Norild 1990

Vekst og innovasjon

---

Fra starten av 1990-tallet gikk Norild inn i en ny fase med både vekst og fornyelse. Fabrikken hadde lenge produsert kjølemøbler på tradisjonelt vis, men for å møte økende konkurranse og redusere produksjonstiden, startet de en omfattende omstilling. Målet var å finne smartere løsninger uten å gå på kompromiss med kvaliteten.

Et av prosjektene kom i samarbeid med Arne Hasle AS, som holdt til rett over veien. Hasle hadde lang erfaring med rotasjonsstøping av plast, og sammen utviklet de et nytt skrog for kjøledisker – støpt i ett stykke og fylt med isoporkuler for isolasjon. Metoden var både tidsbesparende og stabil, og ble raskt tatt i bruk i store deler av produksjonen. Det ble gjort testforsøk av forskjellige lengder plastskrog. Men på grunn av varmen på de lange skrogene, så fikk man problemer med ujevnheter. Løsningen ble en lengde på 125 cm, hvor man skjøtet sammen til riktige lengder.

---

---

---

Alle dimensjoner

---

Standardlengden på kjøledisker var 125 centimeter, noe som gjorde det mulig å bygge moduler på 1,25, 2,5 og 3,75 meter. Disse enhetene kunne skjøtes sammen etter kundens behov, og ved spesialmål ble siste modul produsert på den gamle måten for perfekt tilpasning. Dette systemet gjorde Norild mer fleksibel enn noen gang – og markerte starten på et tiår med innovasjon og videre vekst.

---

---

---

Ny Norild logo

---

Utover 1990-tallet fikk Norild et tydeligere visuelt uttrykk. Den lange logoen som hadde preget produktene siden 1960-tallet, ble nå erstattet av en ny og mer moderne utgave – en ellipse med Norild-navnet elegant plassert i midten. Formen symboliserte både helhet og stabilitet, og passet godt til den nye strategien der Norild satset på moderne serier og modulbaserte løsninger.

På brevpapir og dokumenter ble logoen brukt i blått på hvit bakgrunn, mens de fysiske skiltene til disker og kjøleanlegg ble laget i metallgrå utførelse. Disse skiltene hadde ferdig pålimt tape på baksiden og kunne enkelt monteres direkte på produktene. Den nye profilen ga et løft i uttrykket og markerte at Norild var en bedrift som utviklet seg med tiden.

---

---

---

Maskinrack Frigopol

---

På 1990-tallet tok Norild i bruk maskiner fra Frigopol i sine egenproduserte maskinrack. I flere år hadde de brukt Bitzer som standard, men ønsket nå å prøve en lettere og rimeligere løsning som kunne holde prisene nede i et tøffere marked. Frigopol-maskinene ble levert fra Østerrike og hadde et kompakt design som passet Norilds behov for fleksible installasjoner.

Rackene ble bygget komplette ved fabrikken i Askim, med elektrisk skap montert på toppen. De var klare til bruk, og montørene trengte bare å koble til strøm og lodde anlegget til kjølesystemet på stedet. Systemene fungerte godt, men Frigopol hadde på den tiden ikke store nok maskiner for alle behov. Etter noen år gikk Norild gradvis tilbake til Bitzer-maskiner, som hadde et bredere sortiment og større kapasitet for større anlegg.

---

---

---

Norild Skylleskap

---

På 1990-tallet begynte butikkene å stille strengere krav til hygiene og avfallshåndtering. Lukten fra avskjær og fiskeavfall måtte bort, og behovet for nedkjølt oppbevaring økte. Norild så muligheten og utviklet egne skylleskap basert på den samme tekniske løsningen som i de velprøvde skolemelkskapene.

Skylleskapene ble bygget som komplette plug-in-enheter med kjølemaskin og fordamper samlet i en kassett på toppen. Hele systemet var designet for enkel service – ved havari kunne butikken bestille en ny enhet, montere den selv på få minutter og sende den gamle tilbake til Askim for reparasjon.

Norild produserte to størrelser: ett for én container og ett for to. Butikkene kunne dermed utvide kapasiteten etter behov. De solide skapene ble populære, og Norild leverte et stort antall til dagligvarebutikker over hele landet.

