Innlandet
Innlandet er den minste av øyene i Kristiansund og har et tydelig preg av eldre bymiljø. Her står trehusbebyggelsen tett mellom smale gater og små tverrveier, og nettopp dette særpreget gjør øya til et av de mest interessante områdene for besøkende. Innlandet var det eneste av byens fire øyer som slapp unna brannbombene i 1940, og den gamle bebyggelsen ligger derfor bevart på en måte som gir et godt innblikk i hvordan Kristiansund så ut før krigen.
Området rundt Sundbåtkaia er særlig kjent, der brygger og sjøhus ligger side om side med små bolighus. Her står de gamle bygningene tett ved vannet, blant annet Toldboden, Dødeladen og Tahiti-brygga som i dag brukes til kulturaktiviteter. Dødeladen er også et fast stoppested for mange som vil oppleve stemningen i denne delen av byen, og sundbåtene legger til rett foran.
Navnet Tahiti er et lokalt kallenavn og brukes om den delen av Innlandet som ligger nærmest sundet mot Kirkelandet. Det finnes flere forklaringer på navnet, men mange forbinder det med en litt varm og livlig stemning som utviklet seg her i seilskutetiden. Kallenavnet lever videre gjennom den årlige Tahiti-festivalen som samler publikum i området rundt bryggene.
Innlandet har flere små historiske punkt langs havna, som Hønebukta og Spanskesmuget. Her vokste de første byfunksjonene fram på 1600- og 1700-tallet med tollbod, sykehus, skole og lagerbygninger. Lossiusgården fra 1780 ligger her og er en av de best bevarte bygningene fra byens tidlige historie.
På øyas høyeste punkt står Bautaen som markerer sjøslaget ved Innlandet i 1808. Herfra ser du mot Freikollen og innløpet til havna. Øya har også en populær badeplass på Skjærva der det er gode forhold for både bading og ballspill om sommeren. Sundbåten går i rute mellom øyene gjennom hele dagen, og Sørsundbrua knytter Innlandet til Kirkelandet.
Foto header: Geir Hval, CC BY-SA 4.0
Innlandet breier seg ut i sola med tett trehusbebyggelse, små brygger og den grønne åsen som reiser seg midt på øya. Her ser du hele den sørvestlige delen av Kristiansund, med hvite trehus langs kaikanten og utsikt mot fjord og fjell i bakgrunnen. Dette gir et tydelig bilde av hvor kompakt og sjarmerende denne øya er, og hvorfor den ofte omtales som byens eldste og mest historiske bydelskjerne.
Foto: Studio400 as – Public Domain
Del dine bilder fra Kristiansund kommune
Vi oppfordrer både fastboende og besøkende til å dele bilder fra hverdagen og turer på Facebook-gruppen Kristiansund.huskerdu.no La flere oppdage alt Kristiansund kommune i Møre og Romsdal fylke har å by på.
Tahitibrygga og festivalen
Tahitibrygga ligger ved sundet på Innlandet og er ett av de mest særpregede byggene i bydelen. Den gamle klippfiskbrygga har vært et viktig landemerke siden 1700-tallet og er godt synlig for alle som kommer med Sundbåten. Området rundt brygga regnes som byens mest historiske miljø med trehus, sjøboder og smale gater som har overlevd bombingen i 1940.
Her arrangeres Tahiti-festivalen hvert år, en musikkfestival som fyller kaiene med liv og besøkende fra hele regionen. Festivalområdet strekker seg over brygga og ut mot sjøkanten og gir en stemning som mange forbinder nettopp med Innlandet. Selv om Tahitibrygga har vært preget av forfall de siste årene, pågår det arbeid for å sikre videre bruk og bevare bygget for framtiden.
Tahitibrygga ligger midt i den eldste delen av Innlandet og gir et tydelig inntrykk av den maritime historien i Kristiansund. Her ser du brygga omgitt av tett trebebyggelse langs sjøkanten, et miljø som fortsatt bærer preg av byens rolle innen klippfisk og handel. For mange turister er dette et av de mest stemningsfulle områdene i byen, særlig når Sundbåten glir forbi kaiene.
