Norild 2000

---

Norild ved inngangen til 2000

---

Ved overgangen til det nye årtusenet sto Norild godt rustet. Bedriften i Askim hadde 63 ansatte, egen fabrikk på over 4 600 kvadratmeter og en omsetning på rundt 75 millioner kroner. Egenkapitalen utgjorde nær halvparten av totalkapitalen – et tydelig tegn på solid drift.

Selskapet hadde i flere tiår levert kjøle- og fryseanlegg til landets største dagligvarekjeder, som NKL, Rema 1000, Hydro Texaco, Statoil, Tine og Prior. Med en markedsandel på mellom 25 og 30 prosent var Norild en betydelig aktør i norsk kjøleindustri.

Etter år med stabil vekst gikk bedriften nå inn i en ny fase. Visjonen for 2000-tallet var å kombinere miljø, design og effektiv drift. Under mottoet ny design startet Norild arbeidet med mer energieffektive produkter, moderne profiler og en klar satsing på naturlige kjølemedier.

---

---

Norild VSO

---

---

Energisparing med Norild

---

Da Norild gikk inn i 2000-tallet, var energisparing blitt en av de store utfordringene i bransjen. Butikker og næringsbygg trengte effektive løsninger som kunne redusere både strømforbruk og varmetap, og her ble Norild en viktig aktør. Bedriften hadde i flere år utviklet egne energiskap som kombinerte kjøling, varmegjenvinning og ventilasjon i én samlet enhet – et avansert system som utnyttet all overskuddsvarmen fra kjølemaskinene.

---

---

---

Maskinrack for VSO-skap

---

For å effektivisere produksjonen av de store energiskapene utviklet Norild et eget system for maskinrack. Kuldeavdelingen bygde hele maskinrammen ferdig på verkstedet, komplett med Bitzer-kompressorer, styringer, ventiler og tørrefilter. Alt ble montert i behagelig arbeidshøyde, testet og klargjort før installasjon. Når alt var ferdig, ble rammen rett og slett skjøvet inn i VSO-skapet og koblet til rørsystemet.

Denne metoden sparte mye tid og reduserte risikoen for feilmontering. I tillegg gjorde den servicearbeid enklere, siden alle komponenter var lett tilgjengelige fra én side. Systemet ble etter hvert standard på alle Norilds større anlegg, og er et godt eksempel på hvordan bedriften kombinerte håndverk, effektivitet og teknisk innsikt i sin produksjon.

---

---

---

Hvordan VSO fungerte

---

Disse skapene var store konstruksjoner, ofte over ti meter lange og så brede at de måtte fraktes på spesialhengere med følgebil. Inne i stålkonstruksjonen monterte Norild kompressorer, vifter, varmevekslere og filterinnsatser. Yttersidene ble kledd med aluminiumsplater som isolerte skapet og holdt energien på innsiden uten at varmen lekket ut i lagerrommet. Når kjølemaskinene gikk for fullt, ble overskudds varmen ledet til varmegjenvinnings delen, der luften ble brukt til oppvarming av butikkene. Flere butikksjefer fortalte at de måtte slå av tilleggs varmen, fordi skapene alene holdt hele lokalet varmt.

Om sommeren kunne systemet snus automatisk. Spjellene i ventilasjons huset endret retning, og varmen ble ført ut slik at romtemperaturen ble behagelig. Dette gjorde energiskapene til et komplett klimaanlegg – utviklet og produsert i Askim.

---

---

---

Fra fabrikk til kunde

---

Hvert VSO-skap ble bygget for hånd, og etterspørselen var så høy at fabrikken tidvis slet med kapasiteten. Montørene arbeidet inne på fabrikken der maskiner og varmevekslere ble montert, koblet og testet før utsending. Resultatet var kraftige anlegg som kunne drive både kjøl, ventilasjon og oppvarming i én samlet løsning.

