Utvikling og vekst
På 1970-tallet gikk Norild inn i en ny tid med større produksjon, flere ansatte og mer moderne løsninger for både butikker og storhusholdning. Bedriften hadde nå etablert seg som en ledende produsent av kjøledisker i Norge og fortsatte å utvikle utstyr for dagligvare, industri og sjøfart. Siden oppstarten på 1940-tallet hadde Norild vokst jevnt og flyttet inn i stadig flere og større lokaler.
Bildet viser en lang eksposedisk med delikatesseavdeling, fiskedisk og kjøttdisk levert til en Mega-butikk i Oslo. Den høyre disken har skjærebrett i treverk, og Norild hadde tidlig sitt eget snekkerverksted i kjelleren under Fina-stasjonen ved Fossum bru. På bakkeplan lå bensinstasjonen, mens i kjelleren ble deler til diskene produsert. I 1966 flyttet snekkerverkstedet til andre etasje i bussgarasjene i Osloveien. Norild var på denne tiden spredt over flere lokaler, og veksten gjorde at de tok i bruk all plass de kunne finne.
En komplett eksposedisk med delikatesse-, fiske- og kjøttavdeling levert av Norild på 1970-tallet. Diskene ble bygget med treverk og ståldetaljer, og mange av delene kom fra snekkerverkstedet som siden 1966 hadde vært lokalisert inne i bussgarasjen på Osloveien. Norilds disker var kjent for solid konstruksjon og fleksible løsninger som passet alt fra småbutikker til store dagligvarekjeder.
Foto: Norild – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Varmepumpe fra Norild
Allerede på 1970-tallet startet Norild utviklingen av varmepumper – et produkt som skulle vise seg å være langt forut for sin tid. De bygde en serie på 25 pumper som ble testet både i egne lokaler og hos ansatte. Teknologien fungerte, men markedet var ikke klart. Prisene var høye, og en komplett varmepumpe kostet rundt 20 000 kroner midt på 1970-tallet – en betydelig sum på den tiden. For de som lurer så var det Freon R-22 som ble brukt den gangen.
Bjørn Sandbæk installerte en av pumpene hjemme i 1979, og den sto i drift helt til de bytte den ut i 1999. Det sier mye om kvaliteten og holdbarheten i Norilds produkter. Selv om varmepumpeeventyret ikke tok av den gangen, viste det hvor langt framme Norild lå i teknisk utvikling og idéarbeid.
Til venstre sees innedelen fra Norilds egen varmepumpe bygget i Askim. Til høyre står utedelen på stativ med vifte og kondensator. Begge enhetene var del av et tidlig norsk forsøk på luft-til-luft-varmepumper for boligbruk.
Foto: Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
Originalbilder:
– Full størrelse – innerdel
– Full størrelse – utedel
Elementproduksjon Norild
Produksjonen av kjøleelementer var en presisjonsjobb som krevde både erfaring og tålmodighet. På bildet ser vi trekkbenken på Norild, der lange rekker av kobberrør ble trukket gjennom aluminiumsfinner. Prosessen startet med at rørene ble tredd gjennom et nøye målt antall finner, og mellom dem ble det satt inn små avstandsklosser for å sikre riktig luftstrøm. Hele elementpakken ble deretter spent fast på benken før en rekke koniske stålstenger ble trukket gjennom rørene samtidig. Denne metoden hindret skjevhet og sørget for at alle rør fikk lik belastning. Når stengene passerte, utvidet kobberrørene seg svakt og klemte finnene fast, slik at det ble full kontaktflate mellom kobber og aluminium.
Dette arbeidet krevde nøyaktighet, for selv små feil kunne gi dårlig varmeoverføring. Benken ble brukt daglig i mange år, både til fordamperbatterier og kondensatorer. Elementene ble senere loddet, testet i vannkar og bygget inn i disker og kjøleskap. Trekkbenken var et av de mest brukte verktøyene på fabrikken, og symboliserte håndverket som gjorde Norild kjent for solide og driftssikre produkter.
Trekkbenken var et nøkkelverktøy i produksjonen hos Norild på 1970-tallet. Her ble kobberrør trukket gjennom aluminiumsfinner for å lage kjøleelementer med høy kjøleoverføring. Hele elementpakken ble spent fast før flere koniske stålstenger ble trukket gjennom rørene samtidig, slik at de utvidet seg jevnt og klemte finnene tett mot kobberet. Metoden ga perfekt kontaktflate mellom metallene og sikret stabile og effektive kjøleelementer. Denne teknikken ble brukt både til fordamperbatterier og kondensatorer og ble et kjennetegn på Norilds presise håndverk.