Foto: Ssu – CC BY-SA 4.0
Dødeladen
Dødeladen ligger tett ved Sundbåtallmenningen og er en del av det gamle trehusmiljøet som gir Innlandet sin særegne atmosfære. Det beskjedne bygget ble reist rundt 1700 som sjøhus for Tollboden som står rett ved og er et av byens eldste hus. Etter hvert fikk Dødeladen mange funksjoner og ble brukt av folk på Innlandet i alt fra hverdag til høytid.
Her har det vært bakeri og kolonialbutikk og mange husker dagene da Magnar Gussiås solgte det meste man trengte i det lille butikklokalet. I andre etasje ble det drevet søndagsskole og kontoret til en forsikringsordning der fiskere og sjøfolk betalte en liten sum for å sikre seg en verdig begravelse noe som ga bygget navnet sitt.
Det karakteristiske trehuset Dødeladen ligger tett på kaia på Innlandet og er et kjent stoppested for turister som går gjennom den eldste delen av Kristiansund. Den fine fasaden og uteserveringen gjør at mange tar en pause her før de fortsetter opp de bratte gatene som binder bydelen sammen.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen – CC BY-SA 4.0
Dødeladen har også hatt sprit og vinutsalg og vært brukt som kjeglebane skomakerverksted og øvingslokale. Da bygget stod i fare for å forfalle ble det løftet fram igjen på slutten av 1990-tallet og ble et viktig punkt under Tahitifestivalen.
De siste årene har bygget hatt ulike drivere, og etter en periode uten drift åpnet stedet igjen våren 2025. I dag holdes det i hevd av Dødeladen Cafe og Restaurant som fører tradisjonen videre med klippfisk og lokale retter. Selv om uttrykket innendørs har skiftet litt med tiden, står huset fortsatt som et viktig punkt i det levende miljøet på Innlandet og bærer spor av alle periodene det har vært brukt.
Dødeladen ligger ved vannkanten på Innlandet og er et lett gjenkjennelig bygg for alle som kommer med Sundbåten. Den lange historien gjør huset til et fast holdepunkt i miljøet rundt allmenningen der småbåter fortsatt legger til og gir området et rolig preg. Dette er et av stedene der Kristiansund viser fram sin trehusarv på en tydelig og nær måte.
Foto: Harald Oppedal – CC BY-SA 3.0
Lossiusgården
Lossiusgården ligger på Innlandet og er en av de eldste bevarte kjøpmannsgårdene i Kristiansund. Hovedbygningen ble reist rundt 1780 og er et stort trebygg som tidligere rommet bolig, kontorer og rom for gårdsdriften. Eiendommen ble fredet i 1924 og var blant få større gårdsanlegg som overlevde bombingen i 1940. Gården hadde lenge tilknytning til klippfiskfirmaet Lorentz A. Lossius, som brukte bygningen som kontor og base for eksportvirksomhet fra 1830-årene og fram til 2019. Det tidligere navnet Tordenskjoldgården viser til en av de tidlige eierne og gir anlegget en tydelig historisk forankring på Innlandet.
Lossiusgården slik den tok seg ut i 1919 med den lange hvite fasaden vendt mot hagen. Dette er en av de eldste kjøpmannsgårdene på Innlandet og et viktig minne om klippfiskhandelen som formet Kristiansund. Bygningen ligger tett på sjøen og viser hvordan de store handelshusene var organisert med hovedhus, hage og bryggeanlegg.
Foto: Anders Beer Wilse – Public domain
Dance with a Stranger
Dance with a Stranger ble dannet i Bergen i 1984 av fire musikere som allerede var godt etablerte i norsk musikkliv. Øivind «Elg» Elgenes fra Kristiansund tok vokalen. Frode Alnæs fra samme by stod for gitar og låtskriving. Bjørn Jenssen fra Bodø spilte trommer og Yngve Moe fra Tromsø tok bassen. Sammen ønsket de å lage et band med et tydelig særpreg inspirert av soul rock blues og jazz. Før gjennombruddet hadde alle spilt i andre profilerte band og var vant til et aktivt turnéliv.