---

---

---

Tilleggsvarme for VSO

---

Norilds VSO-skap var kjent for høy effektivitet, men det ble likevel tilbudt tilleggsvarme i form av innebygde varmekassetter. Disse ble bygget opp i stålkasser med varmestaver montert i rekker. Systemet ble styrt automatisk, og ved vinterdrift kunne varmen trinnes inn etter behov. Flere varmestaver ble koblet inn i takt med temperaturfallet.

I enkelte installasjoner ble det montert mellom 20 og 30 varmestaver, og total effekt kunne være fra 50 til 100 kW. Ofte var det likevel ikke behov for ekstra varme, fordi varmegjenvinningen i VSO-skapene alene holdt romtemperaturen stabil. Flere butikksjefer opp igjennom årene fortalte at de koblet ut sikringene til tilleggsvarmen fordi skapet leverte nok varme uten støtte.

Mot slutten av 1980-tallet var det Allan Holmquist som bygde varmekassettene. Dimensjoneringen av effekten ble beregnet nøye av Norilds ingeniører ut fra størrelsen på butikk, luftmengde og ønsket temperatbehov.

---

---

---

Dokumentert energisparing

---

Norild dokumenterte tidlig effekten av energiskapene i praktisk drift. I en sammenligning fra år 2000 viste målingene at energiforbruket kunne reduseres med nær 40 prosent sammenlignet med tradisjonelle anlegg. Samtidig økte varmegjenvinningen betydelig, og mye av varmen som tidligere gikk tapt, ble nå brukt til oppvarming av butikklokalene.

Energiskapet samlet kjøling, ventilasjon og aircondition i én fabrikkbygd enhet som ble testet ferdig i Askim før levering. Det reduserte installasjonstiden, ga lavere energikostnader og krevde mindre vedlikehold enn løsninger som ble bygget sammen ute på byggeplass.

---

---

---

Kjøl og frys med CO₂

---

Ved inngangen til 2000-tallet sto Norild foran et nytt teknologisk skifte. Miljøkrav og økende strømpriser gjorde at både produsenter og dagligvarekjeder søkte mer bærekraftige løsninger. Norild satset tungt på naturlige kjølemedier som CO₂ og ammoniakk – stoffer med langt lavere miljøpåvirkning enn de gamle freongassene.

---

---

I 2002 ble det første komplette anlegget installert på Coop Mega Tøyen i Oslo. Systemet kombinerte CO₂ og ammoniakk i et delt kretsløp, der kulden ble produsert med minimal energibruk og overskuddsvarmen ble utnyttet til oppvarming. Løsningen var både trygg, effektiv og framtidsrettet, og gjorde Norild til den første leverandøren i verden med et slikt anlegg for dagligvarekjeder.

---

---

Prosjektet fikk bred omtale i bransjen, og Norild søkte patent på teknologien i Norge og en rekke andre land. Samarbeidet mellom ingeniører, montører og ledelsen resulterte i en løsning som ble en ny standard for miljøvennlig kjøling. CO₂ og ammoniakk ble veien videre – ikke bare for Norild, men for hele den norske kjølebransjen.

---

---

---

Norsk Designråds pris 2001

---

I 2001 mottok Norild anerkjennelse fra Norsk Designråd for sin nye diskserie Modell 2100. Serien besto av kjøledisker, reoler og frysetorg utviklet i Askim. Den kombinerte moderne design med praktiske løsninger som reduserte energiforbruket og gjorde hverdagen enklere for butikkene.

Diskene hadde et helhetlig formspråk der frontglass, lys og innredning fulgte samme linjer uansett varetype. Alle modellene i 2100-serien var bygget med store varmevekslere, lav lufthastighet og jevn kuldefordeling. Den patenterte Norild-hylla med innebygd luftutblåsning holdt temperaturen stabil på hvert plan og ga lavere strømforbruk.

