Vidkun Quisling (1887–1945)

Vidkun Quisling

Vidkun Quisling (Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling) er en av de mest omtalte og mest belastede skikkelsene i norsk historie. Han gikk fra å være offiser og statsråd til å bli leder for et regime som samarbeidet med Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Gjennom sine valg under okkupasjonen fikk han en sentral rolle i et styre som bidro til undertrykking, fengsling og deportasjon av norske borgere. Konsekvensene preget Norge både under krigen og i oppgjøret etter 1945. Navnet Quisling ble allerede under krigen tatt i bruk internasjonalt som et begrep for forræderi.
Foto header: Henriksen & Steen, – Public domain

Oppvekst og bakgrunn før krigen

Vidkun Quisling ble født i 1887 i Telemark og vokste opp i et akademisk og religiøst preget hjem. Faren var prest og lokalhistoriker, og hjemmet la vekt på kunnskap, disiplin og samfunnsansvar. Quisling viste tidlig gode evner og valgte en militær løpebane. Han gikk på Krigsskolen, utmerket seg faglig og gjorde rask karriere som offiser i Hæren.

På 1920-tallet arbeidet Quisling internasjonalt, blant annet i Øst-Europa i forbindelse med nødhjelpsarbeid etter første verdenskrig. Han deltok i arbeidet under hungersnøden i Ukraina og fikk anerkjennelse for innsatsen. Erfaringene ga ham både internasjonalt kontaktnett og en sterk tro på egen dømmekraft. Senere gikk han inn i norsk politikk og ble forsvarsminister i Bondepartiets regjeringer tidlig på 1930-tallet.

Samlet sett ga disse årene Quisling betydelig administrativ erfaring og et sterkt selvbilde. Samtidig utviklet han et verdenssyn preget av autoritære ideer, sterk antikommunisme og en overbevisning om at Norge trengte en ny og strengere politisk styringsform.

Nasjonal Samling og ideologisk utvikling

I 1933 grunnla Vidkun Quisling partiet Nasjonal Samling. Partiet var inspirert av fascistiske og nasjonalsosialistiske bevegelser i Europa og tok til orde for et autoritært styresett, sterk statlig kontroll og avskaffelse av det parlamentariske demokratiet.

Nasjonal Samling fikk liten støtte i befolkningen før krigen. Ved stortingsvalget i 1936 oppnådde partiet svært lav oppslutning og fikk ingen representanter. Likevel fortsatte Quisling å se seg selv som en politisk leder med et historisk oppdrag, og han opprettholdt partiet til tross for manglende folkelig støtte.

Mot slutten av 1930-tallet knyttet Quisling stadig tettere bånd til Tyskland. Han besøkte Berlin og hadde kontakt med sentrale aktører i det nasjonalsosialistiske maktapparatet. I denne perioden fremstilte han seg som en politiker som kunne sikre tyske interesser i Norge, samtidig som han mente at et samarbeid med Tyskland kunne gi ham politisk gjennomslag hjemme. Denne utviklingen la grunnlaget for den rollen han senere fikk under okkupasjonen.

Kuppforsøketet 9. april – 1940

9. april 1940 invaderte Tyskland Norge. Samme dag forsøkte Vidkun Quisling å gripe makten i landet. Om kvelden tok han seg til NRK i Oslo og gikk på radio, der han erklærte at han hadde overtatt som statsminister og beordret all motstand mot de tyske styrkene stanset.

Kunngjøringen kom uten juridisk grunnlag og uten støtte i befolkningen. Verken Kong Haakon VII, regjeringen eller sentrale institusjoner anerkjente Quislings krav på makt. Kongens tydelige avvisning av å utnevne Quisling til regjeringsleder ble et viktig samlingspunkt for norsk motstand og fikk stor symbolverdi.

Kuppforsøket varte bare i noen få dager. Tyske myndigheter valgte raskt å sette Quisling til side, både fordi han manglet folkelig støtte og fordi handlingen skapte uro. Likevel fikk hendelsen varige følger. Allerede i løpet av våren 1940 ble navnet Quisling tatt i bruk internasjonalt som et begrep for forræderi, og hendelsen befestet hans rolle som symbol på samarbeid med okkupasjonsmakten.

Veien til makt under okkupasjonen

Selv om kuppforsøket i 1940 mislyktes, beholdt Quisling støtte fra deler av det nazistiske lederskapet i Tyskland. I årene som fulgte fikk Nasjonal Samling gradvis større innflytelse i det okkuperte Norge, under streng kontroll fra den tyske rikskommissæren. Partiet ble gitt økende ansvar innenfor den sivile forvaltningen, samtidig som andre politiske partier ble satt til side.