Fullt scenelys og tett publikum preger øyeblikket når Dance with a Stranger spiller på Canal Street i Kristiansand sommeren 2024. Bandet står samlet på den store utescenen mens publikum løfter hender og følger konserten tett fra plassen foran. Stemningen er åpen og levende og gir et godt bilde av festivalopplevelsen ved sjøen.
Foto: Mona Hauglid – CC BY-SA 2.0
Veien fram mot gjennombruddet
Bandet brukte flere år på å utvikle sin egen stil. De øvde intenst i Oslo og turnerte på små scener over hele landet. Første singel kom i 1986 med hjelp fra Marius Müller. Platekontrakten uteble men de ga ikke opp. De tok opp private lån og spilte inn debutalbumet i Nidaros Studio i Trondheim. Etter fullføringen sto platen uten utgiver helt til Ivar Dyrhaug lanserte Norsk Plateproduksjon og løftet dem inn på Spellemannshowet i 1988.
Konserten fra 2024 viser Frode Alnæs og Øivind «Elg» Elgenes i samspill på scenen der lyset ligger som et fargespill over instrumentene. Stemningen er rolig og nær med tydelig fokus på musikken og bandets karakteristiske uttrykk som har fulgt dem gjennom flere tiår.
Foto: Trond Emanuelsen – CC BY-SA 2.0
Gjennombruddet i 1988
Under Spellemannprisen samme år fremførte de Everyone Needs a Friend. Låten festet seg umiddelbart og åpnet døren til et bredt publikum. Debutalbumet solgte over 125 000 eksemplarer og sikret dem Spellemannprisen i pop. Bandet fikk også rykte på seg som et sterkt liveband noe som ga dem mange opptredener i Norge og etter hvert også utenlands.
Her ser vi Øivind «Elg» Elgenes i et rolig og konsentrert øyeblikk foran mikrofonen under konserten i 2024. Det svart-hvite uttrykket løfter fram ansikt og blikk mens stemmen bærer ut over publikum. Bildet formidler det nære møtet mellom artist og publikum som har preget konsertene til Dance with a Stranger gjennom mange år.
Foto: Mona Hauglid – CC BY-SA 2.0
Storhetstid og internasjonalt publikum
Oppfølgeralbumet To fra 1989 ble en enda større suksess. Låten The Invisible Man toppet listene og albumet solgte over 200 000 eksemplarer. I Tyskland slo de godt an og ble invitert til store TV-show og festivaler som Rock am Ring og Roskilde. I 1991 vant de Årets Spellemann og befestet sin posisjon som et av landets mest populære band.
Konsertscener har alltid vært der Dance with a Stranger trives best. Her står bandet på scenen under en av opptredenene sine i 2024 med en stemning som løfter hele området og gir publikum den varme og direkte kontakten som har gjort gruppen kjent i flere tiår.
Foto: Geir Melgårdsbakken – CC BY-SA 2.0
Pauser og nye samlinger
På midten av 1990-tallet tok bandet en pause men kom tilbake med ny energi i 1997. Samlealbumet Everyone Needs a Friend – The Very Best Of i 2007 inneholdt både hits og tidligere uutgitte spor. Turnéene fortsatte og interessen holdt seg sterk.
Dance with a Stranger samlet både unge og eldre foran scenen og spilte for et tettpakket publikum til ellevill jubel fra tusenvis av tilskuere.
Foto: Mona Hauglid – CC BY-SA 2.0
Tapet av Yngve Moe
Våren 2013 døde bassist Yngve Moe i en tragisk ulykke. Bandet planla en avskjedsturné for å hedre ham året etter men ønsket fra publikum og lysten til å holde musikken levende gjorde at de fortsatte som festivalband. Flere dyktige bassister har siden bidratt under konsertene.
