Kilde
Denne artikkelen bygger på intervjuer og materiale delt av Bjørn Sandbæk som arbeidet ved Norild Apparatfabrikk i Askim fra 1966 og helt fram til bedriften ble lagt ned. Kunnskap, minner og dokumentasjon fra innsiden av fabrikken danner grunnlaget for den historiske framstillingen av Norilds utvikling gjennom flere tiår.
Hele Norild-historien er delt inn etter tiår, og du kan bla videre med pilene øverst og nederst i hver artikkel for å følge utviklingen gjennom årene.
Rolf Moseby starter opp
Bakgrunn og oppstart (1940–1950-årene) – Norild AS var en industribedrift fra Askim som i flere tiår produserte kjøledisker og annet kjøleutstyr for dagligvarebutikker over hele Norge. Grunnleggeren var elektroingeniør Rolf Moseby, en oppfinner med stor teknisk interesse.
Tidlig i karrieren startet han bedriften Moseby Radio, hvor han produserte radioer og enkle kommunikasjonsanlegg for kontorer og legekontorer. Slike systemer ble brukt mellom sekretærer og ledere for å sende beskjeder, lenge før telefonanlegg ble vanlig i små bedrifter.
Et tidlig portrett av Rolf Moseby, ingeniøren fra Askim som senere grunnla Askim Apparatfabrikk og merkenavnet Norild. Allerede som ung viste han sterk interesse for tekniske løsninger og oppfinnelser. Han startet med Moseby Radio, der han laget radioer og enkle kommunikasjonsanlegg for kontorer og legepraksiser. Denne nysgjerrigheten og viljen til å skape nye produkter ble senere kjernen i Norilds utvikling.
Foto: Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Askim Apparatfabrikk
Panelovner
I 1948 registrerte Moseby firmaet Askim Apparatfabrikk og begynte å produsere elektriske panelovner under merkenavnet Norild. Ovnen ble populær mange steder, men ble forbudt å bruke i Oslo fra 1950 fordi strømnettet den gang ikke tålte belastningen. Moseby lot seg ikke stoppe, men gikk i gang med nye prosjekter og utvidet virksomheten i flere retninger.
På 1950-tallet dreide driften gradvis mot kuldeteknikk. Dagligvarehandelen gikk over til selvbetjente butikker med behov for moderne kjøledisker. I 1955 startet Norild egen produksjon av slike «kuldemøbler» under eget navn. Dermed var grunnlaget lagt for selskapets videre vekst og spesialisering innen kjøleutstyr.
En tidlig elektrisk panelovn produsert av Askim Apparatfabrikk rundt 1948. Ovnen var en av de første i sitt slag og ble raskt populær i norske hjem. Etterspørselen ble så stor at myndighetene i Oslo til slutt forbød bruk av dem – strømnettet tålte rett og slett ikke belastningen. Dette stoppet ikke Rolf Moseby, som fortsatte å utvikle nye og smartere produkter for å holde sin produksjon igang.
Foto: Norild Apparatfabrikk
Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Deksel for radiatorer
Sent på 1940-tallet, eller tidlig på 1950-tallet, begynte Rolf Moseby å produsere deksler for varme radiatorer i vanlige hjem. Dette ble nok et produkt i rekken av smarte løsninger han utviklet i sin tidlige karriere. Moseby var alltid på jakt etter nye ideer og produkter som kunne gjøre hverdagen enklere.
Radiatordekslene kombinerte funksjon, sikkerhet og estetikk. De skjulte varmeelementene på en pen måte, samtidig som de beskyttet både barn og møbler mot varme. Moseby tenkte alltid på sluttbrukeren, både når det gjaldt helse, utseende og praktiske løsninger som kunne forenkle dagliglivet.
Dekslene hadde åpninger på toppen som lot varmen sirkulere fritt, og de var tilpasset for enkel lufting og justering. På høyre side satt det plass til kranen, og på venstre var det laget hull for tilgang til lufteskruen. Dette gjorde installasjonen enkel og vedlikeholdet greit, uten at det gikk på bekostning av utseendet.