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Lodding av elementer
På bildet ser vi Bjørn Sandbæk i arbeid med sølvlodding (Silphos 15 %) av endene på et kjøleelement. Alle rør ble koblet sammen med U-bend og loddet tett for å tåle trykket. Etter loddingen ble hvert element senket i et stort vannbasseng og trykktestet for å avdekke selv de minste lekkasjer. Til slutt sto en ferdig elementpakke igjen, med tur- og returrør for kjølemediet, i den delen som senere ble selve hjertet i Norilds kjøledisker.
Bjørn Sandbæk lodder kjøleelementer i produksjonen på Norild midt på 1970-tallet. Elementene besto av kobberrør trukket gjennom aluminiumsfinner, en teknikk som ga maksimal varmeoverføring. Hvert rør ble sølvloddet og koblet sammen for å sikre tett og effektiv sirkulasjon av kjølemediet.
Foto: Norild – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Fordamper for store kjølelager
I 1979, bare ett år etter at Norild hadde flyttet fra Myra til det nye bygget i Vestre Ringvei, ble det som alltid produsert fordampere, og også til større kjølelageranlegg. Norild tok på seg både små og store prosjekter, og til hvert oppdrag måtte det lages kjøleelementer tilpasset behovet.
På bildet ser vi Øyvind Gundersen i arbeid med en stor fordamper til et kjølelager. Øyvind hadde vært ansatt på Norild siden 1966 og utførte mange typer oppgaver i produksjonen. Her sølvlodder (Silphos 15 %) han sammen et stort antall kobberrør til samlestokken slik at alle rørene ble en del av kjølekretsen. De grove rørene ble deretter blendet og utstyrt med schraderventil før trykktesting.
Når fordamperen var ferdig montert, ble den fylt med nitrogen og senket i Norilds store testkar for vannprøving. Karet var så stort at selv de lengste fordampere til disker på opptil 375 centimeter kunne testes der. Etter kontrollen ble elementet hengt til tørk og klargjort for videre produksjon. Hvis det skulle lagres, ble det alltid beholdt et lite overtrykk i systemet for å vise at enheten fortsatt var tett ved senere bruk.
Øyvind Gundersen arbeider med en stor fordamper til et kjølelager i 1979, kort tid etter at Norild flyttet inn i det nye bygget på Vestre Ringvei. Han hadde vært ansatt siden 1966 og bidro i mange deler av produksjonen. Her loddes de mange kobberrørene sammen med presisjon før elementet trykktestes i vannkar for å sikre tett og driftssikker kjøling.
Foto: Norild – Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Panteautomat fra Norild
Lenge før Tomra kom på banen, opplevde mange butikker et stadig større problem med tomflasker. Ansatte måtte stå og ta imot pant manuelt, telle flasker og sortere dem i kasser før de ble sendt tilbake til bryggeriene. På 1970-tallet utviklet Norild en egen panteautomat som ble et stort fremskritt for bransjen.
På begynnelsen av 1970-tallet utviklet Norild en egen panteautomat som forenklet hverdagen for butikkansatte over hele landet. Systemet registrerte flaskene automatisk, skrev ut pantelapp og førte flaskene videre på et transportbånd ned i en tønne.
Foto: Norild – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Bakrommet
Automaten hadde et enkelt, men smart system. Flasken ble satt inn i et innlegg, registrert i telleren og en pantelapp ble skrevet ut. Deretter gikk flasken videre på et transportbånd og falt forsiktig ned i en tønne. En følsom hevearm løftet seg gradvis etter hvert som beholderen ble fylt opp, for å hindre at flaskene ble knust. Systemet var ikke feilfritt, men i forhold til å ha en ansatt stående hele dagen i panteavdelingen, var dette et stort teknologisk fremskritt. Bildene er fra Domus på Lambertseter, der panteautomaten fra Norild var i bruk tidlig på 1970-tallet.
En justerbar hevearm sørget for at flaskene ble senket forsiktig for å unngå knusing. Bildene er fra bakrommet på Domus Lambertseter, som var blant de første butikkene i Norge til å ta i bruk denne løsningen.
Foto: Norild – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Lageret på Myra
På Myra holdt Norilds monterings- og kjøleavdeling til fram til den nye fabrikken på Vestre Ringevei sto ferdig i 1978. Bygget rommet både produksjon og lager, og det ble arbeidet med alt fra kjøleelementer til ferdige disker og skap.
Produksjon i full gang på kuldeavdelingen til Norild, og dette bildet er fra rundt 1970. Fra venstre ser vi Leif Sørum, mens Magnar Brevik står til høyre i bildet. Her bygges kjøleelementer til Norilds egne kjøleskap, en produksjon som hadde pågått siden oppstarten med Rolf Moseby. I bakgrunnen skimtes ferdige kjøleskap klare for montering.
Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Langs veggene sto reoler med isolasjon, lim, tape og skruer i alle størrelser. Her ble også magnetventiler, termostater og kobberrør oppbevart – deler som måtte være tilgjengelige for å holde produksjonen i gang. Arbeidet besto av sveising, trykktesting, vakuumering og fylling av kjøleanlegg.
Freon var det vanligste kuldemediet på den tiden og ble brukt både i kjøleskap og butikkanlegg. Det ble sett på som et trygt og effektivt stoff, og store beholdninger var derfor alltid på lager. Myra var på mange måter hjertet i driften, og herfra ble alt klargjort før ferdige produkter ble sendt ut til kundene.
Lageret til Norilds monterings- og kjøleavdeling på Myra, slik det så ut før flyttingen til den nye fabrikken i Vestre Ringvei i 1978. Her ble alt av reservedeler og forbruksmateriell lagret, fra skruer, isolasjon og tape til magnetventiler, termostater og kobberrør. Lageret var en viktig del av produksjonen, og sørget for at avdelingen kunne holde jevn drift hver dag.
Foto: Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Norild flytter inn
I 1977 sto første byggetrinn av Norilds nye fabrikk i Vestre Ringvei ferdig. Bygget ble reist av Askim-firmaet Grunnmyrsbygg, og markerte starten på en ny epoke for bedriften. Det første året flyttet plasteverkstedet, snekkerverkstedet og kontoravdelingen inn i de nye lokalene. Endelig hadde de fått eget spiserom og en kontorfløy med moderne møbler som sto til tiden.
Monterings- og kjøleavdelingen ble værende på Myra i Hurrahølet ett år til, før de i 1978 kunne flytte inn i andre byggetrinn. Dermed var alle avdelinger for første gang samlet under ett tak. Det tok tretti år fra Rolf Moseby startet Norild Apparatfabrikk til bedriften endelig hadde en komplett fabrikk med alt på samme sted.
Til venstre ser vi venteområdet i resepsjonen, møblert med datidens solide skinnsofaer og mørke trebord. Til høyre ligger spiserommet der ansatte endelig fikk et fast sted til pauser og møter. Dette var første gang Norild hadde både eget spiserom og møtelokale samlet under samme tak i det nye bygget på Vestre Ringvei.
Foto: Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
Saksbehandler Odd Aas på tegnebordet
Etter at Norild flyttet inn i det nye bygget på Vestre Ringevei i Askim i 1978, fortsatte arbeidet med butikkinnredninger i samme presise og håndverksbaserte stil som tidligere. På tegnebordet sto medarbeidere som Odd Aas, en erfaren saksbehandler som hadde fulgt Rolf Moseby siden de første årene. Her ble det fortsatt tegnet for hånd med blyant, linjal og kompass, slik det var vanlig i store deler av norsk industri på denne tiden.
På tegnebordene ble hele butikkens løsning planlagt ned til minste detalj. Disker, frysere, kjølerom, fryserom og Norilds egne VSO-skap ble tegnet inn på millimeterpapir, med nøyaktige mål for plassering og høyde. Tegningene ble deretter brukt både i produksjonen og under montering i butikken. Arbeidet krevde nøyaktighet og romfølelse, og hver endring måtte korrigeres direkte på originalen.
Bjørn Sandbæk forteller hvordan han fremdeles husker lukten av salmiakk fra kopiutstyret, som ble brukt når tegningene skulle belyses og kopieres. Arkene ble belyst og kjørt gjennom maskinen, og prosessen fylte rommet med en skarp, syrlig duft. Dette var den samme tiden som man brukte stensilmaskin for å kopiere vanlige dokumenter, som også var en langsom og mekanisk prosess, men helt avgjørende for å få ut dokumenter til verkstedet.
Arbeidsmetoden viser hvor mye manuelt arbeid som lå bak hver leveranse. Før datamaskinene kom inn i planleggingen på slutten av 1990-tallet, ble alt gjort for hånd, med ro, presisjon og stor faglig stolthet. Hos Norild ble dette håndverket videreført gjennom flere generasjoner, og det la grunnlaget for bedriftens rykte som en solid og pålitelig leverandør.
Etter at Norild flyttet inn i de nye lokalene på Vestre Ringevei i Askim i 1978 fortsatte arbeidet med håndtegnede butikkplaner. Saksbehandler Odd Aas tegnet for hånd med linjal og blyant, slik det var vanlig i norsk industri på denne tiden. Hver leveranse ble planlagt i detalj før produksjon og montering.