Her ser vi hele bandet samlet under en utendørskonsert sommeren 2009. Nr. 2 fra høyre står bassist Yngve Moe som var en sentral del av bandets sound fram til han gikk bort i 2013. Samspillet mellom trommer gitar og bass gir et godt bilde av den tette dynamikken som preget konsertene deres gjennom mange år.
Foto: Ernst Vikne – CC BY-SA 2.0
Videre drift og jubileumsår
Bandet er fremdeles aktivt og blir sett på som et av Norges mest erfarne liveband. I 2024 markerte de 40 år med både nye singler og en omfattende jubileumsturné. Sommeren 2025 spiller de fortsatt på utvalgte scener over hele landet og viser at musikken fortsatt når ut til et stort publikum.
Medlemmer
Nåværende
Øivind «Elg» Elgenes
Frode Alnæs
Bjørn Jenssen
Tidligere:
Yngve Moe
Her ser vi en intens solosekvens der gitaristen Frode Alnæs står i front mens resten av bandet ogdanner bakteppet. Stemningen i bildet formidler den energien som ofte preger opptredene til Dance with a Stranger på store utescener.
Foto: Mona Hauglid – CC BY-SA 2.0
Frei
Rensvik er det største tettstedet på Frei og var tidligere administrasjonssenter i Frei kommune fram til sammenslåingen med Kristiansund i 2008. Området er i dag et viktig boligområde og fungerer som et naturlig bindeledd mellom Kristiansund og øya Frei. Frei var en egen kommune fram til 1. januar 2008 da den etter folkeavstemming ble en del av Kristiansund kommune. Før sammenslåingen hadde Frei rundt 5 400 innbyggere og Rensvik var kommunens administrative sentrum.
Det tidligere rådhuset i gamle Frei kommune ligger på Rensvik og var administrasjonssenter fram til sammenslåingen med Kristiansund kommune i 2008. Bygget ligger i et åpent område med parkeringsplasser og grøntarealer rundt, og fjellene på Frei reiser seg i bakgrunnen.
Foto: Harald Oppedal – CC BY 3.0
Rensvik
Rensvik er det største tettstedet på Frei og var tidligere administrasjonssenter i Frei kommune før sammenslåingen med Kristiansund i 2008. Området er i dag et viktig boligområde og et naturlig bindeledd mellom Kristiansund og øya Frei.
Utsyn over deler av Rensvik tettsted på Frei i Kristiansund kommune. I bakgrunnen ser vi Vestbase og Kvernberget på Nordlandet, med boligområder, skog og fjordlandskap som tydelig viser hvordan Rensvik ligger plassert mellom natur og byområder på Nordmøre.
Foto: Harald Oppedal – CC BY 3.0
Freikollen
Det høyeste punktet på Frei er Freikollen som rager 629 meter over havet. Herfra er det vid utsikt over Kristiansund, Averøy og fjordlandskapet rundt. Øya har også flere mindre åser, vatn og kystnære områder som brukes mye til tur og friluftsliv.
Freikollen og Lågfjellet ruver over skog og åpent landskap slik de sees fra Flatsetøya sør for Frei. Fjellene markerer det høyeste og mest kjente turmålet på øya og er godt synlige fra flere deler av Kristiansund og nærområdene.
Foto: Harald Oppedal – CC BY-SA 3.0
Atlanterhavstunnelen
Atlanterhavstunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 64 som knytter Kristiansund og Averøy sammen i Møre og Romsdal. Tunnelen ble åpnet for trafikk 19. desember 2009 og erstattet det tidligere ferjesambandet mellom Bremsnes på Averøy og Kristiansund. Med sine om lag 5,8 kilometer er dette en av de lengre undersjøiske tunnelene i landet. På det dypeste går den rundt 250 meter under havoverflaten og har en maksimum stigning på 10 prosent.
Byggingen startet i 2006 og ble forsinket på grunn av utfordrende fjellforhold og innlekkasje av sjøvann. Gjennomslaget kom våren 2009 og tunnelen kunne åpnes samme år. Prosjektet ble i hovedsak finansiert med bompenger men også med lokale og statlige bidrag. Fra 1. juli 2020 ble Atlanterhavstunnelen bomfri.