Et av Rolf Mosebys tidlige produkter, var et funksjonelt og pent deksel for radiatorer i norske hjem. Dekselet lot varmen sirkulere fritt gjennom åpningene på toppen og hadde tilgang for både kran og lufting. En praktisk løsning som forente sikkerhet og design i etterkrigstidens boliger.
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Norild vaskemaskiner
Da panelovnene ble forbudt i Oslo, stoppet ikke Rolf Moseby opp. Han hadde allerede nye ideer under utvikling. En av dem var produksjon av vaskemaskiner med innebygd elektrisk tørkerulle på toppen. Dette ble et moderne og ettertraktet produkt for norske hjem i 1950-årene.
Maskinene ble levert til elektrobutikker over hele landet, som solgte dem videre til privatkunder. Igjen viste Moseby sin evne til å se behovene før andre – praktisk, gjennomtenkt og tidsriktig produksjon fra Askim.
Utstillingsbilde av Norilds vaskemaskin med elektrisk tørkerulle, produsert av Norild Apparatfabrikk på 1950-tallet. Produktet var rettet mot norske husholdninger og ble levert gjennom landets elektrobutikker. Vaskemaskinen var et av flere produkter som viste Rolf Mosebys evne til å kombinere teknisk nytenkning med praktiske løsninger for hverdagslivet. Prisen på denne var 1140 kr og med 1 års garanti.
Foto: Norild Apparatfabrikk
Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Kjølebiler for Isol
Rundt 1950 inngikk Norild et samarbeid med Isol ved Strømmen Stål. Isol skaffet bilene og bygde karosseriene, mens Norild leverte ferdige kassetter med kjøle- eller fryseutstyr. Når bilene var klare på Strømmen, ble de sendt til Askim for montering av Norilds anlegg.
Løsningen, kalt Isol Termoplugg, var moderne for sin tid. Systemet kunne drives både med motor og elektrisk strøm, og hadde automatisk avriming og en egen vifteenhet som fordelte kulden jevnt i rommet.
Bak utviklingen sto nok en gang Rolf Moseby, som så muligheten for å ta Norilds erfaring fra stasjonære kjøleanlegg over på hjul. Han forsto tidlig at behovet for kjøletransport ville vokse, og samarbeidet med Isol ble et viktig steg i den retningen.
Reklamen viser Norilds Isol Termoplugg, et komplett kjøleaggregat for varebiler utviklet rundt 1950. Systemet kunne gå på både bensinmotor og strøm, slik at det holdt jevn temperatur hele døgnet. Avriming skjedde automatisk med varmeelementer, og en egen fordampervifte sørget for jevn fordeling av kald luft i kjølerommet. Samarbeidet mellom Strømmen Stål og Norild Apparatfabrikk gjorde dette mulig – et tidlig skritt mot moderne kjøletransport i Norge.
Foto: Norild Apparatfabrikk
Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Gyngedytten
Rolf Moseby hadde en oppfinnsom natur og mange ideer. Tidlig på 1950-tallet utviklet han en gyngestol han kalte «Gyngedytten». Stolen hadde to små armer som stakk ut bak, og når de traff gulvet, ble en plate presset inn mot korsryggen. Jo hardere man gynget, desto kraftigere ble trykket. Bevegelsen skulle gi et lett støt som løsnet spenninger og hjalp ryggen tilbake til sin naturlige svai.
Stolen fikk også god omtale fra legehold, der professor Henrik Seyffarth anbefalte den som et hjelpemiddel for personer med stiv korsrygg og smerter. Ideen var enkel, men typisk for Moseby – praktisk, nysgjerrig og alltid på jakt etter løsninger som kunne gjøre hverdagen litt bedre.
Reklamen viser Gyngedytten, gyngestolen som Rolf Moseby utviklet tidlig på 1950-tallet. Stolen hadde to armer som traff gulvet når man gynget, og presset da en plate mot korsryggen for å løsne spenninger og gjenskape den naturlige svingen i ryggen. I annonsen forklarer professor Henrik Seyffarth hvordan Gyngedytten kunne hjelpe mot stiv korsrygg og lumbago – et tidlig eksempel på Norilds nysgjerrige blikk for helse og tekniske løsninger i hverdagen.