Produktene var også laget for enkel rengjøring og service. Frontglass og bunnplater kunne tas av uten verktøy, og hver disk var tilrettelagt for PC-basert regulering og datalogging. Dette var et tidlig steg mot digital styring i butikkjøling.

Norsk Designråd trakk fram at Norild hadde klart å forene estetikk, driftssikkerhet og miljøhensyn i ett samlet system. Modell 2100 ble omtalt som en ny standard for skandinaviske butikkdisker og ble raskt tatt i bruk i dagligvarekjeder hvor Norild var leverandør.

---

---

---

Modell 2100

---

Modell 2100 ble omtalt som en ny standard for skandinaviske butikkdisker og markerte et tydelig skifte for Norild. Der tidligere modeller var bygget mer som håndverksprodukter, ble 2100-serien konstruert som et moderne industrisystem. Hver komponent var nøye planlagt for serieproduksjon, med høy grad av presisjon og like stor vekt på funksjon som på uttrykk.

På kjølemessen i Oslo tidlig på 2000-tallet ble serien vist for første gang i full størrelse. Utstillingen besto blant annet av KR6-reolen, en seksplans kjølereol for dagligvare, og Kjøletorget med seks plan, laget for ferskvare og pålegg. Begge modellene ble møtt med stor interesse. Publikum la merke til hvordan de skrå glassflatene og de tynne aluminiumsprofilene gjorde diskene åpne og lette, samtidig som de beholdt god kjøleeffekt.

---

---

---

Lavere innlastingshøyde

---

Fra KR6-reolen ble ideene videreutviklet i kjøletorget. Fronten ble lavere og innlastingshøyden redusert, slik at betjeningen lettere kunne fylle på varer. Den lavere fronten ga også bedre oversikt og frigjorde mer plass til produktene. Dette var et tydelig eksempel på hvordan Norild brukte erfaringene fra tidligere modeller til å forbedre både ergonomi og varepresentasjon – en kombinasjon som ble godt mottatt i bransjen.

I høyre ende av kjøletorget hang piggheng for påleggspakker, et av de første tegnene på at Norild begynte å kombinere egenproduserte deler med innkjøpte komponenter. Mot slutten av 1990-tallet ble stadig flere detaljer produsert eksternt – som hyller, vifteplater, bunnbrett og lyskasser. Dette reduserte produksjonstiden og gjorde det mulig å levere flere modeller uten å øke bemanningen.

Norild klarte likevel å beholde sin egenart. Alle modeller ble fortsatt utviklet og montert i Askim, og designet fulgte bedriftens tradisjon for ryddige linjer og funksjonell eleganse. Modell 2100 ble et tydelig bevis på hvordan teknisk innsikt, industriell tilpasning og formsans kunne forenes i ett.

---

---

---

Snekkerverkstedet

---

Da Norild flyttet inn i den nye fabrikken på Vestre Ringvei i Askim, ble det etablert et eget snekkerverksted i tilknytning til produksjonshallen. Her ble alle disker som inneholdt treverk produsert, fra spesialbygde hjørneløsninger til eksposedisker og finerte disktopper. Verkstedet var utstyrt med moderne maskiner for møbelproduksjon og ble en viktig del av bedriftens håndverksavdeling i mange år.

Gjennom flere tiår løste snekkerne oppgavene med stor presisjon og kreativitet. De bygde skreddersydde løsninger som passet til butikkens utforming og til de mange disktypene Norild leverte. I tillegg ble skjærebrett, trekonstruksjoner og profilerte detaljer laget her, alltid tilpasset den enkelte leveranse.

Da Modell 2100 ble lansert tidlig på 2000-tallet, ble behovet for trearbeid gradvis mindre. Diskene ble nå bygget i metall og aluminium, og serviceavdelingen flyttet inn der snekkerverkstedet tidligere holdt til. Verkstedet ble samtidig flyttet inn under mesaninen og fikk en mer fleksibel funksjon.