I dag er tunnelen en viktig del av vegforbindelsen mellom Kristiansund og fastlandet via Averøy og Atlanterhavsveien. Den har stor betydning både for daglig trafikk og for turister som reiser videre mot Atlanterhavsveien og kysten av Nordmøre.
Innkjøringen til Atlanterhavstunnelen på Averøysiden viser overgangen fra åpent kystlandskap til undersjøisk tunnel mot Kristiansund. Skiltet markerer tunnelens lengde på 5,7 kilometer, og veien leder rett ned mot forbindelsen mellom Averøy og fastlandet via Kristiansund.
Foto: European Roads – CC BY-NC-SA 2.0
Gjemnessundbrua
Gjemnessundbrua er ei hengebru som krysser Gjemnessundet mellom Gjemnes på fastlandet og Bergsøya i Møre og Romsdal. Brua ble åpnet i 1992 og er i dag en del av Europavei 39. Med en totallengde på 1 257 meter var den Norges lengste hengebru målt i lengde fram til Hardangerbrua åpnet i 2013. Hovedspennet er på 623 meter og seilingshøyden er 43 meter slik at større skip kan passere under. Brotårnene rager 108 meter over havet.
Gjemnessundbrua er en viktig del av Krifast, fastlandsforbindelsen til Kristiansund. Sammen med Freifjordtunnelen og Bergsøysundbrua binder den Kristiansund sammen med fastlandet via Bergsøya. Brua har også fått en spesiell rolle som hekkeplass for krykkje. Langs store deler av bruspennet ligger det tett med reir og kolonien er blant de største i landet. Fugleskit har gjennom årene ført til slitasje på betongen og derfor blir brua jevnlig rengjort og beskyttet med spesielle membraner for å tåle belastningen fra både vær og fugleliv.
Gjemnessundbrua strekker seg høyt over sundet mellom fastlandet i Gjemnes og Bergsøya. Brua er en viktig del av Krifast-forbindelsen og binder Kristiansund direkte til fastlandet. Det rolige vannspeilet gir et klart inntrykk av bruens høyde og spenn i landskapet.
Foto: Robert-Jan van der Vorm – CC BY-NC-ND 2.0
Frei Kirke
Frei kirke ligger på Nedre Frei i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal fylke. Stedet har hatt kirke siden middelalderen og dagens kirkebygg ble reist i 1897. Kirken har 420 sitteplasser og brukes fortsatt til seremonier og markeringer i lokalsamfunnet.
Kirken ble vigslet 16. september 1897 og er tegnet av arkitekt Karl Norum. Byggmester var Lars Mogstad. Det er en langkirke i tre med vesttårn og rett avsluttet kor. Sakristiet ligger bak koret. Frei kirke har fellestrekk med Norum sine andre kirker i dragestil og er malt i gult med hvit staffering.
Under byggingen ble det stilt strenge krav til kvalitet på tømmeret og noe av materialet fra den gamle kirken ble gjenbrukt. Grunnmuren ble reist på dugnad og totalkostnaden var rundt 18 000 kroner.
Frei kirke sett fra forsiden på Nedre Frei i Kristiansund. Den gule trekirken fra 1897 ligger åpent til nær sjøen, med kirketårnet vendt mot adkomsten og kirkegården rundt.
Foto: Svend Andreas Horgen – CC BY-NC-SA 2.0
På 1950-tallet fikk kirken elektrisk lys og varmeanlegg. I 1955 ble kirkerommet pusset opp med ny fargesetting. Sanitæranlegg og bårehus kom i 1962. Etter orkanen i 1992 ble kirken reparert og malt innvendig. Brannsikringsutstyr ble montert i 1995.
Innvendig har kirken galleri i vest og treskipet romform med lave sideskip. Altertavlen er nygotisk og malt av K. Nicolaysen fra Bergen. Prekestol og døpefont er fra byggeåret og orgelet ble tatt i bruk ved kirkens 75-årsjubileum.