---

---

---

Plugin kjøling

---

Toasty-disker
Norild hadde hatt suksess med såkalte «plugin-løsninger» helt siden skolemelkskapene på 1960-tallet. Prinsippet var enkelt, alt skulle være ferdig montert og testkjørt på fabrikk, slik at enheten bare trengte å settes på plass og kobles til strøm. Temperaturen stabiliserte seg raskt, og produktene kunne tas i bruk nesten uten justering.

Denne fleksible måten å bygge kjølemøbler på åpnet et nytt marked tidlig på 1990-tallet. Ferdigmat og hurtigservering ble stadig mer vanlig, og mange bensinstasjoner og kiosker trengte enkle og driftssikre disker. Statoil lanserte sitt eget konsept kalt Toasty, med ferdiglagde ostesmørbrød som skulle varmes i grilljern. Norild leverte disker spesielt utviklet for dette formålet – små kjølere med lys under glasset og en ekstra hylle i toppen for eksponering.

Toasty-diskene ble et tydelig symbol på en ny tid i norsk butikk- og servicemiljø, der både varme og kalde produkter skulle presenteres raskt og fristende.

---

---

---

Plugin ver 2

---

Etter suksessen med Toasty-diskene fortsatte Norild å utvikle konseptet med ferdigmonterte plug-in-løsninger. Kort tid etter lanseringen kom en ny generasjon selvbetjente disker uten topp. Disse var bygget med lave glassvegger rundt åpningen, slik at bassenget ble større og ga bedre plass til varene.

De nye modellene ble populære i butikker som ønsket fleksible løsninger for kjølte produkter som salater, pålegg og ferdigmat. Som tidligere var alle komponenter testet og klare ved levering, og disken trengte bare strøm før den kunne tas i bruk. Dette gjorde Norilds plug-in-serie til et av de mest praktiske kjølemøblene på markedet på 1990-tallet.

---

---

---

Iglo Big – Den store plugin-tiden

---

Midt på 1990-tallet eksploderte etterspørselen etter plug-in-disker. Bryggeriene hadde oppdaget at kalde drikker solgte best når de sto nær kassen, og butikkene ville ha løsninger som kunne flyttes og tas i bruk umiddelbart. Norild svarte med å bygge Iglo Big-diskene i store serier. De var solide, romslige og lette å trille på plass.

Produksjonen gikk for fullt i fabrikken, hvor montører og kjøleteknikere jobbet side om side for å få hver disk ferdig. Her ble delene tilpasset, glass montert og motorkassettene satt inn med presisjon før testkjøring.

Ved årtusenskiftet begynte Norild å levere skrog i PUR-plast, lakkert og teipet med kundenes egne logoer. Et godt eksempel er Pepsi-modellen, som raskt ble et kjent syn i dagligvarebutikker over hele landet. Diskene ble fylt til randen med flasker og is – alltid klar med iskald brus.

---

---

---

Norild Melkefront

---

Norild utviklet melkefronter som ble montert direkte inn mot butikkens kjølerom. Ordningen gjorde at melken kunne trilles rett fra kjølebilen og inn i rommet bak, før trallene ble skyvet fram i fronten mot kundene. Bak dørene var det alltid kaldt og klart, og melken sto lett tilgjengelig uten at ansatte måtte fylle hyller for hånd. Denne løsningen ble raskt populær og ble et kjent syn i dagligvarebutikker over hele landet. Den kombinerte effektiv drift med jevn temperatur og frisk vareflyt – et typisk eksempel på Norilds praktiske tenkning og evne til å forenkle hverdagen i butikk.

---

---

---

---

Frontlastere for butikkvarer

---

På 1990-tallet utviklet Norild en ny type butikkdisk som fikk navnet frontlaster. Ideen var enkel, men svært effektiv for å forenkle håndteringen av varer som ble levert på traller i store mengder. Produkter som egg, brus og øl ble ofte kjørt rett fra distribusjonslageret til butikk, og Norild så muligheten til å gjøre prosessen raskere og tryggere.

Frontlasteren hadde en stor front som kunne løftes opp på hydrauliske armer med oljedempere. Hele fronten fulgte med opp, inkludert luftspalter, plater og listverk. Når leverandøren kom med nye traller, trengte man bare å åpne fronten, omtrent som en garasjeport og trille varene rett inn bak disken. Dermed ble trallene både lagring og utstillingsflate i ett.