Etter dette hadde Norild ikke lenger fast ansatte snekkere, men produksjonsarbeidere med bred faglig bakgrunn som håndterte både metall, tre og montering. Denne tverrfaglige måten å arbeide på ble et kjennetegn for Norild, og en kultur der praktisk kunnskap og allsidighet sto i sentrum.

---

---

---

Miljøprisen Glassbjørnen 2003

---

Da Norild mottok miljøprisen Glassbjørnen i 2003, ble selskapet den første norske industribedriften som fikk utmerkelsen. Prisen ble delt ut på Plaza Hotel i Oslo på Verdens Miljødag, og ble overrakt av miljøvernminister Siri Bjerke. Anerkjennelsen kom etter mer enn ti år med forskning og testing av anlegg som brukte naturlige kuldemedier – CO₂ og ammoniakk – i stedet for miljøskadelige HFK-gasser.

I Norilds laboratorium i Askim ble de første kombinerte CO₂- og ammoniakkanleggene utviklet på slutten av 1990-tallet. De ble testet under realistiske forhold og viste at kjøleanlegg kunne drives både trygt, energieffektivt og miljøvennlig uten tap av ytelse. Systemet, kalt Den endelige kuldeløsningen, ble senere patentert som Norild LPA-systemet (Liquid & Pressure Accumulator), en løsning som hindret utblåsning av gass ved driftsstans og reduserte energiforbruket med over 40 %.

Administrerende direktør Knut Bakken og markedsleder Espen Myhre mottok prisen på vegne av de ansatte. I Askim ble seieren feiret med marsipankake og stolthet over å ha satt både Norild og norsk kjøleteknologi på miljøkartet. Glassbjørnen ble et symbol på hvor langt en liten industribedrift kunne nå med tålmodighet, kunnskap og vilje til å tenke nytt.

---

---

---

Nordlys – K10

---

Rundt midten av 2000-tallet lanserte Norild en ny generasjon kjøledisker med fokus på vareeksponering og energieffektiv belysning. Modellen K-10, kjent under navnet Nordlys, fikk sin karakteristiske LED-belysning i toppen som ga varene et jevnt og varmt blått lys.
Diskene hadde lav front og hele seks plan for varer, noe som gjorde at kundene fikk bedre oversikt og butikken utnyttet plassen mer effektivt. K-10 ble raskt populær blant dagligvarekjedene og ble levert med rullgardiner for nattdrift – et grep som reduserte energiforbruket betydelig.

---

---

---

Ekstra fotoalbum fra Norild

---

Gjennom årene har Bjørn Sandbæk samlet et stort antall bilder fra Norilds virksomhet. Ikke alle har fått plass i artiklene, men flere av dem er samlet i dette albumet. Ta gjerne en stund til å bla gjennom bildene, for de gir et levende inntrykk av utviklingen og menneskene som sto bak.
Gå til album her

---

---

---

---

---

Gå til 40/50 åra

---

---

Under arbeid

Under her finnes ingen ting annet en templates til å bygge artikkelen om år 2000 videre

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

---

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.

---

---

• 
  Averøy Kommune27. november 2025

  🗺️ Averøy – øykommune ved havet

  Averøy er en øykommune på Nordmøre i Møre og Romsdal, med korte avstander mellom fjell, kyst og små lokalsamfunn. Her binder Atlantic Road og Atlantic Ocean Tunnel kommunen sammen med Hustadvika og Kristiansund, samtidig som Bruhagen, Bremsnes, Kårvåg og Kornstad gir hver sin inngang til hverdagsliv og historie langs kysten. Denne siden gir deg oversikt over steder, forbindelser, turmuligheter og mulige fotomotiv på Averøy for videre utforsking og planlegging.
  Les mer om Averøy her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  Kristiansund Kommune26. november 2025