Kirkegården har røtter tilbake til middelalderen og området rundt kirken har vært i bruk siden 1871. Den er senere utvidet flere ganger og er fortsatt i aktiv bruk.
- Kilde: Norske Kirker Net
Frei kirke sett fra kirkegården på Nedre Frei i Kristiansund. Den gule trekirken fra 1897 ligger åpent til nær sjøen med jorder rundt og med kort avstand til både Frei bedehus og Nedre Frei gård. Plasseringen mot Freifjorden gir kirken en tydelig og rolig ramme i landskapet.
Foto: Zaarin – CC BY-SA 3.0
Øyriket
Ytterst mot storhavet utenfor Kristiansund ligger et karrig og åpent øyrike som i århundrer har vært tett knyttet til fiske og ferdsel langs kysten. Her møter land og hav hverandre uten skjerming og været setter tydelige spor i både landskap og liv. I dette området ligger også en av de mest særegne øyene i kommunen som lenge har hatt fast bosetning langt ute i havgapet.
Ferjeleiet i Kristiansund er startpunktet for Gripruta som tar besøkende ut til øysamfunnet Grip ytterst i havet. Her går passasjerbåten i sesong, og turen gir en rolig overgang fra bylarm til åpent hav og værhardt kystlandskap. De som har privat båt i Kristiansund kan også få fine opplevelser i skjærgården og i le blant øyene her.
Foto: Domenico Convertini – CC BY-SA 2.0
Grip – fiskevær i havet
Grip er en liten øygruppe i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Fiskeværet ligger rundt tolv kilometer nordvest for Kristiansund sentrum, ute mot storhavet. Bebyggelsen er samlet på Gripholmen, der høyeste punkt er rundt elleve meter over havet. Her står trehus tett i tett langs smale gangveier og brygger, med naust og sjøboder helt ned mot vannkanten.
Øygruppen hadde fast bosetting fra middelalderen og fram til 1970-tallet, og var tidligere egen kommune. I dag er det ingen fastboende på Grip. Husene eies i hovedsak av etterkommere etter tidligere gripværinger og brukes som fritidsboliger. For besøkende framstår Grip som et lite, bevart fiskevær midt i havet, med tydelige spor etter kystkultur, klippfisktradisjon og lange forbindelser til Kristiansund.
Fargerike hus ligger samlet langs svabergene på Grip med små sund og åpent hav rundt. Bildet viser hvordan det gamle fiskeværet ligger lavt i landskapet og er tett knyttet til sjøen på alle kanter.
Foto: Audun Bie – CC BY-NC-SA 2.0
Båttur med Gripruta
Til Grip reiser du med Gripruta fra piren på Kirkelandet i Kristiansund. Båtturen tar rundt 35 minutter hver vei. I sommersesongen er det daglige avganger med ekstra turer i juli. Underveis har du utsikt mot kystlinjen på Nordmøre før båten går ut i åpent hav den siste delen mot øyene. På de organiserte turene er det satt av tid i land til omvisning og egen utforsking før returen tilbake til byen.
Passasjerer og øyboere står samlet ved kaia på Grip under et kommunevalg i 1955. Bildet gir et levende innblikk i hverdagen i det lille øysamfunnet før fast bosetting forsvant. Båttrafikken var livsnerven mellom Grip og Kristiansund.
Foto: Riksarkivet – CC BY 4.0
Livet på øya i dag
Når du går i land møter du et tett og oversiktlig miljø der husene står langs små gater og brygger. Høyeste punkt på Grip er bare rundt elleve meter over havet så du merker raskt hvor utsatt øya er for vær og bølger. Det finnes ikke naturlige ferskvannskilder på øya og alt vann samles i sisterner som fylles av regn. Drikkevann fraktes fra fastlandet. Om sommeren preges stedet av rolig ferieliv med barn som leker mellom husene, båter som kommer og går i havna og folk som pusser hus og naust før nye besøkende legger til. Det finnes ingen biltrafikk her og alt skjer til fots i et tempo som passer øya godt.