Dette sparte tid, reduserte tunge løft og gjorde påfyllingen langt enklere. Samtidig holdt diskene varene stabile på temperatur, slik at ferske produkter som egg kunne oppbevares trygt direkte fra tralle til salg. Frontlasteren ble brukt i flere sammenhenger og ble et populært produkt blant dagligvarebutikker som ønsket effektiv drift med færre manuelle løft.

---

---

---

1 plan ostedisk med bakeoff

---

Norild leverte også ostedisker til butikkbransjen på 1990-tallet. Diskene ble laget etter kjedens egne farger og mål, slik som denne modellen i Mega sine standardfarger. Den er bygget som en énplans ostedisk med bunnplan, hylle og lyskasse. Diskene kunne kobles sammen, og her har Norild satt inn en såkalt bakeoff-seksjon.

Den hadde ikke kjøling, men en egen lyskasse som framhevet ferske bakervarer. Brødene ble stekt i butikken og lagt rett i disken, som ble et populært blikkfang for kundene. Pyntepanelene foran og vangene på sidene var produsert i Purplast og lakkert på Norilds eget lakkanlegg, med kontrollerte ovner som sikret jevn finish og holdbar overflate.

---

---

---

Monter for Glavaflex

---

Glava hadde på 1990-tallet en egen avdeling på Sagveien i Askim som produserte Glavaflex – en rørisolasjon beregnet for både varme og kalde rør. For å vise hvor effektiv isolasjonen var, bygde Norild flere demonstrasjonsmontere for Glava. Monteret på bildet ble utformet som et høyt spiraltårn med kjølerør som sirkulerte kuldemedium.

Når luften i hallen møtte de kalde rørene, la kondensen seg som rim og is, og etter kort tid dannet det seg et flott «juletre» av frost.
For å vise kvaliteten på Glavaflex ble noen av rørene isolert, mens andre sto åpne – slik kunne man se forskjellen direkte. Monteret vakte stor oppmerksomhet og ble brukt både til opplæring og reklame, et tydelig eksempel på samarbeidet mellom Glava og Norild i Askim.

---

---

---

4-plans torg “Bastefosen”

---

På midten av 1990-tallet ønsket Mega å skape mer liv i butikkene sine og satset på store disker som kunne vise varer fra alle kanter. Resultatet ble et fireplans torg med kjølebasseng rundt hele og full eksponering på alle sider. Norild tok utfordringen og bygde det som raskt fikk kallenavnet Bastefosen inne på fabrikken – en massiv disk som minnet om en fullastet båt midt på butikkgulvet.

Torget ga butikkene enorm kapasitet og ble et blikkfang for kundene. De øverste hyllene lå tett opp mot romtemperatur, og kjølingen måtte derfor forsterkes for å holde varene kalde. På toppen var det en plan flate tilpasset varer uten kjølebehov, og disken ble raskt populær både hos butikkene og hos leverandørene som fikk vist produktene sine på en ny måte.

Til høyre for Bastefosen står en Knudsen-fryser fra Danmark. Knudsen var Norilds leverandører av frysedisker, og disken ble bygget etter Norilds standard. Paneler og farger ble påført i Askim, slik at sluttresultatet fikk samme uttrykk som Norilds egne produkter. På den måten kunne Norild levere komplette løsninger med både kjøl og frys i samme butikkmiljø – alt med samme design og finish.

• Dette bildet er tatt i 1996, da Bastefosen og Knudsen-fryseren sto ferdig montert som en del av Mega sitt butikkonsept.

---

---

---

Plugin torg for Mega

---

På midten av 1990-tallet utviklet Norild nye typer plugin-torg for butikkindustrien. Dette var komplette enheter som kunne trilles ut på gulvet og kobles rett i strøm, uten behov for installasjon. Systemet gjorde det enkelt å bygge om butikken og skape fleksible soner for ferskvarer, ost, pålegg og ferdigmat.

Norild laget også egne moduler tilpasset søyler og hjørner, slik at butikkene kunne utnytte hver kvadratmeter. Småtorg med og uten kjøling kunne settes sammen etter behov, og enkelte krevde montør for å kle inn søyler og koble til lys eller overbygg.