Foto: Reklame Norild Apparatfabrikk
Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Norild bygger brakker på Sola flyplass
Rundt 1952–1953 fikk Norild i oppdrag å bygge brakker på Sola flyplass. Arbeidet kom som følge av en anbudsrunde der Rolf Moseby leverte laveste pris og sikret kontrakten i en tid da det var vanskelig å få nok arbeid. Bedriften hadde på den tiden ikke erfaring med bygg, men Moseby nølte ikke med å ta på seg oppdraget. Snekkerarbeidet ble ledet av Homstvet, som hadde bakgrunn som tømrer før han senere ble formann i kuldeavdelingen på Norild.
To av karene fra Norild tar en velfortjent pause i solveggen under arbeidet på Sola flyplass tidlig på 1950-tallet. Til høyre sitter Homstvet, som senere ble formann i kuldeavdelingen på fabrikken i Askim. Oppdraget på Sola ble et viktig arbeid for Norild i en tid med få oppdrag, og la grunnlaget for mye av det videre samarbeidet i årene som fulgte.
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Prosjektet ble gjennomført med stort engasjement, og Norilds folk reiste til Sola for å sette opp ferdige brakker i treverk. Byggene ble brukt som midlertidige kontorer og oppholdsrom ved flyplassen, som på 1950-tallet var i sterk utvikling og et viktig knutepunkt både for sivil og militær luftfart. Brakkene ble reist raskt og solid, med enkle materialer og praktiske løsninger tilpasset det værharde området ved kysten.
Dette oppdraget ble et tydelig eksempel på Norilds evne til å tilpasse seg markedet, for å gripe nye muligheter og finne arbeid også utenfor sitt vanlige fagområde.
Norilds arbeidslag hadde fullt opp på Sola flyplass rundt 1952–1953. Her ble brakkene reist mens flyene tok av og landet rett ved siden av byggeplassen. Arbeidet foregikk i all slags vær, og flyplassen var travelt i bruk med både norske og utenlandske flyselskaper som passerte tett forbi. Oppdraget ga sårt tiltrengte arbeidsplasser i en tid med få oppdrag, og ble et viktig skritt i Norilds tidlige historie.
📷 Øvre venstre bilde i fullformat
📷 Øvre høyre bilde i fullformat
📷 Nedre venstre bilde i fullformat
📷 Nedre høyre bilde i fullformat
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
Norilds første kjøledisk
Vi har vært så heldige å få bilder fra en av de første kjølediskene som Norild produserte. Produksjonen startet tidlig på 1950-tallet (52-54), og diskene ble raskt tatt i bruk i dagligvarebutikker som ønsket bedre kjøling og presentasjon av varer. Rolf Moseby var tidlig ute med å se behovet for slikt utstyr og utviklet praktiske løsninger som kombinerte design og funksjon.
Disken på bildet er en såkalt to-plansdisk, med bunn og hylle – to plan for plassering av varer. Øverst i ryggen er det et skråstilt speil som gir inntrykk av at hyllene rommer flere varer enn de faktisk gjør, noe som ga et luftig og innbydende uttrykk mot kundene. I denne perioden bygde Norild sine første disker i kjelleren på et privathus på Høyendal i Askim, før produksjonen etter hvert flyttet inn i større lokaler.
En av de første kjølediskene produsert av Norild tidlig på 1950-tallet. Disken er bygget i to plan – bunn og hylle – med skråstilt speil i ryggen for å gi et fyldigere inntrykk av vareutvalget. Denne typen disk ble raskt populær blant butikker som ønsket bedre kjøling og presentasjon av ferskvarer. I denne perioden ble Norilds disker bygget i kjelleren på et privathus i Sira Sigurdsens gate i Askim.
Foto: Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Spesialdisk til Moss
Dette bildet viser en av de første spesialdiskene Norild produserte, trolig til en butikk i Moss tidlig på 1950-tallet. Disken skiller seg tydelig fra de vanlige modellene og representerer trolig starten på Norilds utvikling av mer avanserte kjølemøbler.