I februar 1942 ble Quisling formelt innsatt som leder for en norsk regjering med tittelen ministerpresident. Norge fikk da et ettpartistyre der Nasjonal Samling var eneste tillatte parti. Den reelle makten lå fortsatt hos okkupasjonsmyndighetene, men Quisling fikk ansvar for store deler av den daglige styringen av landet.

Som regjeringsleder tok han i bruk statlige symboler og bygninger og forsøkte å fremstå som Norges legitime leder. For flertallet av befolkningen ble dette oppfattet som både provoserende og illegitimt, og avstanden mellom regimet og folket ble stadig tydeligere.

Regimet og politiske valg

Quisling-regimet forsøkte å omforme det norske samfunnet etter autoritære og nazistiske prinsipper. Demokratiske institusjoner ble satt til side, og Nasjonal Samling fikk kontroll over store deler av organisasjonslivet. Skoleverk, presse og kulturinstitusjoner ble utsatt for press og forsøk på ideologisk styring.

Et tydelig eksempel var læreraksjonen i 1942, da tusenvis av lærere nektet å underordne seg NS-styrte lærerorganisasjoner. Mange ble arrestert og sendt til tvangsarbeid, blant annet i Nord-Norge. Også Den norske kirke protesterte mot regimet, og et flertall av prestene la ned sine embeter i protest mot politisk styring av kirken.

Et av de mest alvorlige områdene var behandlingen av Norges jødiske befolkning. Under Quislings styre ble jøder registrert, arrestert og fratatt eiendom. Norske politimyndigheter under NS-ledelse deltok aktivt i arrestasjonene i samarbeid med tyske okkupanter. I 1942 og 1943 ble flertallet av norske jøder deportert til konsentrasjonsleirer, der de fleste ble drept kort tid etter ankomst.

Regimet slo også hardt ned på motstand. Nordmenn som nektet å følge pålegg eller som deltok i motstandsarbeid risikerte fengsling, tvangsarbeid eller dødsstraff. Flere dødsdommer ble avsagt av norske domstoler under regimets kontroll, noe som bidro til å knytte Quisling-regimet direkte til alvorlige overgrep mot egen befolkning.

Krigens slutt og arrestasjon

Da Tyskland kapitulerte i mai 1945, brøt Quisling-regimet sammen uten kamp. Den militære og politiske støtten som hadde holdt regimet oppe forsvant over natten, og Nasjonal Samlings maktapparat opphørte å fungere. Mange sentrale NS-ledere gikk i dekning eller forsøkte å flykte, mens offentlige bygninger raskt ble overtatt av norske myndigheter og motstandsbevegelsen.

Quisling befant seg i Oslo og innså at situasjonen var tapt. I dagene etter kapitulasjonen forsøkte han å forklare sine handlinger som nødvendige og politisk begrunnede, og han hevdet fortsatt å ha handlet i Norges interesse. 9. mai 1945 meldte han seg for politiet og ble arrestert uten motstand.

Han ble først plassert i varetekt i Møllergata 19 og senere overført til Akershus festning. Arrestasjonen markerte slutten på Quislings politiske virke og innledet det omfattende rettsoppgjøret mot ham og andre som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten.

Rettssaken og dommen

Rettssaken mot Quisling startet sommeren 1945 som den mest sentrale saken i det norske landssvikoppgjøret. Saken fikk stor offentlig oppmerksomhet og ble fulgt tett av presse og publikum. Quisling ble tiltalt for høyforræderi, samarbeid med fienden og medansvar for alvorlige forbrytelser begått under okkupasjonen, blant annet gjennom sin rolle i regimet og vedtak som rammet den norske befolkningen.

Under rettssaken forklarte Quisling sine handlinger som nødvendige for å beskytte Norge mot kommunisme og oppløsning, og han hevdet at samarbeidet med Tyskland var ment å sikre landets framtid. Retten avviste forklaringene og la vekt på dokumentasjon, vitneforklaringer og skriftlig materiale som viste aktivt samarbeid med okkupasjonsmakten.

Quisling ble funnet skyldig på alle hovedpunkter og dømt til døden. Han anket dommen, men både Høyesterett og regjeringen avslo anken og en eventuell benådning. Dommen ble fullbyrdet 24. oktober 1945 da Vidkun Quisling ble henrettet ved skyting på Akershus festning.