Denne måten å innrede butikkene på ga en helt ny frihet. Butikkene kunne raskt flytte, bytte eller erstatte disker, og dermed øke eksponeringen uten å stenge for drift. Etter hvert kom også plugin-frysere, der enhetene ble levert ferdig fylt med kuldemedium og testkjørt. Om noe gikk galt, trillet kunden rett og slett ut disken, sendte den til service og satte inn en ny.

Dette var starten på en ny epoke i norsk butikkinnredning – der Norild gikk foran og gjorde kjøleteknikk like fleksibelt som butikkdrift måtte være.

---

---

---

Maskinpakker Tine

---

Produksjonen av kjøleskap for Tine gikk for fullt på Norild gjennom hele 1990-tallet. Bildet er fra 1999 og viser samlebåndet der maskinpakker til Tines skolemelkskap ble bygget. På denne tiden hadde motorplatene fått en ny løsning i PUR-plast, som gjorde elementpakkene lettere, bedre isolert og helt upåvirket av kondens.

Hver maskinpakke ble testet grundig. Først ble de satt under vakuum for å kontrollere at alle koblinger var tette. Når riktig vakuum var oppnådd, ble hver ventil stengt, og en droptest viste om noen mistet trykk. Maskiner som ikke besto testen, gikk til ekstra kontroll før de ble fylt med freon – nøye målt med vekt – og ferdig koblet elektrisk.

Etter oppstart gikk maskinene gjennom en innkjøringsperiode på fabrikkgulvet før de ble satt inn i skapene som vi ser i bakgrunnen. Her bygges modellen Tine Melkeskap Mini – en kompakt variant for skoler med mindre plass eller lavere melkeforbruk.

Etter test og godkjenning ble skapene sendt til Tines sentrallager eller direkte til skolene. Installasjonen var enkel, ved at skapet ble trillet på plass og koblet til strøm. Ved service kunne Tine sende en ny motorpakke, bytte den på stedet og sende den gamle tilbake til reparasjon.

Dette effektive systemet gjorde Norilds melkeskap til et nøkkelprodukt i norsk skolehverdag – og en viktig del av Tines leveranser i mange år framover.

---

---

---

CO₂-kompressor for Midtøsten

---

Mot slutten av 1990-tallet tok Gunnar Halstvedt (1940–2021) kontakt med Rolf Moseby. Halstvedt hadde lang erfaring innen kompressorteknologi og ønsket å utvikle anlegg for eksport til Midtøsten med systemer som kunne skille ut CO₂ fra luft. Dette var et område der forholdene var krevende, med høye temperaturer og spesielle tekniske krav.

Moseby gikk raskt i gang med å tegne og bygge et nytt type anlegg. I ørkenklimaet ble luft med høy oksygenandel svært varm når den ble komprimert. Det skapte problemer, blant annet for kjøretøy, der ekstrem varme kunne føre til overoppheting og skader på dekk. Løsningen ble å bruke CO₂ i stedet for vanlig luft ved fylling – og dermed oppstod behovet for disse spesialmaskinene.

Norild bygde fem komplette aggregater basert på Mosebys konstruksjon. Hvert anlegg hadde doble kondensatorer for å tåle varmen og en rørfordamper montert på toppen. Det var tungt spesialutstyr, bygget med høy presisjon og tydelig preg av Mosebys ingeniørkunnskap.

Maskinene ble sendt til Midtøsten, men prosjektet ble ikke videreført i større skala. Trolig ble kostnadene for frakt og drift for høye. Likevel står dette som et eksempel på hvor langt Norilds kompetanse strakk seg – fra butikkdisker i Norge til avanserte industriløsninger tilpasset ekstreme forhold.

---

---

---

Norilds prøverom

---

Mot slutten av 1990-tallet bygde Norild opp et avansert prøverom – et fullskala testlokale for kjøledisker og maskiner. Her kunne alt utstyr testes under kontrollerte, men krevende forhold. Rommet var konstruert for å simulere ulike miljøer der diskene senere skulle brukes. Man kunne justere både temperatur, luftfuktighet og luftstrøm, og til og med skape trekk og ujevn varme for å se hvordan utstyret oppførte seg i praksis.