Konstruksjonen var basert på prinsippet om kontaktkjøling, der selve hylleplatene var kjølt ned. De tykke platene rommet kjølerør som sirkulerte kjølemediet, slik at varene ble holdt kalde direkte gjennom flaten de lå på. Denne løsningen egnet seg spesielt godt til fersk fisk og kjøtt. Det var sannsynligvis vanlig å legge et tynt lag papir under varene for å unngå fastfrysing og gjøre håndteringen enklere for ekspeditøren.
Disken hadde to plan og var bygget på solide stålbukker produsert hos Norild. Den enkle, men funksjonelle utformingen viser tydelig hvordan bedriften allerede i sine første år søkte praktiske og tekniske løsninger som skilte seg fra det som ellers fantes på markedet.
Denne unike disken ble bygget tidlig på 1950-tallet og er trolig en av Norilds aller første spesialdisker. Løsningen var en såkalt kontaktkjøler, der selve hylleplatene ble avkjølt. Varene ble holdt kalde gjennom direkte kontakt med overflaten, en metode som var uvanlig på den tiden. Rolf Moseby var kjent for sin oppfinnsomhet, og han fant stadig nye måter å løse kundens behov på, ofte uten å ha ferdige løsninger å lene seg på. Denne disken viser tydelig hans evne til å kombinere teknisk forståelse med praktisk kreativitet.
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Norild bygger kafeteriaer
På 1950-tallet utvidet Norild virksomheten med produksjon av komplette kafeteriaer. Dette var moderne og funksjonelle løsninger for datidens serveringssteder. Norild leverte ferdige disker, kjølebrønner og innredning – alt tilpasset kundens behov og lokale. Kafeteriaene ble bygget som helhetlige konsepter der både drift og servering ble gjort enklere. Kundene tok et brett, valgte smørbrød eller kaker fra kjøledisken og drikke fra den innebygde kjølebrønnen. Alt var gjennomtenkt og laget for effektiv og innbydende servering.
Utstilling av kafeteria fra Norild Apparatfabrikk, vist på en messe ved Ekeberg midt på 1950-tallet. Her demonstrerte bedriften hvordan en komplett kafeteria kunne bygges – fra kjøledisk og kjølebrønn til innredning og serveringsløsning. Løsningen var moderne for sin tid og gjorde det mulig for kundene å velge smørbrød, kaker og kald drikke på egen hånd.
Foto: Norild Apparatfabrikk
Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Transport
Norild fikk tidlig sin egen lastebil med sjåfør for å frakte de stadig større produktene som ble produsert på fabrikken. Etter hvert som både volumet og antallet leveranser økte, ble egen transport en nødvendighet. Bildet er utlånt fra Bjørn Sandbæk og viser lastebilen utenfor Norilds lokaler på Høyendahl i Askim, sent på 1940- eller tidlig på 1950-tallet. På bygningen bak kan man se skiltet med «Norild Apparatfabrikk» – et tidlig tegn på at bedriften hadde fått fotfeste.
Ved bilen står John Unnerud (1930–2004), som senere ble en kjent norsk bilsportutøver. Han var den første som fikk kallenavnet «Spydeberg-Ekspressen» og ble kjent for sitt talent bak rattet. At han startet som sjåfør for Norild, gir et fint bilde av hvordan hverdagsarbeid og entusiasme ofte gikk hånd i hånd i etterkrigstidens Askim.
Til venstre ser vi John Unnerud foran Norilds lastebil tidlig på 1950-tallet. Han var en av bedriftens sjåfører og ble senere kjent som «Spydeberg-Ekspressen». I midten står broren Erling Unnerud ved samme bil, mens bildet til høyre viser lastebilen parkert utenfor trebygningen merket Norild Apparatfabrikk – et tidlig symbol på bedriftens vekst og evne til å håndtere egen transport.
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
📷 John Unnerud – fullformat
📷 Erling Unnerud – fullformat
📷 Lastebil ved Norild – fullformat
Fra håndverk til digital presisjon
På 1950-tallet var verktøy dyrt og vanskelig å få tak i, men Rolf Moseby lot seg ikke stoppe. For å kunne produsere deler til Norilds første kjøledisker konstruerte han like godt sin egen plateknekke. Maskinen hadde to meters arbeidsbredde og ble brukt til å forme frontplater, rammer og profiler. Når bedriften skulle bygge tre meter lange disker, måtte delene fraktes til Ski for å knekkes der.