Småbåter og gjestebåter ligger tett i havna på Grip i Kristiansund kommune. Om sommeren er dette hovedankomsten for besøkende med Gripruta, og havna blir et naturlig samlingspunkt mellom fargerike hus, brygger og sjøen som omgir øya på alle sider.
Foto: Peter John Acklam – CC BY-SA 3.0
Grip stavkirke
Grip stavkirke ligger på øya Grip i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Kirken står midt i den tette bebyggelsen på Gripholmen og er plassert på øyas høyeste punkt rundt åtte meter over havet. Den regnes som en av de minste bevarte stavkirkene i Norge og har vært samlingssted for øysamfunnet i flere hundre år.
Kirken er datert til andre halvdel av 1400-tallet og er en enskipet stavkirke med skip og kor i samme bredde. Den er om lag tolv meter lang og seks og en halv meter bred. Inngangen ligger i sørvest. Utvendig er kirken kledd med panel og malt rød for å tåle vær og sjøsprøyt fra storhavet.
Den lille røde stavkirken står midt i den tette bebyggelsen på Grip utenfor Kristiansund. Kirken har vært et samlingspunkt i fiskeværet gjennom flere hundre år og ligger skjermet for vær og vind blant hus og brygger. For mange besøkende er dette et av de sterkeste historiske inntrykkene på øya.
Foto: kirkenorge.no – CC BY-SA 2.5
Innvendig finnes veggdekor fra 1600-tallet med blomster ranker og figurer. På nordveggen kan man fortsatt se deler av motivet med de kloke og de uforstandige jomfruene. Alteret består av et helgenskap fra rundt 1500 som trolig er laget i Nederland. Midtfeltet viser Jomfru Maria med barnet flankert av Olav den hellige og Sankta Margareta.
Kirken har vært gjennom flere ombygginger og restaureringer. Større arbeider ble gjort på 1860-tallet og igjen i 1933 da kirken fikk sitt nåværende uttrykk. Etter at Grip ble fraflyttet i 1974 holdes det fortsatt enkelte gudstjenester i sommerhalvåret. Det er ingen kirkegård på øya og de døde ble tradisjonelt gravlagt på fastlandet.
Det rikt utskårne alterskapet står som et naturlig midtpunkt i den lille stavkirken på Grip. Figurene i skapet er bevart fra middelalderen og gir et sterkt inntrykk av kirkens lange historie midt ute i havet utenfor Kristiansund.
Foto: Peter John Acklam – CC BY-SA 3.0
Grip Fyr
Grip fyr står på den lave holmen Bratthårskollen nord for fiskeværet Grip i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Fyret ble tent i 1888 som kystfyr og markerer leia inn mot Kristiansund og den indre skipsleia gjennom Edøyfjorden og videre nordover langs kysten.
Tårnet er 44 meter høyt og bygget i støpejern på en massiv sokkel av hogd stein. Veggene i fundamentet er opptil fire meter tykke for å tåle bølger som enkelte dager går over hele skjæret. Med lyshøyde rundt 47 meter regnes Grip fyr som Norges nest høyeste fyrtårn.
Det høye støpejernstårnet ruver alene på skjæret ytterst i havet utenfor Grip slik det gjorde på slutten av 1800-tallet. Fyret ble reist i 1888 for å lede skip trygt inn mot Kristiansund og den indre leia på Nordmøre. Bildet viser den værharde plasseringen der sjøen ofte slo rett inn over berget rundt tårnet.
Foto: Marthinius Skøien – Public domain
Fyrstasjonen var bemannet i nær hundre år. Fyrvoktere og betjenter bodde inne i selve tårnet der det var små oppholdsrom kjøkken og proviantlager. Vinterstid var dette en svært værutsatt og isolert arbeidsplass. Fyret ble elektrifisert i 1930-årene og automatisert i 1977.
I dag er Grip fyr fredet som kulturminne og eies av Kystverket. Fyret er ikke åpnet for besøk og har ingen overnattingstilbud men kan sees godt fra Grip og fra båtturen ut med Gripruta på dager med rolig sjø.