  Kristiansund – Kystbyen på Nordmøre

  Kristiansund ligger ytterst på Nordmøre og består av fire øyer som er knyttet sammen med bruer og korte avstander. Byen har en tydelig kystidentitet med klippfisktradisjon, havnemiljø og en struktur som følger øyene tett. Her møter du et område der sjøfart, trehusmiljøer og sentrale kulturbygg står side om side og gir et klart bilde av byens utvikling gjennom tidene.
  Les mer om Kristiansund her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  Flesberg Kommune24. november 2025

  🏞️Flesberg – fjell dal og lokal historie

  Flesberg ligger mellom Blefjell og Numedalslågen og er et godt utgangspunkt for turer hele året. Her kan du følge merkede stier på Holtefjell, legge skituren til Fagerfjell, eller utforske skog og åser rundt bygdene i dalen. Området byr på stille vann, gode fiskeplasser og korte avstikkere til kulturminner som Lyngdal kirke og gamle gårdsmiljø. Flesberg passer for både barnefamilier, hyttefolk og deg som vil utforske Numedal i rolig tempo.
  Les mer om Flesberg her
  
  

  ---

  
  
  

📌 Nøkkelord for Norild igjennom årene

🔹 Firma og merke
Norild AS kulde, Norild kulde, Norild varmepumpe, Norild serviceavtale

🔹 Tjenester
kuldeanlegg for næring, varmepumper installasjon, varmegjenvinning, reservedeler kuldesystemer, service kuldeanlegg, montasje varmepumpe, vedlikehold kuldeutstyr

🔹 Marked og målgruppe
kuldeanlegg dagligvare, kuldeløsninger industri, varmepumper privatmarked, varmepumpe næring, service varmepumpe Norge

🔹 Produkter og merker
Toshiba varmepumpe, kuldemøbler, reservedeler Norild anlegg, energieffektiv varmepumpe, luft-luft varmepumpe, AAA varmepumpe

🔹 Varmegjenvinning og energi
varmegjenvinning, energigjenvinning, varmeveksler, gjenvinning av overskuddsvarme, varme fra kjøleanlegg, energisparing butikk, energieffektiv kuldedrift

🔹 Kjølemøbler og betegnelser
kjølemøbler, frysedisk, frysebenk, kjøledisk, kjølebenk, kjølereol, fryserom, kjølerom, kjølemonter, kjøledør, frysedør

🔹 Stedsnavn og geografi
Askim, Indre Østfold, Østfold, Askim sentrum, Askim industriby, Kirkerudveien, Høyendal, Glava Askim, kuldeutstyr Østfold, kuldeentreprenør Oslo region, Østfold industri

🔹 Navnevarianter og skrivefeil
Norill, Norlid, Norild AS, Norild Askim

🔹 Historie og industri
Askim Apparatfabrikk Norild, Norild Apparatfabrikk, Rolf Moseby Norild, Rolf Moseby Askim Apparatfabrikk, Askim panelovner Norild, Askim kjøle- og fryseanlegg, Norild historikk Askim, Askim Apparatfabrikk historie, Norild grunnlagt 1948, Norild panelovn produsent, Teknotherm overtakelse Norild, Glava kjøp Askim Apparatfabrikk, Norild merkenavn Askim, kjøleanlegg, fryseanlegg, Glava Norild, Teknotherm Norild, konkurs 2010, norsk kjøleindustri, Bjørn Sandbækk, Bjørn Sandbekk,

🔹 Severdigheter og kultur
Askim kulturhus, Askim museum, Indre Østfold lokalhistorie, Glava fabrikk, Teknotherm Sarpsborg

🔹 Huskerdu-søkeord
Askim Huskerdu, Norild Huskerdu, Huskerdu Norge, Huskerdu 2025, lokalhistorie Askim, historie fra Askim

🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk

🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer

✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu

Huskerdu.no – Kallikratis.no

---

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.

---

---

---

Gå til 40/50 åra

---