For å kunne lage deler til Norilds første kjøledisker bygde Rolf Moseby sin egen plateknekke i fabrikken på Høyendahl i Askim. Maskinen kunne bøye plater opptil to meter bredde og ble brukt daglig i produksjonen gjennom flere tiår. Når det skulle bygges tre meter lange disker, måtte delene fraktes til Ski for knekk. Den solide konstruksjonen er et godt eksempel på Mosebys praktiske oppfinnsomhet og evne til å finne løsninger med egne hender.
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Etter nesten førti års tro tjeneste ble den egenbygde knekka erstattet tidlig på 1990-tallet av en moderne CNC-styrt kantpresse fra Amada. Den nye maskinen gjorde det mulig å lagre programmer digitalt, bøye metall med høy presisjon og produsere kompliserte former uten manuell justering. Dette løftet produksjonen til et helt nytt nivå og gjorde Norild i stand til å lage både prototyper og serier med millimeterpresisjon.
Geir Aspen var blant medarbeiderne som arbeidet ved den nye maskinen under avdelingsleder Odd Olsen i plateavdelingen. Overgangen fra egenbygde verktøy til datastyrte maskiner viste hvordan Norild utviklet seg fra klassisk håndverksbedrift til moderne industriprodusent.
Etter nesten førti år med den egenbygde maskinen fikk Norild tidlig på 1990-tallet en moderne CNC-styrt kantpresse fra Amada. Her står Geir Aspen ved maskinen under arbeidet i plateavdelingen. Med digital styring kunne hver bøy lagres og gjentas nøyaktig, noe som ga høy presisjon og raskere produksjon. Dette markerer overgangen fra tradisjonelt håndverk til moderne, datastyrt produksjon ved Norild.
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Julebord i Parklokalet
På første halvdel av 1950-tallet var Norild allerede blitt en solid arbeidsplass i Askim. Rolf Moseby samlet ansatte og samarbeidspartnere til julebord i Parklokalet, som den gang var et naturlig møtested for byens industrimiljø. Bildet viser over tretti deltakere – et tydelig tegn på at bedriften vokste raskt. Her møttes fagarbeidere, montører og kontorfolk til en sosial kveld i en tid da samholdet på arbeidsplassen betydde alt.
I andre rad, fjerde fra venstre, står en ung Erling Olsen, som bare hadde vært i bedriften et par år. På første rad ser vi Rolf Moseby som nummer fire fra venstre og Odd Olsen som nummer seks. Mange av mennene på bildet ble værende i Norild i flere tiår og bidro til å forme den sterke fagkulturen som bedriften ble kjent for.
Rolf Moseby arrangerte julebord i Parklokalet i Askim rundt 1953–1955. Over tretti ansatte deltok denne kvelden, i en tid da Norild vokste raskt og ble en av byens mest sentrale industribedrifter. Bildet fanger en tidlig generasjon av medarbeidere som la grunnlaget for utviklingen videre.
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Planke sortering på Matrand
På slutten av 1950-tallet satte Rolf Moseby i gang et av sine mest ambisiøse prosjekter, med byggingen av et stort sorteringsanlegg for planker på Matrand i Eidskog. Han var aldri redd for å ta på seg nye oppgaver, og dette prosjektet skilte seg ut i både størrelse og kompleksitet.
Et av Rolf Mosebys mest omfattende prosjekter på 1950-tallet. Bildet viser det store sorteringsanlegget på Matrand under bygging, reist på høye pilarer med ruller, drivverk og transportbaner som førte plankene fra saga til sortering. Hver planke ble automatisk tippet ned i riktig stabel etter dimensjon – en avansert løsning for sin tid.
Foto: Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
På denne tiden lå det flere sagbruk i området rundt Matrand, men det er i dag uklart hvilket sagbruk anlegget ble bygget for. Ifølge Kåre Derviken fra Eidskog, født i 1936, var det stor aktivitet i distriktet, og mange lokale sagbruk hadde behov for mer effektive løsninger for håndtering av materialer.