Ettermæle og historisk betydning

Etter krigen har Quisling blitt stående som selve symbolet på landsforræderi. Navnet hans brukes i mange språk som et uttrykk for å svikte sitt eget land til fordel for en okkupasjonsmakt. Begrepet oppstod allerede under krigen og fikk rask internasjonal utbredelse.

Historikere har siden analysert Quislings liv og handlinger fra flere perspektiver, blant annet hans bakgrunn, ideologiske utvikling og forhold til Nazi-Tyskland. Likevel er hovedbildet tydelig. Han valgte samarbeid med en brutal okkupasjonsmakt og bidro aktivt til et regime som påførte Norge alvorlige lidelser.

Vidkun Quisling har fått en varig plass i norsk historie, ikke som politisk leder eller reformator, men som et eksempel på hvilke konsekvenser maktmisbruk, ideologisk fanatisme og svik kan få for et samfunn. Hans navn står igjen som en historisk advarsel og som et fast referansepunkt i fortellingen om okkupasjonen av Norge.

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.

• 
  Driv IL12. januar 2026

  🏟️Driv IL – Idrett i Ytre Enebakk

  Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk, Enebakk kommune i Akershus. Rundt Driv-plassen og Mjær stadion ligger et aktivt anlegg med baner, garderober og møteplasser som brukes av både barn og voksne. Klubben ble stiftet i 1937 og har siden vært en ramme for trening, kamper og fellesskap i bygda. Når du besøker området får du et nært møte med lokal idrettskultur, og skogstiene like ved gjør det enkelt å kombinere aktivitet og en rolig tur året rundt.
  Les mer om Driv IL her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  Bråtan Markastue11. januar 2026

  Historien om Bråtan markastue

  Bråtan markastue ligger i Ytre Enebakk i Akershus og er et kjent samlingspunkt for turfolk i marka. Stua har røtter som husmannsplass fra slutten av 1700-tallet og er i dag et viktig stoppested i løypenettet i Gaupesteinmarka og Sørmarka. Bråtan holdes i drift gjennom frivillig innsats og dugnad, og brukes året rundt av både lokale og besøkende som går på ski eller til fots i skogsområdene rundt Enebakk.
  Les mer om Bråtan markastue her
  
  

  ---

  
  
  
• 
  Lillestrøm kirke11. januar 2026

  ⛪ Lillestrøm kirke – sentral i bybildet

  Lillestrøm kirke ligger i Storgata i Lillestrøm i Akershus og er et markant bygg i sentrum. Kirken ble innviet i 1935 og er lett gjenkjennelig med sitt frittstående klokketårn og åpne parkområde rundt. Beliggenheten nær Lillestrøm Station gjør stedet lett tilgjengelig for besøkende. Området rundt brukes i dag som gjennomgang mellom gater boligområder og sentrum og gir et tydelig inntrykk av hvordan byen har utviklet seg over tid.
  Les mer om Lillestrøm kirke her
  
  

  ---

  
  
  

📌 Nøkkelord – Huskerdu.no

🔹 Person, sted og historisk kontekst
Vidkun Quisling, Norge, Oslo, Akershus festning, Bygdøy, Villa Grande, Gimle, Norge under andre verdenskrig, okkupasjonen av Norge, 1940–1945

🔹 Vanlige skrivefeil og varianter av navn
Vidkun Qvisling, Vidkun Kvisling, Quisling Vidkun, V Quisling, Quisling Norge

🔹 Historie, politikk og hendelser
Nasjonal Samling, NS-partiet, statskuppet 9 april 1940, radiotalen 1940, ministerpresident 1942, landssvikoppgjøret, rettssaken mot Quisling, henrettelsen 1945, norsk okkupasjonshistorie

🔹 Regime, handlinger og konsekvenser
quislingregimet, nazisme i Norge, samarbeid med okkupasjonsmakten, deportasjon av jøder, norske jøder 1942, politisk undertrykking, motstand og hjemmefront, landsforræderi

🔹 Huskerdu-relaterte søkeord
Vidkun Quisling Huskerdu, Huskerdu Norge historie, Huskerdu andre verdenskrig, Norsk krigshistorie Huskerdu, Historie fra Norge 1940–1945, Lokalhistorie Norge Huskerdu

🔹 Språk
Lang-Norwegian, Språk-Norsk,

🔹 Forfatter & Huskerdu-signaturer

✍️ Thore Johansen Huskerdu
✍️ Hilde Paulsen Huskerdu

Huskerdu.no – Kallikratis.no

Denne siden er en del av
Huskerdu.no og Kallikratis.no
Vi husker det du glemmer.