hvite trekirken viser den klassiske langkirkestilen som ble reist i 1880 og som fortsatt preger sentrum av Torvastad i dag.
Foto: Riksantikvaren – Public domain
Industri – Karmøy
Hydro Aluminium Karmøy
Hydro Aluminium Karmøy ligger nordvest på øya og er et stort industrimiljø med lange røtter i lokal arbeidslivshistorie. Anlegget består av store produksjonshaller og tekniske bygg som ligger tett ved veiene som binder området til Avaldsnes Kopervik og fastlandet. Her foregår produksjon av aluminium i et område som er formet av både industri og sjøtransport gjennom mange tiår.
Det åpne terrenget rundt gir god plass til infrastruktur og nødvendige transportløsninger. Bedriften har hatt stor betydning for hverdagslivet på Karmøy og har vært en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av næring og arbeidsplasser i regionen. Fra veien får du et tydelig inntrykk av størrelsen på anlegget og hvordan det ligger som en sentral del av industribeltet på denne delen av øya.
Anlegget på Karmøy strekker seg langs sjøen med store produksjonshaller og silotanker som viser tydelig hvilken rolle industrien har hatt her gjennom mange år. Plasseringen tett ved leia gjør at skip enkelt kan legge til for lasting og lossing og gir et godt inntrykk av hvor viktig sjøtransport er for driften. Bygningene og kranene ligger samlet i et åpent industriområde der produksjon og logistikk er godt tilpasset terrenget rundt.
Foto: Michael Spiller – CC BY-SA 2.0
Haugesund lufthavn Karmøy
Haugesund lufthavn ligger på Helganes nord på Karmøy der rullebanen møter det åpne landskapet mot Nordsjøen. Flyplassen åpnet i 1975 og har siden vært hovedpunktet for flytrafikk inn og ut av Haugalandet. Terminalen ligger enkelt til ved Helganesvegen med kort vei til Avaldsnes Kopervik og fastlandet. Herfra går det daglige avganger til Oslo og Bergen og sesongruter til flere steder i Europa som Gran Canaria og Chania.
Rullebanen er litt over to kilometer lang og er plassert slik at både innflyging og avgang skjer tett på kysten. Dette gir et tydelig inntrykk av hvordan flyplassen er bygget for å tåle vær og vind som ofte preger denne delen av øya. Selve anlegget består av terminalbygg med moderne ankomsthall og driftssoner som ligger samlet rundt parkeringsområdene ved innkjøringen.
Flyplassen brukes også av seilflymiljøet på Haugalandet som har egen hangar inne på området. Samlet gir dette et variert preg der rutefly chartertrafikk og lokale flyaktiviteter deler samme luftrom. For besøkende er adkomsten enkel og det er korte avstander mellom parkering og terminal noe som gjør flyplassen oversiktlig og lett å bruke.
Terminalbygget på Haugesund lufthavn står åpent mot rullebanen og det flate landskapet på Helganes. Her møtes inn- og utreisende passasjerer i et moderne anlegg som binder Haugalandet sammen med både Norge og Europa. Bygget ligger nær veien som fører videre mot Avaldsnes og Kopervik og er lett tilgjengelig for reisende som kommer med bil eller buss.
Foto: Robbie Klinkenberg – CC BY-SA 4.0
FMC Biopolymer
FMC Biopolymer ligger nord på Vormedal der industribygget står tett ved hovedveien som binder området sammen med Norheim og resten av fastlandssiden. Anlegget produserer alginat fra stortare og har vært en del av næringslivet i kommunen i mange år. Fabrikken består av større produksjonshaller og tekniske installasjoner som ligger samlet i et område med både boliger og annen industri rundt seg.
Nærheten til veien gjør at anlegget er lett å kjenne igjen når du kjører gjennom Vormedal. Dette er et sted som viser hvordan tradisjonell foredling og moderne prosessindustri fortsatt har en tydelig plass i hverdagslivet på denne delen av Karmøy. Terrenget rundt er åpent og flatt og gjør at hele produksjonsområdet ligger godt synlig når du passerer mellom Vormedal og Norheim.
Anlegget ligger ved sjøen nord på Vormedal der industribygget ligger tett mot både hovedveien og boligområdet rundt. Fabrikken består av store haller og tanker langs kaianlegget og gir et tydelig inntrykk av hvor viktig alginatproduksjonen har vært for denne delen av Karmøy i mange år. Her ser du industriområdet slik det strekker seg utover mot sundet.
Foto: Michael Spiller – CC BY-SA 2.0
Fyr og sjømerker
Karmøy har lange kyststrekninger der fyr, lykter og sjømerker fortsatt spiller en tydelig rolle i den daglige trafikken gjennom Karmsundet og ut mot havet. Mange av disse punktene står på lave nes eller framspring mot sjøen og gir gode orienteringslinjer for båttrafikken. Flere ligger nær stier eller veier der du kan komme tett på og se hvordan kystleia er merket i dag. Disse små anleggene er en del av det hverdagsmiljøet som preger øya og viser hvor tett sambandet mellom land og sjø fortsatt er.