Sorteringsanlegget som Moseby utviklet, var konstruert for å ta imot materialer direkte fra saga. Plankene ble ført ut på en lang transportbane der de passerte flere stasjoner. Når en planke kom til riktig dimensjon, ble den automatisk tippet ned til en ferdig stabel. Slik ble ulike tykkelser og bredder sortert uten behov for manuell løfting, og dette var en betydelig effektivisering for tiden.
Rolf Mosebys egen servicebil står parkert foran sorteringsanlegget under oppføring på Matrand midt på 1950-tallet. Bilen var en Opel Rekord P1 med tett kasse uten vinduer bak, innredet med verktøy og reservedeler til Mosebys prosjekter på Østlandet. Den ble brukt på mange av hans installasjoner, blant annet i Eidskog og Askim. Mannen på bildet er trolig en av de ansatte ved sagbruket på Matrand.
Foto: Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Dette var store dimensjoner for en liten fabrikk som Askim Apparatfabrikk, men Moseby fikk det til. Han reiste selv opp til Matrand for å montere og justere anlegget, ofte sammen med datteren Anne som da gikk på barneskolen. Hun husker godt hvordan faren alltid sa: «Det tar bare en liten stund.»
Kort tid etter ble anlegget på Matrand fulgt opp av to nye leveranser. Det neste ble bygget og montert i Askim, og det tredje ble reist ved et sagbruk i Missingmyr. Til sammen leverte Moseby tre slike sorteringsanlegg, alle basert på samme konstruksjonsprinsipp med transportbånd og automatisk dimensjonssortering. Prosjektene ble en viktig milepæl for fabrikken og viste at bedriften kunne levere avanserte mekaniske løsninger langt utover tradisjonell kjøleteknikk.
Transportbåndet i sorteringsanlegget under oppbygging på Matrand midt på 1950-tallet. Her ser vi den lange rammen i stål og treverk, støttet av solide søyler som bar hele konstruksjonen. Langs toppen ble det senere montert ruller og styreskinner som førte plankene fram til sortering. På toppen ser vi at strøm er på plass og føres framover fra stolpe til stolpe.
Foto: Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Norild på vinteroppdrag
På slutten av 1950-tallet, eller tidlig på 60-tallet, ble dette bildet tatt som en del av Norilds profilering som kjølefirma. Her står tre sentrale personer i bedriftens tidlige historie foran servicebilen – en Opel Rekord P1 med tydelig påskrift «Norild Askim». Bildet ble sannsynligvis tatt i forbindelse med et oppdrag eller en reklamekampanje i vinterhalvåret.
Fra venstre står Rolf Moseby, grunnleggeren av Norild Apparatfabrikk, Erling Berger, som hadde vært med siden 1950-årene, og Thor Norling, som senere startet kjølefirmaet Contardo på Slitu, som er bedriften som i nyere tid ble til TTC. Erling Berger var formann i plateverkstedet på denne tiden.
De tre representerte ulike generasjoner av fagfolk som alle hadde til felles en sterk interesse for kjøleteknikk og utvikling av nye løsninger.
Fra venstre: Rolf Moseby, Erling Berger og Thor Norling poserer foran Norilds Opel Rekord P1 i et vintermotiv fra slutten av 1950-tallet eller tidlig 60-tall. Bildet ble brukt som reklame og viser tre av bransjens pionerer i Østfold – alle med tilknytning til Norilds tidlige år.
Foto: Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
Kilde
Denne artikkelen bygger på intervjuer og materiale delt av Bjørn Sandbæk som arbeidet ved Norild Apparatfabrikk i Askim fra 1966 og helt fram til bedriften ble lagt ned. Kunnskap, minner og dokumentasjon fra innsiden av fabrikken danner grunnlaget for den historiske framstillingen av Norilds utvikling gjennom flere tiår.