Det var på denne tiden bransjen begynte å fase ut eldre kjølemedier som inneholdt KFK-gasser, og Norild gikk tidlig over til nye og mer miljøvennlige løsninger som CO₂ og ammoniakk. Slike medier krevde høyere trykk og presise systemer, men ga både bedre effekt og lavere miljøpåvirkning. I stedet for store fyllinger med kjølegass ble det vanligere å sirkulere væsker som glykol for å frakte kulde mellom aggregatene og diskene.

Prøverommet ble brukt til alt fra prototypetesting til kvalitetskontroll før levering. Her ble alle nye modeller målt for temperatur, luftfordeling og energiforbruk. På bildene ser vi Bjørn Sandbæk under testing av disker med digitale følere på hver hylle og sensorer som målte luftstrøm og temperatur gjennom hele døgnet. Resultatene ble logget og analysert digitalt for å sikre at diskene holdt jevn temperatur i alle soner.

På denne tiden var de fleste butikkdisker åpne, med bevisst “kulderas” ut mot kunden for å holde varene kalde og lett tilgjengelige. Senere gikk bransjen gradvis over til disker med dører. Først var mange skeptiske, men erfaringen viste at kundene fortsatte å handle som før – samtidig som strømforbruket sank dramatisk. Fra de første testene på Norild og fram til 2025 har denne utviklingen spart enorme mengder energi i hele Europa.

---

---

---

Digital styring og overvåking

---

Ved årtusenskiftet tok Norild digital kontroll av prøverommet sitt til et helt nytt nivå. Hele anlegget ble styrt fra en PC der alle verdier ble vist direkte på skjermen. Operatørene kunne følge trykk, temperatur og energiforbruk i sanntid, og se hvordan systemene oppførte seg under belastning.

På CO₂-anlegget ble både kjøl og frys styrt digitalt. Skjermbildet viste temperaturene i de ulike rommene, fra frysetorg på rundt –20 °C til kjølemediet som holdt nær –30 °C. Man kunne også se antallet vifter i drift, strømforbruket i ampere og status for hver enkelt ventil. Kunden kunne følge dette fra sin egen skjerm, og anleggene var fjernstyrte slik at servicepersonell fra Norild sjelden trengte å reise ut. Kun ved påfylling av CO₂ var fysisk oppmøte nødvendig. Systemet førte automatisk statistikk, ga alarmer ved temperaturfall og varslet før eventuelle driftsavvik kunne føre til varetap.

På NH₃-anleggene (ammoniakk) var prinsippet annerledes. Her ble ikke kjølemediet sendt direkte ut til rom og disker, men brukt til å produsere kuldebærere som isvann eller glykol. I prøverommet vi ser her ble det også brukt iskvern for å knuse is før sirkulasjonen til plateveksleren. Dette ga jevnere temperatur og bedre varmeoverføring.

For en bransje som lenge var vant til manuelle målinger og analog regulering, var Norilds digitale systemer banebrytende. De gjorde det mulig å dokumentere energiforbruk og effektivitet med høy presisjon, og la grunnlaget for miljøprisen Glassbjørnen som bedriften mottok i 2003.

---

---

---

Norild fra 2000

---

Gjennom 1990-tallet fortsatte Norild å utvikle seg som en av de viktigste produsentene innen norsk kjøleteknikk. Bedriften kombinerte moderne produksjonsmetoder med egenutviklede løsninger og var tidlig ute med miljøvennlige kjølemedier som CO₂ og ammoniakk. Fabrikken i Askim leverte alt fra skolemelkskap og fryseanlegg til komplette butikkdisker og maskinrack for næringsmiddelindustrien.

Mot år 2000 ble det satset mer på serieproduksjon og standardiserte plug-in-løsninger, der kjøleenhetene var ferdig montert og klare til bruk. Samtidig ble samarbeidet med leverandører og designmiljøer styrket, slik at Norild kunne levere produkter som både så moderne ut og oppfylte stadig strengere energikrav.

Tiåret som fulgte ble et vendepunkt – en periode der erfaring, teknologi og kvalitet ble satt i system. Norilds navn stod fortsatt sterkt i kjølebransjen, og produktene fra Askim ble levert til butikker over hele landet.

---

---

---

---

---

---

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.