Privat – Utlånt fra Bjørn Sandbæk
– Bilde i fullformat
Kilde
Denne artikkelen bygger på intervjuer og materiale delt av Bjørn Sandbæk som arbeidet ved Norild Apparatfabrikk i Askim fra 1966 og helt fram til bedriften ble lagt ned. Kunnskap, minner og dokumentasjon fra innsiden av fabrikken danner grunnlaget for den historiske framstillingen av Norilds utvikling gjennom flere tiår.
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.
- Averøy Kommune
🗺️ Averøy – øykommune ved havet
Averøy er en øykommune på Nordmøre i Møre og Romsdal, med korte avstander mellom fjell, kyst og små lokalsamfunn. Her binder Atlantic Road og Atlantic Ocean Tunnel kommunen sammen med Hustadvika og Kristiansund, samtidig som Bruhagen, Bremsnes, Kårvåg og Kornstad gir hver sin inngang til hverdagsliv og historie langs kysten. Denne siden gir deg oversikt over steder, forbindelser, turmuligheter og mulige fotomotiv på Averøy for videre utforsking og planlegging.
Les mer om Averøy her
- Kristiansund Kommune
Kristiansund – Kystbyen på Nordmøre
Kristiansund ligger ytterst på Nordmøre og består av fire øyer som er knyttet sammen med bruer og korte avstander. Byen har en tydelig kystidentitet med klippfisktradisjon, havnemiljø og en struktur som følger øyene tett. Her møter du et område der sjøfart, trehusmiljøer og sentrale kulturbygg står side om side og gir et klart bilde av byens utvikling gjennom tidene.
Les mer om Kristiansund her
- Flesberg Kommune
🏞️Flesberg – fjell dal og lokal historie
Flesberg ligger mellom Blefjell og Numedalslågen og er et godt utgangspunkt for turer hele året. Her kan du følge merkede stier på Holtefjell, legge skituren til Fagerfjell, eller utforske skog og åser rundt bygdene i dalen. Området byr på stille vann, gode fiskeplasser og korte avstikkere til kulturminner som Lyngdal kirke og gamle gårdsmiljø. Flesberg passer for både barnefamilier, hyttefolk og deg som vil utforske Numedal i rolig tempo.
Les mer om Flesberg her
📌 Oppdatert og samlet kategoristruktur (alt inkludert)
🔹 Firma og merke
Norild AS kulde, Norild kulde, Norild varmepumpe, Norild serviceavtale
🔹 Tjenester
kuldeanlegg for næring, varmepumper installasjon, varmegjenvinning, reservedeler kuldesystemer, service kuldeanlegg, montasje varmepumpe, vedlikehold kuldeutstyr
🔹 Marked og målgruppe
kuldeanlegg dagligvare, kuldeløsninger industri, varmepumper privatmarked, varmepumpe næring, service varmepumpe Norge
🔹 Produkter og merker
Toshiba varmepumpe, kuldemøbler, reservedeler Norild anlegg, energieffektiv varmepumpe, luft-luft varmepumpe, AAA varmepumpe
🔹 Varmegjenvinning og energi
varmegjenvinning, energigjenvinning, varmeveksler, gjenvinning av overskuddsvarme, varme fra kjøleanlegg, energisparing butikk, energieffektiv kuldedrift
🔹 Kjølemøbler og betegnelser
kjølemøbler, frysedisk, frysebenk, kjøledisk, kjølebenk, kjølereol, fryserom, kjølerom, kjølemonter, kjøledør, frysedør
🔹 Stedsnavn og geografi
Askim, Indre Østfold, Østfold, Askim sentrum, Askim industriby, Kirkerudveien, Høyendal, Glava Askim, kuldeutstyr Østfold, kuldeentreprenør Oslo region, Østfold industri
🔹 Navnevarianter og skrivefeil
Norill, Norlid, Norild AS, Norild Askim
🔹 Historie og industri
Askim Apparatfabrikk Norild, Norild Apparatfabrikk, Rolf Moseby Norild, Rolf Moseby Askim Apparatfabrikk, Askim panelovner Norild, Askim kjøle- og fryseanlegg, Norild historikk Askim, Askim Apparatfabrikk historie, Norild grunnlagt 1948, Norild panelovn produsent, Teknotherm overtakelse Norild, Glava kjøp Askim Apparatfabrikk, Norild merkenavn Askim, kjøleanlegg, fryseanlegg, Glava Norild, Teknotherm Norild, konkurs 2010, norsk kjøleindustri, Bjørn Sandbæk, Bjørn Sandbekk,
🔹 Severdigheter og kultur
Askim kulturhus, Askim museum, Indre Østfold lokalhistorie, Glava fabrikk, Teknotherm Sarpsborg
🔹 Huskerdu-søkeord
Askim Huskerdu, Norild Huskerdu, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Askim, historie fra Askim
🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,
🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer
✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu
Huskerdu.no – Kallikratis.no
Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.