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Hardanger Maritime Centre
🏞️Hardanger Maritime Centre – fartøyvern i Norheimsund
Hardanger Maritime Centre i Norheimsund i Kvam i Vestland er et verksted og museum for fartøyvern. Her kan du følge restaurering av trebåter og eldre skip på nært hold og se håndverk som båtbygging, smedarbeid og tauarbeid i drift. Fartøy som Mathilde fra 1884 ligger ofte ved kai, og utstillinger og verksteder gir enkel bakgrunn til kysthistorien i Hardanger. Besøket kan kombineres med en spasertur langs Hardangerfjord eller et stopp ved Steinsdalsfossen like ved.
Les mer om Hardanger Maritime Centre her
- Gjemselund stadion
⚽ Gjemselund stadion i Kongsvinger
Gjemselund stadion ligger i Kongsvinger i Innlandet og har vært hjemmebane for Kongsvinger IL siden 1953. Stadionet ligger vest for sentrum, tett ved elven Glomma, og er lett å nå til fots fra byen. Anlegget har kunstgress og plass til 5824 tilskuere. Gjemselund har vært ramme for seriekamper i både Eliteserien og OBOS-ligaen og brukes i dag kun til fotball. For besøkende gir stadionet et godt innblikk i lokal idrettshistorie og norsk klubbfotball.
Les mer om Gjemselund stadion her
- Bergen Kommune
Bergen – byen mellom fjell
Bergen kommune ligger på vestkysten i Vestland og er kjent for havnen, fjellene og den lange historien som handelsby. Bybildet rommer Bryggen, Fløibanen mot Fløyen og utsyn fra Ulriken. Sentrum bindes sammen av kaier, torg og parker. Bydelene strekker seg fra kyst til fjell. Akvariet i Bergen, Fisketorget og byparkene gir gode pauser mellom opplevelsene gjennom hele året.
Les mer om Bergen her
📌 Nøkkelord for Norild igjennom årene
🔹 Firma og merke
Norild AS kulde, Norild kulde, Norild varmepumpe, Norild serviceavtale
🔹 Tjenester
kuldeanlegg for næring, varmepumper installasjon, varmegjenvinning, reservedeler kuldesystemer, service kuldeanlegg, montasje varmepumpe, vedlikehold kuldeutstyr
🔹 Marked og målgruppe
kuldeanlegg dagligvare, kuldeløsninger industri, varmepumper privatmarked, varmepumpe næring, service varmepumpe Norge
🔹 Produkter og merker
Toshiba varmepumpe, kuldemøbler, reservedeler Norild anlegg, energieffektiv varmepumpe, luft-luft varmepumpe, AAA varmepumpe
🔹 Varmegjenvinning og energi
varmegjenvinning, energigjenvinning, varmeveksler, gjenvinning av overskuddsvarme, varme fra kjøleanlegg, energisparing butikk, energieffektiv kuldedrift
🔹 Kjølemøbler og betegnelser
kjølemøbler, frysedisk, frysebenk, kjøledisk, kjølebenk, kjølereol, fryserom, kjølerom, kjølemonter, kjøledør, frysedør
🔹 Stedsnavn og geografi
Askim, Indre Østfold, Østfold, Askim sentrum, Askim industriby, Kirkerudveien, Høyendal, Glava Askim, kuldeutstyr Østfold, kuldeentreprenør Oslo region, Østfold industri
🔹 Navnevarianter og skrivefeil
Norill, Norlid, Norild AS, Norild Askim
🔹 Historie og industri
Askim Apparatfabrikk Norild, Norild Apparatfabrikk, Rolf Moseby Norild, Rolf Moseby Askim Apparatfabrikk, Askim panelovner Norild, Askim kjøle- og fryseanlegg, Norild historikk Askim, Askim Apparatfabrikk historie, Norild grunnlagt 1948, Norild panelovn produsent, Teknotherm overtakelse Norild, Glava kjøp Askim Apparatfabrikk, Norild merkenavn Askim, kjøleanlegg, fryseanlegg, Glava Norild, Teknotherm Norild, konkurs 2010, norsk kjøleindustri, Bjørn Sandbækk, Bjørn Sandbekk,
🔹 Severdigheter og kultur
Askim kulturhus, Askim museum, Indre Østfold lokalhistorie, Glava fabrikk, Teknotherm Sarpsborg
🔹 Huskerdu-søkeord
Askim Huskerdu, Norild Huskerdu, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Askim, historie fra Askim
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.