---

---

• 
  Norild AS10. november 2025

  🏭 Norild – Oppstarten i Askim

  Etter krigen startet ingeniør Rolf Moseby Askim Apparatfabrikk, der alt fra panelovner til vaskemaskiner og kjøledisker ble utviklet med nysgjerrighet og praktisk sans. Fra kjelleren på Høyendahl vokste Norild fram som en moderne industribedrift som leverte utstyr til butikker, kafeteriaer og gasskip over hele landet. Dette er historien om oppfinneren som formet norsk kjøleteknikk.
  Les mer om Norild her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  Trøgstad Kirke8. november 2025

  ⛪Trøgstad kirke – Middelalder og bygdeliv

  Trøgstad kirke ligger på Skjønhaug i Indre Østfold og er en av de eldste steinkirkene i området. Kirken ble reist på 1200-tallet og ligger langs den gamle pilegrimsleden mellom Borg og Nidaros. Inne finner du hvitkalkede murvegger, mørke benker, altertavle fra København og en døpefont fra middelalderen. Dette er fortsatt samlingssted ved bryllup, konfirmasjoner og høytider.
  Les mer om Trøgstad kirke her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  West Berlin7. november 2025

  🏙️West Berlin – byen bak muren

  West Berlin var en fri by midt i DDR, omringet av Berlin Wall. Her får du en ryddig forklaring på hvordan byen ble en vestlig øy, fra luftbroen til murens fall. Gå langs sporene ved Berlin Wall Memorial, besøk Checkpoint Charlie og se Tempelhof på nært hold. Vi viser hvordan hverdagen fungerte med grenseposter, allierte styrker og et åpent kulturliv. En kort guide hjelper deg å forstå ruter, steder og hva du bør se først.
  Les mer om West Berlin her
  
  

  ---

  
  
  

---

📌 Nøkkelord for Norild igjennom årene

🔹 Firma og merke
Norild AS kulde, Norild kulde, Norild varmepumpe, Norild serviceavtale

🔹 Tjenester
kuldeanlegg for næring, varmepumper installasjon, varmegjenvinning, reservedeler kuldesystemer, service kuldeanlegg, montasje varmepumpe, vedlikehold kuldeutstyr

🔹 Marked og målgruppe
kuldeanlegg dagligvare, kuldeløsninger industri, varmepumper privatmarked, varmepumpe næring, service varmepumpe Norge

🔹 Produkter og merker
Toshiba varmepumpe, kuldemøbler, reservedeler Norild anlegg, energieffektiv varmepumpe, luft-luft varmepumpe, AAA varmepumpe

🔹 Varmegjenvinning og energi
varmegjenvinning, energigjenvinning, varmeveksler, gjenvinning av overskuddsvarme, varme fra kjøleanlegg, energisparing butikk, energieffektiv kuldedrift

🔹 Kjølemøbler og betegnelser
kjølemøbler, frysedisk, frysebenk, kjøledisk, kjølebenk, kjølereol, fryserom, kjølerom, kjølemonter, kjøledør, frysedør

🔹 Stedsnavn og geografi
Askim, Indre Østfold, Østfold, Askim sentrum, Askim industriby, Kirkerudveien, Høyendal, Glava Askim, kuldeutstyr Østfold, kuldeentreprenør Oslo region, Østfold industri

🔹 Navnevarianter og skrivefeil
Norill, Norlid, Norild AS, Norild Askim

🔹 Historie og industri
Askim Apparatfabrikk Norild, Norild Apparatfabrikk, Rolf Moseby Norild, Rolf Moseby Askim Apparatfabrikk, Askim panelovner Norild, Askim kjøle- og fryseanlegg, Norild historikk Askim, Askim Apparatfabrikk historie, Norild grunnlagt 1948, Norild panelovn produsent, Teknotherm overtakelse Norild, Glava kjøp Askim Apparatfabrikk, Norild merkenavn Askim, kjøleanlegg, fryseanlegg, Glava Norild, Teknotherm Norild, konkurs 2010, norsk kjøleindustri, Bjørn Sandbækk, Bjørn Sandbekk,

🔹 Severdigheter og kultur
Askim kulturhus, Askim museum, Indre Østfold lokalhistorie, Glava fabrikk, Teknotherm Sarpsborg

🔹 Huskerdu-søkeord
Askim Huskerdu, Norild Huskerdu, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Askim, historie fra Askim

🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk

🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer

✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu

Huskerdu.no – Kallikratis.no

---

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.

---

---

---

Gå til 2000

---