Grip fyr står ytterst på Bratthårskollen i åpent hav utenfor Kristiansund. Det slanke støpejernstårnet rager over svaberg og molo og viser hvor barske forholdene kan være ytterst mot storhavet. Fyret har siden 1888 vært et viktig sjømerke for fartøy som følger leia langs Nordmørskysten.
Foto: Marianne Johnsen – CC BY-SA 4.0
Gå til første del
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Averøy Kommune
🗺️ Averøy – øykommune ved havet
Averøy er en øykommune på Nordmøre i Møre og Romsdal, med korte avstander mellom fjell, kyst og små lokalsamfunn. Her binder Atlantic Road og Atlantic Ocean Tunnel kommunen sammen med Hustadvika og Kristiansund, samtidig som Bruhagen, Bremsnes, Kårvåg og Kornstad gir hver sin inngang til hverdagsliv og historie langs kysten. Denne siden gir deg oversikt over steder, forbindelser, turmuligheter og mulige fotomotiv på Averøy for videre utforsking og planlegging.
Les mer om Averøy her
- Kristiansund Kommune
Kristiansund – Kystbyen på Nordmøre
Kristiansund ligger ytterst på Nordmøre og består av fire øyer som er knyttet sammen med bruer og korte avstander. Byen har en tydelig kystidentitet med klippfisktradisjon, havnemiljø og en struktur som følger øyene tett. Her møter du et område der sjøfart, trehusmiljøer og sentrale kulturbygg står side om side og gir et klart bilde av byens utvikling gjennom tidene.
Les mer om Kristiansund her
- Flesberg Kommune
🏞️Flesberg – fjell dal og lokal historie
Flesberg ligger mellom Blefjell og Numedalslågen og er et godt utgangspunkt for turer hele året. Her kan du følge merkede stier på Holtefjell, legge skituren til Fagerfjell, eller utforske skog og åser rundt bygdene i dalen. Området byr på stille vann, gode fiskeplasser og korte avstikkere til kulturminner som Lyngdal kirke og gamle gårdsmiljø. Flesberg passer for både barnefamilier, hyttefolk og deg som vil utforske Numedal i rolig tempo.
Les mer om Flesberg her
📌 Nøkkelord – Huskerdu.no
🔹 Stedsnavn og lokale steder
Kristiansund, Kristiansund kommune, Nordmøre, Møre og Romsdal, Kirkelandet, Gomalandet, Nordlandet, Innlandet, Frei, Rensvik, Kvalvåg, Nedre Frei, Dale, Bolga, Flatset, Flatsetøy, Amundøy, Bjerkestrand, Grip, Småholmer Kristiansund
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Kristiansundt, Kristiansun, Kristansund, Kristiansunnd, Kristiansun kommune, Kristianssund, Kristianssund kommune
🔹 Historie og bygninger
Kirkelandet kirke, Lossiusgården, Brodtkorb gårdene, Christiegårdene, Festiviteten Kristiansund, Rådhuset Kristiansund, Nordlandet kirke, Mellemværftet, Milnbrygga, Atlanterhavstunnelen, Nordsundbrua, Campus Kristiansund, Kristiansund sykehus
🔹 Opplevelser og severdigheter
Norsk klippfiskmuseum, Nordmøre museum, Atlanten Idrettspark, Atlanterhavsbadet, Storkaia, Vågen Kristiansund, Øvrevågen, Steinberget, Stortua, Nordholmen, Nøstkroken, Sjursvika, Marihaugen, Skjærva, Grendalenga, Melkvikenga, Smedvika, Vikan
🔹 Infrastruktur og transport
Kristiansund lufthavn Kvernberget, Sundbåt Kristiansund, fergeforbindelser Kristiansund, veiforbindelse Frei, hovedveier Kristiansund
🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Kristiansund Huskerdu, Huskerdu Kristiansund, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025 Kristiansund, lokalhistorie Kristiansund, historie Kristiansund
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
Lang-German, Språk-Tysk,
Lang-English, Språk-Engelsk,
Lang-Swedish, Språk-Svensk,
Lang-Danish, Språk-Dansk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.