Geitungen fyr
Bildekilder:
– https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Historical_images_of_Geitungen_fyr
– https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Geitungen_fyr
Geitungen fyr ligger sørvest for Skudeneshavn på en liten øy som markerer innløpet til leia. Fyret står i et åpent landskap med lave berg og korte gressflater som møter havet på alle kanter. Fra toppen av øya ser du både inn mot byen og ut mot de store feltene der sjøen ofte er i røff bevegelse. Det gir et tydelig bilde av hvorfor dette punktet alltid har vært viktig for skip som skulle trygt inn mot kysten.
Bygningen ble reist i 1924 i betong og har et særpreget uttrykk med tårn og sidefløyer som ligger tett sammen. Denne utformingen er bevart og gir fyret en tydelig identitet i norsk fyrhistorie. Linsa fra 1920 tallet er fortsatt i drift og viser hvordan anlegget ble bygget for å tåle vær og vind på denne eksponerte øya. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1994 men det meste av anlegget står fortsatt slik det var i fyrdriftens aktive år.
Besøkende kommer hit med båt og øya brukes som turmål for dem som ønsker en rolig dag i et kystmiljø med lange linjer mot havet. Det gamle fyrassistenthuset står fortsatt og danner et lite tun sammen med naust og landing der båtene legges inn. Haugesund Turistforening bruker fyret som ubetjent hytte i sommersesongen og det gjør stedet tilgjengelig for alle som vil oppleve denne delen av Karmøy på nært hold.
Fyrstasjonen på Geitungen slik den tok seg ut tidlig på 1900-tallet med fyret liggende høyt på øya og bolighusene samlet nedenfor. De lave bergene og det åpne terrenget rundt viser hvor lite som skjermet bygningene mot vær og vind ute ved Skudeneshavn. Dette er et sjeldent innblikk i hverdagen på en aktiv fyrstasjon før automatiseringen mange tiår senere.
Foto: Riksarkivet – Public Domain
Gå til første del
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Averøy Kommune
🗺️ Averøy – øykommune ved havet
Averøy er en øykommune på Nordmøre i Møre og Romsdal, med korte avstander mellom fjell, kyst og små lokalsamfunn. Her binder Atlantic Road og Atlantic Ocean Tunnel kommunen sammen med Hustadvika og Kristiansund, samtidig som Bruhagen, Bremsnes, Kårvåg og Kornstad gir hver sin inngang til hverdagsliv og historie langs kysten. Denne siden gir deg oversikt over steder, forbindelser, turmuligheter og mulige fotomotiv på Averøy for videre utforsking og planlegging.
Les mer om Averøy her
- Kristiansund Kommune
Kristiansund – Kystbyen på Nordmøre
Kristiansund ligger ytterst på Nordmøre og består av fire øyer som er knyttet sammen med bruer og korte avstander. Byen har en tydelig kystidentitet med klippfisktradisjon, havnemiljø og en struktur som følger øyene tett. Her møter du et område der sjøfart, trehusmiljøer og sentrale kulturbygg står side om side og gir et klart bilde av byens utvikling gjennom tidene.
Les mer om Kristiansund her
- Flesberg Kommune
🏞️Flesberg – fjell dal og lokal historie
Flesberg ligger mellom Blefjell og Numedalslågen og er et godt utgangspunkt for turer hele året. Her kan du følge merkede stier på Holtefjell, legge skituren til Fagerfjell, eller utforske skog og åser rundt bygdene i dalen. Området byr på stille vann, gode fiskeplasser og korte avstikkere til kulturminner som Lyngdal kirke og gamle gårdsmiljø. Flesberg passer for både barnefamilier, hyttefolk og deg som vil utforske Numedal i rolig tempo.
Les mer om Flesberg her
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no
🔹 Stedsnavn & lokale steder
Karmøy, Karmøy kommune, Rogaland, Kopervik, Åkrehamn, Åkra, Avaldsnes, Visnes, Ferkingstad, Skudeneshavn, Syre, Stava, Langåker, Sandhåland, Norheim, Vormedal, Røyksund, Mykje, Helganes, Karmsundet
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Karmoy, Karmöy, Karmei, Kopervick, Koppervik, Akrahamn, Akrehamn, Aakra, Alvaldsnes, Skudneshavn, Skudeneshaven, Formedal, Norhaim
🔹 Historie & bygninger
Avaldsnes kirke, Nordvegen Historiesenter, Visnes gruve, Kongshaugen Avaldsnes, Skudeneshavn gamle bygninger, Åkra gamle kirke, Kopervik kirke, Ferkingstad kirke, historiske sjøhus Skudeneshavn, eldre fiskemiljø Karmøy
🔹 Opplevelser & severdigheter
Åkrasanden, Geitungen fyr, Syreneset fort, Åkrehamn strand, Ferkingstad havn, Kopervik sentrum, Skudeneshavn havn, Visnes museum, kyststier Karmøy, båtliv Karmsundet, utsiktspunkter Karmøy, turveier mot havet
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Karmøy Huskerdu, Huskerdu Karmøy, Huskerdu Rogaland, Lokalhistorie Karmøy, Historie Karmøy, Byer på Karmøy Huskerdu, Karmøy kommune 2025 Huskerdu
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.